8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster

Her er åtte realistiske filmer som viser hvordan narsissister og psykopater idealiserer og forkaster.

 

To die for 1995:


“Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer.”

 

The Last Seduction 1994:

“Bridget Gregory er høy, vakker og meget intelligent. Hun utnytter sin hjerne og kropp til det ytterste for å nå sine mål. Hun skuler seg under falsk identitet i en liten by, nord i delstaten New York. Hun har nemlig stukket fra sin mann med hele formuen han hadde bygget opp gjennom narkosmugling. Men Bridget er ikke skapt for det stille småbylivet.Hun lengter tilbake til New York City. Sammen med en lokal forsikringsagent legger hun planer om forsikringssvindel, bedrag og utpressing. Bridget utnytter forsikringsmannen gjennom sex og tomme løfter. Han kjenner nemlig ikke til alle planene…”
nq7rQjqDhqQ
Body heat (Het puls) 1981:
“Amerikansk thriller om en advokat og hans elskerinne, som planlegger å ta livet av kvinnens rike ektemann. Ned Racine er en lurvete småby-advokat i Florida. Under en brennende hetebølge blir han sjekket opp av den osende sensuelle blondinen Matty Walker. En lidenskapelig kjærlighetsaffære oppstår, men de finner snart ut at det eneste som står i veien for dem er Mattys søkkrike ektemann, eiendomsmegleren Edmund. Ned og Matty legger planer for å drepe ham, men vil de klare å gjennomføre det?”
Wz-Pf9_SKeI
 

Deception 2008:

“Are you free tonight”? Det er et enkelt spørsmål, men svaret vil endre Jonathan McQuarrys liv for alltid. Møtet med den karismatiske Wyatt Bose og den dekadente sexklubben The List fører Jonathan inn i en kompleks mordgåte og et spill om millioner av dollar? Megastjernen Hugh Jackman (Wolverine fra X-Men) har produsert en sofistikert og sexy thriller og spiller selv hovedrollen mot Ewan McGregor (Star Wars) og supertalentet Michelle Williams (Brokeback Mountain).”

ecUgoSAPhEQ
 

Great expectations (Store forventninger) 1998:

“Den 8-årige kreative – men fattige – Finn Bell bor hos søsteren og “onkelen” sin i florida hvor de lever av å selge de vakre akvarellene som Finn maler. Barndommens tilllit får sitt første knekk da en rømt fange tvinger Finn til å hjelpe seg. Ikke før han har kommet seg over forskrekkelsen blir han buden på visitt til den rike fru Dinsmoore. Der forelsker Finn seg i 11 årige Estella. Men da Estella en dag reiser ut i verden uten engang å si adjø, ramler verden sammen rundt ham. Alle de store planene blir skrinlagt, men flere år senere mottar han overraskende en stor sum penger fra en anonym velgjører. Finn drar til New York og oppnår endelig den kunstnerkarrieren han en gang drømte om. Men en dag møter han atter sitt livs kjærlighet.”

K1S5ZVjN3J4
 

Man in the iron mask (Mannen med jernmasken) 1998:

“Det er flere år siden musketerene Aramis, Athos, Porthos og d’Artagnan kjempet side om side, som de modigste og beste i kongens garde og med en lidenskap og trofasthet som er legendarisk.

Athos (John Malkovich) lever nå et enkelt liv sammen med sin sønn Raoul (Peter Sarsgaard). Porthos (Gérard Depardieu) har beholdt sin livsglede, men savner fortidens kamper. Aramis (Jeremy Irons) fulgte sin tro og ble prest. Det er bare d’Artagnan som fortsatt tjener kongen. Han er kaptein for musketerene. 

Året er 1660 og Frankrike sulter. Louis XIII er død og etterfulgt av sin arrogante og onde sønn Louis XIV (Leonardo DiCaprio). D’Artagnans lojalitet ovenfor Kong Louis XIV blir testet, da kongen legger sine øyne på vakre Christine (Judith Godrèche). Hun er forlovet med Raoul, sønnen til d’Artagnans gode venn Athos. Raoul er med i Kongens Garde og Louis sender ham avgårde i krig slik at han får Christine for seg selv.

