Skrevet av Anlaug Schreiner Berge.
“Jeg mener at det som aldri, aldri, ALDRI må bli «farlig» er å tenke selv, tenke sammen med noen, og bytte ideer og å stille (høyst betimelige, også, spør du meg,) spørsmål.
Åker ytringsfriheten ut, og støtter vi tankepoliti fordi vi har en helt lunken krise, selv om den selvfølgelig er ramme alvor for dem det gjelder, da, ja da kan man for alvor ta på seg sørgefrakk og erklære oss moralsk impotente og demokratiet som dødt.
Jeg tror ikke det er en levende sjel som går rundt og STØTTER korona, og omtrent like få som mener at det er OK at folk i risikogruppene bare dauer.
Allikevel kan det se ut som at mange uten å nøle ikke bare vil tillegge folk, som meg for eksempel, nøyaktig den slags holdninger, mye fordi jeg ser en del ting der logikken virker totalt fraværende og har tillat meg å spørre om den. I utgangspunktet bare fordi jeg er ærlig nysgjerrig.
Jeg har omsider forstått at den slags ikke bare er brysomt, men ufint.
Klart en viss lydighet til autoritær på områdene og solidaritet og hjelpevilje er nøkkelelementer i et godt samfunn i en krisesituasjon.
Men det er en fallitterklæring for demokrati, frihet, helse, kommunikasjon, vekst og generell sunt samfunnsklima om lydigheten blir blind, fiendtlig og farlig, og skal trumfe både vår sunne fornuft, vårt menneskelige instinkt om å hjelpe og å ha medfølelse for andre, og retten til å ha to tanker i huet på en gang!”
0 kommentarer
