Hvorfor snakkes det alltid om minimumslønn, men aldri om maks lønn eller maksimums formue ? Hva slags verden er det vi lever i når flertallet uten problemer godtar at så mange ikke har nåla i veggen, sulter eller omtrent jobber seg ihjel for kunne ha nok mat til å jobbe i den jobben man er avhengig av ? For det må jo være noe galt med oss når vi stilltiende aksepterer dette. De rikeste av de rikeste, har ingen problemer med å utnytte folk på det groveste slik at de kan hole til seg mest mulig, og de rike under dem igjen er jo ikke noe annet en lakeier av samme ulla som tror at de opprettholder et bærekraftig system som aldri vil kollapse fordi de antar at det finnes et hav av evigvarende ressurser der ute.
Og vi, middelklassen er så fornøyde og takknemlige for at vi har en jobb i et system som er på vei til å drive hele verden lukt ned i selveste helvete fordi vi lever i et foreløpig komfortabelt hjørnet av dette helvete som denne jorda er, men vi forstår ikke at det hjørnet når som helst også kan bli en del av dette helvete.
Vi ser ned på dem som ikke er like heldige som oss, ja mange av oss er såpass ovenpå at vi anser de som har trygd og er arbeidsløse som late og udugelige og ikke som mennesker som faktisk har blitt syke eller som er ofre for omstendighetene til et system som er med på å skape syke og arbeidsledige.
Jeg er ikke for kommunisme, men jeg er for en mer rettferdig fordeling av godene enn det vi har i verden i dag, for hva skal et menneske med flere hundre millioner eller milliarder kroner eller dollar med ? Hadde disse pengene blitt brukt til det gode, til å høyne folks livskvalitet, eller blitt brukt til å skape et samfunn der empati var mye mer viktig enn negativ egoisme så skulle jeg ikke sagt noe, men slik er det ikke.
De som har mye vil ha mer, de får aldri nok. Det er ikke sånn at arbeidskjøperne kommer med almisser. De skaper jobber for at de skal tjene på dem, og når jobben er gjort så er det ikke lenger brukt for arbeiderne. Og er det maskiner som kan overta arbeidernes tjenester, så skal man ikke være den skarpeste kniven i skuffen for å forstå hvem det er arbeidskjøperne vil velge.
Personlig så synes jeg det er en hån å bade i matrealisme når det finnes så mange som strever med å holde hodet over vannet. Hvor mange av oss bruker de tingene vi har til de er så slitte at de ikke går an å bruke lengre eller reparere dem kontra å skifte dem ut når moten sier at vi skal det ?
Vi lever i et pskykopatisk samfunn, der primærpsykopatene på toppen, har konstruert en mentalitet som vi , sekundærpsykopatene har adoptert. Og selv om du ikke vet at vi faktisk lever i et psykopatisk samfunn, så er det altså det vi gjør, dine antagelser kan ikke endre sannheten uansett hvor mye du ønsker det.
“Sivilisasjonen slik vi kjenner den er en konstruksjon skapt av psykopater. All sivilisasjon, vår inkludert, har blitt bygd på slaveri og massemyrderier. Psykopatene har spilt en stor rolle i utviklingen av vår sivilisasjon fordi de er skapt til å lyve, drepe, jukse, stjele, torturere, manipulere, og generelt påføre andre mennesker store lidelser uten å føle anger eller få dårlig samvittighet, og på den måten kan de etablere en egen følelse av sikkerhet/trygghet gjennom dominans.
Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.
Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.
Det er ikke bare det at de begjærer makt og eiendeler, de føler også at de har rett til det de måtte begjære bare fordi de som individer eksisterer, men de får også en glede av å tilrane seg andre sine eiendeler, stjele æren for andres arbeide, svindle og drive med utpressing. For dem så er dette langt søtere frukter enn det de kan tjene gjennom ærlig arbeide. De lærer også i veldig tidlig alder hvordan deres personlighet kan ha traumatiserende effekt på ikke-psykopater, og hvordan de kan dra nytte av denne roten til terror i den hensikt å oppnå sine mål.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.
Siden psykopater ikke har noen begrensninger for å nå toppen, eller maktens tinder om man vil, så er det også der man finner dem. Det er ikke makt som korrumperer, det er korrupte individer som søker makt som korrumperer makten.” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
Psykopater i politikk og ledelse:
https://web.archive.org/web/20120222023832/http://www.abcnyheter.no/borger/borgermeninger/090702/psykopater-i-politikk-og-ledelse
Og denne videoen på fire minutter oppsumerer vel det hele