Det blir opprør i Frankrike og de tidligere musketerene slår seg sammen igjen for å redde nasjonen. Av alle oppdrag de har hatt i sin tid som musketerer er dette det aller farligste: de vil frigjøre en fange i jernmaske og avsløre hans identitet. Kun gjennom denne handlingen kan de oppfylle sitt ønske – å atter en gang tjene en ærefull og rettferdig konge. De gjør det for seg selv, for hverandre og for kongedømmet. En for alle, alle for en.

Da Bastillen ble stormet i 1789 ble det oppdaget en mystisk fange: Nr. 64389000: Mannen med jernmasken. Fangens identitet har i alle år vært et mysterium og det er i årenes løp fremsatt mange teorier om hvem mannen med jernmasken var. Denne filmen er basert på Alexander Dumas’ roman fra 1850 “The Man in the Iron Mask” som er del av en triologi om de tre musketerer. Han lanserte en teori om at fangen var Kong Louis’ tvillingbror, som ble bortført for å unngå en arvekrangel. Denne teorien er antatt å være lite sannsynlig. Sannheten, derimot, får vi nok aldri. Det eneste man vet om denne fangen er at han ble satt i fengsel i 1669 og døde i 1703.”

CLwBmPZqiIY
Pretty persuasion 2005:

“Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans.”

 

2vxN5ZRBt2s
 

Wicked as they come (Hunedderkoppen) 1956:

“Filmen handler om en fabrikkpike som hele livet lider etter en tragisk hendelse, da hun i begynnelsen av tenårene ble mishandlet av en gjeng rampegutter. Frykten for fysisk kontakt  med menn og trangen til å hevne seg på alle menn ligger til grunn for hennes hensynsløse beslutning om å utnytte menn for å oppnå den luksus og trygghet hun ønsker seg.

Helt fra hun bløffer sitt første offer , en eldre leder for en skjønnhetskonkurranse som han “fikser” til hennes fordel, baner hun seg fram mot målet med sitt med kaldblodig ukuelighet. Hun ødelegger livet til en fremgangsrik fotograf, bringer sjefen for et reklamebyrå til randen av skilsmisse og vanære, og forårsaker uaktsomt døden til den rike forretningsmannen hun gifter seg med. Bare en mann (spilt av Phil Carey) beveger hennes følelser og står ved hennes side da tragedien til slutt innhenter henne.”

Filmen kan sees I sin helhet her

1Xhpu6wKiDM
Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film  http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

 

Psykopater i fire skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i tre av dem http://olehartattordet.blogg.no/1512918696_psykopater_i_fire_skrekkfilmer_der_psykopatene_fr_som_fortjent_i_tre_av_dem.html

 

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist  http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html

 

 
“Under manipulasjons-fasen, konstruerer psykopaten en «psykopatisk fiction.» De smører på sjarmen for å hekte sine ofre følelsesmessig og få deres tillit. De presenterer seg som godhjertede individer. Selvsagt, og for å klare det tyr psykopater til vanvittige løgner, siden de i virkeligheten er det stikk motsatte. 

I romantiske forhold spesielt, fremstiller de seg selv ikke bare som kompatibel med deg, men også som en sjelefrende. Som et tilsynelatende kompliment til deg, presentere de også seg selv som ditt speilbilde. De hevder å dele dine interesser og følelser. Denne psykologiske bindingen fester seg på og utnytter din indre personlighet, gir et løfte om større dybde og muligens intimitet, og tilbyr et forhold som er spesielt og unik og evigvarende.

Fordi psykopater er gode manipulatorer og overbevisende løgnere, har vi sett at mange av deres ofre ikke enser faresignaler. Under de tidlige fasene av et romantisk forhold, vil folk generelt ha en tendens til å bli altfor blendet av eufori og forelskelse til å fokusere på og legge merke til røde flagg. I denne innledende fasen, viser psykopater seg frem med sin beste atferd. Generelt sett går de lei altfor lett til å være i stand til å opprettholde masken av tilregnelighet konsekvent veldig lenge. 

