Boken kan kjøpes her
“Tenk deg å våkne opp i morgen og innse at du trenger tillatelse fra myndighetene bare for å kjøpe dagligvarer, fylle bensintanken eller til og med få tilgang til dine egne penger. Høres ut som science fiction, ikke sant? Men det er den veien digitale ID-systemer presser oss mot. Når slike systemer først er introdusert, gjør de ikke bare livet enklere, da mister vi også friheten, og når vi har gitt den fra oss kommer den sjelden tilbake.
Da vi først fikk personnummer skulle det bare være for pensjonsytelser, ikke noe mer. Men sakte i løpet av flere tiår ble dette nummeret nøkkelen til alt. Din kreditt, din helsehjelp, din ansettelse, din bankvirksomhet. Det som startet som et enkelt pensjonsprogram ble grunnlaget for et overvåkingssystem som folk flest ikke engang vet eksisterer. Nå vil de gjøre det samme, men denne gangen er det ikke bare et nummer på et kort du kan legge igjen hjemme. Denne gangen er det et digitalt system som vet hvor du er, hva du kjøper, hvem du snakker med og hva du tenker basert på hva du søker etter på nettet.
De kaller det digital ID, og de pakker det inn i de samme løftene de alltid bruker: bekvemmelighet, sikkerhet, effektivitet. Men her er hva en digital ID egentlig betyr i vanlig språk. Det er som å ha en offentlig spion som følger deg rundt med et utklippstavle, som skriver ned alt du gjør, overalt hvor du går, alle du snakker med og hver krone du bruker. Og denne spionen sover aldri, tar aldri en pause og den glemmer aldri noe.
Teksten fortsetter under bildet
Den digitale ID-en de fremmer er i hovedsak et enhetlig digitalt pass som knytter sammen identiteten din med økonomien din, helsejournalene dine, reisehistorikken din og din nettaktivitet. Hvert nettsted du besøker, hvert kjøp du foretar, hver legetime du går til, alt kobles til én sentral profil som myndighetene kan få tilgang til når de vil, uansett grunn de anser som viktig. De markedsfører dette som den ultimate bekvemmeligheten. Tenk hvor enkelt det blir.
Det handler ikke bare om å bevise hvem du er på nettet. Det handler om å bygge et sentralisert, statskontrollert digitalt identitetssystem som kobler sammen økonomien din, din sykehistorie, dine reisebevegelser, din aktivitet på sosiale medier og til og med dine virkelige sosiale interaksjoner. Det er som et digitalt hundehalsbånd, og når det først er festet rundt halsen, kan du ikke ta det av.
Når disse systemene er på plass, blir de utrolig enkle å utvide i det stille, helt til du plutselig trenger din digitale ID for å søke jobb, for å leie en leilighet, for å ta offentlig transport ogfor å åpne en bankkonto. De kan ikke bare vifte med en tryllestav og få det til å skje over natten. Ethvert obligatorisk system ville kreve ny lovgivning, akkurat som da de prøvde dette før med identitetskortloven tilbake på 2000-tallet i Storbritannia, som forresten ble opphevet fordi folk kjempet imot den.
Teksten fortsetter under bildet
Men her er hva som er annerledes nå. De trenger ikke å gjøre det juridisk obligatorisk hvis de kan gjøre det praktisk talt umulig å leve uten. Og det er akkurat det som skjer. Se deg rundt. Hvor mye av livet ditt avhenger allerede av digitale systemer? Banktjenester, helsetjenester, shopping, kommunikasjon med familie og venner. Hvert av disse systemene samler allerede inn data om deg, sporer atferden din, bygger allerede en profil av hvem du er og hva du gjør. En enhetlig digital ID skaper ikke bare overvåking. Den gjør også overvåkingen mer effektiv.
Og når den infrastrukturen er på plass, blir det like enkelt som å endre noen få linjer med kode å bytte fra valgfritt til obligatorisk. Ingen dramatisk lovgivning nødvendig. Ingen store kunngjøringer, bare stille endringer i tjenestevilkår og samsvarskrav som gjør det umulig å fungere i det moderne samfunnet uten digitale papirer. Det er det som kallles den trinnvise fellen, og det er slik alle overvåkingsstater i historien har blitt bygget. Ikke gjennom dramatiske kupp eller plutselig undertrykkelse, men gjennom tusen små kompromisser som hver virker rimelige i seg selv.
