Hvorfor er det slik at informerende og tankevekkende bøker nesten alltid bare står å samler støv, og svært få er intressert i å lese dem? Er det slik at det er enklere å få servert svarene enn det er å måtte bruke hodet selv? Selvfølgelig er det enklere, men det som er enkelt er ofte ikke det som er det korrekte og det beste, et ja eller nei svar inneholder nødvendigvis ikke sannheten.
Hvis sannheten er et stort bilde som er blitt knust, så må man finne bitene for å få det til å bli helt. Et slikt puslespill krever tålmodighet og grundighet, og bitene finnes ikke i 30 sekunders overfladiske nyhetsinnlegg, til det trengs det dypdykk, og tålmodighet.
Mainstream media transformerer det overfladiske til noe dypt, løgner blir til sannhet og sannhet blir til løgn nettopp fordi man godtar det man får servert. Ekte kunnskap er det viktigste vi kan tilegne oss, det beskytter oss mot løgner, påstander og propaganda. Uten sann kunnskap så vil vi ikke kunne skille mellom hva som er rett og hva som er galt, ondt og godt, men istedet bli marionetter i hendene på dem som skaper “sannheten”:
“Hvis ideenes domene blir overlatt til de som er ute etter å tjene mest mulig penger, vil vi aldri få den debatten som er av så avgjørende betydning for et funksjonsdyktig demokrati. I dag er ikke bøkene stort mer enn et supplement til massemedienes verden, der de byr på lett underholdning og forsikringer om at alt er til det beste i denne beste av alle tenkelige verdener.
Vi får bare håpe at flere mennesker, både her og i utlandet, i årene som kommer vil innse hvor farlig det er å leve i en kultur med et innskrenket utvalg av ideer og alternativer, og hvor nødvendig det er å holde i gang en vidtfavnende debatt. Kort sagt, å huske hvor viktig bøkene alltid har vært i våre liv”
Andrè Schiffrin
The weaponization of expertise
Eksperter er ikke ufeilbarlige. Å behandle dem som det har gjort oss alle en bjørnetjeneste, og som The Weaponization of Expertise gjør smertelig klart. Jacob Hale Russell og Dennis Patterson bruker det ødeleggende eksemplet med covid-19-pandemien for å illustrere sin sak, og avslører hvordan de altfor menneskelige ekspertenes hybris kanskje uopprettelig undergravde befolkningens tillit til elitenes politiske beslutningsprosesser.
Paradoksalt nok har elitenes overmodige respons, ved å gjøre vitenskap til dogmatisme, også vist seg å være svært ødeleggende for ekspertisen selv, og dermed gjort akkurat det elitens beslutningstakere beskylder kritikerne for å gjøre.
The Weaponization of Expertise er et sårt tiltrengt korrektiv til den farlige blinde troen på ekspertise, og boken identifiserer en rekke patologier som har rammet mange institusjoner som er ment å bidra til å formidle ekspertkunnskap, særlig en fornektelse av tvil, usikkerhet og motargumenter som er avgjørende for kunnskapsakkumulasjonen. I en tid da tilliten til ekspertise og troen på institusjoner er som mest nødvendig og mangler som mest, er dette verket en sterk påminnelse om at en krise med feilinformasjon godt kan begynne på toppen.
The Dangers of Blue Light av Alex Above er en bok som tar for seg de negative effektene ved blått lys, særlig fra digitale skjermer, og hvordan det påvirker helse og velvære, og den gir praktiske tips for å redusere disse risikoene. Boken fokuserer på hvordan blått lys kan forstyrre søvnen, forårsake anstrengte øyne og bidra til andre helseproblemer. Den understreker hvor viktig det er å forstå de potensielle skadevirkningene av blått lys og å bruke teknologi på en ansvarlig måte.