Bryllupsreise-fasen av forholdet varer vanligvis inntil psykopaten intuitivt føler at han/hun har deg på kroken eller inntil han/hun er blitt lei av forholdet og flytter til andre mål. Han/hun viser sitt sanne jeg, når han/hun ikke har noen grunn til å late som lenger. Når psykopater har tømt et offer for all verdi, det vil si når offeret ikke lenger er nyttig, forlater de offeret og går videre til noen andre.

Dette reiser spørsmålet om hvorfor en psykopat idealiserer sine ofre i begynnelsen. Hvorfor investerer psykopater så mye krefter, tid og energi på å gi en illusjon av intimitet og mening i et forhold, gitt at de egentlig aldri knytter seg ordentlig til andre mennesker i første omgang? Et opplagt svar vil være at de gjør det for moro skyld og utfordringen. De nyter både å jakte og drepe, forførelse og svik. 

Det ekstra krydderet er å skape illusjonen av at de er noe de ikke er. De liker også å observere hvordan de lurer andre til å tro denne illusjonen de har skapt. Dessuten, når en psykopat uttrykker beundring, smiger eller viser entusiasme for noen, er det alltid fordi han ønsker noe fra denne personen. 
Deres tap av interesse vises som en degradering. Fra å være sentrum i psykopatens liv, blir man plutselig bare et hinder for deres neste jaktstart. Siden psykopater er intuitivt dyktige på «dosering», gir de deg akkurat nok validering og oppmerksomhet til å holde deg på kroken, slik at du ikke umiddelbart merker degraderingen. Det er som om psykopaten intuitivt vet når han skal være sjarmerende igjen (for ikke å miste deg) og når du skal presse dine grenser, lenger og dypere. 

Din degradering skjer gradvis, jevnt og trutt. En dag legger du endelig merke til det, og lurer på hvordan du har tillatt deg selv å synke så dypt. Av og til kaster han/hun deg et bein og tar deg med ut, planlegger en romantisk kveld, sier snille og kjærlige ting for å avlede deg til å avfeie din sunne intuisjon på at du blir mishandlet. 

Hvis psykopaten tillater seg å behandle deg verre og verre er det ikke bare fordi du er mye mindre spennende i hans/hennes øyne. Det er også fordi han/hun har programmert deg til å tenke mindre godt om deg selv, og akseptere hans/hennes tvilsomme oppførsel. Fordi du ønsker å holde på fantasien om det ideelle forholdet han/hun dyrket, går du inn i fornektelse. Du aksepterer hans/hennes usannsynlige unnskyldninger. 

Psykopater projiserer ofte sine egne feil på andre. Hvis de forteller deg at de ble forført, var det mest sannsynlig det motsatte. Hvis de forteller deg at deres tidligere kjærester mishandlet dem, var utro mot dem, gikk lei av dem, forlot dem, hør godt etter for det er nok det de selv gjorde mot disse kvinnene. Deres løgner tjener en dobbel funksjon. De bidrar til å etablere troverdighet hos deg, så vel som å gi dem den ekstra spenningen ved å lure deg enda en gang.

Så hvorfor ble du kastet, lurer du kanskje på? Du ble degradert og kastet fordi du aldri ble virkelig verdsatt for den du er. Som vi har sett er relasjoner med psykopater midlertidige avtaler, eller rettere sagt svindel. Analogt, for dem representere andre mennesker objekter for avledning og kontroll. Den mest flatterende og trivelig fasen av deres kontroll, den eneste som føles euforisk og magisk, er forførelsen- / idealiserings fasen. 

Det er når de bøtter på sjarmen og gjør alt de kan for å overbevise deg om at du er den eneste for dem, og at de er perfekt for deg. Det er veldig lett å forveksle denne fasen for ekte kjærlighet eller lidenskap. Men det som uunngåelig følger i intime forhold med en psykopat er verken behagelig eller flatterende. 

Når de blir lei av deg fordi spenningen med den første erobringen har forsvunnet, opprettholder de kontrollen over deg gjennom bedrag, isolasjon, misbruk, gaslighting og ved å undergrave din selvtillit.

