“Når man går gjennom folks historier om støy, er et dominerende fellestrekk at folk ofte opplever støyen fra vindkraftverk som ekstremt plagsom. Det er noe spesielt ved rytme og frekvens som gjør mange desperate etter å slippe unna. Der er derfor sterke indikasjoner på at slik støy, for mange som opplever det, ikke er mindre plagsom enn trafikkstøy, men faktisk mye verre ved samme lydnivå. Professor og overlege Gøran Holm ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg har gått ut i Sverige og advart om at støy fra vindkraftverk forårsaker hjerte— og karsykdommer. Han skriver (ekstern lenke) at man ved Sahlgrenska har vist hvordan stress kan forårsake høyt blodtrykk, diabetes og hjertekarsykdom. Han anbefaler naboer til vindkraftverk å kreve at det ikke settes opp turbiner innenfor en sikkerhetsavstand på minst 2 km.” https://www.aftenbladet.no/meninger/i/AXV2n/mennesker-kan-d-av-vindkraft-sty?fbclid=IwAR0fHHO_IsE1ZoL_jmZcOblV2ZUdxXzfHCyOmWwgLBoTf9tH_Fb2i-SvbSc
Kommuneoverlege skriver:
“Fram mot slutten av 2018 vurderte jeg ikke vindturbinstøy 2 kilometer fra et vindkraftverk til å være et folkehelseproblem og anså påstander om det for å være overdrivelser.
Staten fastslo i juni 2019 at et vindkraftverk skulle bygges på Frøya og Fylkeskommunen skulle fra 2020 overføre ansvaret for lyd-forurensning til meg som kommuneoverlege.
Jeg leste meg opp på tilgjengelig litteratur, artikler og studier om støy fra vindkraftverk og det ga meg et endret syn på problemet.
Som særs lyd interessert gikk jeg til anskaffelse av avansert lydopptak utstyr for nullpunkts målinger før vindkraftverket ble bygget på Frøya.
Jeg begynte med lydmålinger i og utenfor hus på naboøya Hitra som har hatt et vindkraftverk med 24 mindre turbiner siden 2004. Det skulle utvides med 26 større turbiner.
Lydmålinger ble utført hos to personer som bor hhv. 10 og 8 kilometer fra Hitra vindkraftverk. De hadde fått uttalte søvnproblem og gjentagende utløst hjerte arytmi i heimen etter at vindkraftverket ble utvidet med turbiner med doblet sveipe flate fra 5,3 til 10,7 mål.
Samtidig måling av lyden utenfor huset og på soverommet viste betydelig kraftigere infralyd med mange overtoner på soverommene enn utenfor husene, som fungerer som resonanskasser for lavfrekvent lyd.
Dette omtales ikke i den norske støyforskriften T-1442 og måles heller ikke.
Dette er to enkelttilfeller, og disse to tilfellene gir ikke grunnlag for å konkludere om årsakssammenheng med helseproblemene fra det utvida vindkraftverket. Men de gir en viss mistanke.
En pilotstudie fra Finland 2016–2019 blant 200 personer viste en tredobling av alvorlige helseproblemer fra 3 til 10 prosent og redusert arbeidsevne fra 8 til 22 prosent blant de som bor mindre enn 5 kilometer fra vindkraftverk sammenlignet med de som bor 15 kilometer unna.”
https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/126056-infralyd-fra-vindturbiner-et-undervurdert-helseproblem-20241016?fbclid=IwY2xjawGEZqRleHRuA2FlbQIxMQABHRpn_H3cQi6CtbUqVdQPoacuRgEpaQZ7adXGpWypdFV9oPzezr_t7A58-w_aem_bQznBnRtYyPzZdrKwa__sg
“Flere naboer til Tysvær vindpark forteller om alvorlige helseplager som følge av høy støy fra vindturbinene. For Lillian Soma Øvregård i Hervik gikk det så langt at hun i forrige uke ble innlagt på sjukehus i to døgn.
Lillian Soma Øvregård ble værende i to døgn på sjukehuset, derav ett døgn på hjerteovervåkningen. Om innleggelsen skyldes et migreneanfall, et lite slag eller stress, har ikke legene funnet ut av.
Lillian Soma Øvregård er ikke det eneste som sliter.
En rekke naboer til Tysvær vindpark, både i Hervik og andre nærliggende bygder, forteller om alvorlige helseplager og mangel på nattesøvn som følge av høy støy fra vindturbinene.
– Naboer forteller om hjertebank, høyere puls og husdyr som blir urolige og stresset. Hverdagen blir forringet, sier Øvregård.
Den høye støyen fra vindturbinene har gjort hverdagen ulidelig for 38-åringen de siste månedene.
– Jeg føler jeg bor i et fengsel. Jeg er så dårlig at jeg ikke orker å komme meg vekk herfra. Jeg blir sjuk av være i mitt eget hus. De tre dagene jeg var innlagt, hadde jeg ikke migrene. Det første som skjedde da jeg kom hjem, var at migrenen kom tilbake, sier Øvregård. https://www.nrk.no/rogaland/vindpark-naboer-far-helseplager-pa-grunn-av-stoy-fra-vindturbinene-1.15862936?fbclid=IwAR0vmPCVyrKo3nBTmq8Vx5Ap2-XS3Dh5gS1yoUGG3E7OKX7_UfsbOfSnFpQ
Megler: ingen vil kjøpe hus der vindturbin bygging planlegges https://sverigesradio.se/artikel/maklaren-ingen-vill-kopa-hus-dar-vindkraft-planeras?fbclid=iwar10fodt4c2c-cldhpvcbssevlvkcrfzrbxaiijqxv35nzqmuqpayjkxntq
“Helsevirkninger av lavfrekvent lyd/infralyd:
Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy. De er imidlertid vanskelige å kvantifisere bl.a. fordi lavfrekvent støy og infralyd ofte forekommer sammen med mer høyfrekvent støy.
Vi har anslag for hvor mange friske leveår som går tapt pga. veitrafikkstøy, men vi kan neppe skille ut lavfrekvent støy og infralyd for seg. Noen angivelige skadevirkninger er også omstridt, i tillegg til at helseskader ved sterk støy (f.eks. et jetfly som bryter lydmuren) ikke nødvendigvis forekommer ved mer moderat støy (f.eks. fra vindturbiner, tunge trailere eller dunk-dunk fra utagerende bilstereo).
Siden disse lydbølgene er vanskelige å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.
For infralyd i spesielle frekvensområder kan en oppleve resonanser i kroppsdeler ved kraftige lydtrykknivåer over 125 dB. Vanskeligheter med å snakke og svelge når det er kraftige lyder i 2-15 Hz-området, vibrasjoner i magen og kvalme i 5-15 Hz-området, pustebesvær i 15-20 Hz-området. Infralyd med ca. 19 Hz kan føre til synsforstyrrelser i form av gråaktige, spøkelseslignende flekker i synsfeltet. (Mer om infralyd)
Mindre forskjell mellom såvidt hørbart og ubehagelig:
En av grunnene til at lavfrekvente lyder ofte oppleves som ubehagelige, er hørselens begrensede dynamikk i det lavfrekvente området. For en normalthørende vil det for frekvenser på ca. 500-5000 Hz være ca. 120-130 dB forskjell i styrke mellom det svakeste og det sterkeste en kan høre, og som ikke oppfattes som ubehagelig. I det lavfrekvente området vil dette området være redusert til ca 80-90 dB ved 50 Hz og 30-40 dB ved 10 Hz.
I praksis innebærer dette at for lavfrekvente lyder og infralyd vil en heving av lydstyrken over høreterskelen medføre en kraftigere økning av hørselsopplevelsen enn for mer høyfrekvente lyder, og avstanden opp til ubehagsterskelen er mye mindre. Denne erkjennelsen har medført at i forslag til grenseverdier for lavfrekvent lyd/infralyd ligger grenseverdien nær høreterskelen.
I et svensk forslag har man anbefalt at det ikke skal være hørbare lyder innendørs i boliger under 50 Hz.
