“En video går nå viralt med påstander om at barnehager legger til rette for «onanirom» og nakenhet blant barn. Pensjonert barnehagelærer Pia Friis mener uttalelsene er misforstått.”
Leser man artikkelen på NRK, så er det jo bare Friis som får komme til ordet, mens Gustavsen og Mehus fra videoen ikke blir intervjuet. Og det mest naturlige av alt ville jo vært at man spurte ansatte i disse barnehagene om det her stemmer, men det blir ikke gjort. Det må jo også finnes dokumenter som barnehagene har der det står skriftlige regler for hva som gjelder om dette. Hvorfor spør ikke NRK om disse dokumentene?
På meg så virker det som om artikkelen forsøker å fremstille Gustavsen og Mehus som koko, mens det er Friis som er den kloke voksne. Dette er ikke journalisme men ensidig formidling av saken. Med Epstein filene som det er stor oppmerksomhet rundt i disse dager, så burde ikke denne saken fremstilles som en vill konspirasjonsteori, men taes på alvor.
Men hvem vet, kansje det er en del av journalistene i NRK som liker det Epstein holdt på med og ikke har lyst at sannheten om dette skal komme fram? Ut i fra det jeg vet, så er det heller ingen av dem som er interessert i et offentlig pedofil register, som jo i seg selv er ganske underlig.
Har egentlig barna et sånt enomt behov for å vite om seksualitet når de er i barnehagealder eller er det sånn at det er de voksne som på død og liv har dette behovet. Man behøver ikke å være den som fant opp kruttet for å forstå hvem som har presset dette fram, og det er ikke ungene.
En pedofil overgriper kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham. Hvis slike har klart å infiltrere politiske systemer og organisasjoner der de har fått lov til å forme regler, lover og anbefalinger om hva barna skal lære om seksualitet og hva som er akseptabelt rundt dette, så er det mildt sagt skremmende og farlig.
Å tro at det bare er Epstein som klarte å bygge opp et pedofilt nettverk sammen med mektige individer er naivt, det kan skje hvor som helst. Hvor nøye har man undersøkt de som har klart å presse gjennom denne kraftige fokuseringen på seksualitet i barnehager? Når de som stiller kritiske spørsmål rundt dette blir fremstilt som paranoide i stedet for å bli tatt på alvor så er det noe som skurrer.
I denne særdeles gode podcasten forteller skatteekspert Eirik Reppen at Rød Larsen allerede i videregående underslo kassa som han hadde ansvar for i russetiden. Larsen spekulerer også i om Rød Larsen kan være psykopat. Og psykopati i politikken er noe jeg har skrev inngående om her. Det er også interessant å se at svært mange podcasterskapere er mye flinkere til å stille vikitge og relevante spørsmål enn det man ser at mainstream media gjør. Og nå som Prins Andrew har blitt arrestert, kan vi da også håpe å se noe arrestasjoner av Jagland, Rød Larsen eller Mona Juul her til lands?
“Epstein-filene som avslører tette bånd mellom Rød-Larsen, kona Mona Juul og den avdøde overgriperen fra New York, er slutten på en lang historie. Der trusler, fortielser, fornektelser og en higen etter store penger har vært den røde tråden.
Det begynte med en våt drøm om å tjene penger på norske fiskekaker, med smørende oljepenger fra Shell og offentlige midler som risikokapital. En privat-offentlig smørje. Det startet med at LO i 1983 ville skape arbeidsplasser av fiskefarse i Finnmark. Oppdraget endte hos Rød-Larsen, som var grunnlegger og daglig leder i fagbevegelsens forskningsinstitutt FAFO. Og etter hvert også dobbeltpraktiserende som markedsdirektør i fiskeribedriften Fideco. 80 millioner gikk tapt, ingen arbeidsplasser ble skapt. Og Rød-Larsens aksjeopsjoner i selskapet kostet ham dyrt.
Teksten fortsetter under bildet
«En historie om et prosjekt som ved hjelp av et avansert politisk maktspill på høyeste plan ble prakket på Finnmark», skriver journalist Arne Eriksen i boka «Rosa japper i fiskefarse» fra 1992. Rød-Larsen nektet å snakke med han. I bokas avslutning beskriver Eriksen hvordan FAFOs advokat på oppdrag av Rød-Larsen i 1991 forsøkte å true han til taushet: «… gjøre Dem personlig ansvarlig for uttalelsene med krav om erstatning og straff». Før det var publisert ett ord.
Boka ble senere bakgrunn for at Dagbladet kunne rulle opp historien noen uker etter at Rød-Larsen var blitt statsråd og visestatsminister i Thorbjørn Jaglands regjering i oktober 1996. Rød-Larsen bagatelliserte historien og sin egen rolle. Til Dagbladet sa han at det var en «ikke-sak». Men det var et lovbrudd, og han sa ikke sannheten. Avisas metoderapport fra SKUP er mer enn interessant lesing i dag: «Vi avslørte politikeren og samfunnsaktøren Rød-Larsen, vi satte søkelyset på maktens skjulte nettverk, på samrøret mellom parti, forskning og industri».” https://agendamagasin.no/kommentarer/en-formue-pa-fred-og-fiskefarse/
Aron Jahnsen forlanger et offentlig register over alle som er dømt for seksuelle overgrep i Norge. Jahnsen reiser også rundt i hele vårt langstrakte land og varsler naboer om straffedømte pedofile som bor i nærheten av dem (hør intervjuet med ham her). Les mer om det Jahnsen jobber med her. Du kan støtte Jahnsen sitt arbeide økonomisk her, og boka hans kan du kjøpe her.
Aron Jahnsen har blitt forfulgt og trakassert av politiet, men ikke i begynnelsen når han avslørte overgriperne, det var først når han avslørte voldtektsdømte politimenn og pedofile dommere at trakasseringen begynte. I juli 2021 ble han dømt til ubetinget fengsel i ett år og tre måneder for hensynsløs adferd og brudd på privatlivets fred. Her har rettsystemet blitt snudd fullstendig på hodet der overgriperne beskyttes mens Jahnsen har blitt sjikanert på det groveste og fått skyhøye erstatningskrav for å gjøre politiets jobb.
