Da jeg var i 13, 14 års alderen så så som regel min far på “Javel, Statsråd” og senere “Javel, Statsminister” som gikk på NRK på lørdagene. En serie som tok opp hvor gjennomkorrupt politikken og byråkratiet er (og det har blitt enda verre i dag), der det er viktigere å oppretteholde byråkratiet enn det er å tjene folket. Den gangen så syntes jeg politikk var helt uinteressant og kunne ikke forstå hvorfor far min lo og syntes serien var så morsom.
I dag derimot så forstår jeg veldig godt hvorfor far min humret og lo når han så på serien, nettopp fordi jeg selv har vært politisk engasjert i gjennom mange år. Vil man forstå hva som foregår bak maktens kulissser, så er “Javel, Minister” og “Javel, Statminister” den beste innføringen man kan få uten å måtte kjede seg, man blir både underholdt og provosert på en gang. Det er rett og slett en genial serie som er enda mer relevant i dag enn da den ble produsert.
Ta gjerne en titt på denne, episode fem, sesong en, “The writing on the wall” vist på BBC i 1980, som du blant annet kan finne her https://www.dailymotion.com/video/x4vb6hf og som mildt sagt kommer med noen utrolig interessante opplysninger.
18:35 minutter ut i episoden så får minister Jim Hacker beskjed av sin politiske rådgiver, Sir Humphrey Appleby, om at han skal introdusere et nytt identitetskort for alle innbyggerne i EU. Hacker vil ikke fremme et slikt forslag fordi det vil være med på å innføre en poltistat. Vi har kjempet to verdenskriger for å unngå noe slikt sier han.
Fortsett å se videre fram til og med 21:45 og du vil få høre den egentlige grunnen til at EU og FN ble opprettet.
“Våren 1983 oppnådde den den britiske TV serien “Javel, Statsråd” (Yes, Minister) en enestående utmerkelse. For første gang vant en serie British Academy Award for Best Comedy Series for tredje året på rad. I løpet av disse tre årene var serien blitt en institusjon, stadig flere TV-seere i stadig flere land innså at bak latteren skjulte det seg skarpe og nærgående observasjoner og nådeløse avsløringer av statsadministrasjonen og offentlig byråkrati.”
“Utrolig morsomt, men også en svært realistisk avsløring av hvordan arrogante og selvgode byråkrater fører valgte nasjonale ledere bak lyset.” Milton Friedman
Men serien viser også hvordan idealister som går inn i politikken med en god porsjon integritet blir korrumpert, og i mange tilfeller lar sine politiske rådgivere komme med taktiske og strategiske triks og planer slik at når de har gjort noe dumt, så kan de sleipe seg vekk fra sine egne tabber uten å måtte stå til ansvar for sine feilbedømmelser og handlinger.
Hele serien finnes på dvd og kan kjøpes blant annet her https://www.platekompaniet.no/dvd/complete-yes-minister-yes-prime-minister/ her https://www.shop4no.com/box-sets-tv-dvd/the-complete-yes-minister-and-yes-prime-minister-dvd?=en&gclid=eaiaiqobchmi8nav4kd6wivmtwych3jgqzleaqybsabegin4fd_bwe
og her https://skvis.no/en-us/javel-herr-statsr%C3%A5d-3-javel-statsminister-den-164754
Relatert lesing:
“Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.” https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html?fbclid=IwAR3sHY_Q3qftiH-4h786nQKJMUaPXFdEEwZf84DTuWG6XsZUhtXAA-0Y1jA
Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne. Ordet er sammensatt av gresk kakistos (κάκιστος; verst) og kratos (κράτος; styre) og ordet ble først tatt i bruk av den engelske forfatteren Thomas Love Peacock i 1829. Begrepet har siden 1980-tallet blitt tatt i bruk i særlig amerikansk politisk debatt fordi debattanter har hatt behov for ord for å kunne karakterisere sittende politikere som fullstendig udugelige og inkompetente. https://no.wikipedia.org/wiki/Kakistokrati
“In Reform the Kakistocracy, Kovacs describes how the kakistocracy transformed our federal government from one of limited powers to one of immense power without any constitutional changes. This decades-long transformation revised the functions and powers of Congress, the executive, and the courts. These revisions change how each branch of government fulfills its institutional role as a check on the powers of the other branches. They also fundamentally affect the relationship of citizens to their government.
The result of the transformation is decades of policy failures, harmful wealth inequality, a health care system costing two times more than in other industrialized nations, and the imposition of such massive amounts of debt that citizens will eventually live in involuntary servitude to the federal government.
As part of the discussion, Kovacs takes on the real – world conflict faced by the kakistocrats – who should be the beneficiary of their loyalty? Of course, it is the Constitution but what does that mean when applied to day-to-day decisions? Kakistocrats deal with laws and regulations, sometimes very vague, deal-making, favors, supporters, opponents, citizens, political parties, interest groups, contributors and other branches of government. How does a kakistocrat balance all these competing factors to be faithful to the Constitution?
Unlike many books on government reform, Reform the Kakistocracy does not let the reader dangle with fuzzy answers. It presents a clear, thought-provoking, roadmap of governance principles and proposals for restructuring the kakistocracy to achieve a sustainable government that can be managed by citizens. Some may call the roadmap controversial, aggressive, naive or completely unworkable in this political climate, but the roadmap puts serious, creative, ideas into the marketplace for discussion.”
https://www.adlibris.com/no/bok/reform-the-kakistocracy-9781640965140