 

 

Det viser seg at han/hun har helt glemt de kvaliteter han/hun en gang så i deg. Hvis og når han/hun snakker om deg til andre, er det som om han skammer seg over deg. Det er ikke bare fordi han mistet interessen for deg. Det er også det instinktive og strategiske trekket til et rovdyr. 

Hvis og når han/hun gjør noe fint, er det alltid for å oppnå noe: et middel som helliger hans mål eller for å styrke hans/hennes falske gode ansikt utad. Dr. Jekyll er i virkeligheten alltid Mr. Hyde på innsiden. Og selv om du kan være i stand til kjærlighet, er du ikke forelsket i den virkelige ham/henne, men bedrageren, løgneren, manipulatoren, spilleren, den hule, hjerteløse mannen/kvinnen han/hun er, men som den sjarmerende illusjon han/hun skapte og som du først trodde, som blir stadig mer usannsynlig å tro over tid. 

Fra begynnelse til slutt, er det eneste dette falske forholdet kan tilby deg, en giftig kombinasjon av falsk kjærlighet og reell mishandling. Han/hun lager den psykopatiske bindingen gjennom bedrag og manipulasjon. Du opprettholder den gjennom selvoppofrelse og fornektelse.

Etter idealiseringsfasen er over, er det ingen måte å behage en psykopat. Du taper, han vinner. Men husk at hans/hennes kritikk er enda mindre sann enn hans/hennes opprinnelige overdrevet smiger. Når alt er sagt og gjort, er den eneste sannhet igjen, at hele forholdet var et rent bedrag.

 

Prosessen med den psykopatiske bindingen er programmatisk. Den er utrolig elegant og enkel gitt kompleksiteten av menneskelig atferd. Idealisere, degradere og kaste. Hvert trinn er fornuftig når du tar tak i den psykologiske profilen til en psykopat, et (u) menneske som lever for gleden av å kontrollere og skade andre.

For deg, er denne prosessen ulidelig personlig. Det kan ha kostet deg din tid, ditt hjerte, dine venner, din familie, din selvfølelse eller din økonomi. Du kan ha satset alt du hadde og gitt alt du kunne for dette forholdet. Det kan ha blitt hele livet ditt. For psykopaten, er imidlertid hele prosessen ikke helt personlig. Han/hun kunne ha gjort det samme med omtrent alle som tillot ham inn i deres intime liv. Han/hun vil gjøre det igjen og igjen med alle han/hun forfører. 

Det handler ikke om deg. Det handler ikke om den andre kvinnen/mannen eller kvinnene/mennene som ble satt opp mot deg for å konkurrere om ham/henne og validere hans/hennes ego, for å gi ham/henne nytelse, for å møte hans/hennes ustadige behov. Han/hun var ikke sammen med dem fordi de er bedre enn deg. Han/hun var sammen med dem av samme grunn som han/hun var sammen med deg. 

For å bruke dem, kanskje for ulike formål enn han/hun brukte deg, men med den samme ødeleggende effekten. Han/hun vil alltid behandle andre på en lignende måte som han behandlet deg. Idealisere, degradere og kaste. Skyll og gjenta. Denne prosessen, dette forholdet var, er og vil alltid bare handle om psykopaten, så lenge du bor hos eller er sammen med ham/henne.” https://psychopathyawareness.wordpress.com/2010/12/22/the-psychopaths-relationship-cycle-idealize-devalue-and-discard/

 

Psykopater i fem skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i fire av dem.

I veldig mange skrekkfilmer så vil morderen(e)/voldsmannen/kvinnen på et eller annet vis slippe unna slik at man får en eller flere oppfølgere så filmselskapene kan tjene enda flere kroner på å koke suppe på en spiker. Men det finnes noen skrekkfilmer der morderen(e) ikke slipper unna og får som fortjent. I skrekkfilmer så kan man også finne realistiske og overbevisende tolkninger av psykopater, her finner du fire slike filmer.