Teksten fortsetter under bildet Boka kan leses gratis på nb.no
Jahnsen har altså gjort den jobben myndighetene burde ha gjort, nemlig å beskytte barn og kvinner fra livsfarlige rovdyr som i svært mange tilfeller fortsetter med overgrepene sine når de slipper ut fra soning. Jahnsen vil ha et offentlig overgrepsregister slik at alle som vil kan finne ut om man har en dømt voldtektsforbryter eller pedofil som nabo. Men det er hverken politikerne eller politiets ledelse interessert i, de synes ikke det er så nøye med barna, men overgriperne derimot, dem er det viktig å beskytte. Man kan jo også undre seg hvor for pressen ikke er interessert i å snakke om et slikt register.
Argumentet mot et slikt register er at den straffedømte har fått straffa si og at det går ut over familien til den dømte. Men har man satt seg inn i denne problematikken så vet man at mange pedofile er serieovergripere som begår overgrep gang på gang. Så hva er da viktigst? At et et slikt individ får flere sjanser til å begå overgrep og at familien til overgriperen skjermes, eller at man beskytter barna mot overgriperne? Jeg håper og tror at flertallet mener at barnas sikkerhet er det viktigste.
Pedofili er ikke en legning, som artikkelen over her påstår, og det kan heller ikke kureres:
Pedofile kan ikke kureres, og når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.
Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.
Teksten fortsetter under bildet
Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.
Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.
En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker.
“I de senere år har vi fått stadig flere studier som dokumenterer en sammenheng mellom krenkelseserfaring og kronisk smerte. Man har prøvd å tallfeste mulige sammenhenger mellom fibromyalgi, altså generell muskelsmerte, kronisk rygg-, nakke,- hode- og ansiktssmerte på den ene siden , og misbruks- og krenkelseserfaring i barndommen på den andre. Noen av studiene inkluderer bare kvinner, noen både menn og kvinner.
Blant kvinnene i disse studiene angir mellom 47 og 65 prosent både smerte og misbruk. I en kanadisk studie blant kvinner med seksuell misbrukserfaring i barndommen hadde 69 prosent av kvinnene smerter i kroppen som var blitt diagnostisert som fibromyalgi. De ble ikke spurt om de også var blitt fysisk mishandlet eller hadde bevitnet vold i barndommen. Jeg antar at de tallfestede relasjonene trolig hadde blitt enda høyere om man også hadde inkludert disse erfaringene.
Blant misbrukte personer med kronisk smerte var sannsynligheten for at smerten var blitt diagnostisert som fibromyalgi, nesten 12 ganger høyere hos for kvinner enn for menn. Dette kan tyde på at kvinner og menn presenterer sin krenkelsessmerte forskjellig. Men det kan også tyde på at leger blir ledet av kulturstyrte mønstre til å tolke og navngi kvinners helseproblemer annerledes enn menns, slik antropologer har påpekt i flere sammenhenger.
Likedan er det funnet en sammenheng mellom kroniske smertesyndromer av <<muskel- skjelett- typen>>, for eksempel i nedre rygg, og underlivs-typen, for eksempel i nedre bekkenregion, og depresjon, stress, mishandling og misbruk i barndommen. Av analysen fremgår at forskerne tar for gitt at smertetypene faktisk handler om uavhengige variabler (i følge sted), og at depresjon, stress, mishandling og misbruk er fire uavhengige variabler (kalt psykososiale faktorer).
Det er vist at psykososiale faktorer, i dette tilfellet psykologisk stress, kronisk tretthet, sykdomangst og opptatthet av plager i kroppen, med høy treffsikkerhet varsler om senere magesmerter. Og blant 3000 gynekologiske pasienter fant man en sterk sammenheng mellom overgrepserfaring på den ene siden og psykiatriske diagnoser, inkludert somatisering, egen opplevelse av stress, egen oppfatning av å ha dårlig helse og hyppige legebesøk på den andre siden.
Den første norske studien om en mulig sammenheng mellom kronisk smerte og krenkelse kom fra smertepoliklinikken på Haukeland i år 2000, hvor 44 av 100 pasienter med smerte angav å ha opplevd misbruk eller mishandling, ofte i flere former og som oftest knyttet til alkoholbruk og vold blant de voksne i familien.”
“Tredje utgave er gjennomgående revidert for å gi plass til nye forskningsresultater, nye historier og den nyeste kunnskapen om hvilken virkning giftig barndomsstress har på kroppens fysiologi og celler. Boken handler kort fortalt om helsefølger av vond og vanskelig erfaring i tidlige år. Sagt på en annen måte handler den om samspillet mellom tre fenomener: kropp, erfaring og mening. Forfatterne spør seg om medisinfaget har den rette kunnskapen for å kunne behandle mennesker som er blitt syke av krenkelser.
Boken retter seg mot studenter og praktikere innenfor helsefag, medisin og psykologi. Forfatterne håper dessuten at personer som selv er blitt krenket, kan ha nytte av boken på to måter: til selv å forstå sammenhenger i eget liv, og til å hjelpe sine behandlere til å forstå hvilke følger erfaringene har fått. Om forfatterne: Anna Luise Kirkengen er tidligere allmennlege. Hun er i dag professor i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU i Trondheim. Ane Brandtzæg Næss er medisinstudent (ferdig 2016) ved Universitetet i Oslo. Hun har bidratt med å gjennomgå ny forskning og oppdatering av teksten (blant annet om telomerer).”
“Flere studier har vist at kronisk underlivssmerter og abdominalsmerter er korrelert med seksuelt misbruk (1, 2, 5 ? 7). Linton (8) fant i en normalpopulasjon et klart forhold mellom rapportert misbruk og smerter. Alexander og medarbeidere (9) fant sammenheng mellom fibromyalgi og seksuelle og fysiske overgrep.”
Når et barn utsettes for seksuelle eller fysiske overgrep over tid eller lever med foreldre med rusproblemer og uberegnelig oppførsel, havner de i en situasjon de ikke kan påvirke. Det ubehagelige kommer uansett hva de gjør. Dette kan tenkes å gi lært hjelpeløshet, slik at man senere når man er utsatt for skade eller smerte reagerer med passivitet. Passivitet og passiv mestring er assosiert med kronifisering av smerter.
