Å ta et informert valg når det gjelder å vaksinere sitt barn er for mange veldig vanskelig fordi den informasjonen man får fra helsemyndighetene er mangelfull og bivirkningene blir bagatelisert.
Høyeste prioritet hos vaksineindustrien er profitt, og man skal vel være rimelig bra naiv for å tro at en slik industri ikke kjøper seg innflytelse. Det er både politikere, leger, vitenskapsmenn og kvinner som har bindinger til legemiddelindustrien, som ikke burde hatt slike bindinger. Slike bindinger (korrupsjon, kameraderi) skaper jo ikke akkurat tillit, og det skaper heller ikke mer tillit at informasjonen myndighetene får når det gjelder vaksiner, den kommer fra produsentene som produserer vaksinene.
At foreldre blir usikre på om de skal vaksinere barna eller ikke, det har jeg ingen problemer med å forstå, men det er mange som ikke forstår det, men istedet for å gå i dialog og forklare hvorfor man ikke behøver å være skeptisk eller frykte vaksiner, så bli man enten latterliggjort, fremstilt som barnemorder, eller ansett som dum av dem som tror blindt på det legemiddelindustrien sier. Jeg sier ikke at alle vaksiner er farlige, ei heller at alle legemidler er farlige, jeg har selv tatt alle vaksinene jeg skulle ha da jeg var barn og gikk på skolen, og legemidler bruker jeg ved behov.
Det jeg vil fram til er at legemiddelindustrien er en kynisk industri der første prioritet er å tjene mest mulig penger, og i den prosessen så er man tydeligvis villig til å begå kriminelle handlinger, juks og bedrag, som linkene under her viser. Og tar man en titt på dem, så er det all grunn til å bli bekymret og skeptisk, for det de forteller er mildt sagt ubehagelig.
Fire offentlig ansatte leger mottar hvert år 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline. Dette er firmaet som produserer lykkepillen Seroxat. Legene har sitt eget firma hvor pengene fra medisinindustrien går inn. Men de er ikke bare lønnet av industrien; de er også offentlig ansatte behandlere med ansvar for utskriving av resepter. http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.905941
Fra boken Barn, sykdom og pleie 1985 http://www.nb.no/nbsok/nb/915853ecd795befd38081633ab134fd1?index=29#81 “Fordi en del av disse sykdommene kan være alvorlige eller føre til alvorlige komplikasjoner er det utviklet vaksiner som beskytter mot noen av dem. Hvorvidt vaksinene gir like god motstandskraft som selve sykdommen og dermed livslang imunitet, kan vi ikke si noe sikkert om. Mye tyder på at noe av vaksineringen må gjentas for å ha god effekt.”
På nasjonalbiblioteket er det utrolig mye spennende informasjon. Her fant jeg noe om meslinger fra en bok om barnesykdommer utgitt av Schibsed fra 1974. Ingen hysteri her – Barn og sykdom : barnelegen gir praktiske råd om stell og pleie 1974 http://www.nb.no/nbsok/nb/3744b3fe6aa94e0c1e689ad82bcacef5?index=17#27
If the corporate fines are too small, the False Claims Act will need to be amended so that a higher percentage of the revenues derived from fraudulent activities is recouped. At the same time, federal law must insist on greater transparency for clinical trial results, so that negative safety data are not hidden from clinicians and regulators. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp1209249?query=TOC&
“Antallet af livmoderhalskræft er steget siden HPV-vaccinen blev indført. Sundhedsmyndighederne i Danmark ved det, men prøver at dække over det. Jeg er ikke i tvivl om, at vi er på vej mod den største sundhedsskandale i nyere tid.” http://www.dagensmedicin.dk/opinion/debat/vaccinerouletten/
Vaccine-fortalere afgør syge HPV-pigers fremtid. Flere medlemmer af de videnskabelige ekspertgruppe, der i dag skal lave en objektiv undersøgelse af 13.915 europæiske pigers indberetninger om mulige HPV-bivirkninger har tætte bånd til industrien. http://www.mx.dk/nyheder/danmark/story/19694076
Winner of Maverick of The Year Award and Ernst & Young Entrepreneur of the Year Finalist, and featured by WSJ, Fortune and Bloomberg TV for his battle to defeat unlawful actions by the FDA, Dr. Joseph V. Gulfo provides a first-hand riveting account of an against-all odds fight that demonstrates what it takes to advance breakthrough medical products that truly benefit patients. Having been responsible for the development and FDA approval of three innovative cancer products, he provides the reader with ringside seats to the struggles that entrepreneurs of biotech and medtech companies must fight to successfully bring ideas to marketed innovative products that truly advance the lives of patients.
As exclaimed by one real-life witness to a high profile public battle recounted in the book, ?It was like watching Gladiator!? The only difference is that this really happened. Sometimes life is more dramatic and unbelievable than fiction; the courtroom-like trial in front of FDA?s medical Advisory Panel is certainly one of those times. A second was the ?declaration of war? ? filing a Citizen Petition against the FDA demanding that it follow its own laws and acts transparently in honoring its binding agreements. A third was a Congressional Hearing at which the FDA subsequently admitted that a mistake was made. The book contains public record facts woven together in a series of compelling stories complete with unique characters and deeply personal insights. Unrelenting focus, even to the level of personal destruction, and leadership through crises are other major themes.
Part One describes how medical innovation occurs in small companies and details the challenges in moving those start-ups along a course that is anything but straightforward. It addresses issues such as the psychology of inventors and founders versus investors, the challenges of attracting and retaining talent, and the vagaries of early phase product development.
Part Two takes a deep dive into the unlawful actions and cover-ups by the U.S. FDA that had to be overcome in our effort to obtain approval of a non-invasive product that saves lives. It is a brutal blow-by-blow account of a public slugfest that forever damaged the company.
Part Three explains how the unnecessary and very public battle with the FDA left an indelible mark on the company, a taint that was exploited by nefarious Wall Street actors who then preyed on the company for their own benefit. It details how with a Scarlet Letter on its back and an albatross around its neck, Wall Street?s short sellers and dark pool traders hamstrung the course toward widespread use and adoption.