Wolf Creek 2005:
I Wolf Creek er det ikke noe lykkelig slutt. Jeg trodde det ene offeret ville klare å komme seg unna den psykopatiske massmorderen, det gjør hun dessverre ikke. Filmen bygger seg opp så man tror at hun vil klare det, men det går allikevel rett til helvete. Morderen er sjarmerende og man tror han er hyggelig å behjelpelig, helt til han ikke lenger behøver å bære masken sin, legger den fra seg og viser sitt sanne jeg. Filmen er neglebitende spennende og skuespilleren er overbevisende i rollene sine. Det er også lagd en oppfølger av den som jeg ikke har sett.

Handling: “Tre venner i 20-årene drar på tur for å utforske den Australske ødemarken. Etter flere dagers kjøring er de endelig framme i Wolf Creek Nasjonalpark hvor de slår leir. Stedet er fantastisk og de har flere opplevelsesrike utflukter. Når dagen for avreise kommer, vil ikke bilen starte. Ut av intet kommer en vennlig lokal fyr som tilbyr hjelp. Det trioen ikke vet er at de står ansikt til ansikt med en av historiens farligste menn, og dette er bare begynnelsen på det som skal bli deres livs verste mareritt 

Filmen er fritt basert på virkelige hendelser som knytter seg til Wolf Creek-morderen, Ivan Robert Milat, som i en årrekke gjorde den australske ødemarken til et usikkert utfluktsmål for eventyrlystne, intetanende ryggsekkturister. Milat ble identifisert og pågrepet i 1992, og ble idømt fengsel på livstid for overlagt drap på syv personer. Det var to britiske turister, som i siste time hadde unnsluppet Milats tortur, som anga ham.”

8S13W69FQhs

 

 

 

People under the stairs 1991

People under the stairs balanser på kniveggen der den lett kunne ha falt ned å blitt en typisk C-film, men med Craven i registolen og gode og overbevisende skuespillere, så blir dette en spennende og engasjerende film som du ikke vil gå glipp av. Det mest interessante elementet for meg i filmen er å se hvordan de to psykopatene, McGill og Robie, overhodet ikke bryr seg om andre sine lidelser, men nyter å plage sine ofre, akkurat som psykopaten i Wolf Creek gjør. I denne filmen er det en lykkelig slutt og sadistene får som fortjent.

Handling: People under the stairs: “Wes Craven (Regissøren av A Nightmare on Elmstreet) inviterer deg inn i det mest  skremmende huset i gaten i denne utrolige skrekkfilmen. Fanget i et mystisk hus som er eid av et underlig par (Everett McGill og Wendie Robie), blir en liten gutt (Brandom Adams) dratt med i et uhyggelig mareritt. Han får raskt oppleve den samme karakteren hos husets sinnsyke eiere. Gutten møter sadistiske sikkerhetssystemer når han forsøker å befri en underlig og misbrukt ung jente (A. J. Langer) og oppdager til slutt hemmeligheten om skapningene som lever dypt inne i huset.”

 

The Loved Ones 2009

Handling: “Etter en bilulykke overlever Brent ulykken mens faren dør. I tiden etter sliter Brent med psyken og tilværelsen. Et lite lyspunkt i livet er kjæresten hans Holly, men en annen skolejente med navn Lola er svært sjalu på Brent og hans kjæreste. En dag blir han plutselig kakket i bakhodet og når han våkner er han bundet fast til en stol hjemme hos Lola! Den svært så eiesyke og sjalue Lola, også kalt ?Princess? av sin nærmest like galne far, har tatt Brent til fange og starter sin egen form for hevntortur på ham. Her er kroppstortur med kniv, hammer og spiker, drillborr og det som verre er. Lola og faren hennes er nemlig ikke riktig nagla, og det skal vise seg at de også har torturert og skamfært en haug med andre gutter, alt for å finne den rette drømmeprinsen til Lola the Princess! Handlingen er uforutsigbar og man er aldri sikker på hvor det bærer hen, noe som er med på å øke spenningen betraktelig.”

