Kenny O`Donnell (Kevin Costner):
“Hvis solen står opp i morgen, sa skyldes det utelukkende mennesker med god vilje, det eneste som står mellom oss og djevelen. Solen kom opp. Hver gang solen kommer opp så sier det noe om oss.”
Da jeg så filmen Thirteen days som kom ut i 2001 og som handler om Cuba krisa, så syntes jeg den var helt ok. I dag så er filmen mye mere aktuell med tanke på situasjonen i Ukraina, så jeg tok en reprise på den da jeg spiste frokost. Det var som å se en helt ny film. Å se ledere som gjorde sitt ytterste for å skape fred i en situasjon som kunne ha utslettet hele menneskeheten, der intelligens og omtanke satt i førersete rører meg dypt inn i hjerterota. Gud i himmelen hvor jeg skulle ønske vi hadde slike ledere i dag. Selv om man vet at dette ender godt, så er det allikevel neglebitende spennende. Filmen anbefales på det sterkeste https://www.youtube.com/watch?v=-yfIoHXOO9E
Men det er en særdeles viktig ting filmen ikke nevner, nemlig den russiske u-båt kapteinen, som nektet å avfyre atom raketten som ville startet tredje verdenskrig.
Han var mannen som ene og alene reddet verden fra atomkrig for femti år siden, men han døde ydmyket, utstøtt og ukjent.
Det var under under Cuba krisen i oktober 1962 at det hele fant sted, verden holdt pusten mens Russland og USA var en hårsbredd fra å utløse en tredje verdenskrig. På høyden av den kalde krigen, mens paranoia herjet begge sider og den minste provokasjon kunne utløse en storkrig, seilte fire ubåter i all hemmelighet fra Russland til Cuba.
Bare en håndfull av de som var ombord på ubåtene visste at skipene deres fraktet atombomber, hver av dem med en styrke som de som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Nestkommanderende Vasili Arkhipov, som var ombord på sub B-59, var en av dem som visste om atomvåpnene. Mens ubåten hans nærmet seg Cuba, så gjennomsøkte amerikanske helikoptere, fly og slagskip havet for russiske ubåter. 27 oktober nærmer ubåtene seg karantine grensen til USA, og amerikanske skip som jakter på dem slipper synkebomber for å tvinge ubåtene opp til overflaten, uvitende om at målene deres frakter atomvåpen.
Trykket fra eksplosjonene fikk strømmen ombord på B-59 til å gå slik at alt ble mørkt. Kun nødlysene virket. Uten airconditioning sank temperaturen og karbondioksid nivået økte raskt. Mannskapet ombord klarte knapt å puste. Uten mulighet til å kontakte Moskva samtidig som de var under amerikansk press i flere timer, mistet kaptein Valentin Savitsky nervene. Han var sikker på at det hadde brutt ut krig mellom de to landene og bestemte seg for å avfyre en atomtorpedo. Han ville ikke gi seg uten kamp.
Men i motsetning til de andre ubåtene i flåten de tilhørte, så måtte alle de tre offiserene ombord på B-59 være enstemmige for å kunne avfyre atomtorpedoen. Den ene offiseren var av samme oppfatning som Savitsky og ville også avfyre torpedoen. Bare Arkhipov sto i veien for en tredje verdenskrig.
En krangel brøt ut mellom de tre, men Arkhipov klarte å overbevise kapteinen til å ikke avfyre torpedoen.Hvordan klarte Arkhipov å beholde roen under en slik stressende og mildt sagt ubehagelig situasjon ? Han hadde faktisk ansvaret for alle de fire ubåtene og hadde derfor samme rang som Savitsky.
Savitsky hadde ikke regnet med Arkhipov. Som kommandør av flåten, så hadde Arkhipov det siste vetoet, og selv om hans menn var mot ham, insisterte han på at de ikke måtte avfyre våpenet men overgi seg. Det var et ydmykende valg – men det reddet verden. Ryurik Ketov, kommandør av en annen ubåt, Sub-B4, sa: “Vasili Arkhipov var en ubåtmann og en nær venn av meg. Han var kjent for å holde hodet kaldt, han hadde full kontroll.”
De sovjetiske ubåtene ble tvunget hjem til deres moderland der de fikk en helt annen velkomst enn det helter får. En russisk admiral skal ha sagt til mannskapet av ubåtflåten: “Det ville vært bedre om dere hadde sunket og ikke kommet opp igjen.”
For hans enke Olga, så har Vasili Arkhipov alltid vært en helt:
“Han visste at det ville være galskap og avfyre atomtorpedoen.”
På Cuba, til ære for 40 års jubileumet siden krisen der, samlet folk seg og sa: “Mannen som forhindret atomkrig var ubåtkommandør Vasili Arkhipov.”
Jeg var stolt av han da og jeg er stolt av min mann nå.
Det er skremmende å tenke på hvor nær den siviliserte verden var til å bli utryddet.
Det er ikke sikkert det har vært den eneste gangen heller. Hvem vet hvor mange slike situasjoner vi har hatt der mange flere amerikanske og sovjetisk personale har spilt avgjørende roller som har avverget atomkrig ?
Vi skal ikke se bort ifra at det finnes flere helter av Vasili Arkhipov sitt kaliber, kansje mange flere.
https://www.sott.net/article/302748-Vasili-Arkhipov-Cold-War-Russian-hero
Dokumentarfilmen om hendelsen kan sees her – Secrets of the dead https://www.youtube.com/watch?v=4VPY2SgyG5w Rødt hav (Crimson tide) fra 1995 er bygd på denne hendelsen https://www.youtube.com/watch?v=I3ItZQb-GLM
Relatert lesing: https://olehartattordet.blogg.no/mot-tapperhet-og-integritet-40-filmer-som-vil-inspirere-og-engasjere-deg.html