The book concludes with The Innovation Manifesto, an actionable list of changes to help fix this horribly broken system, including reform to the legal system to reduce meritless shareholder lawsuits; securities reform to stop manipulative trading, analysis, and predatory shorting of small companies; and FDA reform that will bring in leadership that is committed to, and unafraid of, promoting health by proactively advancing the development and approval of innovative products, rather than simply blocking drugs and devices that are not deemed to be safe. The FDA needs to get back to its first principles and to stop the propaganda – the author knows how to make that happen.
In medical school and residency, the author was taught to ?see one, do one, and teach one? as the means to master a procedure and to complete the ?circle of education.? With respect to biotech and medtech companies that have been severely compromised by an untenable system, having ?seen one, done one, and taught one? he now seeks to ?prevent a hundred? similar unfortunate examples. Continued advancement of our national health depends on it.
Collaborations of physicians and researchers with industry can provide valuable benefits to society, particularly in the translation of basic scientific discoveries to new therapies and products. Recent reports and news stories have, however, documented disturbing examples of relationships and practices that put at risk the integrity of medical research, the objectivity of professional education, the quality of patient care, the soundness of clinical practice guidelines, and the public’s trust in medicine. Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice provides a comprehensive look at conflict of interest in medicine. It offers principles to inform the design of policies to identify, limit, and manage conflicts of interest without damaging constructive collaboration with industry. It calls for both short-term actions and long-term commitments by institutions and individuals, including leaders of academic medical centers, professional societies, patient advocacy groups, government agencies, and drug, device, and pharmaceutical companies.Failure of the medical community to take convincing action on conflicts of interest invites additional legislative or regulatory measures that may be overly broad or unduly burdensome. Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice makes several recommendations for strengthening conflict of interest policies and curbing relationships that create risks with little benefit. The book will serve as an invaluable resource for individuals and organizations committed to high ethical standards in all realms of medicine.
During her two decades at TheNew England Journal of Medicine, Dr. Marcia Angell had a front-row seat on the appalling spectacle of the pharmaceutical industry. She watched drug companies stray from their original mission of discovering and manufacturing useful drugs and instead become vast marketing machines with unprecedented control over their own fortunes. She saw them gain nearly limitless influence over medical research, education, and how doctors do their jobs. She sympathized as the American public, particularly the elderly, struggled and increasingly failed to meet spiraling prescription drug prices. Now, in this bold, hard-hitting new book, Dr. Angell exposes the shocking truth of what the pharmaceutical industry has become?and argues for essential, long-overdue change.
Currently Americans spend a staggering $200 billion each year on prescription drugs. As Dr. Angell powerfully demonstrates, claims that high drug prices are necessary to fund research and development are unfounded: The truth is that drug companies funnel the bulk of their resources into the marketing of products of dubious benefit. Meanwhile, as profits soar, the companies brazenly use their wealth and power to push their agenda through Congress, the FDA, and academic medical centers.
Zeroing in on hugely successful drugs like AZT (the first drug to treat HIV/AIDS), Taxol (the best-selling cancer drug in history), and the blockbuster allergy drug Claritin, Dr. Angell demonstrates exactly how new products are brought to market. Drug companies, she shows, routinely rely on publicly funded institutions for their basic research; they rig clinical trials to make their products look better than they are; and they use their legions of lawyers to stretch out government-granted exclusive marketing rights for years. They also flood the market with copycat drugs that cost a lot more than the drugs they mimic but are no more effective.
The American pharmaceutical industry needs to be saved, mainly from itself, and Dr. Angell proposes a program of vital reforms, which includes restoring impartiality to clinical research and severing the ties between drug companies and medical education. Written with fierce passion and substantiated with in-depth research, The Truth About the Drug Companies is a searing indictment of an industry that has spun out of control.
A hard look at the National Vaccine Injury Compensation Program and the families desperately trying to navigate their way through it. The Vaccine Court looks at the mysterious and often unknown world of the National Vaccine Injury Compensation Program (NVICP), the only recourse for seeking compensation for those who have been injured by a vaccine. The NVICP, better known as the “Vaccine Court,” however, is not without controversy. Established by Congress as a direct result of the passage of the National Childhood Vaccine Injury Act of 1986, the NVICP was supposed to offer a no-fault alternative to the traditional injury claims filed in state or federal courts and was to provide quick, efficient, and fair compensation for those who have been injured by vaccines. The reality, however, is that many cases take several years or longer to complete and require tremendous commitment from families already pushed to the brink of bankruptcy caring for the vaccine-injured family member, only to discover that the end result is manipulated by the government in defense of the US vaccine policy. Mr. Rohde looks into the inner workings of the US Federal Claims Court and the NVICP.He interviews families who have filed petitions and won compensation, families who have been denied compensation, and families still waiting for a decision. By highlighting the journeys of these families–their efforts to find attorneys willing to represent them, the filing of their petitions, and the subsequent mountain of paperwork, medical records, and other documents that span years–Mr. Rohde exposes the bitter truth behind the NVICP. Through his thoughtful interviews and fact-finding research, The Vaccine Court sheds light on how the NVICP has evolved into something far more treacherous than what Congress envisioned with the National Childhood Vaccine Injury Act in 1986.
Public health officials state that vaccines are safe and effective, but the truth is far more complicated. Vaccination is a serious medical intervention that always carries the potential to injure and cause death as well as to prevent disease. Coercive vaccination policies deprive people of free and informed consent?the hallmark of ethical medicine. Americans are increasingly concerned about vaccine safety and the right to make individual, informed choices together with their healthcare practitioners. Vaccine Epidemic focuses on the searing debate surrounding individual and parental vaccination choice in the United States.
Habakus, Holland, and Rosenberg edit and introduce a diverse array of interrelated topics concerning the explosive vaccine controversy, including the ethics of vaccination mandates, corrupting conflicts of interest in the national vaccine program, and personal narratives of parents, children, and soldiers who have suffered vaccine injury.
