Skrevet av Frank Ralle:
Jeg har lenge sett på hva som foregår og ikke i politikken. Jeg sitter med et inntrykk av at politikere kun er gallionsfigurer og at beslutninger som angår oss, foregår andre steder. Er det byråkratene som er mektige og dirigerer sine marionetter eller er det andre som har såpass mye makt at de har lommene fulle av politikere?
Mange tilsynelatende politiske beslutninger taes på tvers av folkeviljen. Folkevilje hva er det? Er det viljen av et fåtall av befolkningen eller er det flertallets vilje? Min forståelse av folkets vilje, fra tidlig skolegang, var at flertallets vilje var avgjørende. Det ser ikke ut til å være regelen idag. Dagens politikere smiler svært sjelden, kun et lite streif av og til som kanskje kan forveksles med svært unge menneskers grimase ved mageknip.
Endel av valgflesket er faktisk ikke flesk i det hele tatt. Når Jonas Gahr Støre går til valg på å øke skattene ville jeg tro at han helst ikke vil lede en regjering. Andre ytterliggående partier kommer med tilsynelatende dårlig gjennomtenkte forslag som vil ha som konsekvens at de vil utrydde en betydelig del av de arbeidsplassene vi har idag.
Politikerne er i virkeligheten ansatt av oss velgere, deres jobbintervju er valgkampen og de løfter som gies i den sammenheng. Vinneren av showet får en lukrativ jobb med mulighet til å håndtere fellesskapets ressurser. Forhåpentlig er dette mennesker som har forståelse av ditt og mitt og vårt.
Hvis disse menneskene ikke gjør hva de har lovet under jobbintervjuet har vi ingen mulighet til å si dem opp, de har en trygg og sikker jobb i minst 4 år. De kan bruke penger på måter som ikke tjener deres arbeidsgivere (oss) og de forteller heller ikke alt hva de foretar seg. I en arbeidssituasjon kvalifiserer dette til oppsigelse.
Vi er nå i en situasjon hvor vi skal ansette en ny gruppe mennesker. Hvis vi ansetter mennesker som ikke forteller hva de gjør og holder dette hemmelig for oss så er ikke det folk som vil tjene oss vel. Hva annet de da måtte finne på av uredeligheter kan vi knapt tenke oss. Et ord vi tidligere har brukt på den slags mennesker er sterkt og ubehagelig, de ble kalt landsforredere. Hva skal vi kalle de som tilsidesetter grunnloven og ikke vil fortelle oss hva de gjør og har gjort?
Jeg ønsker meg en politiker som lover å kun snakke sant, som ikke holder noe hemmelig, som kke forsyner seg urettmessig av fellesskapets kasse, og ikke gir fordeler til venner og kjente (av noen kalt korrupsjon). Et menneske vi kan stole på og som har et vennlig smil i ansiktet (ikke et grådig glis). Jeg håper at dette valget vil gå riktig for seg, men mine illusjoner er svekket etter mange års vanstyre av landet vårt.
0 kommentarer