De såkalte valgdebattene har ingenting med debatter å gjøre, det er koseprat som fremstilles som valgdebatter. De viktige sakene drukner i valgflesk. Denne filmen her er et særdeles godt eksempel på at media og politikerne svært ofte deler samme seng. Kameraderi er regelen ikke unntaket https://www.skvis.no/dvd/thriller/kongekabalen

Folk flest vet ikke en gang at dagens såkalte demokratiske system er et system som gagner korrupte maktsyke individer og ikke folket. Den viktigste biten som er tvingende nødvendig for å kunne få et komplett bilde av det samfunnet vi lever i taes sjeldent med i bergninga, ikke bare av folk flest, men også av såkalte høyt utdannende, maktmennesker og presse, der mange av dem er av den typen som beskrives her og derfor så går man særdeles stille i dørene med slik informasjon https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/demokrati-narsissisme-og-psykopati/2349948528396302/

“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne.

Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.

Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen.

De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.”

Det vi trenger når vi ser at de vi har valgt inn motarbeider, saboterer og ødelegger i stedet for å bygge opp er en nødbrems. De som er seriøst interessert i et reelt demokrati stiller selvfølgelig disse spørsmålene her til våre “kjære” politikere:

“I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt – som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg – så still dem disse fem spørsmålene;

Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.”

Anthony Wedgwood Benn