Nye traumer, f.eks. fysisk skade, vil kunne forsterke vedkommendes opplevelse av å være offer. Med andre ord, tidligere misbruk/trauma synes relatert til kronifisering av en smertetilstand.
Pasienter som har intraktabel kronisk smerte kan ha gjennomgått utallige medisinske utredninger og intervensjoner uten at overgrep eller alvorlige livstraumer i barndommen er avdekket. Denne typen opplevelser kan være med på å forklare, i hvert fall delvis, hvorfor en kronisk smertetilstand er «behandlingsresistent». En nøye, men forsiktig kartlegging kan være til hjelp for å finne frem til mer egnede behandlingstiltak. Pasienten må følges opp i forhold til vanskelige opplevelser som ev. blir avdekket. Resultatene av vår undersøkelse indikerer hvor viktig det er med en tverrfaglig tilnærming til terapiresistent kronisk smerte.” http://tidsskriftet.no/2000/09/klinikk-og-forskning/barndomstraumer-og-kronisk-smerte
Hormon- og muskelforstyrrelser
“Traumer er i utgangspunktet psykologiske belastninger. De foreløpige resultatene fra vår studie viser at langvarig stress også påvirker kroppen på mange forskjellige måter. Det kan for eksempel gi hormonforstyrrelser, muskelspenninger eller påvirke energiomsetningen i kroppen. På lengre sikt kan dette føre til fysiske sykdommer og symptomer. Studien er en såkalt tverrsnittsstudie som bare viser et øyeblikksbilde, men vi har likevel funnet en klar sammenheng mellom fysiske plager og sykdommer, og psykiske lidelser etter traumer.
Kan påvirke livskvalietet og sosiale forhold
I tillegg til de biologiske og psykologiske undersøkelsene spør vi også om livskvalitet og sosiale forhold. Mange sier at traumene har påvirket flere områder i livet. Flere beskriver at de faller ut av jobb, mister venner eller ender i samlivsbrudd etter alvorlige traumer. Flere oppgir også at de føler de har fått dårligere livskvalitet, fysisk og psykisk helse.
Bio-psyko-sosial belastning
Resultatene fra studien tyder på at det er viktig å tenke på mennesket i sin helhet. De fleste er klar over at man kan få psykiske plager hvis man får alvorlige eller langvarige fysiske sykdommer. Det vi ser er at det er like viktig å huske på det motsatte; psyken kan påvirke kroppen og gi fysiske plager og sykdommer. Sosiale forhold blir også påvirket av den psykiske og fysiske tilstanden. Alle disse tre faktorene påvirker hverandre gjensidig; biologien, psykologien og det sosiale livet.
Husk lege-sjekken
Det har tidligere vært mye fokus i media på viktigheten av psykisk støtte når man lever med fysiske sykdommer. Vi finner at det er like viktig å huske på at man blir undersøkt for fysiske sykdommer dersom man har vært utsatt for traumer og sliter med langvarige psykiske plager etter dette.
“Nå vet forskerne mye mer om sammensatte vansker hos barn som har vært utsatt for traumer.
Nyere forskning viser at hvis du har opplevd traumatiske belastninger tidlig i livet, mens hjernen fortsatt er i vekst, blir kroppens nervesystem påvirket. Barna mister evnen til å regulere stress.
For noen av barna blir kroppens alarmsystem mer sensitivt resten av livet. Om du opplever dramatiske ting senere i livet, som ripper opp i hendelsen og gjør deg stresset, har ikke hjernen din gode strategier for å roe deg ned.
Og jo flere ganger du har blitt krenket tidligere, jo mer sårbar blir du seinere i livet.
“Metylering virker som en dimmerbryter på gener, og påvirker i hvilken grad et bestemt gen er aktivert eller ikke. Forskere ser i økende grad på å slå av og på gener, kjent som epigenetikk. Epigenetikk antas å være påvirket av ytre påvirkning, en persons miljø eller livserfaringer. Forskerne bestemte seg for å lete etter metylering i sædceller, på grunn av at barndomsstress og traumer kan forårsake langsiktige fysiske helseeffekter, ikke bare på de umiddelbare ofrene, men også på ofrenes barn, som vist i tidligere dyreforsøk.
De identifiserte en gruppe menn som er en del av en mye større, langsiktig helse studie koordinert av Harvards School of Public Healthø. I detaljerte spørreskjemaer de hadde fullført år før, sa noen av mennene at de hadde vært ofre for barnemishandling.
Forskerne fant en karakteristisk metyleringsforskjell mellom ofre og ikke-ofre i 12 regioner av mennenes genom. Forskerne ble sjokkert av graden av dimming: Åtte DNA-regioner var endret mer enn 10 prosent, og en region viste en forskjell på 29 prosent.
“Barn som har blitt traumatisert, har økt risiko for psykiske lidelser senere i livet. Det er ikke bare den etter hvert velkjente PTSD-diagnosen de er mer utsatt for, men også ADHD, angstlidelser og en rekke affektive lidelser som for eksempel depresjon.
Vi vet at traumer påvirker utviklingen av nervesystemet hos barn:
Dypereliggere hjerneområder som er involvert i søk etter trusler i omgivelsene, blir overaktiverte.
Høyere hjernefunksjoner som bidrar til nedregulering av disse faresignalene, blir underutviklet.
Dette er selvfølgelig en svært forenklet tilnærming, men illustrerer hvorfor traumatiserte barn kan få store vansker med å regulere følelsene sine. Det blir også lettere å forstå hvorfor mange plages av atferdsproblematikk og angstlidelser et overaktivert alarmsystem for potensielle trusler legger beslag på oppmerksomheten uten at de viktige reguleringsmekanismene greier å dempe følelsen av fare.
Det er altså en dobbel, negativ virkning vi ser: Traumatiserte barn har økt tilbøyelighet til å reagere med sterk affekt og følelsesutbrudd, og de sliter med å regulere seg ned fra den hyperaktiverte tilstanden.
