Da jeg var yngre så visste jeg ingenting om narsissister og psykopater, men gjennom erfaring med dem i nærmeste familie, i jobbsammenheng og gjennom forhold, så har jeg fått omfattende innsikt i deres væremåte. Og når man har fått innsikt i hvordan narsopatene (sekkebetegnelse for narsissister og psykopater), oppfører seg så er det lettere å oppdage dem.
Jeg har i alle mine år vært en filmelsker og ser mye film, og i godt over halvparten av alle filmer så er narsopatene godt representert, de blir i flere tilfeller også framstilt som helter og de gode. Tidligere når jeg så på film så forsto jeg ikke at mange av karakterene som ble fremstilt var narsissister og psykopater, nå derimot så er det veldig enkelt å se hvem som er det.
Ta for eksempel filmen Get Shorty fra 1995 med John Travolta i hovedrollen, som det er godt over 25 år siden jeg så for første gang. En film jeg syntes var litt småmorsom, men utover det så var den bare en i mengden av hundrevis av andre middelmådige filmer jeg hadde sett. Da jeg tok et gjensyn med den for et par uker siden, så oppdaget jeg at så og si alle karakterene i filmen er narsopater, og det var ingen rollefigurer å sympatisere med.
En annen film er Driving miss Daisy fra 1989 med Jessica Tandy og Morgan Freeman i hovedrollene. Første gangen jeg så den så la jeg ikke merke til at Miss Daisy (Tandy) var en narsissitisk kvinnemenneske som plager sjåføren sin Morgan Freeman og andre, mens hun fremstilles som ei litt koslig sær gammel dame. Nå derimot er det ikke vanskelig å se hva hun er.
Og første gangen jeg så krigsfilmen The Blue Max fra 1966 med George Peppard for godt over 30 år siden, så syntes jeg han var en modig og tøff krigspilot. Et nytt gjensyn med den viste at Peppard ikke er noe annet enn en kynisk sosiopat som kun tenker på seg selv og bruker alle andre for å nå sine egne egoistiske mål.
For ikke å snakke om Dirty Harry i fra 1971 med Clint Eastwood i hovedrollen. En steinhard politimann som ikke er redd for noe eller noen, en skikkelig alfahann, det var ihvertfall slik jeg oppfattet Dirty Harry som da jeg så filmen i en alder av 14 år. I dag derimot så er det ikke veldig vanskelig å se at han har en psykopatisk oppførsel.
Å se gamle filmer på nytt med andre briller enn da man så dem for første gang er uten tvil en interessant affære. Men noe som er minst like interessant er at filmer som handler om mot, integritet og tapperhet, det er stor mangelvare. Jeg vil påstå at kun en liten promille av alle filmer som produseres er av en slik art. Av de mange tusen filmer jeg har sett i mitt liv så har jeg til dags dato kun kommet over 58 slike filmer https://olehartattordet.blogg.no/mot-tapperhet-og-integritet-40-filmer-som-vil-inspirere-og-engasjere-deg.html
Her finner du nærmere hundre filmer som viser realistiske framstillinger av narsopater:
https://olehartattordet.blogg.no/laer-a-forsta-psykopati-og-narsissisme-gjennom-film.html?fbclid=IwAR2DuygN_6MgaxYVatXIbX2T6iBjG1kE4HG7BSJuLQDgEREKTY5IEfmsOdU