Først gjør de det praktisk. Se hvor enkelt dette er. Ikke mer venting i kø eller utfylling av papirer. Så gjør de det foretrukket. Du kan fortsatt gjøre ting på den gamle måten, men den nye måten er så mye raskere. Så gjør de det til standard. De fleste bruker det digitale systemet nå, så vi faser ut de gamle alternativene. Og til slutt gjør de det obligatorisk.
Teksten fortsetter under bildet
Av sikkerhetsmessige årsaker krever vi nå digital verifisering for alle transaksjoner. Hvert trinn bygger på det forrige, og hvert trinn normaliserer litt mer kontroll, litt mer overvåking, litt mer avhengighet av systemer du ikke kontrollerer og ikke kan velge bort. Når folk innser hva som har skjedd, blir motstand fremstilt som ekstremisme, og det blir praktisk talt umulig å gå tilbake til den gamle måten. Vi har sett akkurat dette mønsteret med så mange ting som nå er en del av hverdagen. Husker du da du kunne fly uten å vise legitimasjon? Husker du da du kunne åpne en bankkonto med bare et håndtrykk og ditt ord? Husker du da du kunne bruke kontanter til alt, og ingen syntes det var mistenkelig?
Hver av disse frihetene ble byttet bort mot løfter om sikkerhet og bekvemmelighet. Og hver gang ble vi fortalt at den aldri ville bli utvidet utover sitt opprinnelige formål. Men det er ikke slik makt fungerer. Makt utvides. Den utvides alltid. Gi noen et verktøy for kontroll, og de vil finne nye måter å bruke det på, uansett hva de lovet da du først ga det fra deg. Og det bringer oss til den farligste delen av det digitale ID-systemet. Det handler ikke bare om identifikasjon, det handler om å knytte identiteten din til pengene dine.
Og når myndighetene kontrollerer både identiteten din og pengene dine, kontrollerer de deg fullstendig. Det er her sentralbankenes digitale valutaer kommer inn i bildet. Programmerbare penger som kan slås av og på som en lysbryter. Se for deg bankkontoen din, men i stedet for å bli kontrollert av en privat bank som i det minste må konkurrere om virksomheten din, kontrolleres den av den samme myndighetene som bestemmer hva som er akseptabel tale, hva som er akseptabel oppførsel og hva som er akseptabel tenkning.
Teksten fortsetter under bildet
Med den digitale ID-en knyttet til programmerbare penger blir dette mulig. Kontoen din blir flagget fordi du donerte til feil politisk kandidat. Transaksjonene dine blir fryst fordi du deltok på feil valgmøte. Forbruket ditt blir begrenset fordi du kjøpte for mye av noe myndighetene mener at ikke er bra for deg. Tilgangen din til dine egne penger blir avskåret fordi du delte feil artikkel på sosiale medier. Dette er akkurat det som allerede skjer i andre deler av verden der digitale valutaer og sosiale kredittsystemer blir testet.
Teknologien finnes, motivasjonen finnes, infrastrukturen bygges. Det eneste spørsmålet er om vi vil gjenkjenne trusselen før det er for sent. Og greia med systemet fra et kontrollperspektiv er at det er usynlig. Når de fryser kontoen din, er det ingen dramatisk arrestasjon, ingen offentlig rettssak, ingen åpenbar undertrykkelse som kan vekke sympati eller forargelse. Bankkortet ditt slutter bare å virke. Betalingene dine blir bare avvist. Tilgangen din blir bare suspendert av sikkerhetsmessige årsaker mens de undersøker kontoaktiviteten din. Du kan bli umyndiggjort og fratatt dine rettigheter når som helst.
Men det stopper ikke med penger, fordi penger er bare den første brikken i et mye større kontrollsystem. Når ditt økonomiske liv er digitalt og sporbart, følger alt annet etter. Helsevesenet ditt blir digitalt og sporbart. Reisen din blir digital og sporbar. Og når myndighetene kontrollerer både identiteten din og pengene dine, kontrollerer de deg fullstendig. Kommunikasjonen din blir digital og sporbar, selve tankene dine, slik de uttrykkes gjennom dine nettsøk og aktivitet på sosiale medier, blir digitale og sporbare. Plutselig vet ikke myndighetene bare hva du gjør, de vet hva du tenker. Og i et system der tilgangen din til alt avhenger av at du overholder myndighetenes godkjenning, blir det veldig dyrt å tenke “feil”.
