olehartattordet

“Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes – og det blir den ofte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsaklig på grunnlag av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort fra Adams. Ikke minst et vitneutsagn fra offeret som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA profil tilsvarte gjerningsmannens.

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA nøyaktigheten på DNA profilen var nemlig så høy at bare èn av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var èn sjanse av en million for at Adams var uskyldig, men i virkeligheten er dette en feilslutning. Forholdet èn til en million betyr bare at for hver million menn vil det være èn med en DNA profil som tilsvarer gjerningmannens. 

I Storbritannia er det omtrent 20 millioner voksne menn. Det vil si at det foruten Adams er 19 andre menn som også har en DNA profil som er lik gjerningmannens. Enhver av disse 19 mennene kunne i prinsippet like godt være den skyldige. EN DNA PROFIL ER ALTSÅ BARE NOE VERD HVIS DEN BLIR SATT I SAMMENHENG MED ANDRE BEVIS OG FAKTA.

Eksempelet viser hvordan statistikk blir misforstått og i verste fall misbrukt. Historien om Dennis Adams har sammen med andre saker fått en britisk professor i statistikk, Philip Dawid ved University College i London til å foreslå at dommere og advokater sendes på kurs  for å bli flinkere til å tolke statistikk.

Fornøyelsesparker er rene dødsfeller:

I 2001 gikk antallet ulykker i amerikanske fornøyelsesparker kraftig opp. Men som all annen amerikansk ulykkesstatistikk var undersøkelsen basert på tall fra 100 tilfeldig utvalgte sykehus. Nærmere granskning avslørte at det økte antallet kom fra ett sykehus, etter all sannsynlighet fordi en større fornøyelsespark nylig var åpnet nær dette sykehuset.

HIV risiko ble halvert:

Det kunne kansje mange andre også ha utbytte av. For det er nemlig ikke bare i rettsalene at statistikk kan bety forskjellen mellom liv og død. Tyske forskere ved Max Planck instituttet stilte i et eksperiment 20 behandlere på rådgivningsklinikker som utførte hiv tester, overfor følgende situasjon:

En ung mann som ikke tilhører noen som helst spesiell risikogruppe, kommer inn for å bli testet. Men først har han et spørsmål:

Hvis testen skulle være positiv, hvor stor  er i så fall sannsynligheten for at han faktisk er smittet med hiv ?

Behandlerne, som hovedsaklig var leger, fikk oppgitt at for unge menn uten spesiell risikoadferd ville                1 av 10 000 statistisk sett være smittet. HIV testen var så god at hvis en person var smittet, ville den alltid avsløre det. Hvis han derimot ikke var smittet, ville testen likevel være positiv i 1 av 10 000 tilfeller. 

Av de 20 behandlerne erklærte 10 at testen var absolutt sikker, mens ytterligere fire mente at sikkerheten  var 99,9 prosent. En enkelt trodde at sannsynligheten for at den unge mannen var smittet var 90 prosent. Dette tallet var det laveste som overhodet ble foreslått.

Det korrekte svaret er at hvis mannens test er positiv, vil han i halvparten av tilfellene ikke være smittet. Årsaken er denne: Av 10 000 menn som testes, vil det i gjennomsnitt være èn som ikke er smittet. men på grunn av testens usikkerhet vil det blant de samme 10 000 også være èn som tester positivt uten å være smittet.

Er mannens test positiv, kan han altså like godt være den som virkelig er smittet, som den som har fått et feilaktig positivt testresultat. Sannsynligheten for at han faktisk er smittet, er bare 50 prosent. Selv om eksemplet er tenkt, ligger tallene ikke langt fra virkelighetens verden. Forståelse for statistikk er derfor ikke bare et spørsmål om vitenskaplige spissfindigheter. Det er eksempler på at folk har levd i angst i årevis etter at de har fått vite om en feilaktig positiv hiv test. Enkelte har til og med tatt livet av seg.

Et eldorado for juksemakere:

Når selv høyt utdannede leger kan gå seg så vill i tallene, kan det neppe være vanskelig å villede oss andre med statistikk.

Det er da også en kjennsgjerning at statistikk egner seg ualminnelig godt til juks. Det er tallrike eksempler på at politikere, journalister, advokater og til og med vitenskapsmenn mer eller mindre bevisst har utnyttet folk manglende innsikt i tallenes kronglete verden.

For å avsløre misbruk av statistikk må man være oppmerksom på at statistisk arbeid består av tre prosesser : innsamling av data, bearbeiding av data og presentasjon av data. Det er mulig å jukse i alle tre ledd, og for å oppnå upålitelige resultater er det bare nødvendig å manipulere et av leddene. Samtidig blir jukset betydelig vanskeligere å avsløre hvis man er uetisk bare det ene stedet, men redelig andre steder. man kan for eksempel gjøre mye ut av å presentere sine resultater på en troverdig og overbevisende måte, uten å komme nærmere inn på hvordan materialet er blitt samlet inn.

Lag grafen som du vil ha den:

Den enkleste måten å manipulere statistikk på er i forbindelse med presentasjonen av resultatene, som i mange tilfeller foregår ved grafisk fremstilling. Et klassisk eksempel på manipulasjon av grafer er å bruke koordinatsystemer uten noe nullpunkt på vertikalakselen. Ved å vise bare den øverste delen av aksen kan man få dramatiske utslag i stigninger og falle på en kurve. Hvis den samme grafen ble tegnet i koordinatsystem med et nullpunkt, ville utviklingen kansje virke ganske ubetydelig. OG DET BLIR UMULIG Å GJENNOMSKUE EN GRAF HVIS MAN FULLSTENDIG UNNLATER Å ANGI ENHETER PÅ AKSENE. MAN KAN OGSÅ BESKJÆRE EN GRAF SLIK AT DEN BARE VISER DET MAN VIL.

Analyser man for eksempel en bestand av lemen, viser det seg at antallet øker og minker i en syklus som strekker seg over fire år. Slik er det nå en gang med lemen. Og det er det ikke noe unormalt i. Men hvis man beskjærer grafen, kan kurven over bestandens utvikling tegne et dramatisk bilde av at bestanden av lemen i de siste to årene er i voldsom tilbakegang – eller i dramatisk fremgang, alt etter formålet.

Asiatiske kvinner bryr seg ikke om hvite menn:

En amerikansk undersøkelse viser at bare 1,9 prosent hvite menn har asiatiske kvinner som partnere. Det fikk forskerne til å konkludere med at asiatiske ikke velger hvite menn. Nei! Det er bare mange flere hvite i USA enn asiatere. Faktisk deler annenhver asiatisk kvinne bord og seng med en hvit mann.

Vi misforstår prosenter:

Statistiske resultater blir ofte fremlagt ved å bruke prosenter fordi det er en enkel måte beskrive en utvikling på.  Men man må aldri glemme at prosenter gir mening bare hvis man vet hvilke tall som ligger bak dem. Det lyder for eksempel katastrofalt når vi får vite at hyppigheten av en dødelig sykdom er økt med 150 prosent på verdenbasis i løpet av et år.

Tallet blir atskillig mindre imponerende hvis det skulle vise seg at det dreier seg om en økning fra fire til ti tilfeller på hele kloden.Samtidig har overraskende mange mennesker problemer med å forstå prosenter. For eksempel viste en tysk undersøkelse at en tredel av alle tyskere ikke hadde noe begrep om vanlig prosentregning. I undersøkelsen ble folk blant annet bedt om å  forklare hva 40 prosent betydde. Noen mente at det betydde en firedel, mens andre trodde at det var èn av 40.

Vi kan også få en følelse av prosentenes upålitelighet gjennom dette eksempelet:

En bedrift lanserer seg selv som et progressivt firma som legger vekt på likestilling. Bedriften dokumenterer sin innstilling med en rask liten statistikk:

Vedkommende bedrift har to avdelinger, som den kaller A og B. I løpet av det siste året er kvinneandelen  i begge avdelingene økt, i avdeling A fra 10 til 20 prosent og i avdeling B fra 50 til 60 prosent. Dette lyder bra og tar seg pent ut i bedriftens presentasjonsmateriale.

Men en skeptisk statistisker går nå tallet etter sømmene og finner følgende:

Avdeling A hadde 10 medarbeidere i fjor, av dem 1 kvinne (10 prosent). Avdeling B hadde 40 medarbeidere, av dem 20 kvinner (50 prosent). I løpet av det siste året har bedriften hatt fremgang, og det er blitt ansatt flere folk. Avdeling A har nå 100 medarbeidere, av dem 20 kvinner (20 prosent), mens avdeling B har 50 medarbeidere, av dem 30 kvinner (60 prosent).

Tallene viser derfor at kvinnekvoten ganske riktig har økt i begge avdelingene. Likevel viser det seg at den samlede kvinneandelen har minket ! Den har falt fra 42 prosent  det første året (21 av 50 medarbeidere) til 33 prosent året etter (50 av 150 medarbeidere), plutselig viser det seg at det dreier seg om en gammeldags og kvinnefiendtlig bedrift.

Årsaken til dette overraskende resultatet er at avdeling A har vokst uforholdsmessig mye i forhold til avdeling B. Selv om det også er kommet flere kvinner i avdeling A, er det ansatt så mange ekstra menn der at det forrykker totalbilde. Den ene kvinnen som var ansatt der i forveien, telte så og si for mye.

Det har faktisk fått sitt eget navn når prosenter oppfører seg på den måten. Fenomenet kalles Simpson-paradokset, oppkalt etter en britisk statistiker.

Spis is og bli frisk:

Akkurat som det kan jukses med prosenter, kan statistikk også brukes til å hevde sammenhenger som er det rene vrøvl. For eksempel kan det bevises rent statistisk at man er mindre forkjølet hvis man spiser mye iskrem. Tallene forteller nemlig at de fleste mennesker er mindre forkjølet om sommeren, samtidig som forbruket av is er mye høyere om sommeren enn om vinteren. Voilà: Is er sunt !

Det er lett nok å gjennomskue at det ikke er noen sammenheng mellom iskrem og snue. Men slik er det ikke alltid i andre tilfeller. Det måtte en gruppe amerikanske forskere innrømme etter at de i 1999 meddelte at barn som sov med lyset tent , var tilbøyelige til å bli nærsynte. .

Forskningsresultatet ble offentliggjort  i det kjente vitenskaplige tidsskriftet Nature, men historien holdt ikke. Det viste seg at foreldrene som selv er nærsynte, ofte får nærsynte barn. Og for å ungå å snuble over leker når de skulle se til avkommet om kvelden, var de nærsynte foreldrene mer tilbøyelige enn andre til å la lyset stå på i barneværelset. Derfor skjedde det oftere at lys var tent i nærsynte barns soveværelser enn i jevnaldrende kameraters, men det var ikke lyset som ga dem dårlig syn.

Flyging er verdens sikreste transportform:

Det er mye sikrere å fly enn å kjøre bil, hører vi ofte. Men er det slik ?

Hvis vi ser på antallet passasjerkilometer, er det ganske riktig, bare 0,3 dødsfall per milliard kilometer i fly, mens det er 4 i bilen. Men ser vi istedet på antall turer, er det plutselig 55 døde per milliard flyturer mot bare 45 omkomne per milliard utflukter i bil.

Skottland er full av sorte sauer:

Også i innsamlingen av data kan det bli surr i tingene, og det er rike muligheter for løgnaktighet. SPESIELT SKAL MAN VÆRE OPPMERKSOM PÅ OM DET ER RIMELIG FORHOLD MELLOM MENGDEN AV DATA OG DEN PRESISJONEN MAN UTTALER SEG MED. Dette problemet illustreres tydelig av en gammel anekdote. En britisk politiker reiser til Skottland i forbindelse med en valgkamp. Mens han sitter på toget, ser han noen svarte sauer på et jordet.

Politikeren konstaterer at alle sauene i Skottland må være sorte, og gleder seg over denne detaljen kan brukes i en tale. Hans rådgiver som er statistiker, bemerker at det eneste man kan si med sikkerhet, er at noen sauer i Skottland er sorte på den ene siden.

Det er ikke alltid lett å si hvor stor datamengde som kreves, men vil man uttale seg med sikkerhet, kreves det svært grundige observasjoner. For eksempel er det alltid en viss risiko har oversett noen få sauer i en fjern avkrok.

Flere ben enn gjennomsnittet:

VIDERE MÅ MAN PASSE SEG FOR REN PSEUDOSTATISTIKK. DETTE ER OPPLYSNINGER SOM PRESENTERES SOM STATISTIKK, MEN I VIRKELIGHETEN IKKE ER DET, OG KAN BLANT ANNET FOREKOMME I FORBINDELSE MED GJENNOMSNITT. For eksempel er det et faktum at et overveiende flertall av befolkningen her i landet har mer enn det gjennomsnittlige antallet ben. Et fåtall ettbente personer trekker snittet ned, og så får vi et pussig, men temmelig meningsløst utsagn. 

På samme måte ble det presentert som en kjensgjerning at Danmark var på vei til å vinne fotball-VM sommeren 2002, da det danske landslaget hadde slått de regjerende franske mestrene 2-0. Årsaken var at de siste tre gangene Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre i en sluttrunde (EM 1992, 1998 og VM 2000), ble det vinnende laget mestere til slutt. Som kjent holdt ikke statistikken vann. Brasil vant VM.Bakgrunnen er selvsagt at resultatet av de innbyrdes oppgjørene ikke hadde noen – eller svært liten –  betydning for det endelige utfallet. Selv om Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre utallige ganger, ville ikke resultatet si mye om hvem som kom til å vinne VM.

Det samme gjør seg gjeldende for systemer som påstås å kunne forutsi lottoall. Man kan i dag få kjøpt dataprogrammer som er utviklet for å frembringe de mest sannsynlige vinnertallene i ukens lottospill når de blir fòret med tidligere vinnende kombinasjoner. Programmene analyserer hvilke tall som ikke er kommet ut på lenge, hvilke tall som ofte forekommer sammen, og så videre.

Problemet er bare at maskinen som trekker lottotallene ikke vet noe om alt dette. Den er bare en maskin som helt tilfeldig plukker ut noen små baller. Så sannsynligheten for å vinne i lotto er fremdeles mindre enn for å bli rammet av lynet. Og det er statistisk bevist !” 

Av Thomas Jakobsen, Illustrert Vitenskap nr 15-2002

Forbannet løgn og statistikk  http://stavrum.blogg.no/1420529180_som_du_roper_i_skogen.html

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ? http://olehartattordet.blogg.no/1504590430_hvor_ofte_fr_vi_disse_opplysningene_med_p_kjpet_nr_vi_fr_servert_en_meningsmling_.html

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.

Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.

Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.

Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.

Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.

Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.

Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.

En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker.

Min analyse av artikkelen, “Jeg er pedofil” http://www.nrk.no/ytring/jeg-er-pedofil-1.12361773

“Jeg er pedofil, men ikke en sånn. Jeg har mine lyster, men jeg går ikke hen og presser meg på barn. Lokker de heller ikke. Derimot smiler jeg til barn som smiler til meg, og svarer gjerne om de tar kontakt. Eller utøver ordinær vennlighet og høflighet, som det også heter. Jeg har lyst på seksuell kontakt med barn, men gjør ikke noe med det fordi jeg ikke vil bryte norsk lov. Norsk lov gjelder også i utlandet, så jeg reiser ikke dit for å få denne kontakten.”

Min kommentar: Så hvis loven endres slik som dette pedofil partiet i Nederland i 2006 gjerne ville, så vil handlingene til denne anonyme pedofile kronikk forfatteren forandre seg fra passiv til aktiv ?

 “ Dutch pedophiles are launching a political party to push for a cut in the legal age for sexual relations to 12 from 16 and the legalization of child pornography and sex with animals, sparking widespread outrage.  The party said it wanted to cut the legal age for sexual relations to 12 and eventually scrap the limit altogether.

The party wants private possession of child pornography to be allowed although it supports the ban on the trade of such materials. It also supports allowing pornography to be broadcast on daytime television, with only violent pornography limited to the late evening.

Toddlers should be given sex education and youths aged 16 and up should be allowed to appear in pornographic films and prostitute themselves. Sex with animals should be allowed although abuse of animals should remain illegal, the NVD said.

http://thexcave.blogspot.de/2015/05/paedophile-political-party-launched-in.html

“Jeg klarer å kontrollere det. Den fysiske kontakten jeg av og til får med barn, er med barna til venner og familie. Jeg får klemmer og får ha barna på fanget.”

Min kommentar: Dette er jo kun påstander. Hvordan kan man vite at en anonym pedofil kilde snakker sant. Hvordan kan leseren vite at vedkommende ikke forbryter seg på barn ? Det eneste man har er den pedofile kronikkforfatterens ord. For alt leserne vet, så kan det bak denne anonymiteten skjule seg en overgriper som helt og fullt lever ut sine syke lyster.

At denne artikkelen handler om at den pedofile forfatteren av den vil ha sympati og forståelse for han og hans likesinnede vansker med å kontrollere sine syke lyster er det ingen tvil om, men min sympati uteblir. Hvor mange barneskjebner har ikke disse som ikke klarer å kontrollere seg på sin samvittighet ? All min sympati går til disse uskyldige som ble og blir fanget i voksne perverse overgriperes nett. 

“Jeg ønsker å avkrefte noen av mytene som florerer i samfunnet i dag.                                                              

Myte 1: Pedofile er bare interessert i å forgripe seg seksuelt på barn.        

Feil, pedofile har samme følelser for barn som det dere har for andre voksne. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt. Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven.”

Min kommentar:
For det første, hvorfor sier han vi ? Mener vedkommende at alle pedofile er like ?
For det andre, hvis det skal gi noe mening når vedkommende sier ” Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt ” , så må vi vite hvor mange av de pedofile som har begått overgrep fordi de ikke har klart og kontrollere sine lyster, og hvor mange som klarer å kontrollere dem og ikke begå overgrep.

De som ikke har klart/klarer å kontrollere sine lyster og begår overgrep ønsker selvfølgelig ikke barna de forgriper seg mot alt godt, det de ønsker er å få utløpt for sine syke lyster, som de muligens forveksler det med å gjøre barna godt, med andre ord de speiler da sin virkelighet over til barna.

Stigmatisering av barns seksualitet

“Men det er ikke til å komme utenom at også barn har en seksualitet og er nysgjerrige både på seg selv og andre. Dette kommer sterkere frem jo eldre de blir, og jo bedre de blir kjent med sine egne kropper. 
Alle har vel hørt om noen på skolen eller aldersgruppen som hadde samleie, eller bare et forsøk på dette, i en alder av ti år eller yngre. 
Dette er noe barn gjør fordi de har lyst. 

Det er ikke alltid barn begrenser sin utforskertrang og seksualitet til andre barn, det kan også være de føler det samme med voksne de er glad i. Og jeg er positiv til at slike erfaringer ikke er skadelig for barna, men at det derimot er stigmatiseringen av barns seksualitet som kan virke inn på barnet i ettertid. Selv har jeg aldri hatt seksuell kontakt med barn, hverken som barn eller voksen.”

Min kommentar: Hvorfor i all verden drar den pedofile inn dette i artikkelen ?
På meg så virker det som vedkommende ønsker å vekke opp barn seksuelt ? Hvorfor ? For at det skal bli lettere for overgripere å forgripe seg på barn ? 
Den pedofile forfatteren må gjerne påstå at han ikke har begått noen overgrep, men det overbeviser ikke meg, etter å ha lest det ha skriver over her, så mistenker jeg vedkommende for å være noe helt annet enn det han gir seg ut for.  

“Myte 2: Alle pedofile er ofre av tidligere seksuelle overgrep.

Mitt inntrykk er at dette er feil. Jeg har blitt kjent med en god del andre pedofile fra de fleste miljøer og samfunnslag og ingen av disse, meg selv inkludert, har vært ofre for seksuelle overgrep. Disse personene er de jeg har møtt og deltatt i diskusjoner med på åpne nettforum for pedofile. Pedofili er ikke noe man pådrar seg, men noe man er.”                                                                                                                                              

Min kommentar: Det som vedkommende sier her medfører riktighet, men overgripere som blir tatt bruker det ofte som unnskyldning istedet for å ta ansvar for sine handlinger.  “Becker and Murphy (1998) estimated that while 30 percent of sex offenders were sexually abused as children, 70 percent were not.
Hindman and Peters (2001) found that 67 percent of sex offenders initially reported experiencing sexual abuse as children, but when given a polygraph (“lie detector”) test, the proportion dropped to 29 percent, suggesting that some sex offenders exaggerate early childhood victimization in an effort to rationalize their behavior or gain sympathy from others.” http://www.criminaljustice.ny.gov/nsor/som_mythsandfacts.htm   

“Myte 3: Alle pedofile nettsamfunn er skalkeskjul for barnepornohandel og andre ulovligheter.Feil, de aller fleste nettsamfunnene for pedofili er å finne på det åpne nettet, tilgjengelige for alle. Alt lovstridig innhold blir moderert bort og brukere møter konsekvenser etter alvorlighetsgrad. Moderatorene er brukere som har vist seg tillitsverdige og har gjort en innsats for å styrke aktiviteten, bredden og kompetansen på forumet.

Dette vet jeg fordi jeg selv har brukernavn flere steder, og på mange av disse trenger man ikke å være registrert for å se innleggene som blir skrevet. Dette gjelder også folk i media, politi og etterretning både her og der som ganske sikkert har brukere på disse stedene for å kunne lete etter et argument for å slå til. Etter mange år har det fremdeles ikke hendt og det sier noe om hvor rene disse sidene er. Dette er steder der det diskuteres barn og seksualitet, som er fullstendig lovlig og ikke oppfordrer til ulovlige handlinger.”

Min kommentar: Det er vel skjulte nettverk som er et problem, og dem finnes det sikkert mange av, og selv om forfatteren av denne artikkelen påstår han kun er på de lovlige pedofil sidene så har vi kun hans ord for det, for han ville jo ikke innrømmet hvis han var medlem av en lukket gruppe, da ville jo alt det han har skrevet over her falle i grus.

Fra kommentarfeltet i artikkelen:

 Mads W. Schneider: 

“Denne kronikken gjorde dypt inntrykk. Hvordan er det å leve med en kjærlighet som ikke bare er forbudt i praksis, men i en tilværelse der man opplever å bli konstant stigmatisert, demonisert og fremstilt som et monster? Det er umulig å forestille seg all smerten, selv om vi får et lite innblikk i denne teksten.

Måten samfunnet forholder seg til pedofile på, er skammelig ?

Og det finnes ingen grunn i verden til å la panikken, hysteriet og fobiene ta overhånd. Det beskytter ikke våre barn, tvert imot: Jo mer panikk og forakt, desto mer vil pedofile støtes ut av samfunnet og inn i mørket. Der er det farlig å være barn.

Vi skal ikke oppheve forbudet mot seksuell omgang med barn, men vi skal dyrke åpenhet, kunnskap og respekt. Fordi åpenhet alltid er av det gode. Åpenhet skaper trygghet og gjennomsiktighet. Til syvende og sist er dette en investering i våre barns trygghet og helse.”

Min kommentar: Måten normale mennesker forholder seg til til pedofile er ikke skammelig, selv om Mads W Schneider mener det. Som far så er ikke jeg det minste interessert i å oppgi så mye som en millimeter av mine barns trygghet for at pedofile skal få flere rettigheter eller for at de skal kunne føle seg mer komfortable. Hvis de pedofile vil stå frem slik at vi vet hvem de er, så ville det vært fint, da ville jeg følt meg tryggere.

Hva vet vi om pedofile som ikke har forgrepet seg på barn sin viljestyrke til å motstå den fristelsen ut hele sitt liv ? Om det så bare var en promilles sjanse for at de ikke skulle klare å holde fristelsen i tøyler, så er det mer enn truende nok for meg.

Det er jo også interessant og se at Schneider som er av den oppfatningen at pedofile blir demonisert, selv prøver å demonisere dem som ikke har hans oppfatning når det gjelder de pedofile.

Children are 3 times as likely to be victims of rape than adults

https://www.psychologytoday.com/blog/somatic-psychology/201303/trauma-childhood-sexual-abuse

Selvforsvar mot overgripere: http://www.adlibris.com/no/bok/predators-9780465071739

For mer dokumentasjon om trusselen overgripere utgjør, klikk her

https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10201743984512363.1073742062.1563436195&type=3

 Remarque, Intet nytt fra Vestfronten:

“Vi fikk ti ukers militærutdannelse og ble i løpet av det tidsrom mer avgjørende omformet enn av ti års skolegang. Vi lærte at en blankpusset knapp er viktigere enn fire bind Schopnehauer. Til å begynne med forbauset, senere forbitret og endelig likegyldig, merket vi at ånden ikke er utslagsgivende, men pussesakene, ikke tanken, men systemet, ikke friheten men eksersisen.

 Henført og frivillig var vi blitt soldater, men våre overordnede gjorde alt for å drive følelsene ut av oss. Etter tre uker var det ikke lenger ufattelig for oss at et postbud med en uniformslue hadde større makt over oss enn våre foreldre tidligere, våre lærere og samtidige kulturfaktorer fra Platon til Goethe.”

Vårt forsvar er et mobiliseringsforsvar, hvor grunnstammen utgjøres av norske gutter innkalt til tjeneste når landet trues. Foruten profesjonelle offiserer består forsvaret av sivilister med militær opplæring bak seg. Vårt forsvar , sier Forsvarssjefen. “Det er utelukket at norske soldater vil bli brukt mot egne landsmenn”

Er nå det så sikkert ? En slik forsikring leder spørsmålet over til soldatenes opplæring. Hva slags soldater trenes opp ? Hva skjer egentlig på rekruttskolen ?

Sivilisten brytes ned:

Nedlæringen begynner første dag i leiren. Soldaten kommer utenfra med et verdisystem og holdninger til omverdenen. Han tar med forventninger om hva som vil skje med ham. Han har en oppfatning av hva han står for, av status og ferdigheter. Han tar med forsvarsmekanismer mot konflikt og nederlag.

Første uke i leiren går med til å bryte ned det meste av dette. Han ribbes systematisk for identitet og selvoppfattelse, og det han tror på og det som gjør ham til et individ avfeies som uvedkommende for hans nye rolle. Han undergis verbal, psykisk og til dels fysisk vold og nedverdigelse. Han barberes og ikles uniform som sjelden passer, og hans dag programmeres til den minste detalj.

Hvert minutt og hver centimeter er regel bundet og utenfor hans kontroll. Han fortelles om hva man ikke gjør i militæret, og han lærer å utføre ordrer som gis, hverken mer eller mindre, uten normer, vurderinger eller fornuft. Sjelden utfører han noe godt nok. Språket forenkles og forgroves, ordene blir fyndige og må støtes ut høyt og stramt: – Respekt for en overordnet påtvinges ved hilsning og bukkende høflighet; sersjanten og fenriken blir forbildet og deres oppførsel blir norm.

Dette er programmet, og det iverksettes med grundighet. Etter de første ukene skal soldaten stå naken og deprimert tilbake, uten innhold og selvaktelse. Han skal reduseres til en føylig nøytral kropp, åpen og hungrig etter lærdom, ferdighet, prestasjon og mening. Som tannlegen rydder råttenskapen ut før fylling, legger også offiseren alt til rette for det virkelig skapende arbeid.

Soldaten bygges opp:

Den militære personligheten bygges grundig og langsomt. Det som kjennetegner den ideelle soldat er sammenfallende med idealet om den maskuline identitet, slik denne oppleves millitært. Soldattreningen er derfor samtidig en rituell manndomsprøve hvorved ungutten gjør spranget til mannfolket og finner seg plass i de voksnes samfunn. Oppbyggingen av soldaten skaper og grunnfester derved normer og verdier som gis gyldighet langt utenfor militærportene.

Soldatens første handling som krever noe av ham er skyting. Da får han det første utslipp for oppdemmet energi og aggresjon, og han får den første anerkjennelse og det første kompliment. Han er i ferd med å bli noe. Gjennom denne handlingen inntar han prøvende rollen som soldat.

I den fortsatte langsomme og sløvende marsjen gjennom de militære disipliner, dag etter dag, uke etter uke i en endeløs serie dårlig koordinerte og til stadig gjentatte øvelser, utvikles ferdigheter som soldaten skal bruke i krig eller krise. Samtidig utvikles holdninger som skal gjøre ham skikket til å utføre ordrene og godta ordrenes sammenheng og premisser. Oppbyggningen av denne holdningen er, ved siden av teknisk undervisning, rekruttskolens virkelige program. Det foregår helt bevisst og bygger opp bl.a. følgende “kvaliteter”:

Lydighet: Ordrelydighet innskjerpes som militærvesenets grunnvoll, uten reservasjoner.

Ordre må følges blindt og mekanisk, noe som innøves bl.a. i “sluttet orden” hvor beordring i marsj og våpeneksersis gjentas høyt og taktfast av rekruttene så det dirrer i kroppen og hver trevl lystrer anspent. En ordre er selvforklarende og behøver ikke å ha fattbar mening for å adlydes. Eller som det ofte uttrykkes i forlegningene: “en ordre er en ordre”.

Disiplin er også selvforklarende og absolutt, og begrunnes derfor ikke. Sterkest kommer dette til uttrykk i “indretjeneste”, eller orden på rommet. Spør en hvorfor dette gjøres er svaret at det er reglement. At orden er viktig i krise er disiplinen uvedkommende og nevnes derfor ikke.

Maskulinitet defineres gjennom fysisk styrke, utholdenhet og grovt mot. Soldater blir presset til å vise at de er “mannfolk” ved å tyne kroppen. Motstykket til denne maskuliniteten er på den ene siden forakt for svakhet, for den som er annerledes, handicappet, fremmede utenfor, og på den annen side kvinnfolk, et velbrukt skjellsord mot dem som oppnår lave prestasjoner eller ikke er tøffe nok. Følelser som kjærlighet er feminint, mens puling er maskulint: Sersjanten og hans schæfer som liker å ligge i snøhule fremfor å være hjemme hos kona er mannfolk som duger.

Konkurranse-mentalitet. Det konkurreres nesten om alt. Smaken for å tevle om hvem som er best bygget opp gjennom gutteårene, utnyttes og utvides slik at det mest meningsløse derved gis “mening”. Konkurranse er tjenestens største tilfredstillelse og skyver vekk fra bevisstheten idiotien eller det trivielle i det konkurransen gjelder, fra “body count” i den moderne krig til langmarsj og pissoirvask i fredens Norge.

Frihet er noe man gjør seg fortjent til, noe man blir gitt når man har vært pliktoppfyllende (eks. permisjon). Frihet læres som mangel på plikter; det er frihet fra ansvar. Det er et vakuum uten forplikteler, umyndiggjort: Frihet er ferie, og pålegger ingen krav.

På samme måte som frihet er mangel på ansvar og ikke er en kvalitet i seg selv, er snilt fravær av slemt (“vi skal være snille og ikke gi deg refs”), mildt fravær av strengt, godt fravær av ondt. Man gir aldri, men av og til lar man være å ta. Om du gis fem minutter pust under marsjen, er offiseren “snill”, lar han deg stille spørsmål, er han “åpen og imøtekommende” og snakker han med deg som om du var en jevnbyrdig er han “kjekk og grei”.

Soldaten føres inn i et samfunn bygget opp om den sterkes rett til å ta fremfor den svakes rett til å få. Frihet og demokrati under slike forhold uttrykkes klarest i retten og plikten til å utøve makt. Dette er karaktertrekk det militære system har til felles med autoritære regimer (ofte benevnt strukturell fascisme).

Slike holdninger underbygges for det første av myten om soldathelten, glansbildet fra den 2. Verdenskrig med John Wayne som underlegger seg fiendeland og blondiner og æres som verdens, frihetens og demokratiets redningsmann, og for det annet av indoktrinering av politiske idealer representative for bare en del av befolkningen.

Dette er politiske syn som følger som en naturlig konsekvens av “kvalitetene” over: Et sterkt hierarkisk oppbygd samfunn ledet av en elite med full kontroll over betydelige maktressurser, vestlig-orientert og konservativt. Politiske meninger stemples således som “informasjon” eller “agitasjon” avhengig av på hvilken side av dette politiske skillet de befinner seg.

Gjennom alt dette blir rekrutten soldat. Har skolen vært effektiv eller soldaten velvillig, har han gått gjennom tre trinn:

1. Lagt av seg sin identitet og tatt på den militære organisasjons institusjonelle identitet.

2. Akseptert sin egen maktesløshet overfor militære disiplin og innsett følgene ved å sette seg opp mot den; og

3. Blitt overbevist om systemets legitimitet, nødvendighet og rettferdighet.

Men gir summen av slike “kvaliteter” noe virkelig forsvar for et demokrati av frie mennesker ? Hvorledes forvaltes denne lydigheten og lojaliteten ? Har han lært å vurdere lydighetens moral eller lojalitetens grenser ? Eller hva, med andre ord, har han lært om ansvar for sine handlinger som soldat ?

Ansvar:

Det individuelle ansvar etterlates utenfor leiren. Innenfor gjerdet er alt ansvar kollektivt og institusjonelt forvaltet. Landet, Forsvaret, Avdelingen, Kompaniet og Troppen forsvares, og disse institusjoner bestemmer til enhver tid  hva som er galt og riktig. Befalet er disses talerør.

Den enkelte soldat blir grundig undervist om at på ham selv hviler overhodet intet ansvar til å vurdere hva han gjør eller mot hvem han gjør det. Han forsvarer og er lojal mot staten og gruppen: han angriper og dreper en institusjonell fiende, ikke personer. Hans fiende er den eller det som utpekes for ham som fiende. Han beskyttes mot skyldfølelse og forskånes for identifikasjon med offeret. Han trenes opp som et ubevisst ledd i et stort uoversiktlig system løsrevet fra sosial og politisk virkelighet.

En slik avpersonifisering av krig og mord, og fritakelse fra ansvar er muligens nødvendig sett fra militærstrategenes behov for lettvint manipulering av en stor mengde ureflekterte soldatredskaper. På samme måte som eksekusjonspeletongen fritas for ansvar  for den henrettedes død ved at ingen vet hvilket gevær som er skarpladd, fritas soldaten for skyldfølelser eller betenkeligheter ved at han ikke vet hvorledes hans handlinger spiller med i sammenhengen, det større bildet. Han gis full frihet fra konsekvenser og fra samvittighet.

I en forelesning i militære psykologi for befalskoler er moral beskrevet slik:

Ikke på noen tid i rekruttopplæringen gis det så mye som en antydning om at egen dømmekraft, basert på egen moral, kan være påkrevet. Ikke på noe punkt forespeiles soldaten situasjoner hvor ordrelydigheten er utilstrekkelig som normgiver og rettesnor. Samtidig som Nurnberg-dommens prinsipper er grunnfestet i vår rettsbevissthet, Lt. Calley er dømt for sine handlinger i My Lai, og vi som nasjon påberoper oss de mest humane begrensninger for soldaters virke i krig, sitter våre offiserer rundt om i landet og utdanner menn til å lyde enhver ordre og til å lukke øynene for hva ordrene står for.

Lojalitet:

Soldatens samvittighet er i trygg forvaring, fortelles vi, for offiserene som gir ordrene har klippefast lojalitet. Lojaliteten forhindrer misbruk av makt, sies det. Hva lærer soldaten om lojalitet ?

Lojalitet er den største moralske dyd i det militære. Den er rettet til stat og konge: til den institusjonen som til enhver tid er det legale regime, utøver makt og gir offiserene direktiver og ordre. Lojalitet er altså definert til institusjonell makt, og bare sekundært til prinsipper som rettferdighet eller demokrati eller folkets interesser.

I dag er det Stortinget, men om statsmakten skifter hender (eksempelvis ved statskupp), vil det lojalitetsbegrepet som i dag underbygger den militære utdannelsen uten videre føre til lojalitet mot det nye regimet, uansett hva dette regimet måtte stå for politisk. Slik lojalitet spør om hvem som har makten, ikke hvorfor og på hvilke premisser. (Om norske offiserer ikke lystrer et nytt autoritært regime, gjør de dette TIL TROSS FOR den utdannelsen de gir sine egne menn.)

Skole og samfunn:

Rekruttskolens intensive læring skjer for mange på en tid da gutten blir til mann, da skoleeleven og lærlingen blir samfunnsborgere med fulle rettigheter og plikter. Det er en tid da mange leter etter holdepunkter i en risikofylt og uviss tilværelse. Rekruttskolens program er et uhyre viktig og undervurdert element i denne formingsprosessen . Det ville vært merkelig om en så total skole ikke hadde dyptgripende konsekvenser for elevene, og det ville være like merkelig om de var i stand til å legge lærdommene fra seg i det øyeblikk de tolv måneder senere gikk tilbake til sivilt liv.

Hva de lærer om menneskeverd, maskulinitet, konkurranse, frihet, lydighet og autoritet taes med ut i arbeid, politikk og i forhold til medmennesker. Der ligger det parat, som en konstant del av “totalforsvaret” klar til øyeblikkelig mobilisering i krig, men samtidig i virksomhet i sivilisten.

I diskusjon omkring farene for radikal indoktrinering av skolebarn og ungdom legges det stor vekt på den beskyttelsesløse tilstand disse er i. Men ikke noe skoleslag kommer nær rekruttskolens altomfattende favntak. Ikke noe sted er betingelsene på samme måte til stede for gjennomført total indoktrinering og hjernevask. Men allikevel spør ingen om hva soldatene læres, hva som foregår i den skolestua hvor de stenges inne og hundses fra soloppgang til langt på natt, uke etter uke.

Man spør ikke hva de lærerne står for, hvilket samfunnssyn deres skoleplan bruker som emballasje rundt kunnskapen som formidles.

Rekruttskolens program er utformet med kløkt. Det er på vesentlige punkter sammenfallende med den amerikanske “BasicTraining”, Lt. Calley`s skole. (Dette er ingen tilfeldighet i et NATO-land som Norge hvor 5500 av våre offiserer har fått trening i USA i perioden 1950-69.) Det er et program som bygger på lang erfaring i forming av soldater. Jeg tror ikke beskrivelsen foran er karikert.

Hvorvidt rekruttskolen utdanner soldater som i krisen vil virke i henhold til befolkningens mål og idealer, kan være et vanskelig spørsmål, men det er et spørsmål som bør stilles. Hvorvidt denne opplæringens konsekvenser for det sivile liv bør aksepteres, er også et spørsmål som ikke bør besvares i uvitenhet. Til det er saken for viktig. 

Fra boken: Skyldig lydighet en bok om soldaters verden av Peter H. Butenschøn, 1974 Gyldendal, som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/b9a9dda75dd4394c525c119708addff4?index=1#0

http://olehartattordet.blogg.no/1441981410_vil_du_vite_hva_krig_.html

http://olehartattordet.blogg.no/1442410205_hvordan_stoppe_kjefte.html

 

 

 

 

0 kommentarer

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand. 

“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.

Det hyles opp av folk som ser rødt fordi andre flagg enn det norske har blitt foreslått å bli brukt i 17. mai toget, men når politikerne avgir vår suverenitet og bryter grunnloven gang på gang, og da helst av det samme partiet som disse flagg hysterikerne stemmer på, et parti som får sine naive velgere til å bite på hva det måtte være av distraksjoner slik at man ikke skal se skogen for bare trær, da kan man forstå at enkelte foreslår at det burde være en IQ test før man får lov til å stemme.

Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen som feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke, derfor så er ikke 17. mai noe annet enn feiring av en bortskjemt befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. Sånn ligger landet an. Tre ganger hipp hipp hurra.

Det finnes et minimum av ting man må vite for å være bevisst, og hvis man vil vite hva det er så kan man ta en titt på disse albumene her som er åpne for alle og kommentarene i kommentarfeltene under dem:

Psykopater i lederstillinger http://olehartattordet.blogg.no/1459425872_psykopater_i_ledersti.html

Journalister, egger de til fred eller krig ? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Globaliseringen, automatiseringen, u-hjelp og den tredje verden https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167967591675.1073742102.1563436195&type=3

Media, propaganda og språkets påvirkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Terrorindustrien og overvåkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Korrupsjon og kameraderi https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202162849703731.1073742093.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Dogmatisme i vitenskap og medisin https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvis jeg hadde hatt hundre millioner på kontoen min, og alle visste det, og jeg satt og gaflet i meg en god middag på en luksuriøs restaurant, og rett på utsiden så var det fem hundre underernærte barn som tittet på meg ute fra gata, med desperate øyne og enn bønn om en matbit i medmenneskelighetens navn, og jeg bare fortsatte å stappe i meg uten så mye som engang å ofre disse sultne så mye som et blikk, hva ville du da synes om meg ? Jeg går ut ifra at du sannsynligvis ville mislikt meg sterkt, ja kansje ville du også hatet meg.

Men slik er faktisk virkeligheten, vi har mennesker som Rimi Hagen, Donald Trump og Røkke for å nevne noen, som er gode eksempler på hva motbydelige mennesker er for noe. Når skal nok være nok ? Når man har tjent to hundre millioner, en milliard, ti milliarder ? Og hva gjør disse menneskene med sine verdier ? De får dem til å formere seg, ikke for at det skal komme alle til gode, men for at de selv skal kunne griske til seg mer, det er det eneste som teller.

Hvis de eier en butikk som selger mat og valget står mellom å kaste maten eller gi den bort, hva tro du disse folka velger ? Og ikke nok med det, staten gir disse hole utsugerne skattelette for at de skal skape nye arbeidsplasser, uten at staten forlanger dokumentasjon på at de faktisk skaper arbeidsplasser de påstår at de skal skape.

Og så kan vi ta bankene og de som eier dem, de som uten tvil er på toppen av parasitt pyramiden. Har du ikke penger så tar de huset ditt, har du ikke penger så får du sulte ihjel, det være seg om det er en person eller en hel nasjon. Bankene forskjellsbehandler ikke individer og nasjoner, det skal de ha.

En annen ting som også er interessant med flertallet av slike folk er at de også mener at man skal respektere dem. Jeg respekterer renholderen, kassa dama på Rema, bonden i fjøset og bakeren som baker brød, men Jeg har overhodet ingen respekt for parasitter som KUN er ute etter å mele sin egen kake.

“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ?
Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.

Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland.
De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss.
Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene.
Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre.
Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.”

Fra boken “De superrike, sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer” Av Mímir Kristjànsson 2011
som kan kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/de-superrike-9788292866306

En film som illustrer det jeg sier over her særdeles godt er Den enfaldiga mördaren fra 1982 med med Stellan Skarsgård i hovedrollen. En film som er vel verdt å spore opp.
“Historien om den evnemessige tilbakestående Sven. Om erting, fornedrelse og trakasering gjennom et liv, noe som skaper hat og fører til at Sven tar livet av stedets rike mann, den største av alle plageåndene. En psykologisk skildring av en ung manns lidelser.”

De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3

Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross  alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.

De mest brilliante tyvene finner opp “eiendoms rettigheter” for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.

Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.

Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.

Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.

For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes  av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.

Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.

Sekvensen er alltid den samme – finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet. http://olehartattordet.blogg.no/1498685506_dette_er_historien_om_det_som_er_allment_kjent_som_moralisme.html

Hvis man kritiserer kriminaliteten, korrupsjonen, inhabiliteten, kameraderiet og de sosiopatiske elementene i et politisk parti, så tror de fleste at man har et mer positivt syn på de partiene man for øyeblikket ikke kritiserer. Men for dem som klarer å se det hele i et større perspektiv og som ikke har satt seg fast i en fragmentert virkelighetsforståelse, de har jo innsett at den politiske sfære er gjennområtten uansett hvilket parti det er snakk om.

Alle partiene har så mange lik i lasten at de er blitt imun sin egen råtne stank som de må dynke på med mer og mer “parfyme” for at den ikke skal sive ut til de mest naive, de som foreløpig ikke har gjennomskuet skuespillet deres, og som er partienes eneste livbøye. For når også disse en gang i fremtiden begynner å kjenne eima av råttenskapen, da vil ikke all verdens profesjonelle løgnere eller “parfyme” kunne redde parasittene som suger livskraften ut av oss hver bidige dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Av Inger Schriwer:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden)
Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.

Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige. 
Om et par dager går folket ut i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi har verdens beste land å bo i, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.

Men vent litt…….. I en rundspørring på gaten av en nyhetskanal i går var det skremmende få som visste hvorfor vi feiret 17. mai. Unge og voksne folk visste ikke mer enn at det var Norges bursdag, nasjonaldagen vår, noen få visste ikke det engang. At dette også er Norges Grunnlovsdag, visste nesten ingen, kun med et par unntak, da fra eldre mennesker.
Hva har skjedd med historieundervisningen i norske skoler? Konsentrerer den seg kun om historie fra 1940 og frem til idag?

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.
Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.

Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.

Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon.
Altså det var ikke et folkeopprør om at Norge skulle bli en selvstendig stat. Det folkeopprøret startet ikke før etter at danskekongen ble kastet ut og Sverige og Norge ble en union. Etter 17. mai 1814. 

Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og Stortinget − undertegnet.
Det var Napoleonskrigene som for alvor snudde om på forholdene og åpnet for et Skandinavia av nasjonalstater.

For Karl Johan var Sverige-Norge en naturlig strategisk enhet. I 1812 hadde han fått en avtale med den russiske tsar og med Storbritannia om at Norge skulle tas fra Danmark og legges under Sverige som en kompensasjon for at Finland var blitt lagt under Russland i 1809.

Oppløsningen av den svensk-norske union skjedde i 1905. Den moderne norske stats fødsel fant altså sted i 1814, som er et langt viktigere år i norgeshistorien enn 1905 da den tynne union med Sverige ble oppløst.

Tilbake til nåtiden. Det er altså kun 201 år siden Norge begynte på sin reise til å bli et moderne selvstendig land, og kun litt over 100 år siden vi også ble kvitt Sverige, for å bli et fullstendig fritt land, med et avbrekk fra 1940 til 1945 da vi var okkupert av Nazi-Tyskland.

Men hva ser vi idag, litt over 100 år senere. Politikere i vår nasjonalforsamling som igjen ivrer på å selge ut landet bit for bit i sitt jag etter kortsiktig profitt. 
Vi opplever ikke å bli beseiret med kanoner, geværer, kuler og krutt eller bomber, men vi blir beseiret av globale multinasjonale storkonsern med en enorm kapitalforvaltning og finansielle institusjoner. 

Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de fattigste. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.

Men på 17. Mai står de nok på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler over verdens beste land å bo i. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.
Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)”

Paramoralism is a technique used by psychopaths and other pathological individuals to direct normal human behavior in a direction of their choice. It can take the form of verbal epithets which carry a special flavor of suggestion implying the target’s “otherness” (e.g. “witch”, “heretic”, “traitor”, “terrorist”, “Communist”, “Capitalist”, “Nazi”, “Fascist”, even “psychopath”). These are used on political opponents and other dissidents whose voice would otherwise bring attention to the pathological nature of the system which must make use of such epithets.

Paramoralism is also a product of false moral logic, which can be engaged in purposefully or as a result of conversive thinking. For example, Right Wing Authoritarians view the law as the final arbiter of behavior, and their leaders as above the law. Such an individual may say, “They broke the law, they deserve the punishment!” even if the law is arbitrary and the punishment is vastly out of proportion to the behavior.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

In a pathocratic system, paramoralism creates an arbitrary pseudo-morality where everything that hinders the pathocracy’s aim is labelled immoral and illegal. On the contrary, pathological behavior and benign behavior which does not threaten the pathocrats’ rule is deemed moral and legal. For example, criticizing other forms of government is encouraged while criticism of the pathocracy is treasonous; torture in other countries is a sign of their depravity yet torture in pathocracy is a necessary measure taken against external and internal threats.

The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man?s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries? worth of experience, culture, religion, and socialization.

Thus, any insinuation closed in moral slogans is always suggestive, even if the ?moral? criteria used are just an ?ad hoc? invention. Any act can thus be proved to be immoral or morally proper by means of such para-moralisms through active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.

In searching for an example of an evil act whose negative value would not elicit doubt in any social situation, ethics scholars frequently mention child abuse. However, psychologists often meet with para-moral affirmations of such behavior in their practice, such as in the above-mentioned family with the prefrontal field damage in the eldest sister. Her younger brothers emphatically insisted that their sister?s sadistic treatment of her son was due to her exceptionally high moral qualifications, and they believed this by auto-suggestion.

Para-moralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to an affirmation of behavior whose character is openly pathological. Para-moralistic statements and suggestions so often accompany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable.

Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for individuals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone?s convenience. Such suggestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Para-moralism factories have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically normal people.

The conversive features in the genesis of para-moralisms seem to prove they are derived from mostly subconscious rejection (and repression from the field of consciousness) of something completely different, which we call the voice of conscience. A ponerologist can nevertheless indicate many observations supporting the opinion that the various pathological factors participate in the tendency to use para-moralisms.

This was the case in the above-mentioned family. As occurs with a moralizing interpretation, this tendency intensifies in egotists and hysterics, and its causes are similar. Like all conversive phenomena, the tendency to use para-moralisms is psychologically contagious. That explains why we observe it among people raised by individuals in whom it was developed alongside pathological factors.

This may be a good place to reflect that true moral law is born and exists independently of our judgments in this regard, and even of our ability to recognize it. Thus, the attitude required for such understanding is scientific, not creative: we must humbly subordinate our mind to the apprehended reality. That is when we discover the truth about man, both his weaknesses and values, which shows us what is decent and proper with respect to other people and other societies.”

– Łobaczewski, Andrzej, Political Ponerology: A Science on the Nature of Evil Adjusted for Political Purposes
 http://www.amazon.com/Political-Ponerology-Science-Adjusted-Purposes/dp/1897244258/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1431514082&sr=1-1&keywords=political+ponerology

 Boken kan også kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/political-ponerology-9781897244258

og her http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4369293

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Defense against the pyschopath (Full length 37 min)
https://www.youtube.com/watch?v=MgGyvxqYSbE

Interessante argumenter fra Aksel Sandemose anno 1934 fra hans bok Dødens agenter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er i våpenfabrikkens interesse at den sivile befolkning blir skånet mest mulig og at krigen oppfattes som et oppgjør mellom de væpnede styrker. Det var derfor i sin tid relativt lett å innføre bestemmelser om hvilke krigsmetoder som var ulovlige.

Rustningsindustrien er ikke interessert i mord og ulykke. Den er interessert i profitt. Den ville ikke ta livet av en katt hvis det var overflødig. Alle bestemmelser om lovlige og ulovlige metoder i en krig er ganske enkelt noe tøv og blir aldri noe annet, fordi man alltid vil bruke de lønnsomste midler, og fordi det er idiotisk å snakke om humanitet i forbindelse med krig.

Hvis man sverger til krigens nytte og dens uungåelighet, finnes det ikke ett eneste fornuftig argument mot å bruke de mest effektive midler, derunder den absolutte utryddelse av hele befolkninger med gass, utslettelse av byer og nedskyting av alt levende som krysser soldatens vei. Men denne fornuftige konsekvens blir ikke dradd, og vi kan i stor utstrekning takke våpenfabrikantene for det. De ønsker krigen lang, når den endelig er der, men kundene skal ikke utryddes, og det bør ikke brukes metoder som fremskynder avgjørelsen eller som setter rustningsindustriens kapital i fare. Det var slike betraktninger som allerede tidlig fylte denne bokens forfatter med dyp mistillit til den følelsesbetonte og uklare fredsbevegelse. Uten å ane det går disse menneskene et av rustningsindustriens ærender, nå kansje mer enn noen gang før, fordi rustningsindustrien har fått en farlig fiende innenfor murene, nemlig gassen.

Det er innlysende at eierne av stålverker, fabrikker for kanoner, panserplater, tanks, – kort sagt, jernalderens representanter, ikke kan se med større velvilje på den kjemiske krig. Pressens utmalinger om hva vi kan vente oss i den neste krig, og den evig gjentatte propaganda mot rustningene fordi de er unyttige i en gasskrig, kan ikke være stålfabrikantene særlig velkommen.

Og hvor finner vi roten til en slik propaganda ? Noe bevis for at den stammer fra Tysklands kjemiske industri finnes ikke, men iallefall minner denne besynderlige fredspropagandaen mistenkelig om reklame for gass og bombefly. På den andre siden har allverdens stålindustri all mulig grunn til å preke human krigsførsel. Det er nemlig av en eller annen selsom grunn meget humant å ta folk på bajonetten, meie dem ned med kulesprøyter, flenge og flå dem med granatsplinter, og sette fyr på dem med brennende olje. Men det er umenneskelig over alle grenser sjofelt å avlive dem med gass.

Da man oppfant skytevåpen, ble de betraktet som et brudd på god og ærlig krigsførsel. Nå er gassen uanstendig. Produsentene av dagens mordvåpen vil alltid hevde at morgendagens midler er umenneskelige. Historien om de fredlyste stålverkene henholdsvis i Tyskland og Frankrike er bare et uttrykk for human krigsførsel, et uttrykk for den humanitet som rustningsindustrien alltid må preke i siste instans for å kunne fortsette sin virksomhet.

Den er et videre uttrykk for at en krig ikke føres mellom forskjellige land, men er et utbytningsforetagende satt i scene av en internasjonal klan. Denne klanen lever på narrens nasjonalhat. Selv er den kald. Av hensyn til seg selv ønsker den hverken seier eller nederlag for noen, men fortsatt spenning, fortsatt evne til krig.

Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader – http://olehartattordet.blogg.no/1499852690_psykokjemiske_stridsmidler_krig_uten_fysiske_og_matrielle_skader.html

Pentagonismen – http://olehartattordet.blogg.no/1517089608_pentagonismen.html

Utdrag fra essayet “Tale til årets russ” av Jens Bjørneboe 1956:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Åndsfriheten befinner seg i den ytterste fare. Og det er den indre åndsfrihet som er i fare. Stalin, Franco, Hitler og Mussolini er primitive ytringer av det som vil bli vår tidsalders mest kvelende og mest drepende kjennetegn. Den moderne KZ (konsentrasjonsleir) er oppstått av et moderne behov.

Hitler drepte omkring seks millioner jøder, Sovjet-Russland har verre, eller rettere sagt mer omfangsrike synder på det som skulle ha vært samvittigheten. Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men årsaken til at disse underlige ugjerninger kommer til å bli stående som de betydeligste historiske kjennsgjerninger fra vår tidsalder, denne årsak bør interessere oss.

Hva er årsaken ? De moderne massemord og KZ er oppstått utifra viljen til å hjelpe medmenneskene. Når vi blir satt i leir, da er det alltid til vårt eget beste, og hvis vi allerede er kommet så langt i vår individuelle uhelbredelighet at det ikke nytter å få oss til å innse sannheten, så setter man oss inn for at vi ikke skal besmitte folket med våre asosiale og uriktige meninger.

Det er efter hvert blitt vår verste forbrytelse, å ha meninger som ikke deles av dem som er i flertall, Hitler, Stalin, Mussolini og Franco, det er hele tiden folks MENINGER de er ute efter. Det er ikke av ond vilje man har laget KZene; det er for å HJELPE oss.

Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar.

Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.

Derimot finner vi det helt naturlig at de politiske partier praktisk talt alltid stemmer enstemmig, uten dissentere, bare efter partiparolen. Hvis en eller annen 1. mai-taler i år hadde nektet å godta ferdig manuskript til sin tale da ville han blitt ansett som udemokratisk og ulojal.

Man må få lov til å bemerke at nettopp det som kan holde et demokrati levende er representantenes rett og vilje til å stemme mot sitt eget parti hvis deres individuelle samvittighet krever det. Vi skal få oppleve at jakten på de annerledes tenkende stadig vil anta mer effektive og raffinerte former. Det vil begynne på fødselsklinikken, fortsette i skolen gjennom lærebøkene og avsluttes gjennom presse og kringkasting.

Jeg TAR meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man TAR seg den. Ingen gir oss frihet; vi må ta den selv. Ingen får mer frihet, virkelig frihet, en han eller hun selv erobrer. Dette gjelder den ytre frihet, men det gjelder i enda meget høyere grad den indre. Det gjelder her selve frihetens IDÈ. Det er den som mangler.

De mennesker som i dag formynder oss av alle krefter, som ser sin høyeste plikt og glede, sin største DYD, sin innsats for menneskene for nettopp i å frata oss friheten, som ser sin høyeste oppgave i å redusere vår frihet til det minste vi kan leve på, som anser seg selv for de fødte ledere og selvskrevne formyndere av menneskeheten, – disse menneskene har selv engang levet nettopp for friheten.

Disse mennesker som daglig må oppleve at menneskenes frihet hindrer dem i deres arbeide, har selv en gang vært begeistrede frihetstalere og frihetselskere. De ville ha seksuell frihet, ansvarsfrihet, moralsk frihet; de ville befri menneskene fra alle de bånd og lenker som bandt dem.

Det var en frihet som var godt ment, og som bare hadde èn svakhet. Begrepet var ene og alene en YTRE frihet; disse verdensfrelsere som formynder oss i dag, ante ikke at friheten har et indre aspekt, og at dette indre aspekt er det viktigste.

Fordi disse befriere ikke kjente til friheten idè, men bare dens ytre skygge, – har deres befrielse ført til tvang og ufrihet. For den indre frihet kan overhodet ikke tenkes uten respekt for den andres frihet; min egen indre frihet er bare mulig, hvis jeg er istand til å tåle naboens frihet.” 

“Ved å følge ALLE ordre, uansett årsak eller forsett, fra HVILKEN som helst person eller gruppe, så har ordrefølgerne forsøkt å fjerne sitt personlige ansvar og sin plikt til å engasjere seg i moralsk dømmekraft ved å lytte til samvittigheten og la den få det siste ordet.

Siden ordrefølgere vil utføre ordre de har blitt kommandert til å utføre uten å selv avgjøre om det vil være moralsk å utføre dem eller ikke, så kan de per definisjon IKKE være gode mennesker, uavhengig av deres såkalte “gode” intensjoner. Den evige sannheten er at ALLE ordrefølgere ER, har ALLTID vært dårlige mennesker, og vil fortsette å være dårlige mennesker FRAM TIL DE SLUTTER Å VÆRE ORDREFØLGERE.” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html

Amazing speech by war veteran https://www.youtube.com/watch?v=UNdfUwblnH8

“Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.

“I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.

Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.

Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.

Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.” https://olehartattordet.blogg.no/1447510890_jens_bjrneboe_og_ytri.html

Visste du at det tok ti tusen år å komme til det velferdssamfunnet vi har i dag, et velferdsamfunn vi har hatt i ca 60 år. Den sittende regjeringen gjør alt i sin makt for å ødelegge det som har tatt 10 000 år å bygge opp, dvs at de vil ha oss tilbake til den tiden da det kun var noen få samvittighetsløse individer som hadde makt, der livet til den vanlige mann og kvinne ikke betød noe som helst.

“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.

Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger.
Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.

Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker.
Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose.
Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.

Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.

Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ.
Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel.
Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.

Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:

1. Ledere
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner

Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.

At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.

I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.

En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.

fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.

Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.”
“Viruset som er farligere enn Svartedauen, Ebola og Covid -19”: https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html

“Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html