Torture the Grand Conspiracy

 

Gjennom tortur kan man få hvem som helst til å innrømme hva som helst. Opplysninger gjennom tortur er mildt sagt upålitelige.

 

“How is it that almost two centuries after the abolition of torture, that was once seen as a relic of medieval barbarism, has become a clandestine institution in many, possibly a majority, of the world states ?

 

In practical terms, the circumstances under which torture can yield the information necessary to forestall an act of violence are extremely limited. How can the authorities know that the man or woman in their custody has the information they want ? If they do get the information, will they be able to act on it before it is out of date ?

 

In a well organized guerrilla campaign, arms and explosives are constantly moved from one place to another. “Bomb factories” can be rapidly disassembled and dispersed as soon as it is known that a member of the team has been captured. Moreover, the hardened guerrilla or terrorist who continuously flirts with death and even welcomes it is perhaps the least likely of men to speak under torture.

 

Like the Cappadocian bandits, members of underground  organizations may learn the techniques of resistance. In practice, then, torture will be most efficacious against the “softer” targets – the “fellow-travellers” or sympathizers rather than the militant operators. It is these softer targets who provide the link between the small conspiracies of the militants and the Grand Conspiracy which is uppermost in the mind of the authorities.

 

The small conspiracies are implicit in the tactical operations of the guerrillas. The Grand Conspiracy is a fantasy in the minds of the authorities, born of a paranoid  response to the dissidence around them. The small conspiracies are only one manifestation of a much more general malaise or unrest permeating society, whether this resolves round the struggle for political independence, civil rights, better living conditions or demands for a more even distribution of wealth or property.

 

The Grand Conspiracy is the reaction of the elite groups, especially in militarized societies, who stand to lose by social change. Once torture is institutionalized on the basis of the need to deal with the small conspiracies, the Grand Conspiracy becomes a model of repression to be applied to every contingency. The softer targets embrace an ever widening circle of people. The “contacts” of the terrorists who must be arrested and tortured in order to control the security situation eventually include everyone who might possibly have had some remote dealings with them.

 

Lawyers, doctors, poets, journalists, students and scientists are eventually dragged into the net. The Grand Conspiracy takes on an increasingly ideological tone, as a growing proportion of intellectuals are interrogated. “Foreign” ideas are seen as the source of the poison that is corrupting youth and destroying society. Not only are political or social ideas (whether Marxist or “bourgeois”, depending on the context) attacked, but anything, including religion and psychoanalysis, that could lead an individual to question the prevailing military values. 

 

Behind the hideous contortions lie the familiar features of paranoid inversion. The torturer sees in his victim the agent of social poison, perhaps even the Enemy of the Human Race. Yet is this not a reflection of his own designation in the eyes of the rest of the society, even that which he sabotage his honour to defend ? Are not agonized grimaces on the face of his victims really a mirror images of his own hatred of mankind, projections of his inner self-contempt ?

 

So it must be also with the Grand Conspiracy in its relations with those institutions whose existence depend upon fighting and rooting it out. For what are these institutions dedicated to struggle against “subversion” if not themselves the principal agents of subversion ? The Grand Conspiracy is more than the freakish fantasy of deluded inquisitors, soldier or policemen: it is the scenario according to which inquisitors and police or military terrorists achieve their own subversive aims of subjugating society and destroying the rule of law in the name of the Order.

 

Torture which is invoked to defend the state in effect destroys it. It is the instrumentality by which the real enemies of society , the men in cassocks or jack-boots, attack that invisible solidarity between individuals and groups which is the basis of all social existence, and without which all human beings are reduced to a primal condition of slavery. The vilifying propaganda of these, the real subhumans, which withers and corrupts like poisonous vapours should not delude us. The real devil-worshippers was a Dominican friar, just as the twentieth-century terrorist is usually a man in uniform.”

Malise Ruthven 1978 
 

Rendition trailer
yxfKSOyg5VQ

bY0GWdM_lD8

 


 

cI7vPFA6reU

 

xc1yf6n3Z-4
 
 
 
cI-i5b_YpN4
 

 

http://harpers.org/blog/2009/09/torture-doesnt-work-neurobiologist-says/
 

http://www.theguardian.com/science/the-lay-scientist/2010/nov/04/2

 

http://www.ritholtz.com/blog/2011/05/interrogation-experts-from-every-branch-of-the-military-and-intelligence-agree-torture-doesnt-produce-useful-information/

 

http://www.adlibris.com/no/bok/brainwash-the-secret-history-of-mind-control-9780312427924

 

http://www.adlibris.com/no/bok/trauma-and-recovery-the-aftermath-of-violence–from-domestic-abuse-to-political-terror-9780465061716

 

http://www.washingtonsblog.com/2015/05/whos-crazy-now-american-psychological-association-supported-torture-at-every-critical-juncture.html
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 
The historical record consistently reveals both psychiatrys participation in human rights violations and CIA psychologists use of torture. Mitchell and Jessen are just the latest example in a long line of psychological and psychiatric abusers dangerously aligned with government entities for political purposes.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Flukten fra angsten, menneskehetens største trussel ?

 

 

 

 

I sykehuspraksis som psykolog har jeg på nært hold kunnet studere effekten av en del angstdempende midler. Den heldige terapeutiske virkning kan ofte være frapperende, og anvendt i kombinasjon med psykoterapi representerer ataraxica uten tvil et stort fremskritt innfor det psykiatrisk-psykologiske arbeidsområde. Men denne medaljen har sin bakside som alle andre.
Pasientene blir generelt avstumpet i sitt følelsesliv, deres fare-varslingssystem blir uten tvil betydelig forringet. En psykiater med stor erfaring på dette arbeidsfelt fortalte meg at en av hans sinnsyke pasienter som fikk dette midlet hadde sagt til ham at det å gi slike medisiner var det samme som å stanse et menneske som søkte tilfluktsrom under et bombeangrep. De sinnsyke forteller en ofte den sannhet som vi i vår normalitet forbiser.

 

I eksperimentelt øyemed har jeg også selv forsøkt virkningen av disse angstdempende midler og har opplevd at den nyanserte følelsesbetonte reaksjonsdyktighet avtar og at spontant initiativ og klar jeg-bevissthet blir mindre. At en ser på livets vanskeligheter med urealistisk ro er et påtagelig og behagelig resultat.

 

Det viktigste i denne forbindelse er at alle kjemiske angstfordrivere ikke bare reduserer vår “indre angst” men også vår varhet overfor ytre fare.

 

Nå vil kansje noen si at selv om alkoholforbruket stiger, om mange bruker sovemidler (og ikke bare om natten) og kansje ikke så få tar angstdempende piller, så er det vel nok av de igjen som ikke gjør det til at samfunnet som helhet skulle reagere adekvat.