Heldigvis er ikke dette nødvendigvis en kronisk tilstand. Regulering av følelser kan læres. Kuren er trygge omsorgspersoner som forstår barnet og dets ofte krevende utbrudd og reaksjoner. Omsorgspersonen må selv ha gode reguleringsevner og evne til å takle avvisning og provokasjoner.” – https://psykologisk.no/2016/07/tidlige-traumer-pavirker-barns-hjerneutvikling/
“Kan psykiske påkjenninger gi fysiske sykdommer?
Spørsmålet har i senere tid figurert i heite diskusjoner rundt flere sykdommer, som irritabel tarm og ME.
Men problemstillingen er også svært aktuell i utforskningen av autoimmune sykdommer, som reumatisme, inflammatorisk tarmsykdom, stoffskiftesykdommer, multippel sklerose og psoriasis.
Felles for de autoimmune sykdommene er at immunforsvaret begynner å angripe kroppens vev og organer. Men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker dette.
I de siste åra har det kommet flere studier som antyder at det kan være en sammenheng mellom traumatiske opplevelser og risikoen for autoimmune sykdommer. Undersøkelse viser for eksempel at mennesker med angstproblemer eller posttraumatisk stresslidelse oftere rammes.”
“Forskerne fant to «hovedgrupper» av ansatte som begår overgrep mot elever.
– Vi prøver å finne mønstre blant overgriperne. Den ene gruppen er ofte tillitsskapende mennesker som blir venner med ledelsen og de uformelle lederne. Slik skaper de beskyttelse innad i lærerkollegiet. Den andre gruppen er vikarer som kommer og går, og kan flytte mellom skoler. De er ofte bare til stede ett år før de flytter på seg, sier Lie til Utdanning.
Hun sier at varsling fra lærerkolleger mot lærere i den første gruppen ofte fører til at den som retter mistanken, blir uvenn med resten av kollegiet.
Hun sier overgripere ofte vil søke ut elever som har vært offer tidligere, eller er i vanskelige livssituasjoner hjemme.
Hindman and Peters (2001) found that 67 percent of sex offenders initially reported experiencing sexual abuse as children, but when given a polygraph (“lie detector”) test, the proportion dropped to 29 percent, suggesting that some sex offenders exaggerate early childhood victimization in an effort to rationalize their behavior or gain sympathy from others.”
Dr Elena Martellozzo, Senior Lecturer in Criminology at Middlesex University, agreed and told Huffington Post UK that she’s dismayed by the Dutch researchers’ theory.
She said: “I definitely don’t support their view at all. An indecent image of a child is just a picture of a rape in progress. And they look so real, that it’s difficult to tell the difference between real and a computer generated image.*
“I’m amazed that intelligent people have thought of this. It’s a violation of a child’s safety.
“Viewing indecent images of children in any form or shape can increase demand.
“Peter Watt, som er direktør for NSPCC og medforfatter, mener at noe av forklaringen på at Savile har kunnet slippe unna over så mange år, er at han var en ensom ulv – som egentlig ikke hadde noen nære venner – til tross forat han nøt en enorm kjendisstatus.
“A vile social network site created to help perverts breed children for sex has been exposed by a Sunday Mirror investigation. Family4Love.com encourages male and female paedophiles to get together and raise their own little victims to rape and abuse – sometimes from birth.
They share their sick experiences and swap images of incest and child sex before arranging a ‘date’ with a view to a quick ‘marriage’ from hell.
We sent an undercover reporter into the site, as a 30-year-old single female – and soon she was talking to a civil servant from the West Midlands.
Over several weeks he boasted online to her of his perversions – including repeated claims of raping a 13-year-old family member and attacks on minors he worked with at a US holiday camp.
“Paedophiles seem to have narcissistic and antisocial (psychopathic) traits. They lack empathy for their victims and express no remorse for their actions. They are in denial and, being pathological confabulators, they rationalize their transgressions, claiming that the children were merely being educated for their own good and, anyhow, derived great pleasure from it.
The paedophile’s ego-syntony (in ego psychology, used to describe behaviour that does not conflict with somebody’s basic attitudes and beliefs and, therefore, is not anxiety-provoking) rests on his alloplastic (intended to bring about a change in a patient’s mental condition through changing his or her external circumstances) defences. He generally tends to blame others (or the world or the “system”) for his misfortunes, failures, and deficiencies. Paedophiles frequently accuse their victims of acting promiscuously, of “coming on to them”, of actively tempting, provoking, and luring (or even trapping) them.
The paedophile – similar to the autistic patient – misinterprets the child’s body language and inter-personal cues. His social communication skills are impaired and he fails to adjust information gained to the surrounding circumstances (for instance, to the child’s age and maturity).
The paedophile makes frequent (though unconscious) use of projection and projective identification in his relationships with children. He makes his victims treat him the way he views himself – or attributes to them traits and behaviours that are truly his.
The paedophile is aware of society’s view of his actions as vile, corrupt, forbidden, evil, and decadent (especially if the paedophiliac act involves incest). He derives pleasure from the sleazy nature of his pursuits because it tends to sustain his view of himself as “bad”, “a failure”, “deserving of punishment”, and “guilty”.
In extreme (mercifully uncommon) cases, the paedophile projects these torturous feelings and self-perceptions onto his victims. The children defiled and abused by his sexual attentions thus become “rotten”, “bad objects”, guilty and punishable. This leads to sexual sadism, lust rape, and snuff murders.
The paedophile treats “his” chosen child as an object, an extension of himself, devoid of a separate existence and denuded of distinct needs. He finds the child’s submissiveness and gullibility gratifying. He frowns on any sign of personal autonomy and regards it as a threat. By intimidating, cajoling, charming, and making false promises, the abuser isolates his prey from his family, school, peers, and from the rest of society and, thus, makes the child’s dependence on him total.
To the paedophile, the child is a “transitional object” – a training ground on which to exercise his adult relationship skills. The paedophile erroneously feels that the child will never betray and abandon him, therefore guaranteeing “object constancy”.