Teksten fortsetter under bildet
Se for deg dette. Det er en tirsdag morgen, og du går for å sjekke inn på legetimene dine med din digitale ID, akkurat som du har gjort haugevis av ganger før. Men i dag stopper systemet. En melding vises. Kontoverifisering kreves. Ta kontakt med kundeservice. Timebestillingen din har blitt kansellert. Reseptpåfyllingen din blir forsinket. Forsikringskravene dine blir satt på vent. Hva skjedde? Vel, kanskje du delte en artikkel om naturlig immunitet som algoritmen flagget som medisinsk feilinformasjon. Kanskje du stilte spørsmål ved en ny forsikring på nettet. Kanskje du likte feil innlegg hos en venn på facebook.
Systemet forteller deg ikke nøyaktig hva som utløste dette, noe som ville gjort det enkelt å unngå i fremtiden. Målet er ikke åfortelle deg hva du gjordet feill eller hvor det var du “tråkket over streken”, målet er å gjøre deg engstelig, usikker og ettergivende. Dette er verdenen vi bygger, én bekvemmelighet om gangen. En verden der hvert nettsted du besøker, hvert kjøp du gjør, hvert sted du går, hver person du snakker med blir lagt til i din permanente digitale oversikt. Og i motsetning til gamle dager da du kunne betale kontant og gå din vei anonymt, eller da forskjellige deler av livet ditt var separate og private, blir alt koblet sammen i ett massivt overvåkingsnett.
Det geniale med det, hvis man kan kalle noe som dette genialt, er at det skjer gradvis nok til at hvert trinn føles normalt. I dag trenger du din digitale ID for å fornye førerkortet ditt. Neste måned trenger du det for å registrere deg for å stemme. Neste år trenger du det for å motta trygdepenger. Året etter trenger du det for å bli ansatt i en hvilken som helst jobb. Og til slutt blir det å prøve å leve uten det som å prøve å leve uten strøm eller innlagt vann. Teknisk mulig, men praktisk talt umulig i det moderne samfunnet.
Teksten fortsetter under bildet
Nå tenker du kanskje: «Men jeg har ingenting å skjule. Hvis du ikke gjør noe galt, hvorfor skulle du være bekymret?» Og slik tenking er forståelig. Det er naturlig og det er menneskelig. Og det er akkurat det de regner med. Men saken er den. Å ikke gjøre noe galt er ikke en fast standard. Det som er akseptabelt i dag kan være ulovlig i morgen. Det som oppmuntres i dag kan bli kriminalisert neste år. De samme menneskene som bestemmer hva som regnes som galt, er de som ville kontrollere din digitale ID, din tilgang til penger og din evne til å delta i samfunnet.
Tenk på hvor mye av det som har vært definert som akseptabelt, og hvor mye av det som har endret seg bare i løpet av din levetid. Ting besteforeldrene dine sa fritt regnes nå som hatefulle ytringer. Politiske meninger som var vanlige da du var ung kalles nå ekstremisme. Medisinske spørsmål som leger pleide å oppmuntre til blir nå stemplet som farlig feilinformasjon. Hastigheten på disse endringen akselererer, og i et system der din evne til å leve avhenger av å holde deg innenfor grensene for aksept, blir disse grensene et bevegelig mål som du aldri helt kan fastslå. Resultatet er selvsensur som også er målet. Du skjønner, den mest effektive sensuren er ikke den typen der de drar deg bort midt på natten. Det er den typen der du gjør det mot deg selv fordi du er redd for å miste tilgang til alt du trenger for å overleve. Når pengene dine, helsen din, boligen din og jobben din er avhengige av din digitale ID, blir du veldig, veldig forsiktig med hva du sier, hva du tenker og hvem du omgås.