Ofte vanskelig å dempe lavfrekvent lyd og infralyd:
Det er begrenset hva en selv kan gjøre for å redusere lavfrekvent lyd og infralyd. Generelt kreves tunge bygningskonstruksjoner for å bedre lydisoleringen i bygninger. Skjermingsanlegg for å avskjerme støyen må ha store dimensjoner. Aktiv lyddemping med motlyd kan være et effektivt tiltak i avgrensede rom som ventilasjonsanlegg når støyen er kraftig i det lavfrekvente området. Motlyd er også forsøkt brukt i fly lokalt i passasjersetet og for togførere.
Kilderettede tiltak blir ofte kompliserte og må vurderes fra sak til sak. Hvis lavfrekvenslyden skyldes positiv interferens mellom maskiner på tilnærmet samme turtall (svevning), bør man gjøre noe med turtallene. Ellers vil vibrasjonsisolering, bedre lyddempere på eksosutslipp, bedre avbalansering av roterende deler o.l. kunne være aktuelle tiltak. Fordi det ikke finnes ett enkelt eller noen få greie tiltak mot lavfrekvent lyd, er det ikke mulig å angi enkle regler for mottiltak. Har man et lavfrekvensproblem, bør man kontakte eksperter. Ofte vil tiltak kunne bli meget omfattende. I eksempelet nevnt ovenfor med bilen, er det enkelt. Lukk vinduet!
Har regelverket ingen krav for infralyd?
For infralyd finnes ingen presise grenser i regelverket, bare indirekte og upresise bestemmelser:
Norsk Standard NS 8176 setter grenseverdier for vibrasjoner i bygninger. Vibrasjoner skyldes ofte infralyd.
Flere grenseverdier gjelder for dBC (se ovenfor). Høye dBC-verdier omfatter gjerne mye lavfrekvent støy (basstoner). Med disse følger ofte mye infralyd, slik at krav om demping av lavfrekvent støy ofte også gir mindre infralyd.
Folkehelseloven http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html , §4, sier bl.a.: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Og infralyd kan påviselig være helseskadelig.
Kan infralyd måles?
Noen støymålere – ingen til under 1000 kr, så vidt jeg vet – kan måle infralyd. Norsk forening mot støys Klasse-1-måler med frekvensanalyse kan måle infralyd ned til 6,3 Hz.”
http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Lavfrekvent-lyd-og-infralyd
“Sidste delundersøgelse af vindmøllestøj og dens helbredseffekter viser en sammenhæng mellem støj fra vindmøller over 42 dB(A) og udstedelse af sovemedicin og antidepressiver til beboere over 65 år.”
“Höga nivåer av infraljud påverkar hjärtfunktionen negativt. Det visar ny forskning från bland annat universitetssjukhuset i Mainz i Tyskland. Dagens mätmetoder av vindkraftsljud är otillräckliga, hänsyn måste tas också till det lågfrekventa ljudet. Det menar flera svenska läkare i en debattartikel i UNT.”
Havforskere ved det norske Havforskningsinstituttet (HI.no) har brugt vibrationer i de seismiske undersøgelser istedet for de sædvanlige luftkanoner, der giver informationer om geologien i undergrunden, for at undersøge hvordan disse lyde og vibrationer påvirker torsk i gydeområderne.
Overraskende viste det sig, at den konstante »lavfrekvente« brummen fra vibratoren fik torskene til at reagere mere end de kraftige skud fra »seismiske«-luftkanoner. Selvom lydniveauet var lavere, øgede torsken svømmedybden, og hun-torsken reducerede deres aktivitets-niveau.
Resultaterne antyder, at den konstante »lavfrekvente« brummende lyd fra vibratoren var mere forstyrrende for torsken, end med »kanonerne«, da der ikke var nogen pauser mellem lydsignalerne. Torsken, der er afhængig af lyd under gydningen, kunne derfor påvirkes negativt af den kontinuerlige brummende støj.
Forskarane jobbar langs fleire frontar med å undersøke moglege konsekvensar av havvindutbygging.
– Sidan kunnskapen om miljøeffektar av vindkraftanlegg til havs framleis er mangelfull, vil truleg råda bli endra dei neste åra, seier Tonje Nesse Forland.
HI rår generelt frå vindkraftutbygging i område som er spesielt viktige for økosystemet.
Desse råda gjeld for havvind
- Havforskningsinstituttet fraråder vindkraftutbygging i områder som er spesielt viktig for økosystemet og bestander som er viktig for bærekraftig bruk av ressurser, som gyteområder og gytevandringsruter for fisk, kasteområder for sel og beiteområder for sjøpattedyr. Hvilke arter som inkluderes, vurderes ut ifra hvilke som har en risiko for populasjonseffekt som følge av påvirkningen. Disse er de samme som for seismikk, som er gjennomgått i Vedlegg 1.
- Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av støydempende tiltak som boblegardin under utbygging, og at man unngår utbyggingsarbeid i gyteperioder for fisk, samt beite og kasteperioder for sjøpattedyr, i og nærområder dette gjelder. Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av ADD før oppstart ved pæling i tillegg til støydempende tiltak under utbygging i områder med forekomst av sensitive sjøpattedyrarter som nise.
- Havforskningsinstituttet anbefaler bruk av materialer i fortøyning av flytende vindturbiner som lager minst mulig støy ved bevegelser av turbinene, f.eks. unngå støy ved rykking og napping i forankring.
- Havforskningsinstituttet anbefaler innsamling av data for å undersøke i hvilken grad, vindkraftanlegg endrer lydbildet. Innsamlete data bør være åpent tilgjengelig. https://hi.no/hi/nyheter/2024/januar/oppdaterte-rad-om-seismikk-og-annan-stoy-i-havet-no-ogsa-med-rad-for-nebbkval
“Venner og kampfeller mot vindkraft terror. Jeg heter Steven Crozier og er fastlege på Frøya siden 1985 med min kone og kollega Eli og er representant i kommunestyret for Rødt siden 2019.
Inntil halvannet år siden trodde jeg helsefare fra infralyd ved vindturbiner var oppspinn og overdreven frykt. November 2018 ble det klart at TE/SWM skulle bygge enda høyere turbiner på Frøya enn omsøkt i konsesjonen, så jeg begynte å lese det som var av studier omkring emnet. Vi leger kan rett og slett for lite om det og stoler på det vindkraftindustrien forteller helsemyndighetene.
Verden samlet seg til det første kollokvium om infralyd i Paris i 1973. Man begynte systematisk å forske på hvordan infralyd ved forskjellige frekvenser virker på levende organismer. Smell fra overlydsfly var bakgrunnen for interessen.
Sovjet og noen få andre land innførte spesifikke grenser for tillatt infralyd i industri og boliger.
Helseplager fra infralyd ble kjent for den amerikanske regjeringen på 1980-tallet, da det kom mange studier presentert og publisert av akustikere som jobbet med tilskudd fra Energi og Forsvarsdepartementene.
Infralyd som våpen ble droppet, da det ikke er sikkert nok når det kun virker på en fjerdedel av oss- omtrent det samme av oss som plages av infralyd fra vindturbiner.
NASA bistod med undersøkelsen til Dr. Neil Kelley fra 1982-1985 i Boone, North- Carolina.
Hans studie viste søvnvansker, angst, uro og hjertebank når turbinstørrelsen ble økt fra 500 kilowatt til 2 megawatt.
Da Danmarks Miljøverndepartement – DEPA etter råd fra Danske leger foreslo å stramme inn på reguleringer av vindturbinstøy for å beskytte naboer mot økt infralyd i mai 2011, skrev Vestas direktør Ditlev Engel til DEPA-minister Karen Ellefsen:
“Det er ganske enkelt ikke teknisk mulig å begrense infralyden. Økte avstandskrav til boliger kan ikke oppfylles mens vi opprettholder et tilfredsstillende forretningsresultat for investoren.”
Det er korrekt at det er praktisk umulig å dempe infralyd fra å komme inn i hus. Det er avstand-avstand-avstand som gjelder.
DEPA ga seg, og valgte i stedet mindre strenge standarder som er blitt kopiert av andre land, deriblant Norge.
I NVE sin veileder for støy fra vindturbiner i 2012 stod det: «Plagegrad: Det er viktig å merke seg at en del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone.
Ved anbefalt ekvivalentnivå vil gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligge rundt 25% ved nedre grense til gul sone. Ved dette nivået kan rundt 10% av befolkningen ennå være sterkt plaget. Ønsker man i plansammenheng å oppnå en høyere miljøkvalitet enn dette, må det settes strengere krav.»