The paedophile – stealthily but unfailingly – exploits the vulnerabilities in the psychological makeup of his victim. The child may have low self-esteem, a fluctuating sense of self-worth, primitive defence mechanisms, phobias, mental health problems, a disability, a history of failure, bad relations with parents, siblings, teachers, or peers, or a tendency to blame herself, or to feel inadequate (autoplastic neurosis). The child may come from an abusive family or environment – which conditioned her or him to expect abuse as inevitable and “normal”.
The paedophile is the guru at the centre of a cult. Like other gurus, he demands complete obedience from his “partner”. He feels entitled to adulation and special treatment by his child-mate. He punishes the wayward and the straying lambs. He enforces discipline.
The child finds himself in a twilight zone. The paedophile imposes on him a shared psychosis, replete with persecutory delusions, “enemies”, mythical narratives, and apocalyptic scenarios if he is flouted. The child is rendered the joint guardian of a horrible secret.
The paedophile’s control is based on ambiguity, unpredictability, fuzziness, and ambient abuse. His ever-shifting whims exclusively define right versus wrong, desirable and unwanted, what is to be pursued and what to be avoided. He alone determines rights and obligations and alters them at will.
The typical paedophile is a micro-manager. He exerts control over the minutest details and behaviours. He punishes severely and abuses withholders of information and those who fail to conform to his wishes and goals.
The paedophile does not respect the boundaries and privacy of the (often reluctant and terrified) child. He ignores his or her wishes and treats children as objects or instruments of gratification. He seeks to control both situations and people compulsively.
Narcissistic paedophiles claim to be infallible, superior, talented, skilful, omnipotent, and omniscient. They often lie and confabulate to support these unfounded claims and to justify their actions. Most paedophiles suffer from cognitive deficits and reinterpret reality to fit their fantasies.
The paedophile regards sex with children as an ego-booster. Subteen children are, by definition, “inferior”. They are physically weaker, dependent on others for the fulfilment of many of their needs, cognitively and emotionally immature, and easily manipulated. Their fund of knowledge is limited and their skills restricted. His relationships with children buttress the paedophile’s twin grandiose delusions of omnipotence and omniscience. Compared to his victims, the paedophiles is always the stronger, the wiser, the most skilful and well-informed.
Inevitably, the paedophile considers his child-victims to be his best friends and companions. Paedophiles are lonely, erotomanic (Excessive sexual desire), people.
The paedophile believes that he is in love with (or simply loves) the child. Sex is merely one way to communicate his affection and caring. But there are other venues.
To show his keen interest, the common paedophile keeps calling the child, dropping by, writing e-mails, giving gifts, providing services, doing unsolicited errands “on the child’s behalf”, getting into relationships with the preteen’s parents, friends, teachers, and peers, and, in general, making himself available (stalking) at all times. The paedophile feels free to make legal, financial, and emotional decisions for the child.
The paedophile intrudes on the victim’s privacy, disrespects the child’s express wishes and personal boundaries and ignores his or her emotions, needs, and preferences. To the paedophile, “love” means enmeshment and clinging coupled with an overpowering separation anxiety (fear of being abandoned).
Moreover, no amount of denials, chastising, threats, and even outright hostile actions convince the erotomaniac that the child is not in love with him. He knows better and will make the world see the light as well. The child and his guardians are simply unaware of what is good for the child. The paedophile determinedly sees it as his or her task to bring life and happiness into the child’s dreary and unhappy existence.
Thus, regardless of overwhelming evidence to the contrary, the paedophile is convinced that his feelings are reciprocated – in other words, that the child is equally infatuated with him or her. He interprets everything the child does (or refrains from doing) as coded messages confessing to and conveying the child’s interest in and eternal devotion to the paedophile and to the “relationship”.” http://thepsychopath.freeforums.org/the-roots-of-paedophilia-t22900.html
Anbefalte filmer som er relevante til temaet i bloggen:
“Hvordan opptrådte svenske selskaper i det nøytrale Svergie under andre verdenskrig? Hva gjorde den mektige Wallenberg familien og deres bank, Stockholms Enskilda Bank? Hvilken rolle spilte de i nazistenes produksjon av tungtvann og aluminium i det okkuperte Norge? Her foreligger for første gang en inngående analyse av de transaksjoner Wallenberg foretok seg i Nazi-Tyskland. De medvirket til å skjule og hemmligholde tyske interesser i de allierte land. Datterselskaper og filialer av tyske selskaper ble <<forvandlet>> til nøytrale svenske firmaer.
Forfatterne har i en 10 års periode lest tusenvis av dokumenter i arkiver verden over og fått frigjort en rekkke tidligere hemmelighetsstemplede papirer for å bevise sin hypotese: Wallenberg brødrene var de store krigsproffitørene. Hvordan kunne de mest fremtredende representantene for svensk næringsliv – i et nøytralt land – opptre som de gjorde? Visste de at gassen de finansierte ble brukt i tyske konsentrasjonsleire”
Når jeg leser innlegget som står under her så får jeg assosiasjoner til denne sketsjen, som jo er mindre komisk og mere slik virkeligheten faktisk er.
Teksten fortsetter under bildet
Boken Ære og samvittighet er en kritisk bok om svergies nøytralitet under andre verdenskrig skrevet av Maria Pia Boethius. Utgitt på norsk av forlaget Grøndahl i 1991.
“Den svenske næringslivstoppen Jacob Wallenberg, som sitter i mengder av styrer, mener Europa ikke er klar for en mulig fred i Ukraina. Han advarer om at en fred kan sette en kjepp i hjulet for den pågående opprustningen. «Vi vet alle hva som skjer når freden kommer», sier han ifølge Samnytt.
Tirsdag ble Hanalys 2026 arrangert. Dette er et årlig svensk-finsk toppmøte, og både Finlands utenriksminister Elina Valtonen og hennes svenske kollega Maria Malmer Stenergard deltok. Representanter fra næringslivet er også til stede. Blant de sistnevnte var multimilliardæren og styrespesialisten Jacob Wallenberg (70), som tilhører den berømte Wallenberg-familien.
Denne familien er Sveriges dominerende finansdynasti, som i over 170 år har kontrollert en stor del av svensk industri. I dag inkluderer dette kontroll over selskaper som SEB, Ericsson, Saab, Atlas Copco og AstraZeneca. Familiens motto er «Esse, non videri» (å virke, men ikke synes).
