Det gjør ikke meg noe å bli overvåket, jeg har ikke noe å skjule. Og da klarer også myndighetene og avsløre terroristene slik at de ikke får utført sine onde dåder. Jeg er hundre prosent sikker på at alle de opplysningene myndighetene måtte ha om meg er i sikre hender, og at disse opplysningene aldri vil bli misbrukt.
“I dag HAR vi muligheten til å skape et samfunn som er praktisk talt usårbart for angrep fra terrorister. De teknologiske utfordringene med hensyn til å skape et totalovervåket samfunn er langt på vei overvunnet. Alt det står på, er vår politiske vilje. Spørsmålet er: Ønsker vi et slikt samfunn ? Vil vi skape et samfunn som er terrorsikkert, men samtidig gjennomkontrollert og totalovervåket ?” Selvfølgelig vil vi det, så her er det bare å samstemme i et rungende JA !!!
“Kontroll – og overvåkningskomplekset vi har fått i etterkant av 11. september, har utviklet seg gradvis. Gjennom små skritt nærmer vi oss en annen samfunnstilstand, der maktforholdet mellom myndighetene og befolkningen forskyves og grunnleggende borgerrettigheter og – friheter settes til side. Sjansen for at man noensinne skal omkomme i et terrorangrep, er svært liten. Hvert år dør det 50 000 europeere og 40 000 amerikanere i trafikken. Vi slutter ikke å kjøre bil av den grunn. Hvorfor ? Fordi friheten bilkjøringen gir oss, veier opp for risikoen. Hvorfor kan ikke samme logikk være gjeldende med hensyn til terrorisme ? Er ikke rettighetene og frihetene som kjennetegner et demokratisk samfunn, mer grunnleggende enn friheten til å kjøre bil ?”
Joakim Hammerlin
Men hallo, nå må vi ikke bli helt paranoide, alle vet at politikere er hundre prosent til å stole på, etteretningsvesenet likeså. Dette er hyggelige folk som har blitt valgt inn av oss folket, og vi har kompetanse til å stemme inn de rette menneskene, en kompetanse vi tilegner oss gjennom media, og som alle vet, så er media spredere av sann og objektiv informasjon uten noe som helst fordreining av sannheten. Amen
Hvorfor følger vi lover og regler selv når de ikke er riktige å følge ? Er det slik at hvis noen lager en lov så må den automatisk følges ? En ny lov er jo som en ny sannhet ? Og hvis en ny lov er en sannhet, så kan den ofte være en sannhet et sted og ikke i et annet sted. Hvis det er lov å lese bøker her for eksempel men ikke i Svergie, så vil jo sannheten om boklesing være forskjellig i Norge og Svergie.
Hva som er rett og galt vil variere i forhold til hvem som har makten og i hvilken grad de vil kunne endre lovene etter det de mener er riktig/sant. Dvs at de mangler den objektiviteten som er faktoren som avgjør om de faktisk vil finne frem til de virkelige sannhetene, de universelle sannhetene vi må rette oss etter som alltid vil være der og virke inn på oss om vi tror på dem eller ikke, og ikke de subjektive sannhetene og dogmene som vi antar er sanne.
Hva hvis de som lager lovene ikke vil vårt beste da ? Hvordan vil vi legge merke til det ? Vil vi legge merke til det ? Og hvis vi legger merke til det, vil vi gjøre noe med det, i så fall hva ?
“Mange føler nå på sin egen kropp hvor dårlig Det Nye Samfunnet er. Men bare det gir ikke evne til å skape annet enn en eller annen utgave av tvangssamfunnet. Den som skal kunne gå inn for full borgelig frihet, må være sikker på at den enkelte både har evne til å finne sannheten, selv, alene, og rett til å handle i overensstemmelse med den sannheten han eller hun finner, selv om han eller hun skulle ta feil enkelte ganger. Det er heller ikke mulig å løse de oppgaver friheten stiller oss, hvis denne oppfatningen er feilaktig.
Men forutsetningen er da at sannheten er uavhengig av alle menneskelige påfunn og nytte-hensyn. Ingenting blir sant bare fordi vi tror det er sant. Om etikk og moral gjelder det samme, det er tale om en objektiv sannhet som vi ikke kan påvirke: vi kan bare enten finne den eller ta feil av den. Etikken er i så tilfelle en dom over oss selv og derigjennom over naturen, som har født oss. Det er imidlertid umulig å tenke seg noe slikt, om man ikke går ut fra at denne objektive, ideelle etikken er en dom avgitt av en åndelig verden, som er overordnet den materielle og som vi ikke kan forstå noe av, om vi ikke er av ånd selv. I så tilfelle er det kristne verdenssynet saklig riktigere enn det matrealistiske naturvitenskaplige.
Skulle dette spiritualistiske syn være riktig – hvilket jeg tror det er -, kan ikke “samfunnstilværelsen bestemme bevistheten” for bevistheten er da ånd og mer eller mindre uavhengig av det matrielle.” Fra boken Den nevrotiske staten av Bjarne Hille 1953, kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/f51d33750d8a82b017461f4b199f9d21?index=2#0
Men vi må også forstå at den spirituelle bevisstheten kan påvirkes og lures med spirituell propaganda. Tro man at det spirituelle er synonymt med det gode, da har man en særdeles naiv holdning som de mørke kreftene vil utnytte , da vil ens naivitet bli de mørke krefters nyttige verktøy i en spirituell krig mellom mørke og lyse krefter. Og vil man gå i dybden på dette temaet, så kan jeg anbefale denne boken her på det sterkeste:
“The book exposes the tactics and strategies of the Dark Forces and how we’re deceived every day, messed with and made ineffective. While we’re kept distracted, we don’t take the necessary action to help effect change. It demonstrates how many of us have been duped through false spirituality, how this is done and why we fall for it. The “sinister forces” animate those that create social issues, wars, injustices, suffering, environmental issues, and unprecedented conditions on the planet. They are also responsible for creating drama, health issues, financial issues, interpersonal problems and a dependence on others for our spiritual truths so that we are disconnected from Source-Creator and weakened. They then divide and conquer us, and quash our ability to “Return to God.” The information in the book will show us how to detect these strategies, how not to fall for them and what we can do to finally bring Heaven on Earth.” – https://www.adlibris.com/no/bok/spiritual-warfare-the-art-of-deception-9780986176906
“Forræderi betegner bedrag eller svik, særlig handlinger som er rettet mot statens sikkerhet eller selvstendighet. Begrepet landssvik brukes gjerne synonymt. Det skilles gjerne mellom høyforræderi, landsforræderi og krigsforræderi. Høyforræderi er forbrytelser mot statsforfatning og statsoverhodet. Landsforræderi er forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Krigsforræderi er å yte fienden bistand i krig.” Kilde Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Forr%C3%A6deri
Og hvem det er som har forrådt folket, hvem det er som har prostituert seg for mammon og solgt sjela si til de store konsernene, krigsindustrien og bankene som er drivkraften bak økonomien over hele verden, er ikke det våre “kjære” folkevalgte ? Og så kan man jo også spørre seg om ikke bankene og konsernene er menneskehetens forrædere https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.4626157502959.1073741869.1563436195&type=3
Jeg kommer ALDRI til å kjempe mot noen på ordre fra stat, politiker eller generaler. Hvis man skal kjempe for noe eller noen så man vite hvorfor, og man må vite det helt sikkert. Å sloss, drepe, lemleste og torturere fordi politikerne i landet der du har ditt statborgerskap sier at du skal det og forventer seg at du skal er ikke bare galt, det er direkte ondskapsfullt at noen i det hele tatt ber deg om det.
Å få blod på sine hender for at andre skal holde dem rene er det ingen av oss som må finne oss i, men den muligheten er absolutt til stedet hvis man ikke er kunnskapshungrig og interessert i å finne ut hva sannheten er. For den er der, men den kommer ikke seilende på ei fjøl, den må ut å hentes, og i den prosessen så vil man bli våt på beina, ja man vil sannsynligvis bli gjennomvåt, og i verste fall så kan man også risikere å drukne, men det er prisen for rene hender, og spør du meg så er det en pris som er verdt det http://olehartattordet.blogg.no/1442410205_hvordan_stoppe_kjefte.html
Høyre, venstre eller sentrum ? Funker det ? Ideologier som vi adopterer fordi vi ikke vet noe om oss selv, autoritære lover og regler funnet opp av grupper som mener de vet hvordan vi skal leve livene våre, hvordan vi skal seile skuta ? Det eneste de er gode på er å kjøre den i senk, sikte seg inn på hvert eneste skjær som er på dens kurs.
Er ikke vi, alle og en hver av oss vårt eget skip, der vi også er skipperen som står ved roret og kan stake ut vår egen kurs ? Å finne frem kaptein lua og ta roret i egne hender er veldig vanskelig når man ikke en gang har vært ute i ei jolle i svak bris, men når stormen kommer så vil man ikke ha noe valg, da må man bare prøve eller gå under, da vil man finne ut om man er mann for sin hatt.
Så snart en maskin kan erstatte et menneske så vil det bli gjort. Maskinen gjør det den skal uten feil, uten å motsette seg ordre, og er i lengden mye billigere i drift enn et menneske. Den trenger ikke noe annet en noe vedlikehold av og til, den klager ikke over dårlige arbeidsforhold og den blir ikke syk.
Hvis en bedrift går med overskudd så vil den mest sannsynlig bli kjøpt opp av en større og bli integrert i den, noe som i de fleste tilfeller vil gå ut over de ansatte ved at de må gå ned i lønn eller at noen av dem eller alle må slutte for så å bli erstattet av andre som er villige til å jobbe for lavere lønn. De som sitter på toppen i et konsern vil alltid se etter muligheter for å øke lønnsomheten når sjansen(e) byr seg. Og det eneste som hindrer dem i å bruke regelrette slaver er lover og regler som beskytter arbeiderne.
Her i Norge har arbeiderne foreløpig noen flere rettigheter enn det mennesker i andre og fattigere land har, men hvis disse rettighetene hadde forsvunnet så skal man være ganske så blåøyd hvis man tror at ledere i norske konserner ikke hadde tydd til billigere arbeidskraft og sparket dem som ikke aksepterte de kravene konsernene i en slik situasjon ville ha endret til konsernens fordel. Personlig så tror jeg at endel arbeidskjøpere også hadde sagt ja til å bruke barnearbeidere uten at de ville skammet seg over det (les gjerne Tyvenes marked av Jan Guillou og De superrike av Mímir Kristjánsson).
Når alt handler om profitt og teknologien på veldig mange områder utvikler seg i rasende fart og skyver menneskene ut i arbeidsledighet fordi bunnlinja er det eneste som betyr noe, så har vi et stort problem, for til syvende og sist vil automatiseringen skyve arbeidstakerne helt ut over sidelinjen. Dette er den største utfordringen vi har i dagens arbeidsmarked, og gjør man ikke noe med det så vil man bare skyve problemet foran seg og som da vil vokse å bli større og større som en rullende snøball.
Hvordan man skal få bukt med grådighetskulturen som konsernledere, aksjeeiere og bankdirektører er infisert av, det vet jeg ikke, men noe må gjøres. Mange snakker jo også om at man må ha et eller flere bein å stå på når oljen tar slutt. Industriell hamp vil være et slikt ben, den kan erstatte så og si alle produktene vi er avhengige av, også oljen og den kan sysselsette oss alle. Man kan jo spørre seg hvorfor denne utrolige nyttige planten er forbudt ? Noe sier meg at når den truer oljeindustrien, treindustrien og produsenter av syntetiske stoffer for å nevne noe, så er det ikke så vanskelig å forstå. http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html
Hvor mye er egentlig en unnskyldning verdt hvis man må bli presset til å måtte gi en ? Politikerne er et godt eksempel på det. Og når de endelig har gitt en unnskyldning som de ble tvunget til å gi fordi de ble avslørt, så er det liksom greit, en unnskyldning som aldri ville kommet hvis det ikke var press inne i bildet.
I de fleste tilfeller er strategisk lurt å si unnskyld, gjerne med en krokodilletåre piplende ut av øyekroken fordi manipulerende og kyniske individer vet at folk flest tilgir hvis man legger seg flat uansett hvor hyklersk og løgnaktig en unnskyldning er.
Så i fremtiden burde de viktigste spørsmålene våre kjære oppegående journalister stiller være som følger i saker der unnskyldninger har blitt tvunget frem: Ville du sagt unnskyld hvis du ikke ble avslørt, og ville du sagt unnskyld hvis hvis du ikke hadde blitt presset til det ? Og svarer vedkommende ja, så bruker man oppfølgings spørsmålet: Hvorfor gjorde du ikke det, dette er jo i etterkant, og det beviser vel at du lyver ?
Tenk hvis alt det alvorlige som skjer rundt om i verden hadde fått like mye oppmerksomhet og engasjement som en godt besøkt fotballkamp får, hvor mye kunne ikke vi mennesker fått til av endringer da ?
Sport er en aktivitet som er til for å skape distraksjoner fra det som er viktig. For mens vi blir underholdt av banaliteter, så lever flertallet av oss mennesker i helvete, men de av oss som lever i et trygt hjørnet av dette helvete legger ikke merke til det fordi vi er opptatt med absurditer. Tomme ubetydelige hendelser er byttet ut med empati for vår neste.
Å se på at noen konkurrerer mot hverandre, er for store mengder mennesker i dag et like virksomt narkotikum, som heroin er for en sprøytenarkoman, den eneste forskjellen er at sportsfanatikeren mest sannsynligvis har en bedre økonomi og ingen sprøytestikk han/hun behøver å skjule, da skade på sjel og sinn ikke vises like godt, selv om skaden kan være minst like stor som den er hos en narkoman.
Sport kan også være en religion der sportsutøverne er religiontilbederenes guder og gudinner.
Det er så mye grusomt som skjer rundt om i verden, hvert sekund, hvert minutt, hver time, hvert døgn, hver uke, hver måned, året rundt. Onskapen er i lufta, i bakken vi går på, i regnet, den sniker seg innpå oss, usynlig og umerkelig. Men vi legger ikke merke til at vi er infisert av den fordi vi ikke er onde direkte, men indirekte er vi det, vi lar oss underholde av noe helt banalt, som overhodet ikke betyr noe som helst, men som vi innbiller oss at betyr mye, mens flertallet av menneskeheten lider.
Og kom ikke å snakk om patriotisme og ære, da det er de to ordene som er mest i bruk for å manipulere og indoktrinere folk som er besatt av saueflokkmentaliteten. Klarer man ikke å tenke selvstendig, men har et sinn som villig lar seg programmere uten at man stiller spørsmål utifra mer enn et perspektiv så vil det jeg skriver her ikke kunne forstås, det vil være som å lytte til et fremmed uforstålig språk, som kun vil provosere og irritere.
Forstår man ikke dette så godtar man det tilsynelatende fremfor det åpenlyse. For å kunne få øye på det åpenlyse må man se forbi det overfladiske og dykke ned i dybden, der kilden til det åpenlyse har sitt tilholdssted, og for å kunne klare det, så må man trene hjernen til å bli god på å trekke selvstendige konklusjoner, trene den til å bli uavhengig slik at den kan bli i stand til å skille skitt fra kanel. Å se på passiviserende programmer eller konkuranser øker ikke evnen til å tenke selvstendig.
“Istedet for kulturnasjoner, tales det nå om sportsnasjoner. Sporten er nå kulturens ypperste frembringelse. Man sporter. Og sporten utarter til sportsgalskap. Som i de gamle forfallstider samles nåtidsmenneskene igjen i 10, ja i 100 tusenvis av de store sportsarenaer. Og de hundretusener struper brøler – ikke egentlig over sportens skjønnhet eller ytelsen vurdert som sådan. Men over rekorden – millimeteren, sekundene. Kort sagt over sensasjonen.” Les videre her http://olehartattordet.blogg.no/1442161006_tenk_om_vettet_renner.html De verdiløse verdiene http://olehartattordet.blogg.no/1447515652_de_verdilse_verdiene.html
De personlige opplevelsene jeg har hatt med politiet, med unntak av noen fartsbøter, har vært hyggelige og jeg oppfatter dem som hjelpsomme og pliktoppfyllende, men fordi jeg ikke har opplevd noe negativt med dem, så betyr ikke det at Lien sin beskrivelse av dem er tull og tøys. Hvis det han forteller her fremdeles pågår idag, så vil jeg oppfordre de som jobber innen politiet og bevitner slikt, at de tar et oppgjør med seg selv og spør om dette er noe han/hun går god for, om dette er akseptabelt.
Overgripere hjelper det svært lite å føre dialog med, så de eneste som kan stoppe slike er vettuge og modige mennesker, og jeg er sikker på at de er i flertall, men desverre så er det slik at psykopater har en enorm makt over sinnene på de som er han eller hun nærmest, det være seg familie eller arbeidkollegaer. Man skal være veldig sterk psykisk for å ta opp kampen mot slike. Det vi trenger er noen skikkelige helter, de finnes det vet jeg. Ole- John Saga
“En viktig årsak til maktovergrepene er “lojaliteten” innad i politiet. Nesten uten untak blir voldelige politifolk beskyttet gjennom falske forklaringer fra kollegene. Det synes å være et generelt fenomen i politiet. Politiets egne organisasjoner hos oss har gjort lite eller ingenting for å få slutt på “lojaliteten” og dermed på maktovergrepene.De har tvert imot gjort sitt beste for å benekte dem og har grovt sviktet sine plikter overfor menneskerettighetene og den norske rettsstaten.” Anders Bratholm 1999
“Politiets tendens til å forfølge hederlige samfunnsborgere er også meget betenkelig. Det kan minne om sauehunder som går til angrep på sauene heller enn på ulvene, fordi det er mer ufarlig.”
Advokat Ole Gjerdrum, som selv har vært ansatt i politiet, gir interessante opplysninger om tilstanden innen Oslo-politiet- I Arbeiderbladet 23.01.1987 var det et utdrag fra advokatens artikkel i tidsskriftet Lov og rett. Her gir Ole Gjerdrum flere konkrete eksempler på politivold som han selv kjenner til.
Et av de mest opprørende eksempler er hentet fra Grønland politistasjon i Oslo. Om dette skriver Gjerdrum:
“Her var det en tid vanlig å konkurrere om hvor langt man kunne slå en beruset arrestant fra celleinngangen og inn i cellen. Arrestanten ble plassert i døren med fronten ut og ble slått baklengs innover. Denne stasjonen gikk ofte igjen i historiene om politivold”
Det er flere årsaker til at politivold kan forekomme og dekkes over. Ole Gjerdrum mener at en hovedårsak er det han kaller “den misforståtte korpsmentalitet”.
Med hensyn til rapporten om polititvold i Bergen, hevder advokaten at polititets talsmann som har fått oppgaven å protestere mot de opplysninger Anders Bratholm, Gunnar Nordhus og Edgar Vogt legger fram, er etatens militante person.
Slik karakteriserer advokaten situasjonen innenfor politiet: “Veien til karriere og forfremmelse, er i følge dette å unnskylde eller bortforklare de overgrep og den vold politiet benytter seg av”. Arbeiderbladet gjengir videre fra Ole Gjerdrums artikkel:
“Med lave lønninger og tildels helsefarlig bruk av overtid, er det klart at en rekke tjenestemenn får svært lav tolleransegrense, særlig overfor samfunnets tapere,” skriver advokaten som minner om den svenske sosiolog Jan Myrdals påstand: “Misnøyen i politiet holdes helt bevisst oppe fordi man trenger et aggresivt politi til å holde folket i sjakk”.
Verst av alt er det vel at det er menn i ledende posisjoner innenfor politiet som har en slik innstilling. Advokat Gjerdrum skriver at det på vei opp mot toppstillingene i etaten, er langt viktigere å vise faglig dyktighet enn å ta opp kontroversielle spørsmål. Det er svært viktig å være lojal overfor kolleger, hevder han i artikkelen.
Den kjente professor i kriminologi dr.jus. Thomas Mathiesen skriver i Aftenposten 2. april 1987:
“Gjennom en indre dynamikk i en lukket organisasjon med en egen kultur utvikler det norske politiet seg stadig i retning av å bli et voldspoliti som dessuten reagerer nærmest frenetisk, gjerne med trusler om injurier, på kritikk, slik er det farlig å debattere politiet.” Det er flere typer av politivold.
Politi og påtalemakt har uhyggelige sterke midler til å ramme den de ønsker å ødelegge. Det er visse former for administrativ og psykisk vold som fullt ut kan måle seg med den fysiske mishandling vi kjenner igjen fra diktaturstatene.
Forresten – hva annet er det enn fysisk vold å bli kastet i en naken fengselscelle uten så mye som en stol, uten avskjermet toalett, med sprinkler ut til åpen gang ? Hva annet er det enn fysisk vold å bli sultet en hel dag uten mat og drikke ?
Dessuten har vi den vold som blir øvet mot barn og familie. Den eldste av guttene mine gikk kveld etter kveld alene utenfor fengselet i Kristiandsand og gråt og bad om at hans pappa måtte slippe ut, så han kunne få tale med ham. Da fengselsbetjenten kom inn i min celle og fortalte meg dette, føltes det verre enn om jeg hadde fått et knyttneveslag i ansiktet.
Uberettiget bruk av varetektsfengsel er politivold av verste slag. Og den retter seg både mot den som er varetektsfengslet og mot hans familie.
Nå tilhører ikke jeg til disse som er så snare å skrike opp om politivold.
Jeg vet at politiet har en vanskelig oppgave, og at de ikke så sjelden er nødt til å bruke makt. Flere av de kriminelle og halvkriminelle nå for tiden er bevæpnet. Om de ikke har revolvere og avsagde hagler, så har de skarpslipte kniver og aidsforgiftede sprøytespisser.
En politimann som skal ivareta ro og orden i et slikt miljø, har ingen garanti for at han eller hun kommer hjem fra jobben i live når arbeidsdagen er slutt.
Jeg har den største sympati for politifolk som for liten lønn er villige til å påta seg en slik samfunnstjeneste.
Selv de uhyrligheter jeg personlig har måttet gjennomgå fra politiets og øvrighetens side, har ikke maktet å gjøre meg til “politihater” Men la våre politikere og myndigheter være klar over at flere og flere hederlige og lovlydige samfunnsborgere mister sin sympati for politi og for myndighetene i det hele tatt. Mange kjenner seg i dag som jaget vilt. Det brer seg en følelse blant folk av at en er forsvarsløs og rettsløs overfor et overmektig byråkrati og statsapparat.
Istedenfor at politi og øvrighet skulle være folkets tjenere og forsvarere, opplever en dem mer og mer som motpart.
Kjører du bil, må du være like opptatt med speedometeret som med veien, for bak buskene og inne mellom krattet, ligger velutrustede politifolk og kontrollerer den minste lille overskridelse av fartsgrensene – ofte på de beste veistrekningene og på den stilleste tid av døgnet.
Sender du inn selvangivelse, risikerer du påplussing fordi en nidkjær ligningsfunksjonær anser at det er umulig å leve av et så lite beløp som det du oppgir å ha tjent …
Dette utålelige pirk, denne avskylige jakt på skikkelige mennesker, er på vei til å skape en ny samfunnsfiendlighet i vide kretser. Det er på høy tid at dette problemet blir tatt alvorlig.
Naturligvis vet jeg at det er nødvendig med trafikkpoliti. men hva er hensikten ? Er det å avverge ulykker eller er det å få flest mulig bøtelagt og dømt ? Jeg er også klar over at vi må ha et skattevesen. Men dersom funksjonærene innenfor slike etater får en publikums-fiendtlig innstilling, slik at de av prinsipp mistror mennesker, så kan det være en fare for at folk til slutt begynner å opptre slik det er forventet. Politiets tendens til å forfølge hederlige samfunnsborgere er også meget betenkelig. Det kan minne om sauehunder som går til angrep på sauene heller enn på ulvene, fordi det er mer ufarlig.
Svein Jarl Lien fra hans bok Skyggen av politistaten 1987
Fellesmarkedet er blitt omdøpt fra EEC til EF, fra et felles økonomisk marked til et rent, så og si åndelig fellesskap. Slik blir man kvitt de to stygge ordene som røper hensikten: både “økonomisk” og “marked”.
Tilbake står riktignok hensikten med det hele: “å øke Europas kjøpekraft”, til fordel for industrien som da stadig kan ekspandere. Nå står det tilbake enda en ganske pussig ting: ingen blir rik av å kjøpe og å forbruke. Man blir rik av å la være å forbruke. Hva man tenker seg, er at en stadig utvidelse av industrien nødvendigvis betyr rikdom. Det er galt: det er bare en meget liten del av befolkningen som blir rikere på denne måten. Å øke produksjonen har bare en mening, hvis det gjelder produksjonen av nyttige varer, som dermed vil bli billigere. Det er ikke dette det dreier seg om her. Det dreier seg om industri for enhver pris, industrien for industriens egen elskelige skyld.
Penger er penger, og flyter det inn penger, da er alt godt. Vi glemmer bare at ingen kan spise penger, mens vi derimot kan spise fisk, gulerøtter og havregrøt. Under siste verdenskrig – da vi oppdaget at et stykke kjøtt ikke kunne kjøpes for penger – burde vi ha lært leksen. Men vi lærte den altså ikke.
Når det gjelder vår stillingtagen til EEC (EU), da har jeg løst spørsmålet på egen hånd. Jeg mener det avhenger helt av hva man prioriterer høyest. Prioriterer man industrien over alle andre ting i verden, da bør man bli medlem av EEC. Kjenner man ting i verden som man setter høyere enn industrien og de stadig mere inflaterte pengestykkene, da bør man holde seg borte fra EEC.
Et slags bevis for dette er at Høyre og det offisielle flertall innen Arbeiderpartiet. Begge er enige i at vi bør velge medlemsskap. Det er aldeles logisk at de to største partiene holder sammen her: det ene partiet – Høyre – representerer dem som eier industrien her i landet – og det andre, det statsbærende parti – Arbeiderpartiet – har alltid vært et utpreget industriarbeiderparti, det representerer dem som arbeider innen industrien, – og det er Arbeiderpartiets fordømte plikt å bringe penger i kassa.
Jeg tenker – av og til – på et par andre mindre land i Europa; det ene er Svergie og det andre er Sveits. Begge landene hører til de økonomisk mest avanserte, og til de relativt sett aller rikeste land i verden. Både svensker og sveitsere er kjent for å forstå seg aldeles utmerket på økonomi. Deres status i dag viser at dette er riktig. Videre har de klart å holde seg utenfor kriger og andre katastrofer. Industrielt hører de til verdenseliten, både kvalitativt og økonomisk. Det sveitsiske bankvesen er med rette verdensberømt.
Men hverken Svergie eller Sveits vil ha noe med EEC å gjøre. Er det virkelig sant at både svenskene og sveitserne er så forferdelige dumme ?
Debatten om fellesmarkedet (EU) har inntil i dag ikke bare lidt under en forbløffende mangel på eksakte data, – men også under en aldeles enestående mangel på interesse for hva denne rikmannsklubb og forlengelse av NATO vil føre med seg kulturelt. Hva man kan si med en gang er ikke bare at fiskere fra Fellesmarkedslandene kan fiske på norsk territorium, og at jordbruket i likhet med fiskeriene, i sin helhet vi bli overtatt av Kirkens nødhjelp (eller lignende barmhjertighetsinstitusjoner), men også at aksjeselskapene A/S Fjordforgiftning og A.G. Euro-Napalm vil gå en stor fremtid i møte.
Det er allikevel bare en del av saken: Vi har også noe – i alle fall har vi hatt noe som vi pleide å kalle kultur og kulturpolitikk. Det er selvfølgelig reaksjonært å nevne ordet “kultur”, men hvis vi i dag tilføyer at også vitenskapen inngår i kulturbegrepet, vil man kansje bære over med oss allikevel. “Kultur” er altså ikke bare unyttige ting som bilder, teater og bøker. Kultur er f.eks. også farmakologi og kjemi etc., etc., etc. La oss gripe tilbake til Thalomoid katastrofen: tusener av tyske barn ble født uten armer og ben på grunn av at deres mødre anelsesløst hadde brukt det beroligende middel Thalodomid under de første uker av svangerskapet. Preparatet hadde en såkalt “bivirkning”. Det kunne jo ingen vite. Eller kunne man kansje det ?
Hvis man hadde anvendt sunn og naturlig mistanke mot den kapitalistiske farmakologi, ville man ha avvist midlet som ikke gjennomprøvet, før man tillot salg av det på åpent marked. I Norge så har vi vært så godt som helt forskånet for de fryktelige ettervirkningene av det tyske preparatet, – og såvidt jeg kan forstå skyldes dette utelukkende Karl Evang sunne, radikale skepsis overfor den farmasøytiske industri som årlig innhandler milliarder på de overflødige, unyttige eller skadelige preparater som ved en fullstendig samvittighetsløs reklamevirksomhet pådyttes et anelsesløst, godttroende publikum.
Det dreier seg om tusenvis av slike skadelige, i beste fall virkningsløse preparater. Enhver som regelmessig leser f.eks. Der Spiegel vil oppdage alle de fantastiske preparater som annonserer mot, – la oss si: søvnløshet, impotens, tretthet, alderdom, – evige potensstyrkende midler som kan utsette alderdom og grå hår, sorg og tretthet, impotens og nervøsitet til livet etter døden . Det påfallende er at ingen av disse “midlene” blir solgt i Norge – helt enkelt fordi de er verdiløse.
Ved tilslutning til Fellesmarkedet vil alle disse mirakel-eleksirer bli solgt for høye priser her i landet. Og et og annet nytt Thalodomid vil det også være blant dem. Jeg begriper ikke hvorfor norske leger ikke protesterer mot det. Vi har også Springer-pressen, ukeblad og billedblad, som med enorm kapitalmengder i ryggen, kan presses inn i skandinavisk språk på norsk og dansk marked. Det som kjennetegner disse bladene er deres konservative fordummende og sløvende innhold.
Man må ha studert litt av tysk presse for å bli klar over hva disse milliardforetagender betyr av kultur-ødeleggelse. Med vårt lille, en gang selvstendige kulturverden, – i dag underminert av beundring for stormaktenes massemedier og deres enorme pengemakt – vil det bli vanskelig, for ikke å si umulig å holde stand mot en ukeblad og reklamekultur som fullstendig kan kvele vår egen spesielle kultur.
Naturligvis kan man si: kan vår del av den opprinnelige europeiske kultur ikke hevde seg mot sovepille og sedativ kulturen, da fortjener den heller ikke å leve. Det er noe i det, men det betyr ikke at vi ikke kan forsøke å overleve. Det betyr ikke at vi frivillig skal stille vårt marked til disposisjon for all den farmakologiske og journalistiske humbug som et sykt og overernært tysk pengesamfunn kan pådytte oss. Av og til virker Fellesmarkedsproblematikken som et mareritt på meg, – som en ond og skjebnesvanger forlengelse av hele NATO-politikken, vi har gitt de vestlige stormakter lillefingeren, – og nå krever de sin rett: hele hånden.
