Skrevet av gjesteblogger Frank Ralle:
For endel år siden ble min sønn ble behandlet med en eksperimentell injeksjon som skulle beskytte mot hjernehinnebetennelse.
David fikk etterhvert betydelige problemer hvor han mistet energi og ble plaget av smerte. Helsevesenet hadde ingen tilbud som kunne hjelpe ham og legene påsto at hans tilstand ikke hadde noen sammenheng med injeksjonene da det hadde gått litt over tre måneder siden injeksjonen før han meldte fra om sine helseproblemer.
Den behandlingen helsevesenet kunne tilby voldte kraftige smerter i flere dager og var ikke aktuell å fortsette. Annen bistand var ikke tilgjengelig fra det offentlige.
Etter en stund var David ikke istand til å arbeide mer enn 50% og lå i sengen når han ikke arbeidet.
Vi lette etter behandlingsalternativer innen det de kaller alternativ medisin og David oppnådde kortvarige lindring men ingen varig bedring. Det kostet etterhvert penger, mye penger men penger har liten verdi hvis du ikke kan leve et liv hvor du er frisk.
Etter lang tid fikk jeg kontakt med en klinikk i USA, David og jeg ble tatt imot av klinikk-eieren Dr. Abram Ber som undersøkte og behandlet David. I løpet av 2 timer merket David en bedring og mens vi sitter i bilen på vei fra klinikken sier han: det prikker så rart i ansiktet pappa og jeg føler meg så klar i hodet? Jeg kjente at håret reiste seg på armene mine, har vi endelig fått hjelp?
David ble gradvis bedre og har siden vært tilbake på klinikken for flere behandlinger.
Dr. Ber, en sympatisk og svært dyktig eldre lege ga oss til og med resepten på behandlingen slik at han kunne følges opp av sin Norske lege men det viste seg at legene ikke har lov til (eller vil) kombinere forskjellige vitaminer og mineraler for å gjøre folk friske.
David har siden blitt fulgt opp av en naturbehandler i Norge og har lært seg til å spise det naturen gir for å holde seg betydelig friskere enn etter den uheldige behandlingen i helsevesenet.
Mens vi lette etter behandlingsmuligheter i Norge hvor vi forsøkte alt fra tradisjonell til eksperimentell behandling og healing, møtte vi mange mennesker som hadde store helseproblemer og mye smerter. Enkelte av utfordringene kunne også føre til amputasjon og i noen tilfeller en tidlig død.
I diskusjon med en energi-behandler som beskrev utfordringene med redusert blodsirkulasjon fikk jeg en ide om å lage et kammer hvor vi kunne behandle ben med varierende utvendig trykk. Tanken var å overføre trykkvariasjonen til blod og lymfetransportsystemet slik at vi kanskje kunne gjenopprette en normal væskesirkulasjon og derved en forbedring av kroppens mulighet til å reparere sine skader.
Hensikt med min innsats: er å hjelpe mine medmennesker å bli kvitt smerte og å kunne leve et godt liv.
Neste trinn av Ralle – Medvac:
Under kunnskapsinnhentingen og planlegging av metode diskuterte jeg ideen med Dr. Bjørn Batt, jeg spurte ham om metoden kunne ha den effekten jeg håpet på å bedre blodsirkulasjonen, Kanskje svarte han, og det var nok for meg til å begynne planlegging av maskineri og utstyr for å begynne utprøving.
Før jeg startet å bygge utstyret leste jeg alt jeg kom over av beskrivelser av kroppens blod og lymfe sirkulasjon. Dette tok et nesten et år men gav trygghet for å kunne behandle utfordringer på en skånsom måte. Jeg brukte mange måneder på utvikling av motor og ventilsystem, hastighet og kapasitet var av stor betydning. David tilbød seg å bygge en elektronisk styring for å kunne variere behandlingen i utprøvingsfasen, denne fungerte glimrende med en programvariasjon hvor vi testet syklustyper og lengder.
For å ikke risikere ubehag for andre testet jeg maskinen på meg selv i lang tid, deretter fikk David og min svigersønn Clas prøve den. Vi fant ut at effekten av behandlingen var mer avhengig av lengden på behandlingen og ikke styrken på trykkvariasjonene. Etter nesten 3 år med utprøving var vi klar for å teste på flere.