 

Jeg er ikke så sikker på det. I dyreflokker er det de mest sensitive som først reagerer på fare og som får flokken til å legge kursen om. Vår historie tyder på at det også blant menneskene er de vare og sensitive som først og sterkest fornemmer en ulykke som nærmer seg og som advarer de mer trege (eller bedre, angstavvergede). Et samfunn vil alltid ha et livsviktig behov for våkne, vare og lettere angstmobiliserende individer som sosiale seismografer.

 

Flukten fra angsten er kansje det farligste fenomen i vår tid – vi som regner oss for normale må venne oss til å tåle den så vi alle kan være med på å se de reelle farer i øynene og ut fra det ikke sky noen anstrengelser for å unngå de ulykker og katastrofer som truer oss.

Carl-Martin Borgen 1961

 

http://olehartattordet.blogg.no/1442163318_anti_depressiva_sitt_.html

 

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3

 

 

IgCpa1RlSdQ

 

Har folk flest blitt dummere siden 1933 ?

Dypest sett kan vi si det slik at verden aldri har vært ledet av menn, den har vært ledet av idèer som denne eller hin mann har vært et mere eller mindre fullkomment uttrykk for. Ingen mann, han være seg aldri så stor, har noensinne – sett under den synsvinkel – vært noe i seg selv. Kun i kraft av den idè som har besjelet ham, den ånd som har fylt ham, har vært noe.

Dette har egentlig aldri noensinne for alvor vært bestridt, bevisst eller ubevisst har menneskene gått ut fra at det var slik. Men nå bestrides det. Det bestrides av fascistene, av nazistene og av bolsjevikene. De setter alle sammen sin lit til mennesket, til mannen til den ene, ikke ut fra noe prinsipp, men i kraft av den rå makt alene.

Bolsjevikene f. eks. er de første siden egypterne som igjen balsamerer sine halvguders lik og vier en mumie dyrkelse. Det siste gjorde forresten ikke egypterne for de visste hvorfor de oppbevarte sine døde og forvekslet ikke ånd med materie. Også i det stykke er vår tid en karikatur av noe som engang hadde sin fulle og dype mening. Nå fornektes ånden med hånd og munn, i tanker, i ord og gjerninger.

En idè er ingenting mere, det er mannen og hans vilje det kommer an på. Hva Mussolini ikke våget å si, det våget Lenin og hva han ikke har sagt det gjør hans etterfølgere. Det skal ikke overbevises mere, det skal herskes, det skal ikke tenkes mere, det skal handles, verden er ikke en idè, er ikke forestilling mere, den er utelukkende vilje.

 

Tanken, sier en moderne amerikaner, er min viljes hest som jeg rir så lenge den styrter under meg. De sier på en måte noe riktig de som føler det slik, de gir uttrykk for en ny innstilling til tingene, en ny bevissthets mutasjon i retning av jegets allmakt, men de vet ikke hvorfor de sier det og derfor blir det galt når det virker ut i deres handlinger, det må være klart helt innenfra skal det bli riktig i det ytre.

Når Vårherre setter en ny tanke inn i verden kommer djevelen straks og gjør den til en karikatur. Alle de ord av en ny tid som menneskene først får høre av slike smådjeveler som hopper opp og ned foran øynene på dem og prøver på å gjøre dem helt forvirret så de ikke skal kunne gripe det rette. Dette er bevissthetsprosessen og gjennom dens kverntjuv tvinges utviklingen frem, beveger verden seg frem. Kaos strømmer foran skaperåndene som en flodbølge der prøver på å oppsluke alt.

 

Da gjelder det for den som vil inn i fremtidens land om å redde seg opp på ideènes Aarat. Menneskene er ingenting og allerminst i de veldige overgangstider. Da gjelder det å holde seg til inngivelsen, til ånden. Nå er menneskene i stormflodens vold, de virvler om hverandre som på et syndeflodsbilde av Dorè. Og i sin avmakt og redsel griper de etter hverandre og tror at den ene kan holde den andre oppe. Og merker de da at de har fått fatt på noe som ligner en kraft så tviholder de på den som om det var selve den faste grunn de hadde fått under hendene.

Det er Mussolini, det er Stalin, det er Hitlers hemmelighet. Kraften, den rå kraft er menneskets tilflukt i tider som disse. Ingenting er så pinefullt som å se denne menneskenes dyrkelse av mennesket i en tid som fremfor noen annen skulle være en frigjørelsens tid for alt det som slumrer i oss av selverkjennelse, selvbestemmende og selvskapende evner, i denne tid som nettopp skulle være jegbevisthetens tid og ikke masseinstinktes.

 

Vi roper på en mann som vil herske over oss, vi skulle heller rope på en mann som hadde et nytt ord å si oss, som kunne vise oss en ny vei. I de store førere i vår tid er det ikke en klar tanke, alt utgår fra deres instinkter og har kun et mål, bestemte menneskemassers egeninteresse. Den individuelle hensynsløshet og ansvarsløshet fra det nittende århundre leer seg nå ut i krigen mellom klassene og partiene, det er vår tids lovpriste kollektivisme. Og tiden som sådan har ingen annen tanke enn den å “løse det økonomiske spørsmål”.

Når vil man forstå at det økonomiske spørsmål ikke er et økonomisk spørsmål, at det er et spørsmål om ny ånd, om ny fantasi, at det ikke er jobbetid, men et nytt åndsvær vi må vente på ! Den ene halvdel av menneskeheten betrakter nå den andre som barbarer og ville dyr. Og denne halvdel igjen betrakter den første som blodsugere og djevler. Enten det dreier seg om raser, nasjoner, klasser eller partier så er parolen den : Slå dem ned ! Menneskeheten må forløses fra denne stilling øye for øye og tann for tann. Og det kan kun skje ved  at en ny drøm om å forvandle verden tar oss i besittelse.

 

En slik drøm er allerede satt inn i verden. Den ligger som et morgenlys over store deler av den TENKENDE menneskehet; i tusen tankeglimt, ord og handlinger kommer den til syne. En ny spirituell verdensoppfatning stiger som et vann opp igjennom menneskehetens bevissthet og vil snart ha gjennomtrengt  den helt. En ser det klart, en annen uklart, èn er bevisst en annen ubevisst delaktig i det, men alle er vi nå mottagelig for det. Den gamle materialisme har mistet sin brodd, sin selvsikkerhet, sin makt.

