Psykologspesialist og forfatter, Frøydis Lilledalen, ironiserer over syke og uføres stilling i velferdsstaten. Hun er selv ufør, etter at hun for rundt 10 år siden ble rammet av et kronisk utmattelsessyndrom (ME). Artikkelen er hentet i fra Nettavisen:
“Statsbudsjettet er kommet og Vedum sier, for Gud vet hvilken gang, at det skal lønne seg å jobbe mens han hyller de norske arbeidsfolka. Samme dag som budsjettet kom, sa tidligere finansminister Siv Jensen på Nyhetsmorgen på NRK at ordninger «har vært alt for rause over tid», og sukker over at regjeringen ikke har klart å være tøffe nok.
Det er på høy tid å tøffe seg. Her går Rotevatn fra Venstre foran som et godt eksempel. På X raser han i stereo over folks sykdom. Takk, Sveinung, du tør der andre tier.
Også Høyre viser mot ved å ville forby kronisk sykdom før fylte 30. Partiet som vanligvis er mot for mange forbud, viser muskler når det gjelder.
Ikke nok med at gjengen av syke slabbedasker har sugerør på størrelse med strømkabler i statskassa. De opptar også små boliger som arbeidsfolk kunne bodd i.
Langtidssykes legetimer medfører ventetid på legekontoret, så pjuske friske mister verdifull arbeidstid. Og i tider med medisinmangel, gafler trygda i seg medisiner som kunne kommet arbeidsfolk til gode.
Det pinlige beløpet uføre betaler over skatteseddelen, hjelper knapt til å holde barn av arbeidere i barnehagen. Dessuten vet alle skatten de syke betaler er symbolsk, de skatter ikke av penger de har (for) tjent.
Noe av det mest skamløse med landets kronikere er at de, på toppen av sykelønn, uføretrygd og sosialstønad (som ligger under fattigdomsgrensa, som seg hør og bør), maser om midler til forskning.
De ønsker at staten skal pøse millioner av kroner inn i prosjekter som liksom skal gjøre dem friskere. Hva er logikken? Tror de forskning kurerer manglende moral og arbeidsvilje? Sutringa vitner om hvor lite sjuke er interessert i å gjøre noe sjøl med sin egen situasjon.
Det er som om sjuke og uføre ikke skjønner hvor liten verdi de har i kraft av at de ikke produserer. I stedet er det et evig mas «skal ha, skal ha». «Gi oss bostøtte og barnetillegg, sosial nødhjelp og matkasser, gi oss nok penger til strøm, la oss leie uten at det koster skjorta, gi oss muligheten til å gi ungene leirskole, barnebursdager og vintersko, og la oss beholde tenna», hyler de.
Tror de at de er de eneste i på kloden som må gå tannløse med trange sko, og fryse litt om vinteren?
Landets syke og uføre er vår tids parasitter. De drives av misunnelse ovenfor de som har arvet eller tjent nok til elbiler, båter, egne hus, hytter og høstferier i Dubai. De er grønne av sjalusi på de som aldri har grått over en strømregning. Hvem tror trygda at de er? Vanlige folk?
Takke meg til USA. Der mister du huset hvis du blir sjuk og mister jobben. Med mindre du har en god forsikring. Slike gode forsikringer gis til de med mest merverdi for samfunnet, folk i faste, godt betalte jobber.
I Norge er folk fra middelklassen og oppover smarte nok til å investere i fond, aksjer og helseforsikringer, slik at de – hvis ulykken er ute, kan forsørge seg selv.
Eneste parti som vil ha økte stønader er det ultrakommunistiske Rødt, som ikke gir seg før vi alle sitter i muggbefengte kommunale boliger og dyrker Staten som om den skulle være selveste Mammon.
Det er selvsagt tragisk at selvmordsraten går opp. Eneste lyset i mørket er at det statistisk er flere fattige, sjuke og uføre enn arbeidsfolk som velger denne utveien.
Etter voksende latskap og dårlig moral har grodd som ugress etter pandemien, synes det vanskelig å finne en endelig løsning på hva vi skal gjøre med landets mange syke. Problemet er ikke bare at det blir flere av dem, men at vi ikke bare kan sende dem tilbake der de kommer fra.”
Politikerne har dessverre en tendens til å sparke nedover, og hvem er vel bedre å tråkke på enn de trygdede? Politikerkasten av i dag er dobbeltmoralister av rang, der de fleste, hvis ikke alle, er svindlere, tjuver og løgnere som kun tenker på å mele sin egen kake.
Når de i retter seg mot de svakeste i samfunnet så er det ikke fordi de svakeste har gjort noe galt. Tvert i mot, så retter politikerne seg mot grupper som ikke har nevnverdige muligheter til å ta igjen fordi de vil skjule sin egen uduglighet og kriminelle handlinger. Med andre ord så bruker de samme feige metoder som narsissister og psykopater bruker når de blir tatt for sine ugjerninger, finn noen andre og rett søkelyset mot dem er en foretrukket metode. Det er ikke de trygdede som ødelegger for andre, det klarer politikerne utmerket selv, dessverre så går det sjeldent utover dem , men alle andre.
Anbefalt og relatert lesing:
https://www.nrk.no/sorlandet/tilliten-til-politikere-synker—mener-skandalene-har-skylda-1.16999929
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dette-er-historiens-storste-politiske-skandaler/16062002/