Jacob Wallenberg er styreleder i investeringsselskapet Investor, og har også viktige styreverv i blant annet ABB og Ericsson. Under toppmøtet benyttet han anledningen til å advare om hva som kan skje hvis Ukraina og Russland inngår fred.
«De fleste av oss er ikke godt forberedt på en potensiell fred og alt det innebærer. Det vil være et enormt prosjekt, og et svært vanskelig et i tillegg. Det er mye som må falle på plass før det.»
Teksten fortsetter under bildet
Wallenberg frykter blant annet at Europa skal miste lysten på opprustning.
«Vi vet alle hva som skjer når freden kommer. Vi vil ha lange diskusjoner om at pengene trengs til andre ting, og så videre.»
Det er mulig at Wallenberg tenker litt på familiens egen lommebok. For hans søskenbarn Marcus Wallenberg er medlem av styret i Saab, et selskap i forsvarssektoren som Wallenberg-familien kontrollerer gjennom Investor, Wallenberg Investments og andre investeringsselskaper.
Saab og andre produsenter av våpen tjener gode penger på krigen i Ukraina.Verdien av Saab-aksjene trettendoblet seg mellom januar 2022 og januar i år. Saab-eierne hadde allerede i juli 2024 tjent 120 milliarder SEK på krigen i Ukraina. Men aksjekursen falt kraftig høsten 2024, da det gikk rykter om en mulig fredsavtale.
Jacob Wallenberg understreker betydningen av fortsatt europeisk opprustning, noe Saab selvsagt vil tjene godt på.Han advarer også mot europeisk «navlebeskuing» og argumenterer for økt samarbeid med Kina.
«Det er i vår interesse, og det er definitivt i deres interesse», sa Wallenberg.
Man blir sittende med en følelse av at lidelsene i Ukraina kun regnes som en investering eller et politisk spill av mange fra «eliten» i Europa. Ingen bryr seg heller om lidelsene til russiske soldater, ser det ut til.”
“Norsk Etterretningstjeneste har i alle år jobbet med å informere og passe på sikkerheten til ansatte i UD og topp-politikere for å forsikre seg om at de ikke samarbeider med fremmede makter.
Ine Marie Søreide Eriksen feiret sin 40-årsdag i en leilighet på Frogner som venninna Mona Juul og mannen hadde fått kjøpe til halv pris etterat Epstein hadde truet eieren Morits Skaugen med konsekvenser dersom han ikke bøyde av og solgte sin leilighet til sine tidligere leietakere Mona Juul og barna hennes.
Jeg regner med at norsk E-tjeneste passet nøye på hva topp-politikere som Søreide Eriksen gjorde i sitt arbeid, forretningsliv, samt privatliv? Men det later til at E-tjenesten har tillatt en blindsone for Jeffrey Epstein og hans norske nettverk. Hvorfor det? Dét er et spørsmål som norske medier burde konfrontere E-tjenesten med.
For hva skal vi med en E-tjeneste som ikke greier å advare (og forhindre) norske topp- politikere mot å ha kontakt med det i hvert fall norsk E-tjeneste har visst at var en Mossad-agent?
Teksten fortsetter under bildet
Epstein var i tillegg dømt for seksuelle overgrep og menneskehandel av mindreårige jenter, og det siste visste alle som leser aviser i Norge visste om. (Utenom Børge Brende, Mona Juul og Terje Rød-Larsen da. Disse hadde i motsetning til alle andre aldri sett noen nyhetssaker om Epstein.)
Eller NRK og andre hovedstrømsmedier kunne – hvis de var maktkritiske der det begynner å blir politisk farlig – stille spørsmålet mer direkte;
Hvorfor TILLATER norsk E-tjeneste at staten Israel, ved Mossad-agenten Epstein (og dermed med stor sannsynlighet også andre Mossad – agenter i dag), får operere helt fritt i Norge?
Vi husker Lillehammer-drapet. Mossad har DREPT mennesker i Norge tidligere. Det burde ringe noen bjeller et sted.
Teksten fortsetter under bildet
Eventuelt enda verre – og det burde være i folkeopplysningens tjeneste for mediene å stille spørsmålet;
Har norsk E-tjeneste SAMARBEIDET MED Mossad, og dermed unnlatt å gjøre noe for å forhindre Epsteins rekruttering av politikere og maktpersoner for å tjene Israels interesser i Norge?”
“Selskapet Palantir er involvert i en rekke menneskerettighetsbrudd. I tillegg er selskapet tett knyttet til og adlyder det amerikanske etterretningskomplekset. Allikevel er selskapet involvert i norsk offentlig sektor, blant annet i Tolletaten og politiet (politiet skal ha avsluttet samarbeidet uten at vi vet sikkert at alle kontrakter er avsluttet). DNV er også kunde av Palantir. Nylig hadde selskapet også et møte med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung for å snakke om kunstig intelligens i offentlig sektor, og om løsninger for forsvar, dronetiltak, kriseberedskap og helse[1].
I møtet unnlot ministeren å gi et klart og offentlig signal om at selskapet ikke er ønsket i norsk offentlig sektor. Vi ønsker å gi vår minister tydelig beskjed om at Palantir må ut av Norge!
Bakgrunn
Palantir ble opprettet i 2003 med midler fra blant annet In-Q-Tel, et investeringsselskap med kobling til CIA og annen amerikansk etterretning. Et av selskapets flaggskipsprodukter er Palantir Gotham, en våpenteknologi som gir beslutningsstøtte til militære operasjoner basert på overvåkning og dataanalyse. Det er denne programvaren Tolletaten bygger sine tjenester på[2].
Teksten fortsetter under bildet
Palantir er involvert i mange høyst kontroversielle og problematiske samarbeid. Selskapet har blant annet en kontrakt med ICE (Immigration and Customs Enforcement) i USA, hvor de leverer ImmigrationOS, et system for å overvåke bevegelsene til immigranter[3]. ICE har siden Trump ble valgt utført handlinger som er uakseptable i ethvert demokrati, blant annet kidnapping, trakassering, blind vold og drap av sivile. I tillegg har selskapet tett samarbeid med IDF (Israeli Defence Force) og israelsk etterretning, hvor deres våpensystemer blir brukt i folkemordet mot palestinerne[4].