Newly updated with additional chapters focusing on institutional scientific misconduct, mandates for healthcare workers, concerns about HPV vaccine development, and the story behind the Supreme Court?s recent vaccine decision, Vaccine Epidemic remains the essential handbook for the vaccination choice movement and required reading for all people contemplating vaccination for themselves and their children.
This is an essential guide for parents about vaccinations. Dr. Stephanie Cave explains their pros and cons and the book provides information to help parents make a knowledgeable, responsible choice about vaccinating their children.
Having read “Fear of the invisible” by Janine Roberts, I was prepared for what was to come in her next book. The Vaccine Papers should be read by every parent, by every government officials who are attempting to push mandatory vaccines in their state. It’s been established that the CDC,the AAP, AMA etc are all just subsidiaries of the pharmaceutical industry so the world has no protections from this barbaric practice called vaccination. There are to this date in the works about 600 new vaccines from companies around the world. Vaccines are what’s keeping many of these companies in business because in the United States vaccine makers have blanket immunity. That’s right folks for those who don’t know, you cannot sure a vaccine company if a loved one dies or is damaged by a vaccine. The pharmaceutical companies in the US, went to the US Congress and threatened in 1985-86 to stop producing vaccines in the US if they didn’t have federal protection from lawsuits because they were being sued constantly because their products were killing and damaging people. So they got protection by way of a vaccine court: National Vaccine Injury Compensation Program. It takes about 8 years to get a case heard. It’s a TAX PAYER funded court, the LAWYERS are from the Justice Dept -the complainants and the governments and the complainant is not allowed to attend the hearing. The magistrate is also from the government. The vaccine makers can voluntarily give money to the fund. So the entire court is TAXPAYER funded. If the complainant wins their case, the compensation is paid for by the TAXPAYERS OF THE US. No liability to the vaccine makers. Some are winning and being compensated. To date the court has paid out over 3 billion dollars. If vaccine are safe and effective-why are these cases being settled?
In 2002 the vaccine makers were given blanket immunity and because the vaccine makers had friends in congress they put the bill under the umbrella of Homeland Security and the Supreme Court wouldn’t reverse it. Nice.
Why am I posting this? Most people in this country are unaware this has happened. Also, because of this people need to know exactly what’s being injected into their children and themselves. It goes beyond what the CDC has on their Vaccine Excipient list that’s available to the public. “The Vaccine Papers” and “Fear of the Invisible” are remarkable because not only does Roberts provided web sites and actual transcripts of high government vaccine meetings, she names her sources. CDC, FDA, AMA-it you talked to her at these meetings, you’re named in her book.
I dare anyone to read “The Vaccine Papers” and “Fear of the Invisible” and come away chanting the mantra of the CDC/Vaccine Industry and the Pro-vaccine apologist mantra of “vaccines are safe and effective”. From “Fear of the Invisible”:
“I next interviewed the top British expert on immunization at London University, Professor Michael Stewart of the School of Hygiene and Tropical Medicine. I asked him; ?Some parents are telling me they suspect their children have been made ill as a consequence of vaccination. Are their fears groundless?”
“I nearly fell off my chair when he replied: ?What else would you expect? We all know the current childhood vaccines containing living viruses are dangerous. That is why I am heading up a team to develop safer vaccines.’ He went on to explain that, with living viruses, there was always potential for some to mutate or to be insufficiently attenuated for safe use in the vaccine.”
Reveals the truth behind the controversial issue of vaccine-related injuries.
Proponents declare that vaccines have saved millions of lives. Critics claim that the success is overstated and that vaccines may even be dangerous. Many consider mandatory vaccinations a violation of individual rights or religious principles. Many in public health argue that vaccine mandates are critical and justified and that antivaccination sentiment has resulted in outbreaks of preventable childhood illnesses. Vaccine critics point to mainstream medicine?s denial of and underreporting of vaccine injury.
Vaccine injuries have happened in the past and continue to happen today, and neither the mainstream medical establishment nor the government has ever fully and transparently addressed the issue of vaccine injury. In the 1980s, the United States addressed individual cases of vaccine injury by establishing the NVICP?the National Vaccine Injury Compensation Program?a controversial Department of Health and Human Services program. The NVICP was intended to be ?non-adversarial, compassionate, and generous? to vaccine-injury victims. However, many vaccine-injury victims and safety advocates believe that the program is not functioning as intended. There are also concerns that the program is keeping the reality of vaccine injury from public inspection.
Vaccine Injuries, a groundbreaking book in the field, reveals cases of vaccine injury from the NVICP?something that has never been offered to the public?and lets readers asses vaccine injuries for themselves.
The parent’s definitive book on vaccine problems – a complete vaccine education. It will open your eyes. This book is written for everyone concerned about the health and well-being of their children and of themselves.
This vaccination book is meticulously documented with almost 300 references, and does not represent special interests. It’s all there: the ingredients of vaccines, vaccine side effects, the dangers of vaccines, autism and vaccines, HPV vaccine, vaccine cover-ups.
The book is written in an easy-to-understand language as well, not the med-speak found in medical journals. It covers the important vaccine events of the past year, which have been kept out of most media.
It is not an anti-vaccine textbook. It is in favor of any vaccines that have proven to be 100% safe, effective, and necessary when tested by independent, third-party research that is wholly unconnected with vaccine manufacturers.
Since so many doctors don’t vaccinate their own kids, perhaps it isn’t a good idea to get all your information about vaccines from advertising or from the people selling them. See what the scientists who make the vaccines have to say. Only then will you have what you need to make an informed decision about how to best care for your child. That responsibility is yours. Not your doctor’s. Not the FDA’s. And definitely not any lawmakers’.
Whether or not to vaccinate your child is arguably the most important decision you will ever make for them. So if you’re having the slightest doubts about the safety of the vaccines you’re about to give your child, get the facts, from the most reliable vaccine book available today.
