Når politikere slår på stortromma og bruker ord som: “hvis vi fremdeles skal ha demokrati så må vi gjøre ditten eller datten, eller dette er en trussel mot demokratiet, dette undergraver demokratiet etc, etc”, så forteller de ikke noe om hva slags demokrati det er vi har her i Norge, de forteller oss ikke at det demokratiet vi har her, det har vi lagt i hendene på ustabile og korrupte individer som for det meste er ute etter å mele sin egen kake, og da er det jo veldig forstålig at våre “kjære” folkevalgte ikke vil gå i dybden på det skinndemokratiet de holder så kjært og som de forsvarer med nebb og klør.
Hvis man tar seg tid til å finne ut hva slags styresett vi egentlig har her til lands, så vil man også forstå at hver gang ordet demokrati blir nevnt av politikere, ja da vil man se at det ikke er noe annet enn en hersketeknikk som blir brukt til å forsvare status quo.
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.”
https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/
“Enkelte ledende sosiologer har et klart blikk for betydningen av å presisere demokrati, f. eks. C. L. Becker, som uttaler: “Demokrati , likesom frihet, vitenskap og fremskritt, er et ord som vi alle er så kjent med at vi sjelden bryr oss med å spørre om hva vi mener med det. Det er en betegnelse som – slik semantikken sier det – ikke har noe referanse; det er ingen klar eller åpenbar ting som alle tenker på når ordet uttales. Tvert i mot, det er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, et slag semantisk bærenett som med litt manipulering kan ta imot hvilken som helst ansamling sosiale fakta vi ønsker å ha i det.
Vi kan få et diktatur like lett som noen annen type statstyre ned i det. Vi behøver bare strekke begrepet slik at det omfatter hvilken som helst form for styre støttet av flertallet innen folket, uansett beveggrunner og uansett midler man bruker for å fastslå folkets oppfatning, og før vi vet ordet av det er Napoleons keiserdømme, Stalins Sovjetregime og Hitler og Mussolinis fascistiske systemer trygt plassert i nettet. “
Fra boken Demokratisk styreform en presiserings-meny, av Arne Næss – utgitt av Universitetsforlaget – 1968
Boken kan leses i sin helhet her –http://www.nb.no/nbsok/nb/677ee23871da0251cbef8bcf3d1b6266?index=41#0
“Mange ledende politiske teoretikere vil ha oss til å tro at vestlig demokrati slik vi kjenner det i Norge eller USA i dag, er noe så nær det mest fullkomne systemet som vi feilbarlige mennesker kan håpe på å oppnå her på jorden. Er det noen som tviler radikalt på hvor godt vårt politiske status quo egentlig kan være, vil de bli lett stemplet som <<ekstremister>> av folk som som preker avideolisering.
Noen av disse teoretikerne har nærmest oppgitt demokratiets klassiske idealer, – med ett karakteristisk unntak: lovlighetsidealet. De oppfatter demokratiet som bortimot ensbetydende med forsvar av status quo. For meg er det en fundamental politisk-teoretisk arbeidshypotese at ethvert politisk system vil ha en tendens til å bli mer tyrannisk jo føyligere borgerne er. Det vestlige demokratiet er neppe noe unntak fra denne regelen. Det er dessuten en eiendommelighet ved demokratiene at borgerne ikke bare gjør hva myndighetene bestemmer, men at de har en tendens til å oppfatte offentlige påbud som ikke bare rettslig, men også moralsk bindene, fordi myndighetene jo sies å representere folkeviljen.
Demokratiske regjeringer prøver i likhet med alle andre regimer å isolere og politisk kastrere de mest radikale opponenter. Om demokratiske regjeringer innad har opptrådt mindre ekstremt og brutalt enn de fleste diktatoriske regimer, skyldes det formodentlig snarere den vanlige stabilitet i de fleste demokratiske land enn noen virkelig anerkjennelse av verdien av opposisjon og dialog om fundamentale politiske spørsmål. Retten til å ha avvikende meninger forkynnes ganske visst som et av de mange politiske fortrinn ved systemet vårt.
Radikale opponenter må i atskillig grad tolereres, men der er mange forholdsregler som hindrer at deres oppfatninger får en fair sjanse til å bli hørt. Som Robert Michels og mange senere forskere har påvist, har alle stater og andre store organisasjoner tendenser i retning av oligarki, og blir lett redskap for sine respektive oligarkier på bekostning av de menige organisajonsmedlemmer (borgernes) interesser.” Les videre her: http://olehartattordet.blogg.no/1454932401_nr_det_totalitre_skju.html
“Det største foræderi er ikke forræderi mot regjeringer, men forræderi mot folket.
Forræderi mot folket blir begått på mange forskjellige måter.
Undertrykkelse gjennom vold, terror og inkvisisjon, utbytting, utplyndring og utarming av millioner av menn og kvinner, despotiske lover og bruk av domstolene som redskaper for repressalier, løgnaktig propaganda og kunstig oppegging av det ene lag av folket mot det andre, igangsetting av kriger og den uhyggelige alkymi som går ut på å forvandle menneskeblod til gull: alt dette er former for forræderi mot folket.
Og felles for dem alle er den desperate viljen hos et priviligert mindretall til å bevare sin makt og øke sine fordeler på bekostning av det store flertall og dets lidelser.