Din rett til privatliv er ikke betinget av din lydighet mot myndighetene. Din frihet til å si din mening er ikke noe du må fortjene gjennom etterlevelse. Din evne til å kontrollere dine egne penger er ikke et privilegium gitt av byråkrater. Dette er grunnleggende rettigheter som tilhører deg rett og slett fordi du er et menneske. Men i et digitalt ID-system knyttet til programmerbare penger blir alle disse rettighetene tillatelser som kan trekkes tilbake når som helst og av en hvilken som helst grunn av folk du aldri har møtt og som du ikke kan holde ansvarlige.
Teksten fortsetter under bildet
Og det er nøkkelordet, ansvarlighet. Hvem tar disse avgjørelsene om din digitale identitet? Hvem bestemmer hvilken oppførsel som er akseptabel? Hvem bestemmer hvilken ytring som er tillatt? Hvem kontrollerer algoritmene som flagger kontoen din? Hvem gjennomgår klagene når systemet gjør en feil. Den ubehagelige sannheten er at de fleste av disse avgjørelsene tas av ikke-valgte tjenestemenn, men av programmerere i teknologiselskaper som samarbeider på måter som publikum ikke ser og ikke kan påvirke.
Det er ingen folkeavstemning om digital overvåking. Det er ingen reell offentlig debatt om hvorvidt vi ønsker å leve i et samfunn der hver transaksjon overvåkes og hver bevegelse spores. I stedet rulles det ut stykke for stykke bak lukkede dører, forkledd som teknologiske fremskritt og administrativ effektivitet. Når folk flest innser hva som skjer, er infrastrukturen allerede på plass. Avhengighetene er allerede skapt, og å velge bort det er ikke lenger et realistisk alternativ.
Men vi har fortsatt måter å slå tilbake på hvis vi er villige til å bruke dem. Systemet er ikke implementert ennå. Infrastrukturen er ikke komplett. Det juridiske rammeverket er ikke meislet i stein. Vi har fortsatt tid til å endre kurs. Akkurat nå er det allerede forsøk på å motsette seg disse systemene før de blir lov. Det sirkulerer underskriftskampanjer som har samlet hundretusenvis av underskrifter. Noen rapporter tyder på at tallene når opp i millioner som krever at digitale ID-systemer ikke implementeres uten full offentlig debatt og samtykke. Disse underskriftskampanjene tvinger saken inn i parlamentariske og kongressdiskusjoner der det ikke kan implementeres stille bak lukkede dører.
Teksten fortsetter under bildet
Og dine daglige valg betyr mer enn du kanskje tror. En av de kraftigste formene for motstand er også en av de enkleste. Bruk kontanter når det er mulig. Kontanter er private, anonyme og helt utenfor det digitale overvåkingssystemet. Hver gang du betaler med kontanter i stedet for kort, stemmer du for personvern. Du stemmer for uavhengighet. Du stemmer for en verden der ikke alle transaksjoner registreres og overvåkes. Jeg vet at det ikke alltid er praktisk å bruke kontanter, spesielt når så mange bedrifter presser mot digitale betalinger. Men det er nettopp derfor det er viktig. Jo mer vi er avhengige av digitale systemer for alt, desto lettere blir det for disse systemene å kontrollere oss.
Å holde kontanter i live holder friheten i live. Du kan også støtte bedrifter og plattformer som respekterer personvernet ditt og ikke krever digital ID-verifisering for hver interaksjon. Stem med lommeboken din for selskaper som fortsatt tror på kundenes personvern. Bruk søkemotorer som ikke sporer deg. Velg sosiale medieplattformer som ikke overvåker dine private meldinger. Støtt banker som fortsatt tilbyr tradisjonelle tjenester uten å kreve digital identitetsverifisering for grunnleggende transaksjoner. Og kanskje viktigst av alt, snakk med venner og familie om disse problemene.
En av grunnene til at disse systemene implementeres i det skjulte, er at folk flest ikke forstår hva som skjer eller hvorfor det er viktig. De ser digital bekvemmelighet og synes det høres fint ut. De ser ikke overvåkingsinfrastrukturen som bygges rundt dem. Hjelp dem å forstå at dette ikke handler om teknologi. Det handler om makt. Det handler om hvorvidt vi ønsker å leve i et samfunn der innbyggerne er frie, eller et der alle trenger myndighetenes tillatelse for grunnleggende aktiviteter i dagliglivet. Del artikler om hva som skjer i andre land. Pek på de trinnvise endringene som skjer her hjemme. Still dem enkle spørsmål.