Arne Olsen i NVE likte dette meget dårlig, for han ble svar skyldig når folk tok det opp på folkemøter. Ved en liten oppdatering av retningslinjene i januar 2013 ble denne paragrafen fjernet fra Veileder for støyretningslinjene til NVE.
Norge har 4x turbinhøyde krav til avstand og 45dB(A) støygrense. Bayern har 10x turbinhøyde og 40db(A) om natta. For Haramsøya vil tyske krav bety at turbinene må slås av om natta.
Infralyd måles ikke og tillegges ingen betydning så lenge du ikke hører den. Du sanser den tydelig når den overstiger 120dB og det skjer når du kjører med bakruta halvveis ned og passerer 50-60km/t. Da får du ca. 130dB rundt 12 Hz i kupeen. Reduser farten til 30-40 km/t og se hvor lenge du orker å kjøre slik.
En studiekamerat av oss tok kontakt med Folkehelsa i 2013 for å ta opp det han hadde lest om helseplager for de som bor nær vindturbiner. Han fikk beskjed at, ja det var noen som kunne oppleve søvnvansker.
I 2020 svarer Folkehelseinstituttet kvinnen i Egersund som har fått Norsk Vind AS sitt kraftverk 500m fra huset:
«Vi er lei for at du på toppen av støyplagen fra den hørbare støyen er påført frykt for virkninger av infralyd fra vindturbiner. FHI vurderer at det ikke er grunnlag for en slik frykt.»
I likhet med tobakk- og asbest industrien, har vindkraft industrien brukt fire tiår på å benekte kjente skadelige helseeffekter forbundet med industrielle vindkraftverk.
Og Folkehelsa sitter musestille og venter at det skal komme flere fagfelle vurderte studier. Uten å bidra selv.
Vindkraftindustrien går så langt med å påstå at når helsepersonell tar folk på alvor og rapporterer det de finner av helseplager hos folk som bor nær vindkraftanlegg, så er de med å spre frykt og påfører folk turbinfrykt og depresjoner.
Og vi leger sitter musestille.
Vi vil ikke at det blir rettet slike anklager mot oss. Vi får heller se hva som skjer.
Det er ikke rart at vindkraftindustrien kan valse i vei og sette dagsorden, all den tid helsemyndighetene siden 1973 har gitt støtte til credoet: «Det du ikke hører – skader deg ikke.»
Vindkraft industrien har IKKE vist at deres produkter, turbiner med opptil 22.000m2 sveipeområde ikke er helseskadelige for dyr eller mennesker. Jo større turbinblad, jo kraftigere infralyd.
Det eksisterer ingen inter- eller nasjonal kraftkrise som kan forsvare massiv utbygging av vindkraftverk nær bebyggelse i Norge. Med risiko for helseplager hos opp mot en femte-del av befolkningen.
Det kreves flere fagfellevurderte studier som viser at vindkraftverk ikke er til skade for mennesker og dyr, før det kan tillates videre utbygging av vindkraftverk nær bebyggelse.
Jeg utfordrer helseministeren til å følge føre-var-prinsippet og dra i nødbremsa. Stans i alle vindkraftverk nær 10 km fra bebyggelse før industrien eventuelt har vist at den spesifikke støyforurensningen fra store vindturbiner ikke er til skade for mennesker og dyr.
Rettferd vil ikke skje før de som ikke er berørt – blir like rasende som de som er råka.” https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101491-vindkraft-og-helseplager-fra-infralyd-appell-fra-vindkraftaksjon-pa-haramsoya?fbclid=IwAR2HwZwxMKCWizvCuKMz-iP_uXcBnJ2ZOM_Ly9K4PGXfXkX4PwtGSIz-gJA
“Når en møllevinge på 60 meter kløyver vinden med 150 km/t, skaper det en del støy.
Vindmøller kan bråke så mye at naboer har hevdet at støyen har gjort dem syke.
Vindmøller sender ut såkalt lavfrekvent støy (10–160 Hz) og infralyd (4–20 Hz). De lydene vi mennesker kan høre, ligger normalt på 5012 500 Hz.Din egen irritasjon gjør deg syk
Flere studier har vist at både infralyden og den lavfrekvente støyen vindmøller sender ut, ligger langt under de grenseverdiene land som Danmark har satt.
Som de fleste vet består lyd av ulike frekvenser. Pipelyder og hyl har høy frekvens og brumming har lav frekvens. De høyeste frekvensene av lyd kan ikke mennesker høre. Infralyd er de lave frekvensene vi ikke kan høre, men kroppen føler dem allikevel. Ifølge Norsk forening mot støy: «…påvirker lavfrekvent støy og infralyd også kroppens indre organer. Lyden går bokstavelig talt gjennom marg og bein».
De vanligste kildene til infralyd er torden, motordur fra kjøretøy, skipsfart og maskiner, støy fra vindturbiner og mange andre forhold. Felles for slike dype lyder er at de er vanskelige å skjerme seg mot, og at de forplanter seg over lange avstander og gjennom husvegger.
For en del år siden ble det utført lyd-målinger over en hel uke på Jærstrendene. Her oppdaget forskerne en merkelig gjentagende infralyd-kilde. Den kom til samme tid hver dag, ca. kl 13:15. De fant til slutt ut at det var det supersoniske passasjerflyet Concorde som tok av fra Heathrow hver dag. Dette flyet hadde fire store jetmotorer med etterbrenner. Lyden ved avgang var så intens og lavfrekvent at den forplantet seg helt til Jærstrendene, 800 km borte.
Det viser seg at noen former for infralyd kan være skadelige og angstvekkende. Det er spesielt når svingningene har frekvens mellom 0,5 og 10 Hertz (svingninger per sekund). Du kan oppleve slike svingninger på en enkel måte. Hvis du åpner bakvinduet i bilen, i 70 til 90 km per time, da genereres slike svingninger inne i bilens kupé. Prøv det og se om det vekker angst og kvalme hos deg.
Store vindturbiner gir infralyd
Det har vist seg at store vindturbiner, slike som nå settes opp på sørvestlandet, på 90 til 160 meters høyde, gir infralyd ved vanlige rotasjonshastigheter. En 2-5 MW rotor veier 110 tonn. Hvert av de tre rotorbladene representerer en infralyd-generator. Disse bladene vil gi infralyd i den mest merkbare (skadelige) delen av lydspekteret, på 0,5 til 2 Hz.
I Tyskland har reglene for avstand mellom boliger og slike turbiner nå blitt endret. Da infralyd ikke stoppes av bygningsmassen, må altså avstanden mellom kilden (turbinen) og boligen være større enn for de mindre turbinene. Ved kontakt med Statkraft, har vi forstått at det ikke er planer for å øke avstanden i Norge. Disse aspektene bør kreves utredet før gigant-turbinen på Kvassheim får settes opp.” https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/Wbg53g/Vindturbiner-utvikler-plagsom-infralyd “Guillaume Dutilleux er professor ved institutt for elektroniske systemer ved NTNU og forsker på akustikk. Han forteller at det i dag finnes svært få nye studier på infralyd, og spesielt hvilke innvirkninger det kan ha på kroppen vår, men at det er veldig mange symptomer som er assosiert med lavfrekvent lyd.
– For det meste hører man at lavfrekvent lyd kan påvirke hjerterytmen og pusten. Man kan oppleve hodepine, kvalme og svimmelhet og man kan merke et trykk på trommehinnen. I tillegg kan man oppleve resonans av forskjellige deler av kroppen, inkludert øyeeplet, forteller han.
– Hvis øyet vibrerer kan man jo forestille seg at synet blir forstyrret. Og det kan helt klart være en mulig forklaring på det merkelige opplevelsene arbeiderne i laboratoriet hadde, forklarer Dutilleux.
Også den kjente amerikanske astrofysikeren, Neil deGrasse Tyson, har omtalt dette fenomenet i sitt radioprogram, Startalk.– Ved en frekvens på 18 Hertz resonnerer lyden med strukturen på øyeeplet vårt. Og hvis lyd resonnerer med materie, vil det få materie til å vibrere på den frekvensen. Når det skjer med deg begynner øynene dine å se ting som faktisk ikke er der, forklarer han.
“Vindturbiner som er 150-250 meter høye medfører alvorlige ulemper for mennesker, natur og dyr. I form av støy, infralyd (lyden du ikke hører men som påvirker dyr og menneskers helse negativt), lysforurensning, skyggekast, verditap på eiendom, store konsekvenser for samisk reindrift, negative effekter på reiselivsnæringen, ødelegger leveområdene til dyr og dreper fugl og insekter. Vindkraftanleggene påvirker hele økosystemet negativt. Og de enorme naturinngrepene er irreversible.
I Norge har det vært lite fokus på hva de ragende vindturbinene vil ha å si for folks trivsel og generelle helse. Hva gjør tap av landskapsbilde, lavfrekvent lyd/støy og lysforurensning med folk? Dette er ikke småtterier. Hvorfor opererer NVE med en grense på 4 ganger vindturbinhøyde fra vindturbin til bosetting, mens tyske myndigheter operer med 10 ganger høyden?
Spiller NVE russisk rullet med folks helse?
Man ser i land hvor vindkraftanlegg har vært i drift over en lengre periode vokser motstanden i folket, dette som følge av helseplager relatert til vindkraftanleggene. Og mange land som Polen, Tyskland, Danmark med flere faser nå ut antall landbaserte vindkraftanlegg. En undersøkelse fra Finland viser til forverret folkehelse inntil 15 km fra vindkraftverkene. Folks helse må derfor diskuteres.”
“Rundt 90 torskelarver ble testet i vannet – halvparten ble utsatt for støy, mens de andre fikk svømme i fred og ro.
Da larvene fikk svømme i fred, orienterte de seg klart mot nordvest. Da lyden kom, dreide torskelarvene seg heller mot lydkilden.
– Dette er ett forsøk i liten skala, men resultatene våre viser at torskelarver som driver med havstrømmene forbi eller nær en havvindpark, kan bli tiltrukket av undervannsstøyen fra turbinene, sier HI-forskeren.
Kampen for å overleve fra larve til voksen torsk er svært tøff. Derfor kan selv små endringer i gyte- og oppvekstområdene påvirke bestanden, og det er nyttig å vite hvordan ulike aktiviteter påvirker fisken.
Nå planlegger forskerne å teste ut andre kommersielt og økologisk viktige arter på samme måten.
– Det er viktig å lære mer om hvordan en ny næring, som havvind, kan påvirke fisk og økosystem.”
https://www.fiskeavisen.no/torskelarver-ble-trukket-mot-lyden-fra-vindturbiner/
“Hvorfor har delstater i Tyskland økt avstand til turbiner fra det de tillot i begynnelsen som var rett ved bebyggelse. Det er nå kommet informasjon om at de vil kreve opp til 3,5 kilometer fra de største turbinene de setter opp i dag. Større turbiner lager mer lavfrekvent lyd. Dvs slike som skal plasseres på Frøya og planlegges på Skardsøya her i Aure kommune.
Hvis tyske regler skulle følges så kunne de ikke satt et spadetak i jorda hverken på Frøya eller Skardsøya. En trenger ikke å være vitenskapsmann for å forstå at tyskerne har innlemmet END 2002/49EF og dermed beskytter sine borgere for den lavfrekvente støyen fra turbiner. Dette er ikke bare pga av direktivet fra EU,men pga av forskjellige saker hvor folk/dyr har fått helseskader pga av den lavfrekvente støyen. En annen sak er jo det tyske selskapet som eier 70% av TrønderEnergi sier de vil bygge ut på Frøya uansett. De vil altså utsette norske borgere for det som de beskytter sine egne borgere mot med en avstand 1.8km dvs. 3.5 ganger da 500 meters regelen gjelder i Norge fremdeles.
Ditt departement skulle stoppet dette for lenge siden da dette gjelder folkehelsen mange plasser rundt i Norge hvor det ikke er tatt hensyn til avstand for lavfrekevent støy. For tiden så går det flere rettsaker rundt om i verden hvor folk stevner utbyggere av vindturbiner. Flere saker er også allerede vunnet og turbiner må rives på grunn av at folk blir syke.”
“Lyder mennesket kan høre har en frekvens på mellom 20 og 20.000 Hz (hertz; svingninger per sekund). Nyklekte kyllinger piper med en frekvens på 20.000 Hz, som bare de yngste av oss kan høre. Når vi kommer opp i tenårene, kan vi ikke lenger høre denne pipingen.
Den laveste bassen vi kan høre, er 20 Hz. En lavere (og nokså kraftig) bass merker vi som dunking i brystet.
Støy måles gjerne som gjennomsnitt over tid, og betegnes som dBA. De måleinstrumentene vi har måler det vi hører, dvs. ned til 20 Hz. Lyd under 20 Hz, kaller vi infralyd. Denne lyden får en utilstrekkelig beskrivelse med utstyr som måler dBA. Det trengs spesialutstyr.
Den lyden vi ikke hører, har likevel en påvirkning på kroppen vår. En infralyd på 6 Hz virker søvndyssende. Samtidig er støy på 6 Hz, som virker gjennom ryggsøylen, skadelig for ryggen. Eksempel er helikopterpiloter, som utsettes for 6,5 Hz. De får ofte ryggplager.
Når vi utsettes for støy og vibrasjoner på 1,5 Hz, reagerer vårt indre øre. Det er slik at stigbøylen i øret har en egenfrekvens på 1,5 Hz. Støy-belastning på stigbøylen fører til «sjøsyke» på land. Vi kan bli sjøsyke av å være i en båt som har vibrasjoner i området 1,5 Hz. Det samme skjer i en bil når luftvibrasjon påvirker stigbøylen.
Når størrelsen av vindturbiner øker (planlagt 4–5 megawatt) og mastene blir større (planlagt 150 m), øker støyen. Det som øker mest, er infralyden på fra 20 Hz og lavere.
Det er flere problemer med infralyd:
Vi har ikke standard instrumenter til å måle denne støyen.
Vi har svært lite kunnskap om hvordan ulike virker på levende organismer.
Vi har ingen terskelverdier for hva som er akseptabel infralyd.
Dette er et problem som NVE ikke har tatt på alvor. I Tyskland og Danmark har de kommet litt lengre, men samfunnsansvaret på dette feltet er bare diskutert, men ikke konkludert.
Et viktig problem med infralyd er at den ikke lar seg dempe på samme måten som hørbar lyd. Det er gjort store feilinvesteringer på dette feltet, for eksempel i Forsvaret (bl.a. demping av flystøy i Bodø).
Under den kalde krigen utførte både Sovjet og Nato eksperimenter med ulike former for krigføring med lyd (særlig infralyd), elektromagnetiske bølger, laser-lys osv. Dette for å kunne uskadeliggjøre personell på andre måter enn med kuler og krutt. Både Russland og Nato har derfor databaser fra fullskalaforsøk med infralyd på mennesker.
Spørsmålet er om vi er villige til å ta i bruk denne kunnskapen.
Fisk og sjødyr reagerer på lyd. Professor Jens Glad Balchen (1926–2009) forsøkte å styre fiskestimer med lyd. Det gikk bra en tid, men fisken «habituerte», meldte Balchen til Forskningsrådet. Den ble vant med lyden.
Vi vet lite eller ingen ting om støy fra havvindturbiner. Når ONS ønsker å satse på kunnskap om produksjon av elektrisitet til havs, burde kanskje støy fra vindturbiner også komme på agendaen?
For å måle støy i vann har vi meget gode instrumenter. Men infralyd i luft er det verre med. Det viktigste er likevel å anerkjenne problemet, utvikle måleutstyr og å sette akseptgrenser for belastninger for mennesker og dyr. Nå melder spørsmålet seg for alvor – med høyere og kraftigere vindturbiner i Sandnes.
Har vi noen som kan ta denne stafettpinnen?
“Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet sier vindturbiner blant annet vil bety en kontinuerlig støykilde.
– Vi vet at støy fra seismikk påvirker fisk. Og det selv om seismikkskyting foregår i korte perioder. Her snakker vi om kontinuerlig støy i et frekvensområde som godt oppfattes av fisk.
– Støy kan stresse fisk og påvirke både gyteadferd og navigasjon. Kontinuerlig støy kan føre til at torsken ikke finner den rette partneren under gyting, går det fram av en høringsuttalelse.
“Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet
Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.
PUBLISERT Mandag 10. februar 2020 – 04:30
Det første vindkraftanlegget til havs vart etablert utanfor Danmark allereie i 1991. I dag finst dei både i Amerika, Europa og Asia, og stadig fleire er under planlegging – også i norske farvatn.
At havvind kan produsera store mengder ny, fornybar energi, er det ingen tvil om. Men kva veit me om effektane på miljø og økosystem i havet?
– Så langt har det vore forska lite på dette, og det er mykje vi ikkje veit. Det er difor stort behov for langvarige studiar av havmiljøet før, under og etter at det blir etablert havvind, seier Karen de Jong og Henning Steen, forskarar ved Havforskingsinstituttet.
Ut frå kunnskapen som finst i dag, peikar dei på fleire effektar det er grunn til å følgje med på:
1. Utbygging påverkar havbotnen
Vindmøller til havs har så langt mest blitt monterte fast på havbotnen. I framtida blir flytande turbinar vanlegare, men også desse treng forankringar. Utbygginga kan skada flora og fauna på havbotnen, blant anna korallar og fiskeartar som lever og gyter der.
Éin slik art er lodde, som legg egg i sand og grus på botnen. Lodda er viktig i næringskjeda i havet, og er frå før under press. Omsynet til lodda bidrog til at HI i 2019 rådde frå å opna eit område i Barentshavet for havvind.
Også tobis, ein av artane vi fiskar mest av i Nordsjøen, lever og gyter på sandbotn og kan bli påverka av vindparkutbygging.
2. Sprenging skremmer fisk og dyr
Sprengingsarbeidet under utbygging av vindparkar kan også skremma fisk og andre dyr i eit større område rundt sjølve installasjonane. På same måten som seismikkskyting som blir brukt under oljeleiting, bør ein difor unngå sprenging i område og tidsrom når det føregår gyting.
Det er også mogleg å førebyggja miljøforstyrring frå sprenging ved å laga luftbobler i sjøen som dempar støyen. Såkalla boblegardin er eit krav i fleire andre land, og havforskarane rår til at det bør brukast i Noreg òg.
3. Forstyrrande bakgrunnsstøy
Sprenging lagar høg lyd, men berre i korte periodar. Når vindturbinane først er i drift, lagar dei derimot låg, men samanhengande støy så lenge rotorblada går rundt. Denne bakgrunnsstøyen kan forstyrra kommunikasjonen mellom fisk og dyr.
– Men vi treng fleire målingar frå havvindanlegg for å kartlegge støynivå og berekne kor mykje av området kan bli påverka, seier Karen de Jong.
Ho har tidlegare studert i laboratorium korleis låg, jamn støy påverkar paringa til bergkutlingen, ein liten fisk som brukar lyd under paring omtrent som torsken.
Bergkutling-hannane brukar både «song» og «dans» for å tiltrekkja seg hoer – men når songen blir forstyrra av støy, ser hoene mest på danserørslene. Det er også færre par som gyter. Dette kan over tid påverka utviklinga til arten.
4. Tiltrekkande kunstige rev
Turbinane, eller forankringane for flytande turbinar, er ikkje berre stengsler i sjøen. Dei fungerer også som kunstige rev der det kan veksa algar og skjel, som igjen tiltrekkjer seg fisk og andre dyr. I opne havområde med blaut botn kan dei bidra til å auka det biologiske mangfaldet.
Dette er grunnen til at kunstige rev er blitt plasserte ut i sjøen mange stader. Ein studie av kunstige rev utanfor kysten av California konkluderte med at dei er blant dei mest produktive habitata i verda.
– Men turbinfundament og forankringar kan også fungere som springbrett for framande artar, slik at dei kan spreie seg til nye område der dei ikkje naturleg høyrer heime, seier Henning Steen.
Vindmølleparkar hindrar mange typar fiske. Det er sjølvsagt dumt for fiskarane, men bra for fiskebestandane som får ei «frisone» og kan byggja seg opp. Slike fysisk avgrensa frisoner, kombinert med kunstig rev-effekten, kan difor ha positive ringverknader for økosystema.
Ein fersk gjennomgang av forskinga konkluderte med at mange fiskeartar finst i større mengder innanfor vindmølleparkar enn i havområda utanfor.
– Men det er enno ikkje mogleg å seie om det berre er snakk om lokal tiltrekking, eller om det gir ein positiv verknad for bestanden, seier Karen de Jong.
6. Minska klimaendringar?
Viss fornybar energi frå havvindmøller erstattar fossil energi frå kol, olje og gass, kan det bidra til å redusera utsleppa av klimagassar. Det er i så fall godt nytt, også for havet og dei som lever i det.
Klimaendringane påverkar livet i havet på mange ulike måtar. Varmare hav gjer at mange artar må sjå seg om etter nye beiteområde, slik for eksempel torsk og makrell har flytta seg lenger nord. Høgare CO2-nivå gjer havet surare, og fleire stader lir fisk av oksygenmangel. Havis som smeltar gjer det vanskelegare for artar som lever ved iskanten å finna gytestader og føde.
Desse endringane er allereie i gang. Men reduserte klimagassutslepp, for eksempel ved hjelp av vindkraft, kan avgrensa omfanget og dermed berga liv både til lands og til havs.”
“Støy er et stress- og helseproblem som ikke tas alvorlig nok. For eksempel er over 300 000 mennesker betydelig plaget av trafikkstøy fra fly, tog og biler. Den hyppigst registrerte yrkesskaden i Norge er redusert hørsel pga. støy. Både lydnivået og lydinformasjon påvirker vår helse.” https://www.sykavhuset.no/lyd.htm “Wind turbines produce low-frequency noise (LFN) and seismic vibrations—on this there is no longer any question or worthwhile debate.1 We should all be alarmed by the implications for sea and aquatic life.
Fish, it is well known, have acute sensitivity to extremely low-frequency linear acceleration, or infrasound, even below 1 Hz.2 This sensitivity is mediated through the fishes’ otolith organs, the same organs that humans and other mammals use for detection of linear acceleration and gravity.
Studies of Atlantic cod, for instance, have shown that sensitivity to infrasound at 0.1 Hz (one compression wave every 10 seconds) is about 10,000 times greater than a human’s sensitivity to linear acceleration.3
Infrasound sensitivity appears to be common to all fish, whereas sensitivity to higher frequencies, above 1 kHz, is a more specialized hearing function evolved only in certain fish, such as those with swim bladders coupled to their hearing organs.4
Fish use infrasound detection for a variety of critical social and survival functions. The movement of nearby swimming fish generates infrasound. Fish avoid predators by infrasound detection.5 Intense infrasound makes an effective acoustic barrier for descending Atlantic salmon and European silver eels.6 Predatory bluegills detect the presence of prey in absolute darkness by the presence of infrasound.7 In large bodies of water such as oceans, migratory fishes appear to use their acute infrasound/linear acceleration sensitivity to detect changes in water movement patterns relative to depth, wave patterns, and nearby shores, thus aiding in navigation.
One could pile up solid scientific fact after fact, but the point has been made.
All these functions are at high risk for being unraveled or hijacked by the presence of infrasound generators—wind turbines—with their bases anchored into the bottom. For example, infrasound generation near shore may repel fish from shallow breeding areas. The presence of aberrant, anomalous and continuous infrasound may disrupt prey detection, social functions, and migrations—matters about which the wind developers have not the slightest clue. This is unacceptable to a moral and scientifically informed society.
Sensitivity to infrasound has also been reported in crustaceans and in other oceanic organisms such as whales and cephalopods (squid, octopi). It has been reported anecdotally that a land-based wind farm on a spit of land in Nova Scotia is associated with failure of the inshore lobster fishery, requiring lobstermen to go farther out to sea to find lobsters since erection of the turbines.8″
“Wind turbines produce low-frequency noise (LFN) and seismic vibrations—on this there is no longer any question or worthwhile debate.1 We should all be alarmed by the implications for sea and aquatic life.
Fish, it is well known, have acute sensitivity to extremely low-frequency linear acceleration, or infrasound, even below 1 Hz.2 This sensitivity is mediated through the fishes’ otolith organs, the same organs that humans and other mammals use for detection of linear acceleration and gravity.
Studies of Atlantic cod, for instance, have shown that sensitivity to infrasound at 0.1 Hz (one compression wave every 10 seconds) is about 10,000 times greater than a human’s sensitivity to linear acceleration.3
Infrasound sensitivity appears to be common to all fish, whereas sensitivity to higher frequencies, above 1 kHz, is a more specialized hearing function evolved only in certain fish, such as those with swim bladders coupled to their hearing organs.4
Fish use infrasound detection for a variety of critical social and survival functions. The movement of nearby swimming fish generates infrasound. Fish avoid predators by infrasound detection.5 Intense infrasound makes an effective acoustic barrier for descending Atlantic salmon and European silver eels.6 Predatory bluegills detect the presence of prey in absolute darkness by the presence of infrasound.7 In large bodies of water such as oceans, migratory fishes appear to use their acute infrasound/linear acceleration sensitivity to detect changes in water movement patterns relative to depth, wave patterns, and nearby shores, thus aiding in navigation.
One could pile up solid scientific fact after fact, but the point has been made.”
https://www.windturbinesyndrome.com/2010/fish-and-wind-turbines-dont-mix/?fbclid=IwAR1R0qWUteqIBSK10niRy4dqvtjwiviuKdy0ScdYd6Hlp6jzy2m5CbA9KTc
“Despite the name “wind farms” are not farms. They are industrial electricity-generating factories. They do not store anything – whether wind or electricity. The wind turbines are also not “windmills”. At an incredible 400 to 550 feet tall, they are more like rotating skyscrapers. The wind developers are not as they claim, “your friends and neighbors.” They are mostly out-of-state developers that will never live near a wind turbine or on a “wind farm” themselves. The actual owners will never live near a wind turbine, either.
Nearly all of the inventors will never live near a wind turbine. Why not ? For the simple fact that no one in their right mind would build a new home anywhere close to a 500 foot-tall wind turbine – nearly 80% taller than the statue of liberty. However, in a sick twist of property rights, developers can legally build a 550 ft. wind turbine 1000 ft. from your home.
Another myth is that wind projects are built with integrity, honesty, and public transparency. In reality, wind energy is a case of crony-capitalism – where capitalists collude with government to give themselves and their projects an unfair advantage.
When a wind project is unveiled in an area, by the time the local people get educated on what is really happening, the country officials have done everything in their power to help the developer. Furthermore, the county is promised money. The school is promised money, The unsuspecting landowner is promised money.
Developers project all of this money by projecting calculations that look 25 to 50 years into the future. And with numbers so big, how could anyone turn it down ?
Once the monetary bait is dropped, developers pressure landowners to sign a lease with confidentiality clause so that once it`s signed, they’d better not complain. They also better not tell their neighbors how much they`re getting paid. Ultimately, the privacy and peace of landowners was just sold to someone they don`t even know.
The developers, in turn, can transfer the rights to whomever they want and as many times as they want. In fact, the lease will probably outlast its own signer. The wind towers will almost certainly be there longer than you or I – turning or not turning. At the very least, signers of such agreements can expect to see total strangers cross their land for the next thirty years.
The whole topic concerns a variety of different areas including property rights. But, many readers may be thinking: “if the turbines aren`t on your land, what right do you have for objecting to it ?” That is a good question. We need to be reminded about how property rights work. Judge Andrew Napolitano illustrates this issue:
“If you lived in a very crowded area, would the government be justified in preventing you from blaring extraordinarily loud music at midnight, or at least requiring you to pay “damages” to your neighbors for doing so ? Certainly, by playing obnoxious music, you are diminishing your neighbors natural right to the use and enjoyment of their property. And over time, if you were habitually noisy, then it most likely would decrease the market value of their property. Thus, although the government could not criminalize this kind of expression, it would be more than justified in making it actionable, or in other words, the basis for lawsuit.”
People can do whatever they want with their property – as long as it doesn’t infringe on the person or properties of others. The rights of property owners are only violated if someone has substantially infringed on their right to enjoy their property. It is not enough to simply say “not in my backyard”, unless there really is some infringement. So the question is, do wind farms substantially and negatively affect property because wind turbines are built near or on their property ? This book will answer with a resounding “YES”. The local complaints about wind energy are justified.
Before going any further, I should also say that I am not against renewable energy. I am for renewable energy – but renewable energy that can stand on it`s own feets. Wind energy cannot compete with other energy forms because the wind doesn’t blow all the time.
This is a very simple concept, but it is notorious logistical problem that has plagued the wind industry from the very beginning. Large amounts of electricity cannot be stored. Any interruption in the supply of wind is an interruption in the supply of electricity. This is why the wind turbines are usually only 30% to 40% efficient. (It would be like a farmer buying two or three combines, but only one does work, while the rest just sit there!) Wind turbines simply cannot compete with any coal or natural gas generating plants because as soon as the wind calms down, the other resources have to be there to pick up the slack.
What does this mean ? It means that the wind is not an “alternative” source of energy, it is an intermittent supplemental energy. That`s a big difference, and it means that the rhetoric of the whole topic is misleading from the start. Powerful corporations and politicians have legislated their way to wealth by passing laws for their own financial benefit. Wind energy is a prime example.”
“A recent Finnish assessment, scientifically valid and reproducible, found that infrasound (IS) only began to really attenuate after 15-20 km.
The pilot study does not show any significant reduction in damage caused by infrasound until over 15 kilometers from wind farms
The pilot study carried out in Satakunta and Northern Ostrobothnia in Finland shows that the damage caused by infrasound from wind power plants will only decrease significantly more than 15 kilometers away from wind turbines. The study was carried out by the Finnish Association for Environmental Health (SYTe) in the spring 2016.
– It has been noticed from experience that after the construction of wind power plants, usually within a few months, people in the surrounding area have begun to get a wide range of symptoms, says Markku Mehtätalo, Chairman of the Finnish Association for Environmental Health.
This research is confirmed by the Max Plank Institute, a prior study whose findings exposed this same distance reach of the signature and imprint of ILFN related to industrial wind.
“Meanwhile, there seems to be a growing consensus that humans are indeed receptive to IS and that exposure to low-frequency sounds (including sounds in the IS frequency spectrum) can give rise to high levels of annoyance and distress [20]. However, IS also came under suspicion of promoting the formation of several full-blown medical symptoms ranging from sleep disturbances, headache and dizziness, over tinnitus and hyperacusis, to panic attacks and depression, which have been reported to occur more frequently in people living close to wind parks…”
The study concludes that it is a first of its kind.
“The results of the present study can be summed up in the following way: Prolonged IS (Infrasound) exposure near the participants’ individual hearing threshold led to higher local connectivity in three distinct brain areas–rSTG, ACC and rAmyg–, while no such effect was observed for stimulation above the hearing threshold. Our data also shows that near-threshold IS was associated with connectivity changes on the network level, emphasizing the role of the rAmyg in IS processing.
To our knowledge, this study is the first to demonstrate that near-threshold IS does not only produces physiological effects, but that the neural response involves the activation of brain areas, which are important for auditory processing but also for emotional and autonomic control. These findings thus allow us to reflect on how (sub)-liminal IS could give rise to a number of physiological as well as psychological health issues, which until now have only been loosely attributed to noise exposure in the low- and very low-frequency spectrum.”
“The evidence proving the unnecessary damage done to wind farm neighbours by the noise generated by giant industrial wind turbines is mounting by the day: Germany’s Max Planck Institute has identified sub-audible infrasound as the cause of stress, sleep disruption and more (see our post here); and a Swedish group have shown that it’s the pulsing nature of low-frequency wind turbine noise (‘amplitude modulation’) that is responsible for sleep problems in those forced to live with it (see our post here).
The Finns have found that that the safe setback distance is more like 15,000m, than the 1,000m or so that risible planning rules permit (see our post here).
“Just as Dr Sarah Laurie is under attack from a furiously pro-windfarm Australian professor, and EPAW from a French “windy” journalist who claims he “slept like a baby” 200 meters upwind from a wind turbine — the silent side, you guessed it — news keep coming which prove we haven’t been told the truth about wind turbines.