Har man ikke kunnskap om hvordan psykopater oppfører seg, så kan filmens to psykopater virke overdrevne og banale, men har man kunnskap om hvordan slike individer tenker og føler, eller mer korrekt ikke føler, så vil man forstå at deres sadistiske utfoldelser overfor andre ikke bare er mulig men også sannsynlig. Deres totale mangel på empati når de utfører tortur mot sine ofre, ja det at de til tider også morer seg når de mishandler, det er for dem normalt. 

The Loved Ones er ekstremt voldelig, så tåler du ikke blod og vold, så anbefaler jeg deg å holde deg langt unna denne filmen.

Skuespillerne gjør en fenomenal god jobb, slik at det er umulig å ikke bli revet med, og regissøren har også utført et godt handtverk. Jeg var flere ganger på vei til å slå av filmen fordi jeg trodde det ville bli en bedriten slutt, men slutten er bra, og jeg skal ikke røpe hva som skjer, det må du selv finne ut av. Det som også er litt morsomt er at hvis man hadde blandet sammen Wolf Creek og People under the stairs, så ville The Loved Ones blitt resultatet. Du kan jo ta en titt på de to filmene først og se om du er enig med meg.  

WFvn6qi4UYc

 

Get out 2017

Handling: “Det hele starter med at Chris (Daniel Kaluuya) blir med sin hvite kjæreste Rose (Allison Williams) til familiens landlige gods. At ikke alt er helt som det skal i familien, aner man kjapt. Godsets afroamerikanske tjenerskap vandrer rundt som bisarre zombier. Familiens venner er en gjeng snålinger som kun vil snakke med Chris om hans rases fortreffeligheter. 

Men er det bare fordi Chris føler at han ikke hører hjemme her, eller er det fordi det er noe mystisk som foregår under den perfekte overflaten? Er Chris bare paranoid?

Regissøren leker med stereotypier ? både om hvite overklassemennesker i Trump-klassen og afroamerikanere ? og ikke minst om dine forventninger til hva som skal skje. Peel fremstiller begge sidene i rasismedebatten med ironisk snert som får deg som publikum til å tenke i tillegg til å bli skremt.et out er overraskende, og i likhet med den stakkars hovedpersonen har du ingen aning om hva som egentlig foregår under den perfekte overflaten. Hvem kan Chris egentlig stole på?”  https://www.aftenposten.no/kultur/i/zonz9/Get-Out-Hypnotiserende-gross

Som anmelderen av filmen sier så er det elementer av filmene The Stepford Wives (1975) og Gjett hvem som kommer til middag (1967). Tar man også med filmen The Skeleton Key (2005) og mikser de tre filmene sammen, så kunne Get out ha blitt sluttresultatet. Igjen så har vi med en film der fabelaktig regi og superdyktige skuespillere har vært involvert, noe som gjør at vi får et slutt produkt som kan anbefales på det sterkeste. Og det er ikke bare en psykopat vi har og gjøre med i denne filmen, men flere, som alle fremstilles overbevisende, og jeg skal ikke avsløre hvem som er hva, det må du finne ut selv.

DzfpyUB60YY
 
 
 
 

Quarries 2016


For å komme seg vekk fra sin voldelige kjæreste, blir Kat med på en villmarks ekspedisjon sammen med en gruppe andre kvinner, som alle strever med sine ting i livet. Det som var ment å bli en mulighet for personlig innsikt og oppdagelser blir raskt en kamp for å overleve, en kamp som tvinger dem alle til å finne fram styrken i seg selv som de ikke var klar over at de hadde. Når de skamløst blir jaget av en gjeng med psykopatiske mordere, så blir de sterke raskt skilt fra de svake.

