Pamfletten kan kjøpes her
Våpenprodusentene er verdens verste miljøsyndere og forurensere, samtidig som det er den industrien som får lov til å dure frem akkurat som den vil uten nevnverdige restriksjoner, og dette er noe som svært få ser ut til å ta med i betraktningen når det snakkes om den såkalte klimakrisa. Finnes det et bedre bevis på at den såkalte krisa er et konstruert problem? Den eneste norskspråklige boka, eller rettere sagt pamfletten der denne problematikken blir tatt opp er skrevet av Åse Møller Hansen. Det må jo være flere som synes det er merkelig at våpenindustrien og krig blir holdt utenfor når det gjelder det grønne skifte. Boka burde leses av alle som er miljøengasjerte:
“Vi mennesker er de skapningene på jorda som er gitt den høyeste evnen til å skaffe oss kunnskap, og til å reflektere. Allikevel tillater vi at det brukes ufattelig mye penger på destruktiv krig, som fører til så mye lidelse og død, sender så mange på flukt, ødelegger infrastruktur, uerstattelig verdensarv, og selve moder jord. Militærindustrien er den største forurenser.
Dwigth D. Eisenhower sa: «Ethvert gevær som produseres, hvert krigsskip som sjøsettes, hver rakett som avfyres, er til syvende og sist et tyveri mot dem som sulter og ikke får mat, og fra dem som fryser og ikke får klær.» Republikaneren Eisenhower var president under den kalde krigen, fra 1953-61. Han innførte begrepet «det militærindustrielle kompleks» for å beskrive samrøren mellom krigsindustrien, Pentagon og kongressen, som han så som en fare for demokratiet. Han så at USA allerede da var på vei til å bli en stat hvor den militærindustrielle alliansen fikk makt over politikerne.
Krigsindustiren hadde satt fart i økonomien, og sysselsatte 3,5 millioner mennesker. I hver liten by var det skapt arbeidsplasser som leverte deler eller tjenester. Velstanden økte, folk var fornøyde og så ikke problemet (Det høres kjent ut). Eisenhower appellerte forgjeves til fornuften ved å vise at våpenutgiftene var et misbruk av ressurser. Og at man for prisen av et bombefly kunne bygge moderne skoler i 30 byer, og for prisen av en torpedobåt hus til 8000 mennesker. Den private krigsindustrien i USA fikk i denne perioden så stor makt over den sivile og militære administrasjonen, at den dominerte både regjeringen og befolkningen fullstendig. Eisenhowers ord var som å rope i skogen.
Hvordan kan en sånn industri få så mye støtte verden over, når vi ser krigens virkninger? I 2013 brukte våpenindustrien i USA hele en milliard dollar på lobbyvirksomhet. Militarismen er også en del av en gammel, patriarkalsk kultur som vi tar for gitt, forklarer Åse Møller-Hansen:
«Den franske sosiologen Pierre Bourdieu bruker begrepet doksa eller doksiske felt for å beskrive sider ved kultur og samfunn som folk flest tar for gitt. Militarismen er et typisk doksisk felt som få stiller spørsmål ved. Den er en inngrodd del av vår forestillingsverden. Markedet bidrar til å sementere denne forestillingen, blant annet ved å sosialisere gutter inn i en verden hvor vold og krig er en naturlig del av den maskuline identiteten. Gjennom krigsspill, actionfilmer og nyheter strømmer voldsimpulsene uavbrutt inn i vår hverdag, men det mangler en tilsvarende strøm av fredsimpulser som kan styrke en annen og fredeligere kultur. Militærkulturen aksepteres uten spørsmål, og blir til og med glorifisert. Militarismen henger igjen fra gammel, patriarkalsk kultur. En konsekvens er at det globale samfunnet mister kapasiteten til mange millioner dyktige mennesker, som med et annet perspektiv kunne bidratt til å skape et bedre samfunn. Vår voldelige kultur vinner fortsatt over vår fredelige natur.»
Vi trenger et nytt og bærekraftig sikkerhetsbegrep som ser mennesker, utvikling og miljø i sammenheng, skriver Åse Møller-Hansen.” https://www.laagendalsposten.no/var-fredelige-natur-er-taper-i-kampen-mot-var-voldelige-kultur/o/5-64-922747