In “Part one”, you have seen that the wind lobby itself acknowledges that wind turbines produce infrasound – see nº2 “Pulsing sounds”: what is sensed inside homes as “vibrations and pulsing changes” is in fact infrasound, which is only perceived by the inner ear and other internal organs. If not, it would be felt as audible sound by the outer ear. It must be noted that, for the majority of people, the outer ear does not perceive sounds whose “frequency” is below 20 Hz – these are thus called “infrasound”.
In the letter and memoir we publish below, we are told that some frequencies below 20 Hz (say, 16 Hz) can be perceived as audible sound by about 6% of men and 18% of women, up to distances of 40 km in certain atmospheric conditions (a stable layer of air next to the ground). As a result, the lady in question in the memoir must switch the radio on in order to be able to sleep.
Note: the fact that 94% of men and 82% of women cannot hear certain very low frequencies that others can, doesn’t mean that their inner ears do not perceive them, nor that their internal organs do not resonate at those frequencies. In fact, their bodies sense them as vibrations and pressure changes. What is more, this infrasound can cause harm. In fact, it can even kill, as we shall see in Part 3.
The longer their exposure to infrasound (0,1 Hz to 20 Hz) or to audible low frequency noise (20 Hz to 200 Hz), the higher the health risk for neighbours. For instance, it is universally recognized that chronic lack of sleep weakens the body’s defenses, or that stress is a factor in cardiac arrests. And it is a fact that low or very low frequencies can cause insomnia, headaches, poor concentration, tinnitus, nausea, stress, high blood pressure, cardiac arrests, depressions, suicides, etc.
The effects are amplified at night, when wind is generally stronger and the countryside silent. An added factor is the pulsating nature of the sound emitted, which is caused by the blades as they pass in front of the tower, or because of the difference in wind speed at the top and at the bottom of the tower (this is the latest explanation given). These pulsations, which are akin to a heart beat but without quite matching it, have a stressing effect, especially during sleep.
Infrasound is dangerous, as demonstrated in the 1960s by French scientist Vladimir Gavreau (video above and footnote 1). His studies were developed further by the military in several countries, but it is difficult to turn infrasound into a weapon that discriminates between friends and foes. However, a crowd control device using infrasound has been presented last year by Raytheon (2).
It is also interesting to note that another study, published in Scotland in 2005, concludes that seismic vibrations from wind turbines can be felt as far as 50 km (3).”
Stepanov,V. Health Risk Factors of Low Frequency Noise Oscillation Below 20 Hz
“Industry denies wind turbine infrasound emissions
For nearly three decades Kelley’s work has been overlooked or intentionally sidestepped. The industry has continued to deny that wind turbines emit infrasound or that it affects nearby residents. In 2009 Robert Hornung of CanWEA misadvised the Ontario Ministry of the Environment:
“No peer-reviewed study has ever established a link between infrasound from turbines and human health. . .”.21
In responding to the recent re-discovery of Kelley’s research by the public, Australian Clean Energy Council policy director Russell Marsh said the study was not relevant to modern turbines.
19 See also “Vibrations of 0.5 Hz to 80 Hz have significant effects on the human body”, p. 17.
21 Letter from Robert Hornung, Canwea to Marcia Wallace, Ministry of the Environment dated July 24, 2009.
“This is the equivalent of taking a study about Ataris and applying it to the latest iPads,” Mr. Marsh said.
However, the latest much larger wind turbines have been found to emit even more infrasound.
In 2011, Henrik Møller and Christian Pedersen of Aalborg University, Denmark, pointed out that as turbines increase in size, the relative amount of low-frequency noise is greater.
“It is thus beyond any doubt that the low-frequency part of the spectrum plays an important role in the noise at the neighbors. . . . It must be anticipated that the problems with low-frequency noise will increase with even larger turbines.”22
In 2013, acoustician Richard James noted
“. . . the shifting of the acoustic energy to lower frequencies that has occurred as wind turbines have increased in size from the 1.5 MW models common in 2008 to the 2.5 MW and higher models currently being installed”.23
“Studies by Dr. Neil Kelley demonstrated that low levels of pulsating tonal infrasound caused adverse reactions in test subjects. This research is generally denied by the wind industry and its acoustical experts. In a recent interview, Dr. Kelley now retired from a managerial position at the National Renewable Energy Laboratory (NREL), re-confirmed that the studies he conducted in the 1980’s apply to the modern upwind wind turbine designs in use today. He challenged acousticians to install infrasound measurement instruments inside homes if they doubted his opinion”.24″
22 “The relative amount of low-frequency noise is higher for large turbines (2.3–3.6 MW) than for small turbines (below 2 MW), and the difference is statistically significant.” Moller, H., Pedersen, C.F., “Low-frequency noise from large wind turbines”. J. Acoust. Soc. Am. 129 (6), June 2011.
23 James, Richard R. “Opening Statement at hearing re: BluEarth Project, Bull Creek, Alberta”. Proceeding Number 1955, 18th November, 2013.”
“Modern technological environments produce noise on a basis never before endured by
humans, and there is increasing evidence of serious threats to human and animal health,
according to author and scientist Dr Bruce Rapley.
Dr Rapley has written a book that shows how sound pollution from made-made
technology is hurting humans. In Conversations for a Small Planet, Volume 3, Biological Consequences of Low-Frequency Sound, Dr. Rapley combines his broad knowledge of science and technology to examine and explain the adverse health effects of sound pollution from man-made technology. The most recent example of technological sound pollution comes from wind turbines. However, he is quick to stress that this is only one source of modern environmental sound pollution – there are many others. Yet with the rapid expansion of wind turbines across the globe, this new technology is presenting us with increasing evidence of a serious threat to human health.
Dr. Bruce Rapley is an applied biologist with a specialist interest and expertise in the area
of environmental health, acoustics and cognition. Dr. Rapley has always had an interest in
the effects of external energy on living systems. Much of his research career has been
spent examining the effects of electromagnetic fields on biological systems ranging from
the cytogenetics of plants to human health and applied medical research.
To set the scene, Dr. Rapley provides a comprehensive background of the underlying
science that leads us to the understanding of how sound pollution can affect animals.
From aquatic to terrestrial mammals to humans, the underlying physiology and anatomy
explains why they all react adversely to certain sounds. Two poignant examples include
badgers in England and mink in Denmark, the latter responding with aggressive behaviour leading to injury and death, as well as reduced fecundity, auto-abortions and the production of abnormal pups with severe, often fatal, birth-defects.
Critical to the overall understanding of the effects of environmental sound pollution is the
working of the mammalian brain. Dr. Rapley explains, in simple language, how the brain
developed through evolution and how this relates to psychoacoustics. The
neurophysiology of the brain is responsible for the way it reacts to environmental sound,
some of which can trigger detrimental physiological responses. The concept that sound is
an information source, rather than just another form of ballistic energy, goes a long way
to explaining what we are observing in human near neighbours of wind turbine
That certain types of sound can produce a cascade of hormones that result in the “fight
or flight” response is a critical step forward in understanding the importance of sound as
a pollutant as well as a health hazard. This conclusion is the result of 20 years of research
by Dr. Rapley and his international research team, culminating in a new pc-based
technology that can monitor and analyse environmental sound from the perspective of an
environmental pollutant:
the SAM Technology – Soundscape Analysis and Monitoring.
In Volume 3 of the series, Conversations for a Small Planet, Dr. Rapley provides
examples of soundscape analysis using the new SAM technology that clearly
demonstrates why all low-frequency sound, and infrasound, is not equivalent. The sound
from many of the industrial noise polluters is quite different to the natural soundscape of
the ‘wind in the trees’ or a ‘babbling brook’, two examples proponents of various
infrastructure often use to compare emissions to.
Combined with his research for his PhD in Human Health and Acoustics with the New
Zealand Defence Force (NZDF), Dr. Rapley has a unique knowledge base and
understanding of how sound in the environment can affect cognition (brain function –
thinking processes) and physiological responses. That the human brain responds to subliminal sound is exemplified by the latest functional magnetic resonance imaging research from the German research team (Weichenberger et al. 2018). They conclude that:
“Low-frequency sound (including infrasound) can, and does, affect the brain, at sound power levels below conscious perception”.