“It is impossible to estimate the true value of Dr O’Shea’s work. His review of the history of the vaccination industry is vastly more thorough than that taught in medical schools and decisively more balanced.” -David Ayoub, MD
Hvordan vet man om en politiker snakker sant eller ikke ? Man ser om det de sier samsvarer med deres handlinger. Hvor mange ganger ser vi at dette samsvaret stemmer ? Er det regelen eller er det unntaket ? Svaret er selvinnlysende, og i en verden med opplyste mennesker som visste å ta ansvar for eget liv, så ville disse spørsmålene vært overflødig, da ville vi sett at det å gjenta de samme feilene om og om igjen det skaper ikke endringer, men stagnasjon, status quo. Å la politikerne få holde på som de alltid har holdt på, bedrer ingenting.
Det vil ALDRI bli noen endringer til det bedre, før vi vet om de som har makt har ærlige hensikter, om de vil de beste for folket eller om det er seg selv og sitt parti de er mest interessert i å pleie. Hva er det disse narsissist partiene og deres leder skikkelser holder på med ? Jo, skylde på andre for at de og deres like ubrukelige agendaer skal komme i et bedre lys.
Hvor mange partier og politikere tar ansvar for sine tabber og forbrytelser ? Ingen, og dette er noe vi stemmer på ? Dette er noe vi overlater ansvaret til ? Hvor jævlig langt opp endetarmen har vi vettet vårt ? Makt korrumperer, det er kun sterke rene sjeler som ikke vil la seg påvirke når de går inn i politikken, jeg ser ingen av dem blant våre nåværende politikere.
Mennesker som Jens Bjørneboe, Erik Bye og Andre Bjerkè er mennesker som skulle vært politikere, men de og deres like er mennesker som ikke har noen interesse av makt. Politikere har de helt motsatte holdningene, de elsker makt, det å ha rett er viktigere enn å gjøre det rette for dem og sannheten spytter det på. Lykke til på valg dagen, jeg tror jeg står over.
“Demokratiet er et ideal som eksisterer på sin egen grunn, uavhengig av hvor mange som bekjenner seg til det. Det er et moralsk begrep og i siste instans et uttrykk for en vurdering av hva et menneske er. Demokrati er det idealet som vil at det enkelte individ selv skal ha rådighet over sine saker.
Dets motpol og evige motstander er den autoritære stat. Demokratisk er derfor enhver tendens som virker i retning av å begrense statens makt og stille det enkelte individ fritt. Udemokratisk og frihetsfiendtlig er ethvert forsøk på å utvide statens makt og la det kollektive få makt over den enkelte.
Om en regjering kan kalles demokratisk avhenger ikke av om den retter seg etter flertallet eller går inn for såkalte demokratiske ordninger som alltid vil kunne misbrukes for udemokratiske formål; det avhenger av om regjeringen i alt den foretar seg handler med blikket rettet mot det demokratiske ideal og så å si tenderer mot den demokratiske pol. Det er orienteringen det kommer an på, og ikke de ytre former og institusjoner.
For regjeringen som sådan vil alltid stå på autoritetens side og strebe etter å virkeliggjøre det autoritære autokratiske ideal. Det blir folkets, det vil si den enkeltes sak å motvirke disse bestrebelsene og skape en motvekt som kan trekke i en annen retning eller i det minste opprettholde en likevekt. Derfor vil det alltid være et motsetningsforhold mellom staten og den enkelte, og jo mer det lykkes en regjering å innbilde folket at regjeringens interesser er identiske med folkets, desto nærmere er vi diktaturet.”
“Politikere kan være både sperreklosser og løsninger, men har dessverre etter hvert utviklet et sinnrikt maktspill hvor de selv kun blir sjakkbrikker.
Ufrivillig styres de inn i en politikerrus hvor deres virkelighet forandres fra å være folkets tjenere til å bli maktkåte kverulanter. Det blir viktigere å snakke om maktkonstellasjoner, ri prinsipper og nedverdige politiske motstandere enn å løse saker raskt og på en god måte. Temmelig håpløst blir det i tillegg å høre politikeres regelrette benektelser og forvrengninger av hva de sa eller gjorde, selv om andre kan påvise fakta.
Mange saker trekkes ut i det uendelige. Vi har sett saksbehandlingstider på 20 og 30 år. Det hender at politikere som ikke liker en avgjørelse manipulerer for å få saken gjenopptatt. POLITIKERE ER GALSKAPEN OG FRUSTRASJONENS MESTERE!
Hvorfor skal det være så vanskelig å finne gode løsninger og få disse gjennomført innen rimelig tid ? Viljen er tilstede, mens evnen skaller mot det maktsystemet politikerne selv holder i hevd. Byråkratene gjør vondt verre og sørger ofte for sendrektighet og forvrengning av politikernes beslutninger.
Politikerne kan forandre dette. Ny hovedregel for alle politikere: GODE LØSNINGER BØR BRUKES UTEN TANKE PÅ HVEM SOM KOM MED IDEEN. DEN SOM KOM MED IDEEN MÅ IKKE SOLE SEG I LØSNINGEN.”
Mainstream media er veldig endimensjonale i denne saken her, derfor så har jeg funnet endel linker som ser på denne saken utifra et bredere perspektiv, for når noe presenteres som sort/hvitt, så kan du banne på at det i 99,99 prosent av tilfellene ikke er det. Og uten det store nettverket jeg har på Facebook så ville det ikke vært mulig for meg å samle disse linkene, så takk til alle mine fb venner som sprer informasjon som har potensiale til å vekke opp de bevisstløse. Jeg vil kontinuerlig forsøke så godt jeg kan og oppdatere denne bloggen med nye linker som formidler ny informasjon om denne saken.
