Har akkuratt sett Kramer mot Kramer på nytt. Første gangen jeg så filmen var i 1985 for 37 år siden, da var jeg 15 år gammel. Likte filmen svært godt da også, og den har ikke tapt seg på de årene, tvert i mot så er den bedre enn første gangen jeg så den, og det er ikke ofte man opplever med filmer man tar en reprise på.

Slike filmer kan gjerne bli klisjeaktige, men i Kramer mot Kramer så finnes det ikke et fnugg av klisjer. Historien, samspillet mellom skuespillerene, regien, musikken, location, alt er perfekt. Og det å se at begge foreldrene til slutt har barnet sitt beste i tankene, det er rett og slett bare hjerteskjærende vakkert. En tidløs klassiker du BARE MÅ få med deg.

“I filmen møter vi Joanna Kramer (Meryl Streep), en avgangselev ved Smith College, som er en hjemmeværende mor for hennes sønn Billy (Justin Henry). Hun føler seg fanget i husmorrollen og er avvist av sin mann Ted (Dustin Hoffman). Derfor bryter Joanna ekteskapet for å «finne seg selv».

Ted, som har fokusert på sin karriere innen markedsføring, blir sjokkert over Joannas beslutning og blir tvunget til å ta seg av Billy på egen hånd. Med hjelp fra naboen og Joannas venn, Margaret Phelps (Jane Alexander), begynner Ted å skjønne hvorfor Joanna forlot ham. I prosessen blir han også mer deltakende i sin sønns oppdragelse enn i jobben (som han til slutt mister).

Omtrent ett år etter å ha forlatt ham returnerer Joanna til New York for å kreve Billy tilbake. En rettssak om hvem som skal få foreldreretten oppstår.”

Kilde Wikipedia