Det er ikke bare den sittende regjeringa som forakter trygdede, de har mange likesinnede i den norske befolkningen også, resurssterke personer med god økonomi som ikke forstår at de selv kan bli syke å få behov for sikkerhetsnettet som den norske velferdstaten er. Disse finner du også i din egen familie og slekt.
Jeg er selv trygdet, og de gangene jeg har snakket med slike individer og de spør hva jeg jobber med og jeg forteller at jeg er trygdet, så viser forakten seg umiddelbart i kroppspråket deres. Men så skal jeg jo ikke nekte for at jeg selv forakter slike, der det i de fleste tilfeller dreier seg om folk med elendig selvinnsikt, manglende samvittighet og et stort falskt ego, egenskaper man kan trekke paralleller til hos den sittende regjeringa.
Men så har du mennesker igjen med empati og forståelse, slik som min fastlege. Jeg kunne kjenne på en skam da jeg ble trygdet, men den skammen forsvant da min lege under en konsultasjon sa at den jobben jeg gjør, mitt opplysningarbeide det er minst like viktig for samfunnet som om jeg var i en ordinær jobb. Det er det fineste noen noen gang har sagt til meg.
Og skal man på en enkel og grei måte korte ned det jeg sier over her så kan man si det slik:
Hva hjelper det om man er et arbeidsjern hvis man er udugelig som medmenneske?