“Tidligere hvitvaskingssaker, finanskrisa og nylige korrupsjonsskandaler har imidlertid vist oss at myndighetene er mer interesserte i å beskytte noen av de største bandittene enn å stoppe deres destruktive aktiviterer og gi en straff som svir.” https://radikalportal.no/2016/04/08/panama-papers-hoder-bor-rulle-men-de-storste-bandittene-slipper-unna-igjen/
“Avsløringer av hvordan maktpersoner har brukt et advokatfirma i Panama til å skjule private formuer og svindle hjemlandet for skatt, dette burde jo være drømmen av en gravende journalistikk. For det er slik avsløringa av 11,5 millioner dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca, de såkalte Panama Papers, framstår. Men dessverre er dette også corporate media på sitt verste. Det er mye som stinker her, og det er ikke først og fremst DNBs assistanse til norske skattesnytere jeg tenker på.” http://steigan.no/2016/04/05/panama-papers-det-er-mye-som-stinker/
“Selektive lekkasjer av «Panama Papers» skaper store muligheter for utpressing
En ekte lekkasje av data fra et advokatfirma i Panama ville ha vært veldig interessant. Mange rike mennesker og / eller politikere skjuler penger i den type selskaper som slike bedrifter i Panama tilbyr. Men dagens enormt fremmete «lekkasje» av slike data til flere NATO-vennlige nyhetsorganisasjoner og en amerikansk statsfinansiert «Non-Government Organization» er bare et dårlig forsøk på å sverte noen mennesker det amerikanske imperiet misliker. Det skaper også en enorm mulighet for utpressing ved å ikke publisere visse data i gjengjeld for det ene eller den andre ønskede tjeneste.” https://midtifleisen.wordpress.com/2016/04/04/panama-papers-avisene-beskytter-var-1/
“Den som lekket dokumentene til Mossack Fonseca later til å være motivert av et oppriktig ønske om å eksponere systemet som gjør det mulig for de ultrarike å gjemme sin overflod framskaffet ved korrupsjon og skattefusk. Disse panamanske advokatene skjulte velstanden til en betydelig andel av den ene prosenten, og den massive lekkasjen av deres dokumenter burde være en vidunderlig gjerning.
Dessverre begikk varsleren en fatal feil da vedkommende vendte seg til vestlig hovedstrømsmedia for å offentliggjøre funnene. Som en konsekvens henfalt den første store saken publisert av the Guardian i dag til en beretning om Vladimir Putin og hans cellist. Når det er sagt, tror jeg på denne historien og er ikke i tvil om at Putin er korrupt. Men hvorfor dette fokuset på Russland? Russisk rikdom er bare en brøkdel av alle pengene som er gjemt vekk ved hjelp av Mossack Fonseca. Det vil snart bli temmelig åpenbart at denne selektive rapporteringen kommer til å stinke.” http://www.kulturverk.com/2016/04/05/medias-portvoktere-beskytter-vestens-en-prosentere-craig-murray/
“Mer interessant enn avsløringene er utvalget av hvem de uthengte er og ikke minst hvem mediene skåner. Fiender av Vesten og ledere som har falt i unåde hos den vestlige globale elite eller synes å trenge en kraftig reprimande fordi deres korrupsjon er så åpenlys at den skader vestlige interesser, har en fremtredende plass.” http://www.kulturverk.com/2016/04/05/panama-papers-forteller-bare-halve-sannheten/
“Lekkasjen av 11,5 millioner dokumenter fra et advokatfirma i Panama, de såkalte Panama Papers, har angivelig tatt sikte på å avsløre økonomisk kriminalitet og skattesvik verden rundt. Som jeg har pekt på tidligere, er det svært pussig at et land som USA, som beviselig har megaselskaper som driver skattesvindel i tusenmilliarderdollar-klassen, ikke er på lista over avsløringene.
Men USAs svar på skatteparadisene viser seg å være å gjøre USA sjøl til verdens største skatteparadis.
Den eldgamle europeiske finansinstitusjonen Rothschild har etablert et selskapt i Reno, Nevada, og derfra hjelper de sine kunder med å flytte svarte penger fra skatteparadiser som Bermuda nettopp til det nye skatteparadiset Nevada. Der loses disse milliardene inn i Rothschilds selskaper som er unntatt for internasjonale rapporteringsregler.
USA har lagd et nytt og strengt regelverk, kalt FATCA, Foreign Account Tax Compliance Act, som gjør det straffbart for utenlandske firmaer å nekte å oppgi data om kunder som har konti med over 50.000 dollar. Men dette regimet gjelder ikke amerikanske finansinstitusjoner i USA. Dermed flykter skatteflyktningene nå fra falmende skatteparadiser til det nye, store skatteparadiset, USA.
Dermed kan Panama Papers meget vel være et ledd i en økonomisk krigføring for å rasere utenlandske konkurrenter og suge maksimalt med overskuddskapital til USA. Jeg skrev i min kommentar at det er mye som stinker i denne affæren, og jo mer som kommer på bordet, jo mer blir det som å kjøre etter en gjødselspreder i våronna.” http://steigan.no/2016/04/06/hva-er-verdens-storste-skatteparadis/
“Dessverre har noen av journalistikkens viktige oppgaver, som for eksempel å bruke objektive standarder angående brudd på menneskerettigheter og økonomisk korrupsjon, blitt så ødelagt av kravene til statlig propaganda ? og karrierene til mange av skribentene ? at jeg nå blir mistenksom når mainstream media utbasunerer en eller annen sensasjonell historie rettet mot en «utpekt skurk.»
Altfor ofte er denne typen «journalistikk» bare en forløper til den neste planen for «regimeskifte», som prøver å sverte eller delegitimere en utenlandsk leder før den uunngåelige fremveksten av en «fargerevolusjon» i regi av «demokrati-fremmende» [demokrati-fremmede!] ikke-statlige organisasjoner, ofte med penger fra den amerikanske statlige National Endowment for Democracy eller en nyliberal finansmann som f.eks. George Soros.
