“NRK Dagsrevyen avdekker at det skjer lite satsing på vannkraft i Norge på grunn av høy vannkraft-skatt på 59%, mot 22% som finnes på vindkraft.
I innslaget kommer det fram at man vil kunne hente ut 10-15% mer strøm fra anleggene om gamle vannturbiner erstattes med nye. Utskifting av 1 stk vannturbin vil, omregnet, kunne hente ut en strømgevinst som tilsvarer produksjonen fra 400 nye vindmøller!
Vannkraft er så overlegen vindkraft i effekt at bare 2 vannkraft-turbiner er nok til å kunne erstatte ALLE av Norges 800 vindturbiner!
Sendt på Dagsrevyen den 16.07.20″
“Det såkalte NIS 2-direktivet blir lov i alle EU-land i løpet av oktober. Mange norske bedrifter som eksporterer til EU blir underlagt direktivet nå, selv om Norge først vil innføre det i 2025. Manglende oppfølging kan få store konsekvenser, som tap av kunder i EU-markedet. Både bedrifter og offentlig sektor må regne med betydelige kostnader for å oppfylle kravene, skriver Per Morten Hoff.”
“Hydro har på tre år mottatt nær syv milliarder i strømstøtte fra staten. Aksjonærene har fått fem ganger så mye. – Hydro er gode på dobbeltspill, sier NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss til Dagens Næringsliv. – Utbyttene beviser at disse bedriftene ikke trenger denne statsstøtten. Så hvorfor skal staten bruke titalls milliarder på så lønnsomme bedrifter? sier han.
CO2-kompensasjon: Strømstøtteordning som siste tre år har gitt 14 milliarder kroner i utbetalinger til industrien og ligger nå an til ytterligere 50 milliarder kroner frem til 2030, ifølge avtalen mellom Klima- og miljødepartementet, NHOs Industri Norge og LOs Industri og Energi inngått i mars.
Knapt noen har lavere strømpris enn Hydro, likevel får Hydro halvparten av strømstøtten til all norsk industri. På tre år har aksjonærene fått 37 milliarder kroner fra Hydro-ledelsen.
Regjeringa kunne gjennom et par enkle vedtak sørget for strømpriser som både norske forbrukere og næringsliv kunne leve med. Men på grunn av sin grenseløse lojalitet med EU og det «grønne skiftet» fører de en politikk som driver strømprisene til himmels. Og når dette blir ekstremt ille, innfører det strømstøtte, som igjen utformes slik at smarte aktører i næringslivet kan håve inn milliarder mens forbrukerne sitter igjen med svarteper.
Hvis hele fagbevegelsen hadde satt makt bak Fellesforbundets krav om strømpriser «med basis i produksjonskostnadene» antar vi at det ikke ville ha tatt veldig mange dager med generalstreik før Støre & co hadde vært nødt til å gi etter for kravet.
Men LO-toppene gjør ikke sånt. De er mer lojale mot Støre og regjeringa enn med egne medlemmer.”