I de fleste skrekkfilmer så blir de som er utpekt som ofre raskt eliminert, og skulle de klare å uskadeliggjøre en av angriperne  og han/hun går i bakken, så forsikrer ikke den som har klart å slå tilbake seg om at angriperen er virkelig uskadeliggjort (død), men lar vedkommende ligge slik at angriperen noen minutter seinere eller helt mot slutten av filmen kommer tilbake å dreper flere, eller så får man en åpen slutt slik at man kan spille inn en eller flere oppfølgere. I Quarries er det ikke slik, der slår ofrene hardt og brutalt tilbake og når overgriperen går i bakken, så fortsetter de å slå, sparke, stikke eller skyte til de er sikre på at vedkommende er død. Hadde alle ofre slått tilbake som denne gjengen med damer, ja da ville nok overgriperen(e) tenkt seg om både en og to ganger før han/hun hadde forsøkt seg.

eZc87CS2E_k

 

 

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film – http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster – http://olehartattordet.blogg.no/1512929755_8_filmer_som_viser_hvordan_psykopatennarsissisten_idealiserer_og_forkaster.html

 

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist – http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html
 

Landsforæderen Quisling og landsforræderne inne på Stortinget i dag.

 

Hvis noen raner en bank, en butikk eller begår kriminelle handlinger som media blåser opp, da vil man straffeforfølge de mistenkte, men hvis ikke forbrytelsene blir nevnt og blåst opp av mainstream media, så kan de skyldige utøve sine kriminelle handlinger i fred og ro uten at det får konsekvenser. For det er faktisk slik at det man ikke vet, det kan man heller ikke gjøre noe med, men det betyr ikke at det man ikke vet det har man ikke vondt av, tvert i mot, vet man at noe er galt, så kan man få rettet det opp, har man derimot ikke kunnskap om det gale, da vil det ikke det gale bli bra av seg selv men vokse seg større, slik at det til slutt ikke er mulig å gjøre noe med det.

 

Det vi i dag ser er et forbrytersk samarbeide mellom media og de blå brune inne på tinget, og grunnen til at jeg kaller de for blå brune er at de er kontrollert av en totalitær storfinans, de er deres nikkedukker.

 

I sin tid så bisto Quisling nazistene og han ble dømt som som landsforræder og måtte bøte med livet. I dag så har vi akkurat den samme problematikken gående, men fordi femtekolonistene ikke masjerer rundt i hirde uniformer og roper heil Hitler, men har en korrekt kles kodeks, og er mestere i tåkeprat og ro ro til fiskeskjære retorikk, og fordi folk er mer interessert i å bli distrahert og underholdt enn å tenke på hva slags tilstand nasjonen vår vil være i når neste generasjon skal overta, så forstår dessverre ikke mannen og kvinnen i gata at de blir ranet på høylys dag.

 

Da vi ga de blå brune ansvaret til å forvalte landet vårt og verdiene våre så trodde muligens en del av oss at det var en god ide, at dette var “brannmenn og kvinner” med høy kompetanse til å slukke og forebygge. Dessverre så viser det seg at de som har kontroll over “brannstasjonen” er noe helt annet enn det de gir seg ut for å være, for deres agenda har ingenting med slukningsarbeide å gjøre, det blir bare tydeligere og tydeligere at de er brannstiftere som elsker å leke med fyrstikker og bensin.

 

 

“Regionreformen er et ytterligere bevis på at Norge ikke er det demokratiske fyrtårn vi liker å tro landet er. Her er hastverkselementet spesielt fremtredende og den gjennomføres uten ordentlig utredning og sedvanlig høringsrunde. Med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse halter den i vei mot geografiske misfostre knapt noen ønsker seg. Er det ikke da på tide å riste av seg skjebnetro og tåle å bli kalt gammeldags? Reverseringer er mye bedre for land og folk enn å bli offer for reformfatalismen.” http://nordnorskdebatt.no/article/reformfatalismen

 

Media, propaganda og språkets påvirkning – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3 For å få tilgang til albumet må du bruke PC, bruker du tlf eller nettbrett så kommer du ikke inn. 

Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3&pnref=story For å få tilgang til albumet må du bruke PC, bruker du tlf eller nettbrett så kommer du ikke inn. 

 

“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ?
Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.

Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland.
De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss.
Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene.
Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre.
Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.”

Fra boken “De superrike, sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer” Av Mímir Kristjànsson 2011

 

De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ? – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3 For å få tilgang til albumet må du bruke PC, bruker du tlf eller nettbrett så kommer du ikke inn.