Foruten å være involvert i menneskerettighetsbrudd er det andre gode grunner til å si nei til Palantir på norsk jord. Da Sveits skulle fornye sine IT-systemer kom de frem til at et samarbeid med Palantir ikke ville være trygt[5]. Den viktigste grunnen var at det ifølge en rapport, forfattet av militære eksperter, var sannsynlig at amerikansk etterretning ville få tilgang til sveitsiske data. Dette til tross for lovnader fra Palantir om at dataene ikke ville bli delt videre. Ifølge journalister var rapporten «eksplosiv» fordi den var forfattet av høyst kompetente og høyt rangerte offiserer i det sveitsiske militæret.
Et annet ankepunkt i rapporten var at implementeringen ville kreve innleid spesialkompetanse fra Palantir for å håndtere systemene. De innleide ville være dypt integrert i statens militære systemer som inneholder klassifisert informasjon. Sveits konkluderte derfor at bruken av systemet utgjorde en uakseptabel risiko for sveitsisk sikkerhet og suverenitet.
Teksten fortsetter under bildet
Norge er ikke trygt med Palantir
Ved å si ja til Palantir på norsk jord gir Norge støtte til et selskap hvor menneskerettighetsbrudd er bygd inn i
forretningsmodellen. I tillegg utgjør Palantir en stor trussel mot norsk suverenitet og sikkerhet.
Tilfellet Sveits viser at det er fullt mulig for en nasjon å si nei til bruk av Palantirs systemer. Det er ingenting som hindrer Norge fra å gjøre det samme.
Vi forventer at:
Tolletaten og DNV sier opp (og politiet ikke gjenopptar) sine avtaler med Palantir
Norske myndigheter ikke inngår noen nye avtaler med Palantir
Norske myndigheter går ut i offentligheten og sier at Norge tar sterk avstand fra Palantir.”
Statsministeren har altså fått noen til å taksere boligen hans til 14 millioner kroner under markedsverdi for å slippe unna skatt. Om det ikke er ulovlig så viser det at vi har en statsminister som er sleipere enn en ål og som mangler moral.
“Jonas Gahr Støre får skyhøy skatterabatt på boligen og sparer 100.000 i året. Markedsverdi 35 millioner. Skatteverdi 21 milioner. – Total skivebom, sier megler.
Om man har stor tomt eller liten tomt, lang strandlinje eller bor midt i et veikryss, om boligen er nyoppusset til høyeste standard eller om boligen er kondemnabel – alt dette betyr ingen ting når SSB har laget sin modell for beregning av boligverdier som utgangspunkt for formuesskatt.
Derfor kunne hele indrefiléten med strandlinje, brygge og badestrand på Bygdøy smile da skattekortene ramlet inn i Altinn for en måned siden.
Den som også kunne smile var statsminister Jonas Gahr Støre. Riktignok har SSB funnet ut at han bor i et dyrt strøk. Men de har ikke klart å ta hensyn til at Støre kan meske seg på en ekstraordinært romslig tomt – eventuelt om han kan innkassere mange millioner på å skille ut et par tomter.
Jonas Gahr Støre holder til på Ris på Oslo vest, der nesten bare Bygdøy og Gimle kan matche hva gjelder eiendomspriser. Adressen er Risbekkveien 6, en sidegate til Trosterudveien, noen steinkast nord for investor Jan Haudemann-Andersens flotte eiendom.
Mens andre har en tomt på kanskje 700 kvadratmeter har statsministeren en tomt på hele 2,2 mål. Eiendomsarving Nick Tollefsen kjøpte naboeiendommen til Støre i 2019 og fikk en eiendom med en tomt på knappe 1,9 mål for 30 millioner kroner.
Eiendomsmegler Terje Tinholt understreker overfor Finansavisen at stor tomt kan ha stor betydning for verdien av en boligeiendom.
– Stor tomt kan godt utgjøre 15 millioner kroner i forskjell. Kanskje også 20 millioner. Kanskje kan man få inn to hus til på eiendommen. Alternativt har du mye luft rundt. Stor tomt har verdi i seg selv, selv om du ikke kan bygge. Man bygger tettere og tettere nå, og da setter folk pris på å ha luft rundt seg, sier Tinholt.
Hva tenker du om Jonas Gahr Støres eiendom med primærrom på 270 kvadratmeter og tomt på 2,2 mål?
– Jeg vil anslå at Støres eiendom har en markedsverdi på mellom 32 og 35 millioner kroner, gitt at den har normal standard, sier Tinholt.
SKIVEBOM: Terje Tinholt mener stor tomt kan bety 15-20 millioner i økt verdi, og slakter skatteverdien av Jonas Gahr Støres bolig.
Statsministeren er ikke i nærheten av en slik verdi for boligen fra 1962 på sitt skattekort. Arealet på 270 kvadratmeter gir en eiendomsverdi rett i overkant av 21 millioner kroner. Det betyr at Støre har en rabatt på mellom 11 og 14 millioner kroner, gitt at Tinholt har truffet med sitt verdianslag.
– Det er total skivebom. Det høres 10 millioner feil ut, sier Tinholt.
Med 14 millioner i avvik, og en formuesskatt på 1,1 prosent, innebærer det at Støre sparer over 100.000 kroner i året på at SSB ikke har lagt inn tomtestørrelse i beregningsmodellen.”
“Mens vanlige mennesker får livene sine gradvis forsuret av økte skatter, avgifter og økonomisk utrygghet, har den politiske eliten sørget for å plassere seg selv i en helt annen klasse – privilegienes superliga.
Her er tre enkle eksempler:
1. Jens Stoltenberg
I ti år mottok han skattefri mange-millionlønn som NATO-sjef. I tillegg fikk han 3,7 millioner kroner i skattefri etterlønn og bygget opp en pensjonsordning verdt titalls millioner kroner som er skattefri.
Samtidig forsvarer han i dag formuesskatt på vanlige boliger – også for pensjonister uten betalingsevne. Null skatt for eliten. Løpende skatt på andres hjem.
2. Trygve Slagsvold Vedum
Som tidligere finansminister har han frontet en aggressiv formuesskatt som har presset gründere, familiebedrifter og kapital ut av landet. Samtidig er han selv omgitt av særordninger og politiske unntak som skjermer egne verdier.
3. Emilie Enger Mehl
Den tidligere justisministeren som snakker høyt om «tillit og rettsstat», men som selv mottok etterlønn i millionklassen for et verv der hun bare deltok på noen få møter. Full uttelling – minimal innsats. Et skoleeksempel på hvordan politiske toppverv gir økonomiske privilegier helt løsrevet fra vanlige arbeidsvilkår.
Fellesnevneren er enkel:
De som pålegger befolkningen byrdene, lever selv i en økonomisk virkelighet uten konsekvenser. Når vanlige mennesker må belåne eller selge egne hjem for å betale formuesskatt, mens politiske toppfigurer sikrer seg skattefri lønn, fritak fra formuesskatt, etterlønn og gullkantede pensjoner.
Og det er bare mulig fordi altfor mange har vent seg til å akseptere det.
Til Finansdepartementet
Forespørsel vedrørende full skattefrihet for NATO-pensjonen (DCPS) til Jens Stoltenberg.
Jeg ber om en skriftlig og fullstendig redegjørelse for den skattemessige behandlingen i Norge av pensjonsmidler som Jens Stoltenberg har opptjent gjennom NATOs pensjonsordning, Defined Contribution Pension Scheme (DCPS).
Forespørselen knytter seg særlig til uttalelser fra NATOs pressetalsperson, Daniele Riggio, om at pensjonsmidler opptjent gjennom DCPS – herunder den delen der NATO innbetaler 12 prosent av Jens Stoltenbergs grunnlønn – er skattefrie i sin helhet, både når det gjelder inntektsbeskatning og formuesskatt, også ved skattemessig bosetting i Norge.
Dette dreier seg om pensjonsmidler i størrelsesorden mange millioner kroner.
På denne bakgrunn ber jeg Finansdepartementet redegjøre for:
1. Det konkrete rettslige grunnlaget i norsk rett for at pensjonsmidler som Stoltenberg har opptjent gjennom DCPS er fullstendig unntatt både inntekts- og formuesskatt ved skattemessig bosetting i Norge.
2. Hvordan en slik ordning harmonerer med Grunnloven § 98 (likhet for loven) og de grunnleggende prinsippene om likebehandling i norsk skatterett.
3. Om departementet mener at full skattefrihet for Stoltenberg for svært betydelige pensjonsmidler er forenlig med Norges menneskerettslige forpliktelser, herunder EMK artikkel 14 jf. tilleggsprotokoll 1 artikkel 1, sett opp mot ordinære norske pensjonisters fulle skatteplikt.
Jeg ber om at departementets svar underbygges med henvisning til konkrete rettskilder, herunder lov, forskrift, forarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis eller bindende folkerettslige avtaler.
Mye av det jeg og andre med meg har formidlet tidligere ble stemplet som konspirasjonsteorier og latterliggjort, men nå viser det seg at mange av disse teoriene ikke var teorier, men faktiske realiteter.
Det er interessant å se at svært mange nå er opprørt og rasende over det som kommer fram i Epstein filene. Jeg har vært samfunnsengasjert i nærmere 20 år og skrevet blogg i 12 år, og jeg har aldri sett et engasjement i den norske befolkningen som nå. Denne og denne videoen er meget gode illustrasjoner på hva som nå rører seg i den norske folkesjela, men det er også en del naive som ikke tar til seg ondskapen. Slike individer støtter jo opp om faenskapen.
Det skal bli spennende å se hva slags konsekvenser det vil få for de involverte. Alle de instansene som eksisterer for å få bukt med korrupsjon og ulovligheter er gjennomkorrupte. Hvis ikke de erstattes med individer med integritet og mot, så vil ingenting endre seg, alt vil bare fortsette som før. Og vi vil også nå få se hvordan den fjerde statsmakt er involvert i denne skandalen, kommer de til å gå i dybden på dette, eller vil de forsøke å sette en demper på det? Måten de kommer til å jobbe med dette og hvordan de fremstiller det, vil avsløre om de jobber for makta eller folket.
Og tro at Epstein var den eneste av sitt slag, er ekstremt naivt. Det finnes mange som ham. Og en annen ting, det finnes også gjennomkorrupte overgripere som ikke er å finne i Epstein filene.
Har du fått med deg at Trump tisser og bæsjer på seg? Her finner du fem plausible årsaker til hvorfor han gjør det. Den ene mulige årsaken til hvorfor han gjør det er mildt sagt skremmende. Her blir det påstått at årsaken til hans anale inkontinens er at han begikk overgrep mot William Sascha Riley da Riley var tolv år gammel. Riley påstår at Trump var ekstremt voldelig og pervers, og da Trump la seg på magen for å bli penetrert av Riley, så tok Riley istedet en trepine og førte den inn i Trump sitt anus for så og sparke den inn. Pga av dette så skal altså Trump ha fått anal inkontinens. Du finner mere om Riley her.
Det er også interessant at Trump hadde Harold Nelson Bornstein som sin personlige lege. Bornstein var gastroenterolog, og i følge denne videoen her, så ble Bornstein Trump sin lege etter det påståtte overgrepet. Trump fikk sin personlige livvakt til å raide kontoret til Bornstein i 2016 der han fjernet alle Trumps sine personlige papirer. I 2021 døde Dr Bornstein. Med alt det sinnsyke som kommer fram nå for tiden, så blir jeg ikke overrasket over noe som helst lenger.
I gamle dager så viste musikere og artister et sterkt samfunnsengasjement, det gjør de ikke i dag. De er feige og navlebeskuende og bryr seg ikke om andre enn seg selv, så at kunstig intelligens tar over og ødelegger for dem det har de sjøl lagt opp til. Her finner du et knippe av låter, både norske og engelske, der skaperne av dem har brukt kunstig intelligens for å lage dem. Satire der humor brukes for å formidle sannheten har en utrolig god effekt framfor tørre fakta. Bare ta en titt selv og se om ikke disse videoene treffer deg emosjonelt.