Den har gått alt kjøttets gang. Fra å være en levende impuls til nye former er den blitt en forstenet dogmatikk som i seg selv bare er et utviklingens avfallsprodukt. Veldige triumfer har den enda i vente som alt der har nådd sin topp, det utfolder seg alltid sterkest da, mot slutten. Men i sin innerste kraft og vilje er den brutt og nye tider, nye tanker står for døren. Ut av denne åndens dagning som det her er tale om vil den nye idèverden klare seg som den sol som skal gi alle ting en ny forklaring.

Hvor nær den er ved å bryte gjennom denne åndens sol og hvori den forklarende lys består det vil vi komme tilbake til i de følgende hefter av Janus. Å være fødselshjelper for disse nye tanker, for alt det som rører seg av virkelig nytt og fruktbart i tiden, det skal være vårt nye tidsskrifts oppgave. Vi vil ikke la oss lede av tanken på en øyeblikkelig suksess. Vi vil ikke betenke oss på å gå rett i not strømmen.

Det som er nødvendig må gjøres og vi underkjenner ikke de mennesker som gjør det. I en storm kan det hende at skipperen må vike for rormannen, men hvis ingen lenger beskjeftiger seg med kursen er det snart ute med alt og alle, da går vi sikkert på grunn. Å holde kursen midt i denne tids forvirring og kaos, det vil vi prøve på av alle våre krefter og med all vår innsikt. Og til den gjerning vil vi gå i den sikre forvisning at når de mange små menns tid er forbi så vil den store tankes tid komme.

Alf Larsen 1933

Overmennesket med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft

 

Man trodde at hvis man oppnådde rikdom og velstand for alle, så ville det resultere i ubegrenset lykke for alle. Treenigheten av ubegrenset produksjon, absolutt frihet og fullstendig lykke dannet kjernen i en ny religion. Fremskritt og en jordisk “fremskrittsstat” skulle erstatte “Guds stat”. Det er ikke rart at denne nye religionen fylte dem som trodde på den med kraft, livsglede og håp.

 

Vi må danne oss et klart bilde av storslagenheten i det store løftet, de fantastiske materielle og intellektuelle resultatene som ble oppnådd under industrialiseringen, for å forstå hvilke traume vi må leve med i dag fordi dette løftet ikke ble innfridd. For industrialiseringen mislyktes grundig i å innfri det store løftet, og et stadig voksende antall mennesker er i ferd med å innse at:

 

Ubegrenset oppfyllelse av alle ønsker ikke bidrar til velvære, og at det heller ikke er veien til lykke eller til maksimal nytelse.

 

Drømmen om at vi skulle bestemme over våre egne liv tok slutt da vi begynte å innse at vi alle var blitt små tannhjul i en byråkratisk maskin, der regjeringer, industrien og massemediene som de kontrollerer, manipulerer tankene, følelsene og interessene våre.

 

Økonomiske fremskritt er forblitt begrenset til de rike nasjonene, og at kløften mellom rike og fattige nasjoner er blitt større. 

 

Tekniske fremskritt i seg selv har skapt økologiske farer og fare for en kjernefysisk krig, som hver for seg eller tilsammen kan gjøre slutt på all sivilisasjon og sannsynligvis alt liv på jorden.

 

Da Albert Schweizer kom til Oslo for å motta Nobels fredspris i 1952, utfordret han verden “til å våge å se situasjonen i øynene… Mennesket er blitt et overmenneske… men overmenneske med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft. I samme takt som menneskets makt øker, blir det samtidig fattigere og fattigere… Vi må bli klar over at vi alle blir mer umenneskelige etter hvert som vi utvikler oss til overmennesker.”

Erich Fromm

 

Når krigsforbrytere innbiller oss at de er våre livreddere

 

Dette skrev jeg i et notat på fb 26. juni 2012, og det er minst like aktuelt i dag som da det ble skrevet.

I en rettstat, så er det å forholde seg til beviser og harde fakta noe som blir ansett som normalt og som en norm. Ingen vil tro på meg hvis jeg sier noe uten å legge frem håndfaste beviser, med mindre man tar med media i med i betraktingenen, da media har en magisk evne til å få påstander til se ut som fakta. Vær vennelig å les denne artikkelen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nordmann-har-mottatt-terrortrening-6911180.html Er dette det man kan kalle en pålitelig historie fra virkeligheten ? Hvis du mener det, vær vennelig å forklar meg på hvilken måte påliteligheten trer frem. Ville en slik historie hatt noen som helst slags relevanse som bevis i en rettsak, og da snakker jeg om en rettsak i et demokratisk land der ingen er korrupte ? Hvor mange tror på en slik historie hvis den serveres av media, hvor mange er villige til å ofre friheten for slikt oppspinn ? Ganske mange vil jeg tro, fordi de fleste av oss mangler dessverre kritisk sans.

De som mangler dene kritiske sansen forstår det ikke selv, de tror nemlig det at de får den gjennom media og de spør ikke seg selv hvem er det som har kontroll over den kanalen de ser på eller hører på. Er det en politisk ideologi som har mest innflytelse eller er det en privat interesse som er inne i bilde ?

For de av dere som tror at media kjører en nøytral linje, så har jeg noen sørgelige nyheter til dere, det gjør de overhodet ikke, de er så fargede som det går an å bli, enten av politiske eller økonomiske interesser eller begge deler at de ikke ville forstått hva objektivitet var om de fikk det inn med klyster, men er man fargeblind, så er selvfølgelig ikke det lett å oppdage. Hvorfor er det slik at Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair som indirekte står bak 700 000 tusen sivile drepte i Irak går fri, mens Assad i Syria som media påstår at begår grusomheter og at skal ha drept ca 10 000 sivile nå må taes ? Hva slags dobbelt moral er det ? http://aspergman.com/?p=7593 Kan de av dere som mener at Assad nå bare må betale for sine ugjerninger, mens dere synes det er greit at det andre firkløveret gå fri, stå frem og forklare meg logikken i dette ? http://english.pravda.ru/opinion/columnists/24-06-2012/121466-turkish_violation-0/  

 

Hvor mange er klar over at mange journalister “går til sengs” både med politikere og de hemmelige tjenestene ? https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/medias-svik-etteretningstjenesten-og-medienes-skjulte-samarbeid-les-eller-forbli/363663747024800 

 

Svært få, men det er en høyst normal aktivitet blant dagens journalister http://olehartattordet.blogg.no/1442164630_den_journalistiske_et.html

 

Og her kan man se hvordan videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner IKKE er interessert i fortelle oss sannheten https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

 

Så til slutt stiller jeg spørsmålet en gang til, hvorfor er ikke Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair blant verdens ALLER MEST ettersøkte istedet for Assad ? Er det fordi media bestemmer hvem som er de onde i samarbeid med politikere og hemmelige tjenester skjult i bakgrunn som primus motor eller er det fordi at vi er så forbasket lettlurte, tiltaksløse og late at vi lar det mest innlysende skje uten at vi løfter en finger eller en kombinasjon av det nevnte ? Kan vi gjøre noe med det og hvis vi kan, vil vi gjøre noe med det og hvordan ? Og finnes det dokumentasjon på djevelskapen Bush administrasjonen har utøvd ? Ja det gjør det. Her et lite utvalg: John Pilger – Paying the Price – Killing the Children of Iraq [2000] – https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D8OLPWlMmV7s&h=mAQG5Uuda

“Ett rättfärdigt krig?” (“A Just War?”) av Maj Wechselmann (1992) – https://www.youtube.com/watch?v=XwdHTDJeQAQ

Invisible War – Depleted Uranium and the politics of radiation – http://www.youtube.com/watch?v=psfK8ijrzyc

Og storbankene, hvilken rolle har de i det hele. Er det et spørsmål du har stilt deg http://www.wakingtimes.com/2015/08/07/the-business-of-war-is-the-cause-of-war/

De verdiløse verdiene

De fleste av oss har en jobb som vi går på hver dag, og de fleste  jobber fordi de må tjene til livets opphold ikke fordi de synes det er lystbetont. De fleste som jobber gleder seg ikke til neste arbeidsdag, med unntak av noen få heldige.

Vi bruker ca en tredjedel av livet vårt på en eller annen arbeidsplass, da har vi ca åtte timer til rådighet når arbeidsdagen er over, før vi skal legge oss og begynne på på den samme rutinemesige runddansen igjen. Hva bruker vi så disse åtte timene til.

Mange av oss har andre plikter når vi kommer hjem, slik at den tiden vi i utgangspunktet hadde til rådighet (åtte timer) til valgfrie sysler skrumper betraktlig inn. Mat må kjøpes inn, ungene trenger hjelp med lekser, middag skal lages, endel huslige sysler må gjøres, barna skal kjøres til diverse fritids aktiviteter, møter på skole eller i barnhager etc, etc.

Når så alt er klappet og klart for litt egen tid, ungene har lagt seg, nistepakkene deres ligger ferdig smurt i kjøleskapet og klærne de skal ha på seg til neste skoledag er lagt frem, eller hva nå enn det er vi har gjort oss ferdig med eller forberedt til neste dag før vi kan ta en pust i bakken, hva gjør de fleste av oss da ?

Vi setter oss foran tvn, og bruker den lille tiden vi har igjen av dagen med å se på fjernsynsprogrammer  (hvorfor heter det program mon tro?) http://www.youtube.com/watch?v=P1RTbgzjb0k ) som hverken utvider intellektet, eller får oss til å tenke selvstendig eller gir oss muligheten til å se verden slik den egentlig er. Og hvorfor er det så spennende å følge med på andres liv når man har sitt eget, for det er jo det man for det meste gjør når man glor på tv, enten det er fiktive liv eller virkelige liv programmene tar for seg.

Visste du at hjernaktiviteten forandres når man ser på tv slik at man er mer motagelig for forslag som sendes gjennom bla reklame og nyheter http://voices.yahoo.com/your-brain-waves-change-watch-tv-low-alpha-349221.html

Reklame er formidling av verdiløse verdier. Det ytre er det viktigste, å ha det rette produktmerke, det være seg om det er kles eller bilmerke, og det skal liksom høyne kvaliteten på ditt liv. Spør deg selv, siden du har klart deg uten det eller de produktene det reklameres for frem til nå uten å lide noe kvaler av det, hvorfor skulle du da plutselig nå ha et behov for noen av disse produktene ? Fordi andre du kjenner også har gått til anskaffelse av dem ? Har du ikke din egen vilje til å finne ut hva du vil, må du ha hjelp for å ta avgjørelser ? Hva gjorde man i gamle dager før reklamen var særlig utbredt, man kjøpte det man hadde behov for og ikke det man fikk lyst på eller det ANDRE mente man burde kjøpe.

Mange tror at vi blir lykkelige hvis vi har en masse ting, at lykke kan kjøpes, men slik er det ikke. Den lykkefølesen man får etter å ha skaffet seg noe man har hatt lyst på varer ikke lenge før suget etter noe annet og nytt inntrer, akkurat som en narkoman kontinuerlig må ha et nytt skudd for å føle seg bra. Vi er med andre ord, ihvertfall veldig mange av oss, blitt matrealisme junkies. Det triste er at vi ikke forstår det selv.

De fleste alkoholikere og narkomane erkjenner heller ikke at de er alkoholikere eller narkomane, og vi erkjenner ikke at vi er matrealisme junkies. Forskjellen mellom virkelig narkomane, alkoholikere og matrealisme junkies er at matrealisme junkisene blir ikke sett ned på, og ikke nok med det, matrealisme junkisene blir oppfordret til å øke sitt konsum med myndighetenes og handlestandens velsignelse.

Shopper du til kreditt kortet blir rødglødende, så gnir banken seg i hendene, men de tilbyr ingen avrusning slik som narkiser og alkiser får. Hvor mange av de tingene du eier, har du brukt for ? Og hvis det er noen av dem du ikke bruker, hvorfor kjøpte du den eller de tingene, det være seg klær, smykker, verktøy, møbler etc ? Hva er det utslagsgivende når du kjøper noe ? Er det et reelt behov, er det påvirkning fra reklame, påvirkning fra venner ?

Når man tenker på den fritiden vi har, og hvor mye av den vi bruker på tilegne oss ting vi overhodet ikke har bruk for, og at vi fyller hodene våres med verdiløst søppel som får oss til å anskaffe oss enda mer søppel, burde man ikke da stoppe opp å tenke seg om, lete etter virkelige verdier som betyr noe?

Jeg tror de fleste av oss vil det, men matrealismen blender oss, den setter opp en mur som stenger for de virkelige verdiene. Hvor mange av oss er villige til å rive den muren ned ? Se for deg at du har en time igjen å leve, du vet at du skal dø og du ser tilbake på livet ditt i revy. Hvor mye av det du gjorde gjennom ditt liv betydde VIRKELIG noe ? For de fleste av oss, så tror jeg at det vil bli svært lite å se tilbake på med stolthet og annerkjennelse.

 

De fiktive og de virkelige fiender

Hvis man holder på med noe man ikke vil at andre skal vite at man holder på med, hva burde man da gjøre for å holde dette noe skjult ? Man kan skape distraksjoner slik at disse blir mer intressante og engasjerende å beskjeftige seg med enn det som man egentlig burde engasjere seg i. Hvis de som har noe å skjule også  har et enormt apparat som kan skape illusjoner som skjuler det de vil at skal skjules, så blir det nesten umulig å oppdage hva dette noe er.


Distraksjonene som brukes som tåkedekke er ofte motsetninger basert på rasisme. Noen eller noe er bedre enn en annen, en gruppe, et lag, en person, en nasjon, en etnisitet, en religion, en idrett, vitenskap mot tro osv osv. Man kan lage motsetninger av omtrent hva man vil, det er kun kreativiteten som setter grenser.


I realiteten så er vi alle sammen likeverdige, om vi er født og oppvokst i Afrika, Norge eller i Kina. Det som gjør oss forskjellige er vår oppdragelse som former vår evne til å tenke og og konkludere. Menneskets natur er at vi er programmerbare, og oppdragelsen er et program.

Hvis man er programmert til og tenke i svart/hvitt baner, hvis man ser på alle hendelser ut ifra at de kun har to sider og ikke fler, så vil man komme til enkle løsninger, da vil det alltid være de gode mot de onde, riktig eller galt, ingen gråsoner, og de gode vil alltid være på den siden man selv står på. Du vil ikke kunne klare å reflektere og forstå at du gjør noe galt når du gjør det, fordi du er oppdratt til å tro at det du og din gruppe, nasjon, etnisitet, religion, og deres handlinger alltid er de som er de korrekte.

Et menneske som reflekterer i mer enn to dimensjoner, vil kunne klare å oppdage når han eller hun gjør noe galt, dvs at slike mennesker vil kunne klare å utvikle seg til å forstå seg selv og sine omgivelser og også ha potensiale til å endre seg selv og sine omgivelser. De vil kunne forstå at det de antar at er sant noen ganger må forkastes, pga av nye viten og kunnskap de tilegner seg, eller også at den sannheten de antok at var korrekt forsterkes og får et enda sterkere fundament å stå på enn tidligere.

Slike mennesker vil ikke slå seg til ro med forklaringer uten at de selv har undersøkt dem nærmere. Mennesker med to dimensjonal tankegang er så fastlåste i sin oppdragelse, tankegang og tro, at ingenting kan rikke ved deres overbevisning(er), derfor vil de heller ikke granske dem, deres blinde tro og overbevisning(er) er deres livsgrunnlag, og hvis det taes vekk fra dem, så vil sannsynligvis tomheten fylle dem og også kansje ødelegge dem.

Disse overbevisningene er i realiteten ikke noe annet enn distraksjoner som er skapt for at vi ikke skal få øye på de som er våre virkelig fiender, nemlig skaperne av illusjonene som gjør alt de kan for at vi skal holde på dem, de falske og skapte motsetningene slik at de kan jobbe med sitt uforstyrret. Poenget med disse motsetningene er å få oss til å hate hverandre, å få oss til å tro at kristne og muslimer er forskjellige at hvite er forskjellige fra mørkhudede, at min bil er bedre enn din etc etc.

Det eneste stedet det faktisk er slik er i våre tanker, og de blir dessverre til realiteter fordi vår overbevisning gjør dem til “sannheter” som settes ut i livet, abstraksjoner som går over til å bli noe konkret.

Alle disse overbevisningene som skaper motsetninger er blitt skapt av de som kun er ute etter en ting, nemlig å plyndre deg og meg og alle resurser som finnes på denne planeten. Disse motsetningene har flyttet vårt fokus til det absurde og vekk fra deres plyndring, de får med andre ord lov til å jobbe uforstyrret fordi de har klart å styre vårt fokus i deres ønskede retning. De er våre fiender, skaperne av illusjonene, de og ingen andre.

Den amerikanske krigsveteranen Mike Prysner sier i sin fantastiske tale Amazing speech by war veteran  http://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 ” Vi har mer til felles med de vi blir sendt til å krige mot enn med dem som sender oss i krig. Våre fiender befinner seg ikke i fremmede land, de befinner seg her hjemme, de  befinner seg blant dem som tjener penger på å sette i gang kriger, de er ikke ukjente for oss, vi vet veldig godt hvem de er”

Den eneste måten å forandre verden på er gjennom å lukke opp øynene, våkne opp og se på verden i fra flere vinkler, selv om det man får øye på er noe helt annet enn det man håpet på å få se.

Sjekk ut dette albumet, mye interessant der og som har relevanse til det jeg har skrevet over her, særlig i kommentarfeltene under albumet https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3

https://web.archive.org/web/20120222023832/http://www.abcnyheter.no/borger/borgermeninger/090702/psykopater-i-politikk-og-ledelse

http://www.opednews.com/articles/opedne_clinton__080508_beware_the_psychopat.htm

Jens Bjørneboe og ytringsfriheten

Samlede verker. Bd. 1-16

 

“Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.
 
Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar

 

Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!

Hvis min nabo kan bli fengslet uten åpen offentlig rettergang, da kan det også hende meg. Min egen sikkerhet ligger i at jeg protesterer når uretten rammer en annen, og ikke venter med å ytre meg inntil jeg selv er offeret. Grunnlaget for vårt demokrati, og den moralske bakgrunn for ytringsfriheten er i virkeligheten at vi aktivt gjør bruk av den, at man innser at friheten til å øve kritikk av myndighetene og politikerne, ikke er en borgelig RETTIGHET, men en borgelig PLIKT! Enhver borger av et demokrati er personlig medansvarlig for alt som skjer i landet. Føler han ikke det, har han eller hun ikke behov for ytingsfrihet.

I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.

Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.

Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.

Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.”

 

Jens Bjørneboe 1966

Hvordan ville verden vært uten Human Etisk Forbund ?

 

“Ingen liker å bli lurt er en kampanje mot klarsynte, alternativmedisinere, krystallhealere og andre som utnytter folks tvil, sorg og håp med grunnløse påstander. 

Det er mange der ute som prøver å fortelle deg hvordan ting egentlig henger sammen og hvordan du egentlig bør leve livet ditt. Felles for mange av disse er at de ikke kan dokumentere det de påstår. Evnen til å tenke kritisk og å stille spørsmål er det beste middelet mot å bli lurt.

Initiativtaker er Human-Etisk Forbund.

Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon med  78 000 medlemmer og ca 120 lokallag. Humanismens utgangspunkt er menneskets ukrenkelighet. Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg. Når samfunnet beveger seg i en retning der flere blir lurt eller utnyttet, må vi si ifra.

Vi mener det er hvert enkelt menneske sitt ansvar for å stå opp mot tankeløsheten, og for å stå opp for dem rundt seg. Hvert enkelt menneske har et ansvar for sine egne handlinger, samtidig er det et stort ansvar å skulle tenke selv. Det ansvaret må vi ta. For oss selv, og for hverandre.”

https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt?fref=ts

Det er mange der ute som prøver å fortelle deg hvordan ting egentlig henger sammen og hvordan du egentlig bør leve livet ditt. Felles for mange av disse er at de ikke kan dokumentere det de påstår. Evnen til å tenke kritisk og å stille spørsmål er det beste middelet mot å bli lurt.”

 

Evnen til å tenke kritisk er uten tvil bra, men når den evnen transformeres til autoritært formynderi, der latterliggjøring og hersketeknikker brukes som verktøy for å overbevise oss eller skremme oss til å godta omvenderens sannheter, da har man ikke lenger med kritisk tenking å gjøre, men fanatisme. Fanatikere forstår ikke selv at de er fanatikere, fordi de er overbevist om at den virkeligheten de oppfatter som sann, det er den eneste ene,  alt annet er vranglære. Siden fanatikere ikke har selvinnsikt som gjør dem i stand til å forstå hva de holder på med, så vil de overfor ikke fanatikere avsløre seg forholdsvis raskt.

 

I diskusjonsforum på nettet operer de slik: Det er som regel en anfører som har en hoveduttalelse, som disiplene omskriver et visst antall ganger slik at det skal være et skinn av nye uttalelser og meninger. De laveste nede på rangstigen, får lov til å komme med åpenlys sjikane slik at de på toppen ikke skal behøve å være ansvarlig for slik retorikk, men de irettesetter heller ikke slik sjikane, da de selv driver med det, bare på en mer subtil måte. 

 

Hvis man motsier dem, så er man dum, konspirasjonteoretiker,vaksinemotsander, høyreektremist, eller man kan bare putte alt i en sekk og bruke samlebegrepet alternativ. Dette er en bevisst strategi for å nedgradere troverdigheten til den/de som opponerer mot de såkalte skeptikerne. Man kan bli skeptisk mot de såkalte skeptikerne av mindre.

 

Skulle disse såkalte skeptikerne, som heldigvis ikke har noe annet enn tastatueret som våpen, bli konfrontert med noe de ikke kan tilbakevise, så skifter de strategi og tar på seg offerrollen, for å vekke medynk. 

 

“Vi mener det er hvert enkelt menneske sitt ansvar for å stå opp mot tankeløsheten, og for å stå opp for dem rundt seg. Hvert enkelt menneske har et ansvar for sine egne handlinger, samtidig er det et stort ansvar å skulle tenke selv. Det ansvaret må vi ta. For oss selv, og for hverandre.”

 

Dette er jo formulert på en slik måte at man skulle tro at man blir oppfordret til å ta ansvar for egen tenking, men ser man på hva HEF sier og hva de faktisk gjør burde det stått: Alle som tenker utenfor HEF sine rammer tenker ikke riktig, derfor så må alle som ikke tenker slik få hjelp av HEF. Når man blir påtvunget meninger, så har man ikke med noe humant eller frivillig å gjøre, da er det autoritært. 

 

“Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon med  78 000 medlemmer og ca 120 lokallag. Humanismens utgangspunkt er menneskets ukrenkelighet. Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg. Når samfunnet beveger seg i en retning der flere blir lurt eller utnyttet, må vi si ifra.”      

 

Hvor mange har dødd som direkte årsak av medikamenter produsert av legemiddelindustrien og hvor mange har mistet livet som årsak av alternativ behandling ? Hvorfor kan ikke disse to leve ved siden av hverandre og utfylle hverandre ? ” Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg.” Ja vel, hva med mennesker som mener noe annet enn det som de som mener de er ekte humanetikere gjør da ?

 

Mener Humanetisk forbund at man ikke kan ta riktige valg på egenhånd ? At det er nødvendig med hjelp fra dem for å komme på rett spor ? Siden Humanetisk forbund er så opptatt av samfunnet skal bevege seg i riktig retning, burde de ikke da først og fremst finne ut hva som er årsaken til at samfunnet beveger seg i feil rettning. Hva med å sette søkelyset på psykopati ? ( her er alt du trenger for å gå i dybden på psykopatitemaet https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=1&theater ) Hvis psykopater har politisk,  finansiell kontroll og kontroll over media, så er det vel kansje ikke så rart i at verden har sporet av, men hei det er klart det at det finnes jo ikke noe verre en alternativ behandling .

 

At mennesker knapt har noe å spise flere steder i verden, at folk dauer som fluer i kriger, at økonomien går ad dundas i flere og flere land, at flere og flere mister jobbene sin pga at maskiner overtar, eller at de rikere blir rikere og de fattigere blir fattigere, eller at korrupsjon og kameraderi bare øker og øker og at politkerne er mer interessert i å mele sin egen kake enn å tjene folket for å nevne noen betente temaer, det er ikke noe Human etisk forbund mener det er viktig å sette fokus på, men alternativ behandling og ytringer som ledelsen i Human etisk forbund ikke liker, det er det verdt å bruke tid og penger på. Hvor humant er det og hva har det resultert i? De som sitter i ledelsen av Human etisk forbund virker hverken empatiske, ydmyke eller opptatte av å forandre verden til et bedre sted, derimot,så skal man ikke være veldig god menneskekjenner for å oppdage høy på pæra mentalitet, egoisme, jeg vet best holdning, og null respekt for andre som ikke har samme livssyn som dem. 

“Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse  ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, for å hjelpe oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når de vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.”  Jens Bjørneboe  http://olehartattordet.blogg.no/1447446655_om_formyndermennesket.html

 

Ville samfunnet tatt et steg tilbake hvis HEF opphørte å eksisterer ? De som jobber der og tjener penger, ville nok synes det, og muligens deres indoktrinerte disipler, men vi, oss andre som faktisk klarer å tenke for egen maskin, og som ikke har behov for å få tredd meninger over hodene våres, ville vi savnet det ? Neppe.

Ta en tur inn på gruppen Ingen liker å bli lurt, så kan du selv bedømme om det jeg skriver over her stemmer.

https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt?fref=ts og mens du er der inne, så kan du jo se hva de sier når jeg spør om de kan dokumentere at Ingen liker å bli lurt sin opprettelse har økt kritisk tenkning hos dem de mener ikke kan tenke kritisk og hvordan de evt har utført slike undersøkesler https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt/posts/752066891499790 Slik statistikk og undersøkelser er tydeligvis irrelvant for Ingen liker å bli lurt establisamentet, for det finnes ingen statistikk eller målinger på hva slags holdningsendringer ILÅBL har fått til, men deres kranglelyst og drittslenging overfor dem som ikke har samme virkelighetsoppfattelse som dem, den dokumentasjonen kan man få ved å lese hva de skriver der inne. God fornøyelse.

Og har man lyst på litt lektyre rundt organiasjonen HEF så kan man finne det her http://www.adlibris.com/no/bok/svik-9788230004418

HEF og tsunami katastrofen http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/kirkebladet/broen/Broen%202005-1.pdf

 

http://www.tidningenkulturen.se/artiklar/ess-mainmenu-57/politik-mainmenu-106/11250-rashygien-och-vetenskap-som-religion-humanistroerelsens-historia

 

http://newsvoice.se/2012/02/02/humanisterna-och-antihumanistrorelsens-historik-en-ulv-i-faraklader/

 

http://www.vl.no/samfunn/humanetikere-er-parasittiske-1.67263

 

http://m.db.no/2015/10/28/nyheter/human-etisk_forbund/religion/frank_aarebrot/innenriks/41691311/

 

 

 

 

 

 

Terrorindustrien

Terrorindustrien

Tiden er inne for å gjøre opp regnskap: Har antiterrortiltakene iverksatt i etterkant av 11. september vært balanserte i forhold til til det trusselbildet vi har stått overfor ? Er sikkerhets gevinsten proporsjonal med de demokratiske og økonomiske omkostningene vi har betalt ?

 

Hvilke sikkerhetsprosedyrer som skal gjelde norske flyplasser, defineres ikke av norske myndigheter, men av EU. Dette peker på noe vesentlig, for sikkerhetstiltakene som har vært satt i gang innenfor internasjonal luftfart, inngår i et mønster som gjelder for store deler av antiterrorarbeidet satt i gang 11. september: Sikkerhetstiltakene sprer seg. De starter gjerne i USA, adopteres av EU og kommer så videre til Norge gjennom EØS-samarbeid eller andre avtaler Norge har inngått med EU.

 

Ove Skåra i Datatilsynet har kalt det “hvitvasking av besluttninger” – det rettferdiggjøres fordi det gjøres av andre. Og selv om mange av tiltakene ikke skaper jubelstemning på Løvebakken, anses de politiske omkostningene ved å opponere mot dem for å være for store. Konsekvensen er at det norske antiterrorarbeidet i høy grad dikteres fra Brussel, som i sin tur henter inspirasjon fra USA.

I august 2008 ble det igangsatt en prøveordning for automatisk ansiktgjenkjenning av flypassasjerer på flyplassen i Manchester og på Stansted i London. Hvis forsøket er velykket, er planen at utstyret skal være standard ved de fleste flyplasser i Storbritannia i 2010. I USA har man utstedt biometriske pass med elektronisk lagret ansiktsfoto siden 2006. Dette er en del av en langsiktig plan om å benytte digital ansikts gjenkjenning på grenseoverganger og flyplasser. For statsborgere som kommer fra land med visum fri innreise til USA, som for eksempel Norge, må pass utstedt etter den 26. oktober 2006 være utstyrt med elektronisk lagret ansiktsfoto.

 

EU følger nok en gang i USAs fotspor: Innen juni 2009 skal alle pass og ID-kort i EU-området utstyres med elektronisk lagret foto og fingeravtrykk. Norge og Island plikter å følge kravet gjennom Schengen-samarbeidet og på bakgrunn av de nye kravene fra USA og EU innførte Norge biometriske pass i oktober 2005, som et av de første landene i verden. Behandlingen i justisdepartementet var rekordrask. Fra høringsnotatet til stortingsvedtak tok det fire måneder. De biometriske dataene lagres i en innstøpt lagringsenhet, en såkalt RFID-brikke, som kan leses av på avstand. Denne inneholder høyoppløslig bilde, navn, personnummer og utløpsdato. Innen 2009 er det planlagt at brikken også skal inneholde fingeravtrykk, i tråd med EUs krav.

Ønske om å benytte biometri for identifikasjon dreier seg om å styrke kontrollen over hvem som befinner seg hvor. Så langt har registrering av biometrisk informasjon primært begrenset seg til fingeravtrykk og elektronisk lagrede ansiktsfoto. Men nye identitetsmarkører er underveis. På Schipol flyplass i Amsterdam har man installert irisskannere. Det amerikanske militærets forsknings og utviklingsenhet, DARPA, er i ferd med å utvikle et system for gjenkjenning av ganglag. Dette brukes blant annet til å sortere ut dem som har adgang til regjeringsbygg, på opptil 150 meters avstand. Andre systemer som ligger i støpeskjeen, er gjenkjenning via håndtrykk, ansiksuttrykk, øreform, DNA-analyse og kroppslukt https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10200700124216508.1073741993.1563436195&type=3

 

Både EU og USA er altså godt i gang med å innføre krav om biometrisk informasjon i identifiseringspapirene til egne borgere og personer som reiser inn i eller ut av eget område. Men hva har det med terror bekjempelseå gjøre ?

Et av argumentene for å benytte biometriske autentisering er at identitetspapirer blir vanskeligere å forfalske. Særlig gjelder dette hvis man benytter flere biometriske kilder. Men dette er også en av de viktigste innvendingene mot å lagre biometrisk informasjon på pass og identitetskort. Informasjonen vil nødvendigvis måtte lagres digitalt i en mikrochip som ligger gjemt i identitetspapiret, og det er ikke bare myndighetene som vil ha mulighet til å hente ut informasjon fra microchipen. Atle Årnes i Datatilsynet demonstrerte dette for teknisk ukeblad ved å bruke en RFID-leser – en såkalt “scimmer” – som han hadde kjøpt på nettet for et par hundrelapper. I løpet av noen få sekunder var passet de testet RFID-leseren på, skannet, med høyoppløselig bildet, navn, personnummer, passnummer, nasjonalitet og kjønn. Teknologirådet har advart mot at den biometriske informasjonen som ligger i passene, kan misbrukes og i verste fall benyttes til identitetstyveri. I motsetning til PIN-koder og passord, som kan endres hvis noen får tak i dem, er biometriske kjennetegn permanente.

Den folkelige skepsisen til biometrisk identifisering synes imidlertid å være liten. SAS har innført et system der passasjerene kan avgi fingeravtrykk ved innsjekking. Systemet er frivillig, men tall fra Svergie viser at 98 prosent av de reisende benytter seg av tilbudet. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Teknologirådet fra juni 2007 viser samme tendens. Bare syv prosent av de spurte mente at det aldri var greit å bruke fingeravtrykk som identifikasjonsmiddel.

 

I 2007 vedtok Stortinget å utvide DNA-registeret, som opprinnelig ble opprettet i 1998, til å kunne omfatte alle som er dømt for en forbrytelse som etter loven kan gi fengselsstraff. Den politiske motstanden mot utvidelsen var laber. Regjeringens hovedbegrunnelse var at dette ville styrke politiets etterforskningsarbeid, blant annet i forbindelse med vinningsforbrytelser. Før utvidelsen var rundt 10000 personer registrert. Nylig besluttet norske myndigheter at alle som dømmes til mer enn 60 dagers fengsel, skal tvinges til å avgi DNA til politiet. Dette innebærer en firedobling av antall registrerte.

 

Faren ved å opprette DNA-registre er at de vokser. I Storbritannia, der DNA-registre ble etablert i 1995, omfatter databasen i dag (2009) fire millioner mennesker. Dette er syv prosent av den britiske befolkningen – samtlige som har vært arrestert, også de som ikke siktes for lovbrudd. Og antallet øker stadig: Når man først er oppført, blir man stående der til man dør.

Ifølge en undersøkelse utført av BBC september 2007 støtter to tredjedeler av britene at alles DNA lagres. Tall fra Norge viser samme tendens: En undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Teknologirådet i 2007, viser at 68 prosent støtter oppbevaring av innbyggernes biometriske data i en sentraldatabase for bruk til kriminalbekjempelse. Oppretting av registre som inneholder biometrisk informasjon, innebærer å flytte en grense. Vi havner i “slippery slop”- problemet: Når man først har åpnet opp for et register, er det fare for at det blir vanskelig både å stoppe å snu. Ettersom flere og flere innlemmes i registeret, vil aksepten for å innlemme alle ut fra rettferdighetshensyn øke. Ville to tredjedeler av britene godtatt et register som omfatter alle briter, i 1995 ? Neppe. Skrittet ville være for stort. Men når syv prosent allerede er oppført, blir skrittet mindre.
Men hva er egentlig problemet med slike databaser ? En fare er at man skal benytte disse dataene til profilering, etter samme mønster som flypassasjerdata i PNR-analyser (Passasjerlisteanalyser) http://hasbrouck.org/articles/PNR.html .

Fra 1890-årene ble det forsket på hvorvidt ulike mønstre i fingeravtrykk tilsa økt sannsynlighet for forbryterskhet. På 1970 tallet tok vesttyske myndigheter ut hjernene fra døde Baader -Meinhof-medlemmer for å se om de kunne finne genetiske årsaker til at de hadde blitt terrorister. Er et liknende scenario utenkelig i dag ? Hva hvis vi finner ut at personer med spesifikt genmatriale er overrepresentert i voldsstatistikken ? Eller, for den saks skyld, er overrepresentert blant terrorister ? Skal man ta forholdsregler mot dem som har denne genkombinasjonen, men ikke har begått noen voldshandling (ennå), og være føre var ? Det lyder som science fiction med paralleller til den fremtidsdystopiske filmen Minority Report, der tre synske personer, kalt precogner, kan se forbrytelser som ennå ikke er begått, slik at politiet kan arrestere gjerningsmannen/kvinnen før forbrytelsen finner sted. Men er det utenkelig ? Den underliggende tanken er alt innbakt i PNR-analysene, hvor ideen nettop er at man skal kunne “komme terroristen i forkjøpet” ved å samle store mengder biografisk informasjon og utregne en”risikoscore” for hver enkelt reisende. Er det prinsipielt sett verre å gjøre samme analyse med utgangspunkt i biometrisk data ?

 

Det er ingen tvil om at fokuset på flysikkerhet har gjennomgått radikale endringer som følge av 11. september. Begrunnelsen er at det er nødvendig for å bekjempe terrorisme. Men hvorfor skal det stoppe her ? Hva om terroristene ikke tar seg bryet med å smugle bomben inn på flyet ? Hva om de detonerer den inne på flyplassen, for eksempel midt i sikkerhetskøen, der folk allerede står som sild i tønne ? Skal vi etablere nye sikkerhetssperrer for å komme inn på flyplassen ? Og hvorfor skal Sikkerhetssystemene begrenses til flytrafikk ?

Hvorfor ikke benytte samme prosedyrer for andre reiseformer ? Hvis man ønsker å detonere en bombe der det finnes et stort antall reisende, men ikke vil løpe risikoen ved å ta med seg en bombe gjennom sikkerhetskontrollen, finnes det nok av potensielle mål: buss, tog, t-bane, ferger. Skal vi installere metalldetektorer på t-banen? Skal vi nedlegge forbud mot bager og kreve at man skal ha gjennomsiktig plastposer for å kunne ta bussen ? Skal vi kartlegge alle togpassasjerenes PNR-data for å kontrollere om det er noen som utgjør en sikkerhetsrisiko ? Det lyder absurd. Det er absurd. Men hvorfor er da ikke sikkerhetsprosedyrene på flyplasser å betrakte som like absurde ?

 

Sant nok: å fly er ikke det samme som å ta t-banen. Vi gjør det en sjelden gang – når vi drar på ferie eller har en utenlandsreise med jobben. Og fordi vi gjør det en sjelden gang, forholder vi oss til det som noe aparte, som et brudd mot hverdagen. Kansje er det derfor vi utholder det ? Kansje er det derfor vi ikke reagerer som flykapteinen på Brønnøysund gjorde, og nekter å ta av oss skoene ? Kansje er det derfor vi godtar å sende våre persondata til amerikanske myndigheter og går med på at biometrisk informasjon om oss blir lagret i store databaser ? Vår aksept flytter grenser.

I dagens politiske virkelighet er terrorbekjempelse synonymt med utvidede fullmakter og unntakstilstand. Det gir styremaktene rom til å handle på siden av politiske rammeverk og demokratiske prinsipper som ellers ville lagt begrensninger på maktbruken. Det finnes ingen avklart enighet om hva terrorisme er, eller hvordan det skal defineres. FN har gjort mange forsøk på å enes om en definisjon, for slik å kunne etablere et helhetlig internasjonalt lovverk mot terrorisme, men så langt har det strandet i en abstrakt formulering der terrorisme forstås som en fredstids motstykke til krigsforbrytelser.

Fra boken Terrorindustrien av Joakim Hammerlin fra Manifestforlag 2009 som kan kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/terrorindustrien-9788292866269

“Terror er langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.
 
Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedeværende. Terror kan oppfattes som nødvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske målsetninger og siden man selv står på. Skal man kunne identifisere terror, må man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik å kunne avgrense terrortrusselen.
 
Terrorisme, handlinger med terror som formål er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsfølelsen er terrorens ledsager. Det er verktøyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.
 
Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne løse dette. Selv om voldelige represalier kan være situasjonsnødvendige vil kun politisk realistiske løsninger gi resultater i form av mindre frykt ? mindre terror.”
Vil du vite mer om terrorens sanne ansikt så ta en titt på dette albumet og kommentarene under det

http://www.wanttoknow.info/war/the_real_terrorists