En dag kom min far Olav ned til verkstedet, han haltet og fortalte at han hadde tenkt å kjøpe seg spaserstokk, jeg husket min bestefar med stokken sin og syntes ikke stokk og far passet sammen. Jeg ville gjerne hjelpe ham og spurt om han ville prøve maskinen som da akkurat var ferdig med en oppgradering, klar til å presenteres for media. Jeg får ikke lov av din mor svarte han, mor var engstelig for alt det rare som vi holdt på med, men neste dag kom min far tilbake, “ skitt au “ jeg har vondt, jeg vil prøve sier han.
Vi kjørte en behandling på 2 x 5 minutter på hvert ben, jeg spurte etterpå, merker du noe? ikke noe særlig svarer han “men det sitrer litt i leggene” Bra, det betyr at noe skjer. Vi behandlet bena hans hver dag i 4 dager. den 5. dagen var smertene borte. Far brukte aldri spaserstokk. Hvis han en sjelden gang kjente ubehag tok vi bare et par behandlinger og problemet var borte. Min far er dessverre ikke her lenger, han var og er mitt forbilde, alltid tilstede og støttet oss barna med hjelp og råd. Et fantastisk menneske. Jeg savner ham.
Forsøk på å få Ralle-Medvac metoden ut til folket:
Jeg forsøkte å komme i kontakt med politikere for å kunne bringe metoden ut og å hjelpe så mange som mulig, jeg trodde den gang at de hadde interesse av og mulighet til å gjøre noe bra for vanlige mennesker. Jeg kontaktet lokalpolitikere og fikk kun beskjed om at jeg måtte ta kontakt med helsevesenet. Dette forsøkte jeg men det lyktes ikke.
Jeg forsøkte også å ringe statsministerens kontor til både nåværende og forrige statsminister men ble avvist med beskjed om å ta kontakt med helsevesenet. Før dette hadde jeg gjennom noen år forsøkt å kontakte 3 forskjellige helseministere men uten å få svar. Jeg sendte til og med en mail til Kong Harald men samme svar derfra (ingenting).
Jeg tenkte så at jeg har begynt i bunnen av kommandorekka (som jeg hadde lært i forsvaret) men uten å få noen som helst respons. Kanskje jeg skulle begynt helt på toppen, jeg sendte deretter en mail til President Trump, jeg ventet selvfølgelig ikke noe svar men etter noen dager fikk jeg en mail fra nettopp President Donald J Trump. Jeg regnet med at noen hadde spilt meg et puss så jeg ringte til min sønn David som da var IT ansvarlig på Brekkeby videregående og fortalte om hendelsen.
Send mailen til meg sa han så skal jeg se på den. David ringte kort tid etterpå og sier at hvis det ikke er President Trump som har skrevet denne så sitter han i fengsel nå. Identitetsforfalskning er en alvorlig sak i USA. Utrolig at en mann som han tok seg bryet med å skrive et langt og hyggelig svar på en mail fra en vanlig mann i et lite land. Svaret viste omsorg og omtanke for vanlige mennesker vedrørende innbyggernes helseutfordringer.
I tiden før dette kom jeg i kontakt med Dag Gulliksen som da var ansvarshavende for satsing på det som heter Helseinnovasjon Telemark. Dag bidro til å komme i kontakt med myndigheter og mennesker som kunne bringe Ralle-Medvac prosjektet videre. Vi stanget hodet i veggen flere steder men trodde vi fikk et gjennombrudd med Sykehuset Telemark. Vi fulgte alle prosedyrer og brukte ubehagelig mye penger på en prototyp som skulle tilfredsstille alle medisinske krav.
Dette var ikke nok for Sykehuset Telemark. de forlangte ytterligere tiltak utenfor regelverket til forskningsloven. Jeg engasjerte Advokat Hans Henrik Frøstrup som gjorde en god jobb og dokumenterte regelverket for Sykehuset Telemark og satte opp et avtaleforslag hvor jeg skulle la Sykehuset Telemark få bruke testmaskinene kostnadsfritt i 3 år med service og vedlikehold dekket av meg. Forskningsansvarlig på sSykehuset Telemark avviste forslaget, det kan se ut som de kanskje har laget sine egne regler. Dokumentet fra Ralle-Medvac ble sannsynligvis lagt nederst i dokumentbunka og ligger sikkert der ennå hvis det ikke har havnet i fjernarkivet (søppelkassa).