Teksten fortsetter under bildet
Vil du at myndighetene skal vite det hver gang du handler dagligvarer? Vil du at bankkontoen din skal stenges hvis du uttrykker feil politisk mening? Vil du at algoritmer skal avgjøre om du har lov til å reise? De fleste, når de virkelig tenker seg om, ønsker ikke å leve i en slik verden. Problemet er at folk flest ikke tenker på det fordi endringene skjer i det skjulte, pakket inn i språk om bekvemmelighet og sikkerhet.
Men det er noe enda mer grunnleggende vi må forstå om hele denne saken. Når du fjerner alle de tekniske detaljene, alle de politiske argumentene, alle løftene om effektivitet og sikkerhet, handler digitale ID-systemer egentlig om én ting, makt. Hvem har makt til å kontrollere hvordan du lever livet ditt? Hvem har makt til å overvåke oppførselen din? Hvem har makten til å stenge din tilgang til penger, helsetjenester, arbeid og grunnleggende tjenester? I et fritt samfunn tilhører den makten deg. I et overvåkingssamfunn tilhører den makten den som kontrollerer de digitale systemene.
Dette handler ikke om venstre mot høyre, demokrater mot republikanere eller liberaler mot konservative. Disse gamle politiske kategoriene blir stadig mer irrelevante i en verden der det virkelige skillet går mellom folk som ønsker å kontrollere andre og folk som ønsker frihet. Det finnes folk på begge sider av det tradisjonelle politiske spekteret som elsker ideen om å ha mer makt over sine medborgere. Og det finnes folk på begge sider som tror på individuell frihet og begrenset myndighetsmakt.
Teksten fortsetter under bildet
Spørsmålet om digital ID går på tvers av partilinjer fordi det fundamentalt handler om menneskelig frihet, ikke partipolitikk. Spørsmålet vi står overfor som samfunn er enkelt. Ønsker vi å leve i en verden der hver borger har friheten til å ta sine egne valg, selv når disse valgene ikke er perfekte? Eller ønsker vi å leve i en verden der algoritmer og byråkrater tar disse valgene for oss? Ønsker vi å leve i en verden der du kan være uenig med myndighetene dine uten å miste tilgangen til pengene dine? Eller ønsker vi en verden der økonomisk overlevelse avhenger av politisk etterlevelse?
Dette er spørsmålene som vil avgjøre hva slags framtid vi gir våre barn og barnebarn. Og vinduet for å svare på dem holder på å lukkes. De som fremmer disse systemene stoler på vår apati og vår vilje til å bytte frihet mot bekvemmelighet, ett lite skritt av gangen. De vedder på at når vi innser hva vi har mistet, vil vi være for avhengige av systemene deres til å motstå dem.
Vi har evnen til å organisere oss, si ifra og kreve bedre av våre ledere. Spørsmålet er om vi vil bruke disse verktøyene mens vi fortsatt har dem, eller om vi vil vente til det er for sent og lure på hvorfor vi ikke handlet da det fortsatt var mulig.
Teksten fortsetter under bildet
Digital ID er ikke bare enda en app eller enda et statlig program. Det er grunnlaget for et system der frihet blir betinget, der personvern blir en luksus, og der din evne til å leve avhenger av din vilje til å overholde stadig skiftende regler laget av folk du ikke kan holde ansvarlige. Vi har fortsatt en sjanse til å si nei til systemet før det er for sent. Men bare hvis folk holder seg våkne, er høylytte og nekter å gå i søvne inn i en overvåkingsstat som får George Orwells verste mareritt til å se ut som en hyggelig drøm. Vil vi sette grensen før det er for sent? For til syvende og sist er svaret på det spørsmålet ikke opp til politikere eller teknologiselskaper. Det er opp til deg og meg.”
Teksten fortsetter under bildet
Se filmen her
Anbefalt og relatert lesing/tittting:
Appen for dem som er tette i pappen
How to argue against digital ID
YOU THINK DIGITAL ID IS GOOD? JUST LISTEN TO WHAT IS HAPPENING IN VIETNAM
Vietnam Deletes Millions of Accounts Under New Biometric Rules
