Hvis noen forteller deg hvem du skal hate, gjør du det da?

Posted on

 

 

For at regjeringer skal få oss til å delta i kriger, så må de få rettferdigjøre den/de krigen(e) de vil starte. Det vil si at de må ha et eller flere påskudd som får oss til å tro at det er rett og riktig å gå til krig. 

 

Krigspropaganda har som mål å manipulere den offentlige opinionen til å støtte en militær konflikt på ulike måter, blant annet gjennom plakater, filmer og taler. Eksempler på dette kan være demonisering av fienden, fremme nasjonalt samhold og oppmuntre til deltakelse i krigsinnsatsen.

Her er en oversikt over vanlige teknikker og eksempler:

Demonisering av fienden:

Fremstill fienden som barbarisk eller ond, med det formål å vekke sinne og hat.
Eksempler på dette kan være å fremstille fienden som en trussel mot nasjonale verdier eller uskyldige sivile.

Fremme nasjonal enhet og patriotisme:

Understreke viktigheten av å støtte krigsinnsatsen og ofre seg for sitt land.
Nasjonale symboler og figurer ble ofte brukt for å fremkalle en følelse av nasjonal stolthet og samhold.

Oppmuntring til rekruttering og deltakelse:

Rekrutteringsplakater, som den berømte “I Want You”-plakaten med onkel Sam, oppfordret innbyggerne direkte til å verve seg til militæret. Propagandaen oppfordret kvinner til å ta på seg nye roller i fabrikkene eller støtte krigsinnsatsen på hjemmefronten.

Rettferdiggjøring av krigsinnsatsen:

Propaganda fremstiller ofte krig som en nødvendig eller rettferdig konflikt, og fremhever fiendens aggresjon eller urettferdighet. Falske angrep (false flag) eller iscenesatte hendelser kan bli brukt som påskudd for krig.

 

Forskjellen mellom fakta og propaganda er at fakta backes opp av vanntette beviser, mens propaganda backes opp av påstander. Og vanntette beviser kommer IKKE fra “pyromanene” som undersøker brannene de selv har tent på.

 

All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.

Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppfører vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.

 

  1. Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
  2. Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
  3. Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
  4. Propaganda bagatelliserer egne feil, mens skyld og ansvar legges over på andre som klandres. Språkbruk om skadeverk formildnes. Et eksempel er når terrorister fremstilles som ”freedomsfighters”, eller at man ødelegger en stat og utfører massedrap i ”ondskapens akse”. Et annet eksempel er at bombing og drap av sivile fremstilles som sekundær-effekter.
  5. Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
  6. Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
  7. Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene. 

 

Hvordan avsløre en psykologisk operasjon

 

Klarer du å avsløre falske nyheter og propaganda, eller er du en viderefomidler av det?

 

 

Og med det jeg har skrevet over her så har du svært gode muligheter til å finne ut om du blir utsatt for manipulering og propaganda.

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

Vet du hva krig gjør med det menneskelige sinn?

 

Når et befal forstår at han er med på å opprettholde et psykopatisk system og tar ansvar

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg