“Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.

Hva er de virkelige argumentene?

Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes.

Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente. Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og «putte dem i madrassen». For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.

Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.

Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.

Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD – Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.

Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.

Så den neste bankkrisa blir et gigantran.

Total kontroll

Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.

Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.

Og det er heller ikke gitt at det er bare myndighetene som vil overvåke alt du gjør. Dataene om dine kjøp og salg, dine gaver og små eller store økonomiske sprell er gull verdt for monopolene. Du og ditt forbruk er en vare som selges og kjøpes for store summer på markedet.

Når de vet alt om deg, kan de målrette psykologisk påvirkning og reklame på måter vi har vanskelig for å forestille oss. (Apple vil selge følelsene dine.) Dette gjøres allerede i dag. Markedsføringsfirmaer profilerer husstander ut fra forbruksprofil, og kan derfor si mye om hvordan den enkelte person og den enkelte husholdning vil oppføre seg på markedet.

På Personverndagen 2016 ble det lagt fram informasjon som viser at: En stor industri bygges rundt innsamling og analyse av personopplysninger.  IT-avisen skriver:

I løpet av en dag spores vi og legger igjen våre personopplysninger flere ganger enn noensinne tidligere. Dette skjer samtidig som vi bruker fler «gratistjenester» på nettet.

Hva du leser, hvor lenge det blir lest, hva leste du før og hvor gikk du etterpå. Hvor ofte du trener, hva du veier, hva du spiser, hvem du snakker med og hva dere snakker om. Opptil 15.000 datapunkter samles om hver enkelt profil.

All denne informasjonen er gull verdt for annonsører og de som selger dine profil for å gi deg tilpasset reklame. Mange store  har dette som sitt eneste eksistensgrunnlag.

Acxiom er et «lite» selskap som har som hovedgeskjeft å videreselge personopplysninger. De er verdens største databroker og har ca 4500 ansatte, disse igjen står for arbeidet med å opprettholde en database med personopplysninger på 700 millioner personer. (Og hvem er tredje største aksjonær i dette selskapet? Hvis du gjettet BlackRock, så var det innertier. 4,64%)

– Sammenlign med Stasi, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Stasi hadde 100 000 medarbeidere. Også uoffisielle. På 16 millioner. Her sitter altså et selskap som få av oss har hørt om, med 700 millioner profiler, og mange om oss. Og de vet, selvsagt kjønn, inntekt, men har du hund? Kan du få diabetes?

Det kontantfrie samfunnet vil være en gullgruve for denne nye overvåkingsøkonomien. Og ikke bare for dem. Når de kriminelle syndikatene får tak i disse dataene om deg, og det vil de jo gjøre, så vil de vite akkurat når, hvor og hvordan de skal plyndre deg aller mest grundig.” https://steigan.no/2016/02/bankenes-krig-mot-kontanter/