Forræderi mot folket er ingen ny foreteelse i verden. Dets mørke tråd går gjennom all overlevert historie. Men i vår tid, da folket er blitt sterkt som aldri før og dets krav om bedre liv er uavviselig, er de midler som de få bruker for å undertrykke de mange blitt stadig mer hensynsløse og desperate. Fascismen var et produkt av denne hensysløsheten og desperasjonen. Den tyske borger som aktivt satte seg til motverge mot naziregimet, var ikke en forræder, men en sann patriot, det var naziregjeringen som var forrædersk.”
Fra forordet til boken Høyforræderi (High treason) av Albert E. Kahn, Falken Forlag 1951. Boken kan leses i sin helhet her – http://olehartattordet.blogg.no/1485604775_forrderi_mot_folket.html
“Ønsket om medmenneskelighet og likhet må i vår verden skyves til side for kravet om profitt og effektivitet for kapitaleierne. Drivkraften for den enkelte blir derfor personlig vinning, personlig profitt.
Enkelte yrkesgrupper, særlig akademikere, kapsler seg inn i et ugjennomtrengelig fagspråk og “upolitisk” autoritet. I virkeligheten har eksperter politisk makt, eller mer korrekt: de bestikkes til å tjene kapitaleierenes særinteresser. Deres makt øker og øker etter som samfunnet blir vanskeligere å forstå for en legmann, og etter som avhengigheten av teknologi hele tiden øker. Også de militære kaller seg for en “upolitisk yrkeselite” Dette er en falsk og farlig myte.” https://olehartattordet.blogg.no/1446157822_demokratiet_er_shangh.html
Politikerne er valgt av folket på feil premisser, for folk velger i svært mange tilfeller utifra hva de tror partiene står for i stedet for å sette seg inn i hva de faktisk står for. De stemmer ofte på et parti som har EN sak som velgeren er engasjert i og så ser velgeren bort i fra alt annet som står i det valgte partiets program.
En annen ting er jo at folk flest ikke har den ringeste ide om hvordan det politiske systemet vi har fungerer. Jeg visste heller ikke det før. Hadde vi alle satt oss inn i det, og lest ordentlig gjennom de politiske programmene til de forskjellige partiene før vi stemte, så ville vi sannsynligvis stemt på andre partier enn det vi i utgangspunktet hadde tenkt å stemme på, eller latt vær å stemme i det store og hele.
Og av erfaring så vet jo også mange av oss at det som står i de forskjellige partiers politiske program det behøver jo heller ikke å være relevant, da vi i mange tilfeller snakker om politikere som er lystløgnere av rang som ikke bare lyver muntlig men også skriftlig. Og som ikke det er nok, så må et parti ha minst 50, 01 % av alle stemmene for å kunne ha mulighet til å gjennomføre hele sitt program, hvis ikke så vil det jo bli en hestehandel med andre partier der man må gi og ta. https://olehartattordet.blogg.no/1542257486_kan_vi_kalle_politikerne_her_til_lands_folkevalgte_.html
“Demokratiet er et ideal som eksisterer på sin egen grunn, uavhengig av hvor mange som bekjenner seg til det. Det er et moralsk begrep og i siste instans et uttrykk for en vurdering av hva et menneske er. Demokrati er det idealet som vil at det enkelte individ selv skal ha rådighet over sine saker.
Dets motpol og evige motstander er den autoritære stat. Demokratisk er derfor enhver tendens som virker i retning av å begrense statens makt og stille det enkelte individ fritt. Udemokratisk og frihetsfiendtlig er ethvert forsøk på å utvide statens makt og la det kollektive få makt over den enkelte.
Om en regjering kan kalles demokratisk avhenger ikke av om den retter seg etter flertallet eller går inn for såkalte demokratiske ordninger som alltid vil kunne misbrukes for udemokratiske formål; det avhenger av om regjeringen i alt den foretar seg handler med blikket rettet mot det demokratiske ideal og så å si tenderer mot den demokratiske pol. Det er orienteringen det kommer an på, og ikke de ytre former og institusjoner.
For regjeringen som sådan vil alltid stå på autoritetens side og strebe etter å virkeliggjøre det autoritære autokratiske ideal. Det blir folkets, det vil si den enkeltes sak å motvirke disse bestrebelsene og skape en motvekt som kan trekke i en annen retning eller i det minste opprettholde en likevekt. Derfor vil det alltid være et motsetningsforhold mellom staten og den enkelte, og jo mer det lykkes en regjering å innbille folket at regjeringens interesser er identiske med folkets, desto nærmere er vi diktaturet.”
Dette begynte lenge lenge lenge før regjeringa til Gro og den sittende regjeringen. De mørke kreftene som hadde makta i middelalderen og lenge før det forsvant ikke, de gikk bare i dekning og ventet på det rette øyeblikket slik at de kunne få håndtlangerne sine til å gjøre jobben for seg.
Men for å kunne forstå det så må man kunne historie, ikke den historien man lærer på skolen men den faktiske historien, dvs hvordan de som har hatt makta siden tidenes morgen forstår vår psyke ut til fingerspissene, mens de fleste av oss dessverre ikke forstår deres psyke og mentalitet.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
https://olehartattordet.blogg.no/demokrati-narsissisme-og-psykopati.html
Når rasismekortet brukes for å splitte folk https://olehartattordet.blogg.no/nar-rasismekortet-brukes-for-a-splitte-folk.html