“Vi kan vanskelig vente at befolkningen skal opptre lovlydige hvis lovgiverne neglisjerer lovverket. Aksepterer vi at lovgiverne overtrer reglene, selv om det skjer av tusen menneskelige årsaker, smuldrer lovlydigheten opp, og vi ender med å få en spesiell kategori personer som har gitt seg selv anledning til å sette seg over lovverket.”
“I følge professor Robert Sutton på Stanford-universitetet viser forskningen at når folk kommer i maktposisjon, begynner de å snakke mer og ta det de vil ha. De gir en god dag i hva andre sier eller ønsker, og de gir en god dag i hvordan mindre innflytelsesrike mennesker reagerer på deres oppførsel.
Folk med makt oppførerer seg mer uvennlig enn før og begynner som regel å bruke alle situasjoner og mennesker som redskaper for å tilfredstille sine egne behov. De er blendet av makten, og dette hindrer dem i å se at de oppfører seg som undermålere.”
Dette er mentaliteten til flertallet av dem som har makt:
“Hvis du var den eneste tyven i hele verden, tenk da hvor lett det ville vært for deg å stjele. Det ville ikke eksistert noen låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord og ikke noe politi. Du kunne bare ha tatt det du ville ha og folk ville trodd at de hadde mistet det du stjal.
På den andre siden, hvis alle i hele verden var tyver, så ville alle ha sultet. Ingen ville ha skapt/lagd mer enn de konsumerte i nuet fordi alt ville blitt stjålet.
Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.
Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.
Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.
Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.”
Håndbok for politikere, altså lovene og reglene for de folekvalgte (sist oppdatert 17.08-2021), kan lastes ned gratis inne på regjeringen.no sine sider, som pdf fil, epub og som word document. Dette er en bok som burde være interessant for både leg og lærd, særlig kapittelet som omhandler habilitet som ingen av politikerne kan ha lest, eller som de har lest men driter fullstendig opp i.
Og har man hatt et halvt øye oppe og fulgt med litte grann, så er den siste avsløringa om Borten Moe og hans inside handel bare så vidt toppen av isfjellet. Pendelerbolig saken er jo et meget godt eksempel på at habilitet er en vits for de inne på Tinget.
Og det er jo rett og slett latterlig at Støre nå opptrer som moralens ledelys når han sjøl har svin på skogen og burde feie for egen dør. Å kaste noen under bussen for å redde sitt eget skinn er ikke unntaket, men regelen i politikken.
Det er mildt sagt tragisk å se at de som leder landet vårt totalt mangler sosial intelligens, selvinnsikt og skamvett. Men ennå mere tragisk er det at vi ikke har noen nødbrems å dra i slik at man kan bytte dem ut med gode ledere som har integritet og innbyggernes beste i tankene.
Leser man dette udraget fra Håndbok for politikere som tar opp habilitet, så vil alle som har et snev av samfunnsengasjement og politisk interesse og som ikke er av samme ulla som politikerne, forstå at habilitet, det ser flertallet av de folkvalgte på som en vits.
Fra side 50 til side 52 epub versjon:
“Politisk ledelse skal ha god kjennskap til habilitetsreglene og på eget initiativ gjøre embetsverket oppmerksomme på forhold som gjør at en er eller kan være inhabil i behandlingen av en sak. En skal selv ta stilling til sin habilitet, se forvaltningsloven § 8. Hvis noen i politisk ledelse er i tvil om egen habilitet, eller ønsker embetsverkets bistand til å vurdere habiliteten, skal vedkommende gi de opplysningene embetsverket trenger for å kunne vurdere habilitetsspørsmålet. Når det er tvil om en statsråd er habil, kan embetsverket be Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet vurdere habilitetsspørsmålet.
Hvis statsråden er inhabil i en sak som er til behandling i departementet, vil også resten av politisk ledelse og hele embetsverket i departementet være inhabilt til å ta beslutning i saken. Embetsverket kan imidlertid fortsatt forberede saken forutsatt at den inhabile statsråden ikke involveres. Er statsråden inhabil, må vedkommende be Statsministerens kontor om at det oppnevnes en settestatsråd som kan forberede og ta beslutning i saken.
