Hvis man tror at man vil få et Høyre som tjener folket bedre fordi Erna går av som leder, da kan man umulig ha noen som helst reell forståelse av dagens politiske system. For det første så vil ikke Erna forsvinne som en maktpåvirker, hun får seg jo bare en annen jobb i systemet der hun og mannen hennes kan fortsette å snylte på samfunnet. Og det kan de gjøre fordi det ikke får noen andre konsekvenser enn at Solberg må gå av som leder. Det er jo ikke noe annet enn en symbolsk straff.
Og for det andre så vil den neste lederen av partiet, som er gjennomsyret av kakistrokater, være av samme ulla som Solberg. Og det gjelder selvfølgelig ikke bare Høyre, dette er den røde tråden som går gjennom alle partiene. Man kommer ikke inn i en kriminell gjeng uten å være samvittighetsløs, utspekulert, grådig og villig til å gå over lik, deriblant å kaste sine nærmeste under bussen for å nå sine mål.
Den italienske filmen Suburra fra 2016 viser på en skremmende og realistisk måte hvilket samfunn vi er på vei mot hvis ikke det politiske systemet her til lands endres til det bedre.
“Fusk med reiseregninger, misbruk av ordningen med pendlerboliger, utnevnelse av gode venner til godt betalt verv og handel med aksjer.
Lista begynner bli lang.
Vi liker å snakke om Norge som et tillits basert samfunn. At vi har politikere som er opptatt av å gjøre en jobb for fellesskapet, og som ikke søker verv for å berike seg selv.
I hovedsak er det fortsatt slik. Det store flertallet av folkevalgte, det være seg på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå, er folk som lar seg velge fordi de er opptatt av å ta et tak for fellesskapet.
Derfor er det svært alvorlig at vi de siste par årene har hatt saker som forteller en helt annen historie.
De begynte med avsløringer om at flere politikere ble tatt for å levere falske reiseregninger.
Så kom sakene om pendlerboligene, der stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer misbrukte ordningen til det som framstod som egen økonomisk vinning.
I vår kom sakene det statsrådene Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna utnevnte nære bekjente til godt betalt offentlige verv.
Og nå sakene med kjøp og salg av aksjer.
Først forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, så mannen til utenriksminister Anniken Huitfeldt og før helga fikk vi vite at Sindre Finnes spekulerte stort i aksjemarkedet mens kona Erna Solberg var statsminister.
Summen av saker som dette er ødeleggende for folks tillit til vårt politiske system.
Stortinget er nå i gang med å innføre strengere kontroll med hvordan representantene bruker mange av de rause ordningene som omfatter alt fra reisegodtgjørelser til gratis bolig.
Det er på høy tid.
Når det gjelder økonomiske bindinger, det være seg aksjer eller andre forhold som kan gjøre stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer inhabile, er kontrollen svak og systemet langt på veg bygget på tillit til at den enkelte selv oppgir hvilke økonomiske interessen en har.
De siste avsløringene viser at det ikke er godt nok.
Det er behov for en langt sterkere kontroll med politikernes, og deres nærmeste, sine økonomiske interesser.
Sakene om aksjehandlene skal nå opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen skal ganske hva som har skjedd, men like viktig er det at komiteen må komme opp med et regelverk som forhindrer at noen lignende gjentar seg.
Når det gjelder aksjer burde løsningen være enkel. Så lenge du er regjeringsmedlem eller stortingsrepresentant kan du ikke eie enkeltaksjer. Det kan heller ikke dine aller nærmeste.
Det er ingen menneskerett å kunne operere i aksjemarkedet. Det finnes en rekke yrkesgrupper som ikke har anledning til å handle enkeltaksjer.
Nå er tiden inne for at det forbudet også blir gjort gjeldende for våre fremste folkevalgte og de som står dem nærmest.” https://www.smp.no/meninger/leder/i/5Bq8GK/tillit-maa-erstattes-med-langt-strengere-kontroll