Den andre fordelen med «korrupsjon» som et propagandavåpen for å diskreditere visse ledere, er at vi alle anta at det er massevis av korrupsjon i stater, så vel som i den private sektoren, over hele verden. Påstander om korrupsjon er allstedsnærverende. Riktig nok kan påstandene enten være riktige eller ikke, men den reelle avgjørelsen er hvilke påstander man velger å følge opp.” http://steigan.no/2016/04/07/korrupsjon-som-et-propagandavapen/
“Nå gir Wikileaks uttrykk for at de ikke er imponert over den journalistiske integriteten til prosjektet, som har fått navnet Panama Papers……………Her mer enn antyder Wikileaks at amerikanske myndigheter, via USAs internasjonale utviklingsorganisasjon USAID, har vært med å finansiere Panama Papers”. http://www.aftenposten.no/kultur/Varsler-organisasjonen-Wikileaks-ut-mot-Panama-Papers-8419969.html
En stadig mindre andel av befolkningen stikker nå av med en stadig større del av samfunnets rikdommer. Panama-dokumentene viser at midlene også unndras beskatning i stor stil. Den kleptokratiske overklassen har i lang tid fått sette premissene for samfunnsutviklingen, men hver gang dens egne disposisjoner har skapt problemer og krise, har byrdene blitt veltet over på vanlige skattebetalere. De avkreves stadig nye oppofrelser, mens grådige og umoralske rikfolk går fri. Dette illegitime systemet har ikke lenger livets rett. http://www.klassekampen.no/article/20160407/ARTICLE/160409972
“Fra 2008 har de femti største selskapene i USA samlet mottatt 27 dollar i offentlige lån, lånegarantier og støtte for hver dollar de har betalt i skatt.
fra 2008 til 2014 har disse femti selskapene brukt 2,6 milliarder dollar på lobbyvirksomhet og har mottatt neste 11,2 milliarder dolar i føderale lån, lånegarantier og støtte.
Samtidig som disse femti selskapene kunne notere seg for 4000 milliarder dollar i profitt har de brukt skatteparadiser for å senke sin effektive skatteprosent til bare 26,5%, som er betydelig under de 35% som regelverket forutsetter. Bare fem av de femti selskapene betalte full selskapsskatt.
Disse selskapene brukte et hemmelig nettverk av selskaper i skatteparadiser for å gjemme 1400 milliarder dollar.
“While the corporate media has used the information to attack political enemies of the Rothschild-led international banking cartel such as Russian President Vladimir Putin, deceased Libyan leader Mohamar Qaddafi (neither of whom are even mentioned in the Papers), Chinese President Xi Jinping and bankster-jailing Icelandic Prime Minister Sigmundur Davio Gunnlaugsson, the more interesting clientele have naturally flown below Pressitute radar.
These include Pakistan President Nawaz Sharif, Saudi King Salman, United Arab Emirates (UAE) & Abu Dhabi President Khalifa bin Zayed Al Nahyan, Ukrainian President Petro Poroshenko, former Emir of Qatar Hamad bin Khalifa Al Thani, and both acting and former prime ministers of Iraq, Moldova, Georgia, Ukraine, Jordan, Qatar ? all of whom are puppets of the Rothschild-led City of London banksters.” https://hendersonlefthook.wordpress.com/2016/04/06/rothschildcrown-finger-prints-on-panama-papers/
“Anti-Putin sentiment has reached boiling point in the West, and that to a large degree makes it next to impossible to talk about Russia in a positive manner, Kremlin Spokesman Dmitry Peskov has said, commenting on the so-called Panama leak.
Such ‘leaks’, in our view, are meant to target audiences overseas. It is also clear that the degree of Putinophobia has reached a point where to speak well about Russia, or about some of its actions and successes is impossible. One needs to speak [about Russia] in negative terms, the more the better, and when there’s nothing to say, you need to make things up. This is obvious to us,” Peskov told journalists on Monday.” https://www.rt.com/news/338335-peskov-panama-leak-putin/
“WikiLeaks spokesman and Icelandic investigative journalist Kristinn Hrafnsson has called for the leaked data to be put online so that everybody could search through the papers. He said withholding of the documents could hardly be viewed as responsible journalism.” https://www.rt.com/news/338683-wikileaks-usaid-putin-attack/
The leaked Mossack Fonseca “Panama Papers” contain some 11 million documents. That’s over 2 terabytes of data, yet the way the information has been released has allowed much of the mainstream press to immediately fixate their coverage upon enemies of the west, especially Vladimir Putin, whilst including little or no information on the involvement of major western corporations and American politicians, or information on the deep British involvement in the scandal.
The “corporate media gatekeepers”
In an article entitled “Corporate media gatekeepers protect western 1% from Panama leak” the anti-corruption blogger Craig Murray points out that: “whoever leaked the Mossack Fonseca papers appears motivated by a genuine desire to expose the system that enables the ultra wealthy to hide their massive stashes, often corruptly obtained and all involved in tax avoidance …Unfortunately [they] made the dreadful mistake of turning to the western corporate media to publicise the results”.
In his blog post Murray goes on to reveal that the leak is being managed by an entity named “The International Consortium of Investigative Journalists” which despite its grandiose name is hardly an unbiased independent organisation, being funded as it it by entities like the Ford Foundation, the Carnegie Endowment, the Rockefeller Family Fund, the W K Kellogg Foundation,The Sigrid Rausing Trust (the Tetrapak empire) and the Addesium Foundation (George Soros). http://anotherangryvoice.blogspot.no/2016/04/the-panama-papers.html
Now, let us assume the worst: Putin and Xi are corrupt to the bone they want to keep their money in the West. Why in the world would they do that through some well-known and easily tracked ?friends of the family? when they could use the services of their national intelligence agencies or, just to make the tale even more sexy, to use the contact Russian and Chinese security services (really) do have with the Russian Mafia and the Chinese Triads? The truth is that both of these men could very easily and safely use such contacts (neither the Russian nor the Chinese Mafia would *ever* pass the opportunity to be of use to the Top Leader) to hide any amount of money. This being said, rather than using such exotic ?spy novel? schemes, a much simpler option for them would be to simply take control of a highly profitable company or resource *inside* Russia/China. If you were a putatively totally corrupt Putin or Xi, would you rather keep your money in a US controlled jurisdiction or simply take control of, say, a nickel or molybdenum mining corporation?