UFOs and water
UFOer har ca. 75 % av denne planeten til å operere uoppdaget. Feindts studier dreier seg om uidentifiserte flygende objekter (UFOer) som går inn og ut av det tette mediet vann. Dette aspektet vekket hans nysgjerrighet, for selv om vi mennesker ikke forstår oss på utenomjordisk vitenskap, kjenner vi vannet vårt. Denne boken inneholder saker fra omtrent alle typer vann, fra pytter til hav. Den åpner en lenge oversett dør til å oppdage UFOenes virkemåte ved å nøye observere vannets reaksjon på disse farkostene og finne likheter mellom tilfeller som involverer vann. «[Carl Feindt] har gjort en utmerket jobb med å beskrive UFOenes bevegelser i vann, inn i vann, ut av vann og over vann … og hva vannforholdene kan fortelle oss om mekanikken i kjøretøyenes virkemåte.
How the british invented communism
I 1920 kunngjorde Winston Churchill at en kabal av gudløse «internasjonale jøder» hadde oppildnet til bolsjevikrevolusjonen. Hvorfor sa han dette? Det viser seg at Churchill dekket over de virkelige gjerningsmennene: Storbritannias egen hemmelige etterretningstjeneste. I sin nye bok, How the British Invented Communism (And Blamed It on the Jews), avslører New York Times’ bestselgende forfatter Richard Poe at det samme hemmelige nettverket som fikk kong Ludvig XVI og tsar Nikolaj II til å styrte, også stod bak Klaus Schwab og hans World Economic Forum. Poe vever sammen en fengslende fortelling om intriger, spionasje, forførelser, attentater og mystiske hemmelige selskaper som har arbeidet i skyggene i århundrer – en historie som aldri tidligere er blitt fortalt.
Som en tyv om natten har kunstig intelligens trengt seg inn i livene våre. Den tar viktige beslutninger for oss hver eneste dag. Ofte legger vi knapt merke til det. Som Joe Allen skriver i denne banebrytende boken: «Transhumanisme er den store sammensmeltingen mellom menneskeheten og maskinen. På dette stadiet i historien består den av milliarder som bruker smarttelefoner. Fremover vil vi koble hjernen vår til systemer med kunstig intelligens.» Den verdensberømte roboten Sophia symboliserer en fremvoksende teknoreligion. Hun har fått navnet sitt fra gudinnen – eller Aeon – hvis fall fra nåden er beskrevet i de gnostiske evangeliene.
Med en akademisk bakgrunn innen både vitenskap og teologi konfronterer Allen paradokset i det han kaller «gode mennesker som konstruerer en digital styggedom». Dark Aeon er intet mindre enn et hjertesukk for menneskeheten selv. Han tar oss med på en berg- og dalbanetur gjennom historien og scientismens fremvekst, og fra myndighetspålagte mRNA-vaksiner til de merkelige visjonene til cyborgmilliardærer som Elon Musk.
Fra Silicon Valley til Kina er disse globalistenes visjoner om menneskehetens fremtid, som avsløres og beskrives i Dark Aeon, dystre og skremmende. Men Joe Allen hevder at menneskehetens frelse er innen rekkevidde, hvis vi nekter å vende bort blikket fra det forestående tussmørket som ligger foran oss.
The dark psychology of billionaires
«Milliardærenes mørke psykologi» refererer til ideen om at det å oppnå enorm rikdom, særlig gjennom konkurransedyktige og hensynsløse strategier, kan innebære en rekke psykologiske trekk og atferd som kan anses som uetiske eller til og med skadelige. Konseptet utforsker den potensielt negative innvirkningen som akkumulering av rikdom kan ha på et individs moralske kompass og relasjoner.
En sjokkerende og hysterisk morsom utforskning av hvordan Canada, et land som en gang ble beundret for sin stabilitet og måtehold, ble et globalt skrekkeksempel.
Med utgangspunkt i virkelige overskrifter, grundig research og omfattende intervjuer avdekker den anerkjente journalisten Tristin Hopper de bisarre feiltrinnene og politiske eksperimentene som har bidratt til at Canada har satt en ny global standard fordysfunksjonalitet. Eksemplene er legio: eiendomsboblen som aldri sprekker, orwellske internettreguleringer, skadereduksjonspolitikk som eskalerer skadevirkningene, offisielle helseretningslinjer som anbefalte bruk av glory holes i en pandemi, og et løpsk eutanasisystem som inspirerte Wall Street Journal til å erklære: «Welcome to Canada, the Doctor Will Kill You Now.»
Don’t Be Canada er like tankevekkende som den er komisk, og den tar for seg de kaskadeaktige konsekvensene av ekstrem politikk og forteller den tragiske historien om et land som tok sin rikdom, toleranse og funksjonalitet for gitt.
Kampen om Europa setter søkelyset på den historiske betydningen av den pågående krisen i eurosonen. Thomas Fazi argumenterer for at elitene i Den europeiske union (EU) har utnyttet finanskrakket til å presse gjennom en skadelig nyliberal politikk, som undergraver det sosiale samholdet og viktige offentlige tjenester.
Med utgangspunkt i et stort antall kilder argumenterer Fazi for at EUs innstrammingspolitikk ikke bare er et utslag av politisk og ideologisk kortsynthet, men en del av elitenes langsiktige prosjekt for å fjerne de siste restene av velferdsstaten og fullføre det nyliberale prosjektet.
I tillegg til å være en inntrengende kritikk av EU og valutaunionen i sin nåværende form, presenterer Kampen om Europa et program for progressive reformer og skisserer hvordan Europas borgere og arbeidstakere kan gjennomføre en radikal omorganisering av EUs institusjoner.
Hundretusener av euro fra påståtte bestikkelser gjemt i en koffert. Slettede tekstmeldinger som beskriver avtaler verdt milliarder av euro. Det mangler ikke på dramatikk i EUs uoffisielle hovedstad.
Hvordan er dette mulig? Og hvordan holder vi «Brussel» under kontroll?
Dette er avgjørende spørsmål for det spirende demokratiet som EU er – særlig nå som ledere med liten interesse for demokratiske verdier kommer til makten i stadig flere medlemsland der avstanden mellom den gjennomsnittlige europeiske borger og byråkratiet i Brussel er enorm.
Hvem er vaktbikkjene som kontrollerer EU? Og hvordan kan de skape en motvekt til den hermetiske makten i Brussel?
I denne boken avslører den undersøkende plattformen Follow the Money hvordan vaktbikkjene i avgjørende øyeblikk har sett hjelpeløst til fra buret sitt. Who’s watching Brussels? er en lidenskapelig bønn om et europeisk tilsyn med skarpe tenner.
Titans of industrial agriculture
Hvordan en liten håndfull transnasjonale gigantselskaper har dominert sektoren for innsatsvarer til landbruket, hvorfor det er viktig, og hva som kan gjøres med det.
Hvert år selges det landbruksmaskiner, gjødsel, såkorn og plantevernmidler til en verdi av hundrevis av milliarder dollar til bønder over hele verden. Selv om innsatsvarer til landbruket utgjør en enorm sektor i den globale økonomien, kontrolleres brorparten av dette markedet av et relativt lite antall svært store transnasjonale selskaper.
Den høye konsentrasjonsgraden blant disse gigantene er slående, tatt i betraktning at innsatsvarer til landbruket for bare noen få hundre år siden ikke engang var markedsførte varer. I Titans of Industrial Agriculture forklarer Jennifer Clapp hvordan vi kom derfra og hit, og skisserer de kreftene som muliggjorde denne ekstreme maktkonsentrasjonen og det industrielle landbrukets forankring.
Clapp avslører at selskapene som tok seg til topps i disse sektorene, nøt godt av distinkte markeds-, teknologi- og politiske fordeler som går hundre år eller mer tilbake i tid, og som gjorde det mulig for dem å utvide virksomheten gjennom fusjoner og oppkjøp som gjorde dem enda større og mektigere.
Denne dynamikken er viktig fordi selskapene på toppen lenge har formet den industrielle jordbrukspraksisen, som i sin tur har skapt enorme sosiale, økologiske og helsemessige konsekvenser for planeten og fremtidens matsystemer.
I tillegg til å analysere hvordan disse problemene har oppstått og manifestert seg, tar boken for seg den siste tidens innsats for å gjøre noe med bedriftenes makt og dominans i matsystemene, og vurderer utsiktene til endring.
Titans of Industrial Agriculture er blant de første bøkene som undersøker de dype røttene til bedriftsmakt i landbruket, og den bidrar til å belyse hvordan bedriftsaktører har oppmuntret til «lock-in» av det industrielle landbruket, til tross for alle de kjente sosiale og økologiske kostnadene ved dette.