Informasjon til Stortinget:
Underveis i mine forsøk på å bringe prosjektet videre traff jeg mange interessante mennesker, Jeg fikk besøk av en kar som ville ha laget en hengsledel til sin mors verandadør. Jeg laget en enkel tegning satte mål på den og sier til kunden at jeg kan få telefonnummeret ditt og ringe deg når den er ferdig. Jeg har et visittkort sier han så du trenger ikke skrive, Jeg fikk kortet og ser en tegning av stortinget: en politiker sier jeg, det har jeg forsøkt å få tak i lenge. Hans Andreas Limi sto det på visittkortet.
Jeg fikk vist ham behandlingsrommet, utstyret og fortalte hva vi kunne hjelpe folk med. Hans Andreas Limi skaffet meg innpass til Helse og omsorgskomiteen slik at jeg kunne holde et foredrag for lederen, Harald Tom Nesvik og et par andre politikere. Jeg utsatte en USA reise for å presentere løsningen for helse og omsorgskomiteen, det kostet meg 13000 kr i nye billetter. David ble med til stortinget for å bistå ved presentasjonen. På det aktuelle kontoret var det ingen prosjektor men David og jeg hadde forberedt foldere med tekst og bilder.
Som de fleste politikere satte Harald Tom Nesvik igang med å argumentere politikk men jeg avbrøt ham og sa at jeg ville gjerne ha spørsmål etter presentasjonen Jeg ba om at de ikke trengte å se på folderen før etter presentasjonen. Jeg brukte 17 minutter og sa avslutningsvis at Norge kan spare mer enn 50 milliarder kroner i året ved å innføre behandlingsmetoden på alle sykehus, legekontorer og behandlingsplasser i Norge. Jeg står ved påstanden fremdeles, selv om mitt fokus er å redusere menneskers smerte og ikke samfunnets utgifter.
Jeg sa helt til slutt at dette er nesten for godt til å være sant men hvis dere sender folk med helseutfordringer, som ikke får hjelp i helsevesenet, til meg i Skien kan jeg vise hvor bra dette virker. Jeg ba ikke om penger, Jeg har finansiert dette selv gjennom de siste 17 år og forsaket mye økonomisk og sosialt.
Jeg arbeider med prosjektet hver dag inntil 15 timer om dagen for å utvikle, teste, behandle og tjene penger til å fortsette utprøvingen. Målsettingen er som den har vært hele tiden, å hjelpe dem som ikke får hjelp av Helsevesenet. En familie hvor en person er rammet av sykdom eller alvorlige plager vil berøre hele familien. Jeg har erfart dette selv og ser et skrikende behov for løsningsorientert nytenkning.
Besøket i Stortinget førte ikke til annet enn tap av tid og penger. Jeg beslutte å bringe dette videre selv, for å sørge for at behandlingen ikke skulle være være for dyr for vanlige mennesker. Den største gleden ved mitt arbeide er å se smilet i ansiktet på de jeg kan klare å hjelpe. Av de politikerne som har vært i posisjon de 17 årene jeg har jobbet med prosjektet er det ingen som har kunnet bidra til å bringe dette til folket.
Nå derimot er det et parti som har lyttet og ser ut til å kunne gjøre livet bedre for vanlige mennesker, håper Demokratene er det jeg har sett antydning til, da ingen av de eksisterende partiene har vist synlig omsorg for oss vanlige mennesker. Mitt inntrykk er at de alle hovedsakelig er opptatt av sin egen karriere og inntekt. Jeg kommer til å støtte Demokratene ved dette valget og håper de får anledning til å vise at de er det riktige partiet for oss vanlige mennesker.
Mye mer følger etterhvert, skriver når jeg har tid og inspirasjon. Jeg håper på forbedring i landet vårt.
Frank Ralle
0 kommentarer