In many cases, these documents probably *do* reveal real corruption, especially in the upper-middle level of government. That is typically were corruption would happen and the folks on that level really might want to hide some money abroad for the ?rainy day?, especially if they risk lose power and if losing power means the immediate need to emigrate.
So what we have here is a typical mix or true and false information, carefully tailored to embarrass mostly irrelevant or anti-US leaders, with a few not so subtle hints are Putin and Xi with the (misguided) hope to weaken them on their internal front. I would rate this entire effort as rather clumsy and it if it was not for unconditional and uncritical support of ?400 journalists at 107 media organizations in more than 80 countries? so would many others. http://thesaker.is/uncle-shmuel-points-fingers-aka-panama-papers/
“What the past few days have confirmed is that David Cameron is effectively in the Downing Street branch of the super-rich. That he himself is part of the 1% is beyond dispute. His father was a senior stockbroker who was worth an estimated £10m. Newspapers so often bandy about the million unit that readers can get inured to its true significance. But if at the stroke of midnight on New Year?s Day you were lucky enough to get one pound coin every single second, it would still take 114 days to amass £10m. You would even now be waiting till Sunday week to collect the whole amount.
Live Boris Johnson and Osborne publish tax summaries as Cameron defends tax record – Politics live Rolling coverage of all the day?s political developments, including David Cameron?s statement to the Commons about tax evasion, offshore funds and his own tax return. What have the super-rich got for their investment in British politics since 2010? Cuts in personal taxes, invitations from George Osborne to advise on overhauling corporation taxes, the security of knowing that their tax havens will be treated with due leniency.
In my politics lessons, we were taught that Britain was a representative democracy. But what 30 years of plutocracy have brought is an era of un-representative democracy. With a few exceptions, our politicians no longer resemble, nor do they work for us. Amid a crisis in the rental market, you have a housing minister, Brandon Lewis, who runs a private rental portfolio. You have a former investment banker, Sajid Javid, now claiming to do his best by the steel industry. And you have a super-rich prime minister who vows he?ll take on tax havens, all the while blocking any serious attempt to do so.” http://www.theguardian.com/news/commentisfree/2016/apr/10/money-offshore-corrupt-democracy-political-influence
“George Bush, Sr., who was also at one time the head of the CIA, is living proof of this type of machiavellian mischief. This is just what these lovely people do – they set up as patsies individuals or organizations they already know to get ahead. Mossack Fonseca was disposable. Only now, the ‘Secret Team’ has gotten very very sloppy. But hey – they’re desperate!!” http://www.sott.net/article/316333-Expert-opinion-Financial-whistleblower-states-Panama-Papers-was-a-CIA-operation
What I Learned From the Panama Papers: The Panama Papers are out and the Panama Papers propaganda is out right along with it. So why does this new mega-leak seemingly only expose those in the State Department crosshairs or expendable others and not a single prominent American politician or businessman? And what does this have to do with the OECD’s plan for a global taxation grid? Find out more in today’s Thought For The Day with James Corbett.
Det gjør ikke meg noe å bli overvåket, jeg har ikke noe å skjule. Og da klarer også myndighetene og avsløre terroristene slik at de ikke får utført sine onde dåder. Jeg er hundre prosent sikker på at alle de opplysningene myndighetene måtte ha om meg er i sikre hender, og at disse opplysningene aldri vil bli misbrukt.
“I dag HAR vi muligheten til å skape et samfunn som er praktisk talt usårbart for angrep fra terrorister. De teknologiske utfordringene med hensyn til å skape et totalovervåket samfunn er langt på vei overvunnet. Alt det står på, er vår politiske vilje. Spørsmålet er: Ønsker vi et slikt samfunn ? Vil vi skape et samfunn som er terrorsikkert, men samtidig gjennomkontrollert og totalovervåket ?” Selvfølgelig vil vi det, så her er det bare å samstemme i et rungende JA !!!
“Kontroll – og overvåkningskomplekset vi har fått i etterkant av 11. september, har utviklet seg gradvis. Gjennom små skritt nærmer vi oss en annen samfunnstilstand, der maktforholdet mellom myndighetene og befolkningen forskyves og grunnleggende borgerrettigheter og – friheter settes til side. Sjansen for at man noensinne skal omkomme i et terrorangrep, er svært liten. Hvert år dør det 50 000 europeere og 40 000 amerikanere i trafikken. Vi slutter ikke å kjøre bil av den grunn. Hvorfor ? Fordi friheten bilkjøringen gir oss, veier opp for risikoen. Hvorfor kan ikke samme logikk være gjeldende med hensyn til terrorisme ? Er ikke rettighetene og frihetene som kjennetegner et demokratisk samfunn, mer grunnleggende enn friheten til å kjøre bil ?”
Joakim Hammerlin
Men hallo, nå må vi ikke bli helt paranoide, alle vet at politikere er hundre prosent til å stole på, etteretningsvesenet likeså. Dette er hyggelige folk som har blitt valgt inn av oss folket, og vi har kompetanse til å stemme inn de rette menneskene, en kompetanse vi tilegner oss gjennom media, og som alle vet, så er media spredere av sann og objektiv informasjon uten noe som helst fordreining av sannheten. Amen
Hvorfor følger vi lover og regler selv når de ikke er riktige å følge ? Er det slik at hvis noen lager en lov så må den automatisk følges ? En ny lov er jo som en ny sannhet ? Og hvis en ny lov er en sannhet, så kan den ofte være en sannhet et sted og ikke i et annet sted. Hvis det er lov å lese bøker her for eksempel men ikke i Svergie, så vil jo sannheten om boklesing være forskjellig i Norge og Svergie.
Hva som er rett og galt vil variere i forhold til hvem som har makten og i hvilken grad de vil kunne endre lovene etter det de mener er riktig/sant. Dvs at de mangler den objektiviteten som er faktoren som avgjør om de faktisk vil finne frem til de virkelige sannhetene, de universelle sannhetene vi må rette oss etter som alltid vil være der og virke inn på oss om vi tror på dem eller ikke, og ikke de subjektive sannhetene og dogmene som vi antar er sanne.
