Hvor mye er egentlig en unnskyldning verdt hvis man må bli presset til å måtte gi en? Politikerne er et godt eksempel på det. Og når de endelig har gitt en unnskyldning som de ble tvunget til å gi fordi de ble avslørt, så er det liksom greit, en unnskyldning som aldri ville kommet hvis det ikke var press inne i bildet.
I de fleste tilfeller er det strategisk lurt å si unnskyld, gjerne med en krokodilletåre piplende ut av øyekroken fordi manipulerende og kyniske individer vet at folk flest tilgir hvis man legger seg flat uansett hvor hyklersk og løgnaktig en unnskyldning er.
Så i fremtiden burde de viktigste spørsmålene våre kjære oppegående journalister stiller være som følger i saker der unnskyldninger har blitt tvunget frem:
Ville du sagt unnskyld hvis du ikke ble avslørt, og ville du sagt unnskyld hvis du ikke hadde blitt tvunget til det? Og svarer vedkommende ja, så bruker man oppfølgings spørsmålet: Hvorfor gjorde du ikke det da, dette er jo i etterkant, og det beviser vel at du lyver?
