“Vi framhever ytringsfriheten som et umistelig gode uten å erkjenne at denne retten også innebærer et ansvar. Ytringsfriheten er ikke en fin, kostbar porselensting som vi er stolte av å ha stående høyt plassert på en hylle. Den er et redskap hvis verdi er avhengig av at den er i daglig bruk.
La det være klart at her er det vår egen personlige ytringsfrihet det gjelder. Det er ofte lettere å forsvare andres ytringsfrihet i prinsipp og sak enn å gjøre daglig bruk av vår egen i forhold som angår oss selv og vårt eget samfunn.
Fordi hver og en av oss har en følelse av at vi ikke behøver å foreta oss noe spesielt for at vår lille verden skal bestå, kan det bli mulig for et lite, hensynsløst mindretall å bryte ned de institusjonene systemet vårt er grunnlagt på, rett for øynene på oss.
Selv om vi ser det og er klar over farene er det lettere å skyve ansvaret over på <<de andre>. Så paradoksalt det enn kan høres, har den maksimale tryggheten som hver enkelt av oss tar som en selvfølge resultert i lukkede, innkapslete individer som ved sin innadrettede passivitet truer selve eksistensen av systemet.
Effektivt forsvar er bare mulig når en føler seg truet. Den som ikke ser eller erkjenner en trussel som rettet mot seg selv, vil som regel heller ikke se noen grunn til forsvarshandlinger.”
Ukjent
0 kommentarer