Hva hvis de som lager lovene ikke vil vårt beste da ? Hvordan vil vi legge merke til det ? Vil vi legge merke til det ? Og hvis vi legger merke til det, vil vi gjøre noe med det, i så fall hva ?
“Mange føler nå på sin egen kropp hvor dårlig Det Nye Samfunnet er. Men bare det gir ikke evne til å skape annet enn en eller annen utgave av tvangssamfunnet. Den som skal kunne gå inn for full borgelig frihet, må være sikker på at den enkelte både har evne til å finne sannheten, selv, alene, og rett til å handle i overensstemmelse med den sannheten han eller hun finner, selv om han eller hun skulle ta feil enkelte ganger. Det er heller ikke mulig å løse de oppgaver friheten stiller oss, hvis denne oppfatningen er feilaktig.
Men forutsetningen er da at sannheten er uavhengig av alle menneskelige påfunn og nytte-hensyn. Ingenting blir sant bare fordi vi tror det er sant. Om etikk og moral gjelder det samme, det er tale om en objektiv sannhet som vi ikke kan påvirke: vi kan bare enten finne den eller ta feil av den. Etikken er i så tilfelle en dom over oss selv og derigjennom over naturen, som har født oss. Det er imidlertid umulig å tenke seg noe slikt, om man ikke går ut fra at denne objektive, ideelle etikken er en dom avgitt av en åndelig verden, som er overordnet den materielle og som vi ikke kan forstå noe av, om vi ikke er av ånd selv. I så tilfelle er det kristne verdenssynet saklig riktigere enn det matrealistiske naturvitenskaplige.
Skulle dette spiritualistiske syn være riktig – hvilket jeg tror det er -, kan ikke “samfunnstilværelsen bestemme bevistheten” for bevistheten er da ånd og mer eller mindre uavhengig av det matrielle.” Fra boken Den nevrotiske staten av Bjarne Hille 1953, kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/f51d33750d8a82b017461f4b199f9d21?index=2#0
Men vi må også forstå at den spirituelle bevisstheten kan påvirkes og lures med spirituell propaganda. Tro man at det spirituelle er synonymt med det gode, da har man en særdeles naiv holdning som de mørke kreftene vil utnytte , da vil ens naivitet bli de mørke krefters nyttige verktøy i en spirituell krig mellom mørke og lyse krefter. Og vil man gå i dybden på dette temaet, så kan jeg anbefale denne boken her på det sterkeste:
“The book exposes the tactics and strategies of the Dark Forces and how we’re deceived every day, messed with and made ineffective. While we’re kept distracted, we don’t take the necessary action to help effect change. It demonstrates how many of us have been duped through false spirituality, how this is done and why we fall for it. The “sinister forces” animate those that create social issues, wars, injustices, suffering, environmental issues, and unprecedented conditions on the planet. They are also responsible for creating drama, health issues, financial issues, interpersonal problems and a dependence on others for our spiritual truths so that we are disconnected from Source-Creator and weakened. They then divide and conquer us, and quash our ability to “Return to God.” The information in the book will show us how to detect these strategies, how not to fall for them and what we can do to finally bring Heaven on Earth.” – https://www.adlibris.com/no/bok/spiritual-warfare-the-art-of-deception-9780986176906
“Forræderi betegner bedrag eller svik, særlig handlinger som er rettet mot statens sikkerhet eller selvstendighet. Begrepet landssvik brukes gjerne synonymt. Det skilles gjerne mellom høyforræderi, landsforræderi og krigsforræderi. Høyforræderi er forbrytelser mot statsforfatning og statsoverhodet. Landsforræderi er forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Krigsforræderi er å yte fienden bistand i krig.” Kilde Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Forr%C3%A6deri
Og hvem det er som har forrådt folket, hvem det er som har prostituert seg for mammon og solgt sjela si til de store konsernene, krigsindustrien og bankene som er drivkraften bak økonomien over hele verden, er ikke det våre “kjære” folkevalgte ? Og så kan man jo også spørre seg om ikke bankene og konsernene er menneskehetens forrædere https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.4626157502959.1073741869.1563436195&type=3
Jeg kommer ALDRI til å kjempe mot noen på ordre fra stat, politiker eller generaler. Hvis man skal kjempe for noe eller noen så man vite hvorfor, og man må vite det helt sikkert. Å sloss, drepe, lemleste og torturere fordi politikerne i landet der du har ditt statborgerskap sier at du skal det og forventer seg at du skal er ikke bare galt, det er direkte ondskapsfullt at noen i det hele tatt ber deg om det.
Å få blod på sine hender for at andre skal holde dem rene er det ingen av oss som må finne oss i, men den muligheten er absolutt til stedet hvis man ikke er kunnskapshungrig og interessert i å finne ut hva sannheten er. For den er der, men den kommer ikke seilende på ei fjøl, den må ut å hentes, og i den prosessen så vil man bli våt på beina, ja man vil sannsynligvis bli gjennomvåt, og i verste fall så kan man også risikere å drukne, men det er prisen for rene hender, og spør du meg så er det en pris som er verdt det http://olehartattordet.blogg.no/1442410205_hvordan_stoppe_kjefte.html
Høyre, venstre eller sentrum ? Funker det ? Ideologier som vi adopterer fordi vi ikke vet noe om oss selv, autoritære lover og regler funnet opp av grupper som mener de vet hvordan vi skal leve livene våre, hvordan vi skal seile skuta ? Det eneste de er gode på er å kjøre den i senk, sikte seg inn på hvert eneste skjær som er på dens kurs.
Er ikke vi, alle og en hver av oss vårt eget skip, der vi også er skipperen som står ved roret og kan stake ut vår egen kurs ? Å finne frem kaptein lua og ta roret i egne hender er veldig vanskelig når man ikke en gang har vært ute i ei jolle i svak bris, men når stormen kommer så vil man ikke ha noe valg, da må man bare prøve eller gå under, da vil man finne ut om man er mann for sin hatt.
