Derogasjon er et juridisk uttrykk for å gjøre inngrep i rettigheter eller fravike en rettsregel.
ETYMOLOGI av latin derogare, «frata», «innskrenke (en lov)»
En derogasjonsklausul er en lovbestemmelse som gir forvaltningen adgang til å fravike bestemmelser i loven.
Folkerettslig derogasjon foreligger når en stat fraviker menneskerettighetene i en krisesituasjon. Det følger av blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 15 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter at det skal mye til for at derogasjon skal kunne skje.
Lovforslaget finner du her
“Ap har gjennom flere stortingsperioder foreslått å grunnlovsfeste at menneskerettigheter kan begrenses. For en sjelden gangs skyld har kontroll- og konstitusjonskomitéen besluttet å holde høring.
Bakgrunnen for grunnlovforslaget er at Menneskerettsutvalget i sin tid foreslo å kodifisere at menneskerettighetene ikke nødvendigvis er absolutte, men kun gjelder med begrensninger.
Sist Ap fremmet forslaget, var i 2016. «Et alternativ til ikke å skrive inn adgangen til begrensninger i Grunnloven vil være at begrensningene i rettighetsvernet utelukkende kommer til uttrykk gjennom domstolenes praksis», skrev Ap den gangen, uten å overbevise de andre partiene.
Flertallet mente forslaget i liten grad ville virke avklarende.
Nå skal saken behandles nok en gang, men denne gangen med en vri: For en sjelden gangs skyld har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet å holde høring på en grunnlovsbestemmelse.
Leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter C. Frølich (H), mener forslaget potensielt kan få betydelige rettslige og faktiske konsekvenser.
– Komiteen ønsket derfor å sende forslag ut på en åpen høring, så relevante aktører får mulighet til å sende inn høringsinnspill. Dette er ikke normal prosedyre, men må sees i sammenheng med at det er tale om viktige endringer.”
Grunnlovfesting av derogasjonsadgangen vil skape et sterkere bolverk mot mulig nedbygging av demokrati og rettsstatsprinsipper. Det vil gi klare politiske og rettslige rammer for hva som kan og ikke kan gjøres når krisen først er ute. I dagens situasjon er det liten grunn til bekymring, men forholdene kan endres. Castberg understreket i sin utredning fra 1953 at «Det ligger i dagen at prinsippet om den konstitusjonelle nødrett innebærer en stor fare for misbruk.»
Brev til justiskommiteen om derogasjon.
Side syv, fra andre avsnitt i dokumentet:
“Grunnlovfesting av derogasjonsadgangen vil skape et sterkere bolverk mot mulig nedbygging av demokrati og rettsstatsprinsipper. Det vil gi klare politiske og rettslige rammer for hva som kan og ikke kan gjøres når krisen først er ute. I dagens situasjon er det liten grunn til bekymring, men forholdene kan endres. Castberg understreket i sin utredning fra 1953 at «Det ligger i dagen at prinsippet om den konstitusjonelle nødrett innebærer en stor fare for misbruk.
I Stortingets innstilling til beredskapslov i 1950, ble det blant annet påpekt at beredskapsloven ikke ville gi fullmakt til å «sette seg ut over slike forskrifter som for eksempel Grunnlovens §§ 96, 97, 100 og 105. Hvis det i en kritisk situasjon skulle være nødvendig å sette seg ut over noen av disse bestemmelsene, vil hjemmelen i alle tilfelle måtte søkes i nødretten.»
Etter Høyesteretts avgjørelse i 2010 om Grunnlovens § 97,26 synes det klart at nødrettsbetraktninger ikke kan legitimere brudd på Grl. § 97 om tilbakevirkende straffelover. De øvrige menneskerettighetene i Grunnloven har ikke vært gjenstand for tilsvarende vurderinger.
Man kan argumentere for at spørsmålet om derogasjon og konstitusjonell nødrett vil kunne løses ved at domstolene innfortolker den menneskerettslige derogasjonsadgangen i den konstitusjonelle nødretten, og slik setter rammer for myndighetenes nødrettsadgang.
Ut fra forutberegnelighets- og tilgjengelighetshensyn er dette ikke en ideell løsning. Den står også i motstrid til et av Stortingets uttalte mål med grunnlovsreformen i 2014 – nemlig at de mest sentrale elementer i vår statsrett bør fremgå av Grunnloven selv. I tillegg vil det være langt mer betryggende om Stortinget regulerer spørsmålet i «normaltid», etter en grundig prosedyre, enn at domstolene skal løse spørsmålet under en oppstått krisesituasjon.
Etter NIMs syn kan ulempene med den manglende parallelliteten mellom derogasjonsadgangen i EMK og SP og Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser best avbøtes ved å vedta en derogasjonshjemmel i Grunnloven, og ikke ved å overlate oppgaven med å innfortolke derogasjonsadgangen til domstolene.”
Side 11 i dokumentet:
“NIM vurderer det slik at det er gode grunner til å grunnlovfeste også en begrensningshjemmel. Takket være Høyesteretts praksis er ikke behovet er like stort som for derogasjon, men uten denne rettsavklaringen ville behovet vært ennå større enn for derogasjonshjemmel, ettersom menneskerettighetene i Grunnloven blir innskrenket daglig gjennom forvaltningsvedtak og vedvarende gjennom lovgiving.
For det første er det få menneskerettigheter som er absolutte, de må som regel balanseres mot andre rettigheter. Et aktuelt eksempel i pandemi-tider er myndighetenes plikt til å sikre liv og helse opp mot folks rett til å bevege seg fritt eller samles i større grupper. Dette er imidlertid ikke innlysende for innbyggerne.
Det såkalte hytteforbudet var opplagt i strid med ordlyden i Grunnlovens § 106 om bevegelsesfrihet. Den adgangen som finnes til å begrense bevegelsesfriheten (og andre rettigheter) finner man ingen steder i Grunnloven. Selv om Høyesterett har innfortolket en adgang til begrensing ser det ikke slik ut for den som leser Grunnloven. Dette kan svekke tilliten til Grunnloven og myndighetene.”
Side 13 i dokumentet:
“1.1. Oppsummering Derogasjon fra menneskerettighetene i Grunnloven må, slik situasjonen er i dag, hjemles i konstitusjonell nødrett, som ikke beskytter menneskerettighetene slik derogasjonsbegrensingene gjør. Det er etter NIMs syn viktig å sikre menneskerettighetene, også i nødssituasjoner, gjennom regulering av derogasjon.
Adgangen til å derogere fra menneskerettigheter bør inneholde klart avgrensede materielle og prosessuelle vilkår i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene. NIM mener også det er ønskelig med en grunnlovsbestemmelse som klart regulerer adgangen til å begrense enkelte rettigheter. Grunnloven bør være tilgjengelig og forståelig, og det er derfor ønskelig å kodifisere den begrensingsadgang i Grunnlovens menneskerettigheter som domstolene legger til grunn.
At hverken derogasjon eller begrensningsadgangen er nedfelt i Grunnloven står i motstrid til et av Stortingets mål med grunnlovsreformen i 2014 – nemlig at de mest sentrale elementer i vår statsrett bør fremgå av Grunnloven selv. Ennå viktigere er det etter NIMs syn at Grunnloven utvetydig bør inneholde klare rammer for fravikelse og begrensninger av menneskerettighetene, inklusive i krisesituasjoner.”