The Weichenberger study is the first to demonstrate that infrasound near the hearing
threshold may induce changes of neural activity across several brain regions, some of
which are known to be involved in auditory processing, while others are regarded as key
players in emotional and autonomic control. These findings allow the researchers to
speculate on how continuous exposure to subliminal infrasound could exert a pathogenic
influence on the organism, such as are observed in humans and animals living in close
proximity to wind turbine installations. Of critical importance to the public debate
regarding health effects of wind turbines is that the Weichenberger research negates the
Dr. Rapley dedicates an entire chapter to explaining how sound is analysed before moving on to explain how sound is a natural information source for animals. That information source causes behaviour as well as deep, subconscious, physiological responses that can lead to adverse health outcomes. To understand the mechanisms involved, Dr. Rapley provides a clear, simple, explanation of the phenomenon of stochastic resonance and why this is critical to understanding animal response to subthreshold sound. Stochastic Resonance is a natural phenomenon whereby a normally sub-threshold signal (sound) can be detected when ‘noise’ is added to the signal.
Biological Consequences of Low-Frequency Sound, is written in a clear style and uncomplicated language that the lay reader can readily understand. The text is supplemented wtih 387 coloured images. In the final two chapters, Dr. Rapley knits together the various strands of information, culminating with the latest German research. Biological Consequences of Low-Frequency Sound is a richly illustrated text in plain English that includes lots of laughs along the way as Dr. Rapley uses anecdotes to explain and simplify the complex science. This is a very readable book and one which is
important as it alerts us as to the potential danger of our technology. It is a must-read for anybody concerned about the overall health of the planet and its inhabitants, both animal and human.
“The biggest concern, however, is the infrasound. Present guests from Gleiritsch could attest to that. They complained about health effects, such as insomnia, heart disease and many other things as well as building damage. From the district office Schwandorf the Gleiritscher received no help. “They say that they lack the expertise.”
According to Eger, the infrasound at a distance of 20 kilometers is still clearly measurable with regard to the planned plant size. Also the place Moosbach was affected. In 30 percent of the population are harmful effects to be feared. The report prepared on behalf of the citizens’ initiative Gleiritsch proves that in addition to health complaints, building damage is also to be feared. The physicians in particular propose to the population a reservation of claims for future damages.
Eger referred to the form of a claim application developed by the citizens’ initiative to the market Moosbach. It was developed by lawyers and is based on the constitutional protection mandate of Art. 2 Basic Law. Eger advised the citizens to assert the claims at the market Moosbach and to have the receipt confirmed.
The responsible of the BI fear that in the case of a building permit for the five wind turbines, a “further construction effect” could arise. As examples she named the district court. It all started with 26 wind turbines, today it’s 135. “Do we want to pave our beautiful market town with wind turbines?” Asked the BI chairmen. The living and quality of life in the Moosbach area would slip into second-class life. Young people are moving away and real estate is losing value, they feared.
The BI referred to the submitted on December 10, 2018 in the market Moosbach citizen application. Until 10 April 2019, the local council must now make a decision. Eger explained that BI had a decent and respectable opinion at all six events in January / February 2019. Now one wishes oneself, that the good co-operation of all localities of the market town Moosbach set up after the community consolidation in the 70’s by the mayors Johann Scheuerer and Hans Rossmann does not put to risk and the wind turbine project ceases. The local council Karl Liebl sen. promised to work for it in the local council.”
Infralyden vindturbinene skaper skader ikke bare mennesker, men også dyr:
“The same wind turbines that are causing reports of severe health harms to people around the world appear to be having a similar or more severe impact on dogs and other animals. This is especially troubling because dogs and other domesticated animals rely on humans for humane living conditions and they are unable to tell us when they are under distress from wind turbines.
A couple typical examples are reported in the Hamilton (Australia) Spectator and the World Council for Nature website. The Spectator article documents how a family was forced to seek medical attention for its female Kelpie shortly after wind turbines were places approximately one mile from the family’s home.”
“Ultrasound refers to sound with a frequency above 20,000 Hertz, whereas infrasound refers to sound with a frequency below 20 Hz, according to Dr. Colin France. Ultrasound is used for scanning, and range and direction finding, while infrasound is used by animals to communicate.
Ultrasound scanning is a safe way to view images of a developing baby inside a pregnant mother’s uterus, Dr. France explains. This method is called “pre-natal scanning” or “fetal imaging,” and it helps to confirm the health of a baby. Ultrasound scanning works by directing ultrasound at the body, allowing the surfaces of various tissues inside the body to reflect the ultrasound. Depending on the depth of the tissue surfaces, a detector receives ultrasound echoes at varying times and sends electrical signals to a computer. An image is then produced and displayed on a screen.
Infrasound emanates from natural and man-made sources, according to the Department of Physics and Astronomy of the University of Western Ontario. Infrasonic waves can propagate over great distances, as they propagate with extremely small attenuation. Large animals, such as elephants, giraffes and whales, communicate over long distances through infrasound. Infrasonic waves also come from meteors, ocean waves, earthquakes, volcanoes, avalanches and waterfalls. Man-made sources of infrasound include engines, airplanes, and nuclear and chemical explosions.”
“Two types of instruments are generally used to measure the pressure flucations that comprise infrasound. The first method uses microphones of the types commonly found on professional grade sound level meters except they are designed to measure sound down to below 0.5 Hz in the infrasonic frequency range. More commonly the sound level meters use microphones that can only measure to frequencies around 6 Hz with unknown performance below that frequency.
These instruments, even when using an infrasonic microphone are complex and require a skilled acoustician to avoid mistakes. A second instrumentation method is to use a micro-barometer, which is similar in some ways to a microphone, except that it measures the pressure changes directly and often only measures over the range of 0.05 Hz to at most 100 to 300 Hz.
This type of micro-barometer is called a differential pressure micro- barometer because it measures the small changes in air pressure caused by infrasound and not the barometric pressure which is the metric we often find reported with weather news.
The advantage of the micro-barometer is that it is much simplier to deploy. The Rand Data Logger used to collect the micro-barometer readings is designed to allow a non-technical person to setup the instruments and start and stop testing with the logger tracking both location and time of the tests using GPS satellites for timing and GPS coordinates. This allows for remote testing with a high degree of certainty that the instrument’s readings are accurate.”
The new 47AC infrasound microphone set https://www.gras.dk/infrasound-measurements/
Kan dette være noe for å måle infralyd fra vindturbiner? https://apps.apple.com/us/app/infrasound-recorder/id969566810
Must watch: windturbine infrasound as weapon.“Industrial wind turbine infrasound is not the best weapon, but it is a weapon. This German video documents the harmful effects of d the infrasound produced by industrial-sized wind turbines. The dangers of infrasound have been known since the 1980s when the U.S. military heavily invested in infrasound (below 20 Hz) as a weapon. It looked like it had great promise, according to Col. John B. Alexander who was involved in weaponizing it.. The military gave up on infrasound as its effects on people were too random: some potential targets were seriously debilitated; others not so much. This video presents various studies by acoustical engineers and other scientists showing infrasound’s affect on the ear, the heart, the brain and other organs.”
http://ontario-wind-resistance.org/2019/02/09/must-watch-wind-turbine-infrasound-as-a-weapon/?fbclid=IwAR2pibOHaxDzykY6vt8NJU8RQUgvsPP1Kq_7Gsa6uCfwFFcM5iNp9h2byNM
The true cost of wind https://www.youtube.com/watchv=WC8z9GTQOYA&fbclid=IwAR0xQ2ufU3hT7ycbdv7N_BputnOn7Xaxrx-xziUP20qwKkC7qZi6cvaW1-4
Renewable energy is a scam https://www.youtube.com/watchv=lL6uB1z95gA&t=11s&fbclid=IwAR0v1YRitIokedCYJTDOP9ugBITbS7NoMcfXN-OOQg8SVtovYQHLNdtzXIw
Carmen Krogh part 1 of 5 https://www.youtube.com/watch?v=rnYTcuQFPO4&fbclid=IwAR2WYqXhLGl2C-Weju4jF42Tv8O02y7hEF6Tu9LtDXL9atT5M2rfnw85EfA