En inhabil statsråd kan ikke delta i noen deler av behandlingen av den aktuelle saken, hverken i forberedende møter, dokumenthåndtering eller på andre måter, heller ikke etter at det er oppnevnt settestatsråd. En kan ikke avstå fra å forberede, behandle eller fatte en avgjørelse i en sak dersom det ikke er reelle grunner til det, det vil si i tilfeller der det ikke foreligger noen rettslig inhabilitet eller man er nær grensen for inhabilitet. En kan altså ikke avstå fra å behandle kontroversielle saker, eller saker som man ikke ønsker befatning med, bare fordi det vil oppleves som ubehagelig eller krevende.”
“Borten Moe har etter hvert blitt en velstående statsråd. Investeringer i oljeselskapet Okea for noen år siden har kastet svært godt av seg. Det er ikke til hinder for å kunne være en troverdig statsråd, men det krever større aktsomhet enn det han har vist.” Det beste eksempelet på det i norsk politikk er avdøde Ap politiker og høyesterettsadvokat Jens Evensen. Dessverre er menn og kvinner som han en utdøende rase.
“Hvis du ikke innser at du som statsråd i en regjering som manøvrerer i en sikkerhetspolitisk unntakstilstand, og som diskuterer nye forsvarsinvesteringer nærmest ukentlig, ikke uten videre kan kjøpe store aksjeposter i ett av de nevnte selskapene, er du ikke din rolle bevisst.”
“Borten Moes sak er den verste så langt, mener dosent og omdømmeekspert Dag Inge Fjeld ved Høyskolen Kristiania.
– Av de habilitetsskandalene som har vært i denne regjeringen, så er dette den mest alvorlige. Det er helt åpenbart at han burde forstått at man ikke skal gjøre slikt som statsråd. Det er helt uforståelig at den tanken ikke slo ham, forteller Fjeld.
– Habilitetsregler er så enkle at en garvet politiker som Borten Moe burde ha forstått dem.
Fjeld mener at det hele framstår som en svært lyssky situasjon.
– Det at regjeringen skulle gå inn og hjelpe til med å få produsert nok ammunisjon til å sende til Ukraina, og at Borten Moe da investerer i en ammunisjonsfabrikk, framstår utrolig utspekulert, forteller han til Dagbladet.
Politikerne burde vite bedre, særlig etter rekken med saker som har vekket oppsikt de siste månedene, mener Trond Blindheim.
– Det er slett ikke bra, det har vært så mange saker. Det har vært fusking med reiseregninger, MeToo-saker, solbrilletyveri, det har vært så enormt mye som har kommet oppå hverandre. Det er vanskelig å forstå at politikere ikke har lært å holde svinestien sin ren.
Blindheim er bekymret for at alle skandalene kan føre til omfattende politikerforakt.”
Hvis politikerne skal ha en høyere lønn enn gjennomsmittet, så må minstekravet være at de beviser at de har fortjent en slik lønn. Dagens politikere beviser det motsatte.
De er kun ute etter å mele sin egen kake og tjene storfinansen slik at de kan sikre seg en godt betalt jobb etter endt stortingsperiode. Folket og landet de er satt til å tjene har de ingen respekt for samtidig som de forventer seg at vi, folket, skal ha respekt for deres hærværk og forbrytelser.
Hvilke andre yrker kan man gjøre en så dårlig jobb og utføre så mange kriminelle handlinger som i dette “yrket” uten at man må stå til ansvar for det man har gjort eller miste jobben?
Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne.[1][2]
Ordet er sammensatt av gresk kakistos (κάκιστος; verst) og kratos (κράτος; styre) og ordet ble først tatt i bruk av den engelske forfatteren Thomas Love Peacock i 1829. Begrepet har siden 1980-årene blitt tatt i bruk i særlig amerikansk politisk debatt fordi debattanter har hatt behov for ord for å kunne karakterisere sittende politikere som fullstendig udugelige og inkompetente.” https://no.wikipedia.org/wiki/Kakistokrati
Patologiske ledere er fullstendig ute av stand til å forstå demokratiets prinsipper, siden de ser på seg selv som overlegne og livet som en konkurransekamp der de mest hensynsløse fortjener å dominere andre. Når de først har oppnådd makt, gjør de sitt ytterste for å avvikle eller diskreditere demokratiske institusjoner, inkludert pressens frihet og legitimitet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Den typen individer som ønsker makt mest, de mest hensynsløse og ikke-empatiske, er de som overhodet ikke burde ha makt. Alle potensielle ledere og medlemmer av en regjering bør bli inngående undersøkt og testet av psykologer for å finne ut om de har en eller flere personlighetsforstyrrelser, som dermed bestemmer deres egnethet for makt.
Relatert og anbefalt lesing: