Du tror du vet hva intelligens er, du har blitt feilinformert, sannsynligvis med vilje

 

Er det mulig og utdanne seg uten å gå på skolen ? Er det mulig å kunne øke sin egen intelligens uten at man har en autorisert lærer som veileder ? Ja selvfølgelig er det det, men selververvet utdannelse betyr i dagens samfunn ingen verdens ting.

Har man ikke dokumentasjon fra en som er autorisert til å skrive ut et dokument på at man har tilegnet seg kompetanse, en kompetanse som må være basert på hva staten anser som gyldig, så vil ikke denne kompetansen være verdt mer enn dasspapiret man har tørket seg bak med.

Og hva gjør så denne utdannelsen med de som utdanner seg via det statlige godkjente utdannelsessystemet ? Utdanningen er autoritær, det som står i faglitteraturen er spikret fast, det er fasiten.
Og når man har en fasit, så trenger man ikke å tenke, men memorere, man må pugge for å huske, ikke for å forstå, ikke for å analysere og finne andre løsninger, man lærer seg utenat for å kunne repetere akkurat som en trenet pappegøye. 

Når litteraturen man bruker til å lære er autoritær, så må man ideelt sett for å kunne være en god mottaker av denne litteraturen være underdanig, man må ha evnen til å adlyde uten å sette seg opp mot innholdet som formidles, man må godta uten å stille spørsmål.

Vi har to hjerne halvdeler. Venstre som tar seg av det analytiske, matematikk, logikk, følger instrukser og regler, det vi tilsammen kan kalle den intellektuelle delen av de to hjernehalvdelene, (blir ofte også betegnet som den maskuline hjernehalvdelen).

Høyre side er der kreativiteten ligger, intuisjon, oversikt og helhet, følelser og følelsen av og være, den intuitive hjernehalvdelen, som ofte går under navnet den feminine hjernehalvdelen.

Et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel skaper evnen til å ta riktige avgjørelser utifra hva som er virkelig og hva som er rett og galt. Når begge hjernehalvdeler samarbeider på rett måte, dvs. samvittighet og logikk, så får man intelligente mennesker, mennesker som har evnen til både å tenke intellektuelt, være empatiske, kreative, selvstendige og analytiske. Med andre ord når hjernen fungerer som den skal så har vi en helhetlig tankegang, hjernen jobber da optimalt.

 

Mange mennesker tror at det å være intellektuell er det samme som å være intelligent, men det er det ikke. Å være intellektuell er ikke noe annet enn at man har lært seg noe utifra autoritære tekster, tatt det til seg og godttatt det uten å sjekke ut om det finnes andre kilder som kan utfordre og også erstatte det man har blitt programmert til å tro.

Mao, den intellektuelle bruker for mye av den venstrehjernehalvdelen, der det analytiske ligger og har slått krøll på seg å går i en endless loop der kun det som passer inn i det allerede programmerte godtas, ingenting som kan rokke ved det allerede aksepterte slippes inn. Døren er låst, nøkkelen kastet og låsen knust, og den som vil prøve å reparere låsen, og låse opp for å gjøre justeringer, ligger tynt an. Den knuste låsen voktes og forsvares med eierens liv som innsats. Mennesker som har en overdreven bruk av den venstrehjernehalvdel har en autoritær holdning, jeg har rett, og tenker du ikke likt som meg, så er du en vantro hedning. 

Mange tror at hvis man bruker den høyre hjernehalvdelen mer enn den venstre, så er man åndelig og god, at man er på et høyere nivå enn de som holder til i den dogmatiske intellektuelle sfæren, men det er feil. Overdreven bruk av høyre hjernehalvdel gir ikke den effekten mange tror og skulle ønske. Overdreven bruk av høyre hjernehalvdel passiviserer, og setter oss i en slave mentalitet der vi aksepterer i stedet for å analysere og stille spørsmål. Man TROR i stedet for å finne ut om det man har blitt fortalt eller tilegnet seg av informasjon faktisk er korrekt, den analytiske evnen brukes ikke.

Så hvis vi går tilbake til utdanningen, hva gjør den med oss, og hvilken tilstand må vi være i for å kunne akseptere mest mulig av det faglitteraturen forteller oss?

Vi må være i høyrehjernehalvdelsmodus, den høyre hjernehalvdelen må aktiviseres, uten særlig innblanding fra venstre, slik at vi blir passive, slik at vi godtar uten å tenke over om det vi får servert er riktig eller galt. Når så den prosessen er i gang og etterhvert ferdig innprogrammert i eleven, så vil eleven forsvare det han/hun har lært med hud og klør, det er sannheten.
Det som ikke passer inn i deres indoktrinering vil bli sett på som fiendtlig av elevene. 

 

Vi programmeres gjennom manipulering av høyre og venstre hjernehalvdeler. Først passiviseres vi gjennom Høyre halvdel, så geleides vi inn i venstre og låses inne der. Og det sier seg selv at de som lærer elevene dette, de må jo også å ha gjennomgått det samme for å videreformidle det de videreformidler. De ble også en gang programmert, men nå er de programmørene.

 

Vil du vite mer om dette temaet så se Mark Passio sin video under her der han i løpet av de første 20 minuttene forklarer på en lett forståelig måte viktigheten av et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel.

Relatert lesing: https://olehartattordet.blogg.no/mennesker-er-programmerbare-men-det-betyr-ikke-at-vi-er-datamaskiner.html

 

En mer empatisk verden krever at vi klarer å tenke riktig

 

Behov og begjær er to forskjellige ting. Behovet for mat, klær og tak over hodet er noe vi alle har, og som alle i hele verden også kunne vært i besittelse av var det ikke for begjæret til de som styrer verden. Deres begjær er umettelig og det går på bekostning av alle andre sitt behov.

 

Disse parasittene skaper også et umettelig og kunstig begjær hos oss andre som ikke lever på grensen av sultedøden. Disse kunstige behovene for varer og tjenester vi ikke trenger fjerner vårt fokus fra det vi egentlig burde ha fokuset på, nemlig de som uten samvittighet plyndrer det de kan plyndre for å tilfredsstille sitt syke begjær. De skaper til og med kriger for å dekke over deres udåder.

 

Enda du og jeg har mye mer til felles med de vi blir beordret ut i krig mot enn dem som sender oss ut i strid, så går vi villig med på å adlyde ordre om å ta livet av våre medmennesker, og det gjør vi fordi vi tror på det vi blir fortalt uten selv å finne ut om det vi blir fortalt er sant eller ikke. Det vil si at våre fiender er ikke mannen eller kvinnen i gata i nabolandet i et land to tusen mil unna, nei våre fiender kjenner vi meget godt, vi ser dem på tv, leser om dem i avisene og hører om dem i radioen. Det er de som kun er ute etter profitt og makt, det er de som alltid skal ha rett men aldri er interessert i gjøre det rette, med mindre det kan innbringe dem enda noen kroner inn på deres allerede stappfulle kontoer. De er våre virkelige fiender.

 

Politi og militære tar ordre fra dem. Alle som jobber i yrker der de kan utøve makt med våpen har gitt fra seg evnen til selvstendig tenking, de har den fysiske makten i sin vold, og sjela si har de leid ut, for vet man ikke den egentlige hensikten bak ordrene man får og utfører, så er man ikke fri, da er man et redskap i det onde sin tjeneste.

Evnen til å skille usann og sann informasjon fra hverandre er nøkkelen til frihet, det gjør oss i stand til å skille hva som galt og hva som er riktig. Nei, man kan ikke vite alt, ingen kan det, men man kan gjøre så godt man kan for å holde seg informert, og gjennom den nye informasjonen man tilegner seg, så revurderer man det man allerede vet ifra før og på den måten holder man seg ajour, og man vil da også forstå at noen gamle sannheter må byttes ut med nye sannheter når fakta tilsier det, mens andre ganger så må den nye informasjonen man har tilegnet seg forkastes.

Vår bevissthet er manipulert, programmert og bedøvd, ikke av oss selv, men av andre, og de som manipulerer og programmerer oss er også manipulert og programmert.

Ved å tilegne seg sann kunnskap vil man kunne programmere seg seg selv da vi mennesker er som datamaskiner (vi er ikke datamaskiner, men vi er som)  og man vil se verden gjennom helt andre brilleglass, glass som er krystallklare, men selv om man kan se klart gjennom dem, så vil ikke det synet som møter en være behagelig, det vil for å si det rett ut være vederstyggelig, men det vederstyggelig kan gjøres om til noe bra.

Første steg i retning for å få til en mer empatisk verden er å få bevisstheten til så mange mennesker som mulig til å fungere slik at den kan jobbe for egen maskin, få den opp på et nivå der propaganda, indoktrinering og hersketeknikker ikke lenger vil ha noen påvirkningskraft. Når det er en realitet, så kan det praktiske arbeidet begynne.

Det meste av det jeg sier over her, er input jeg har fått etter å ha lyttet til Mark Passio og krigsveteran Michael Prysner.