Skrevet av advokat Jørgen Heier. Teksten er hentet fra Hemali
“Har du meldt inn bivirkning etter koronavaksine? Du kan ha krav på erstatning. Advokaten viser hvordan.
– Det er et stort gap mellom tallet på alvorlige bivirkninger og antallet som har søkt erstatning. Derfor er det er viktig å bevisstgjøre alle som strever med bivirkninger etter vaksinasjon at de kan ha krav på erstatning.
Per 22. november 2022 har Statens Legemiddelverk mottatt 60 924 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon. Av disse klassifiseres 7 373 som alvorlige.
En bivirkning klassifiseres i følge Legemiddelverket som alvorlig når den har medført livstruende sykdom eller død, har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne, har medført fosterskade/medfødte misdannelser, sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold, eller står på listen til European Medicine Agency over Important Medical Events (IME-listen).
Per 1. desember 2022 har imidlertid kun 860 nordmenn søkt erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Det overrasker advokat Jørgen Heier hos advokatfirmaet Campbell & co.
– Det er et stort gap mellom tallet på alvorlige bivirkninger og antallet som har søkt erstatning. Derfor er det er viktig å bevisstgjøre alle som strever med bivirkninger etter vaksinasjon at de kan ha krav på erstatning, sier advokaten.
Personer som melder inn mistanke om bivirkninger får ingen personlig tilbakemelding, men vil motta en kvittering med referansenummer at meldingen er sendt inn, opplyser pressevakt hos Statens Legemidelverk.
– Slik vil aldri “Turid” få vite om hennes vedvarende menstruasjonsblødninger ble klassifisert som alvorlig og det vil kanskje ikke falle henne inn å søke erstatning, sier advokat Heier.
Derfor: Søk uansett!
– Å melde inn til Legemiddelverket er svært viktig for å få en god oversikt over bivirkningene, men det bidrar først og fremst til statistikken og utløser ikke automatisk en rett på pasientskadeerstatning. Dette må det søkes om hos Norsk Pasientskadeerstatning, forklarer Heier.
Første skritt er å gå til fastlegen.
– Fastlegen vil journalføre helseplagene dine. Det er underordnet hvorvidt legen bekrefter at dette kan skyldes vaksinen. I de fleste tilfeller vil uansett fastlegen ikke kunne bekrefte dette. Det viktige i startfasen er å få dokumentert at du har et helseproblem og få satt i gang utredning.
Tre års frist
Advokaten opplyser videre at du har tre år fra bivirkningene meldte seg til fristen for å søke erstatning går ut.
– Men ikke vent med å gå til fastlegen. Bruk tid på å få gjort et minimum av undersøkelser. Dokumentasjon er svært viktig.
Når du har nok dokumentasjon til å mistenke at skade kan skyldes vaksinen, er det tid for å søke pasientskadeerstatning. Skjema finner du her. Norsk Pasientskadeerstatning innhenter din journal. Allerede i dette skjemaet kan du gi fullmakt til å gi en advokat rett til å representere deg videre.
Hva nå?
Saksbehandlingstiden hos Norsk Pasientskadeerstatning er i gjennomsnitt syv måneder. Grunnet et stort antall saker som dreier seg om bivirkninger etter koronavaksine, kan disse ta lenger tid enn gjennomsnitlig saksbehandlingstid. Kompleksiteten i saken er avgjørende for hvor lang tid behandling tar.
Når vedtaket foreligger, er det to mulige veier videre: Enten har du fått medhold eller avslag.
Du har fått medhold
Konklusjonen er at ansvaret ligger hos staten, og du har fått medhold i din erstatningssøknad. Nå skal erstatningssummen fastsettes. Det viktig å vite at advokathjelp til dette er inkludert og du kan selv velge advokat. Norsk Pasientskadeerstatning skal egentlig opplyse at de dekker dine videre kostnader til juridisk bistand, men dette kommer ikke alltid klart frem overfor de som har fått medhold i ansvarsspørsmålet.
– Det er mange ting som spiller inn når erstatningssummen skal fastsettes. Alder, karrierevei og skadens karakter, for å nevne noe. du kan ha krav på erstatning for behandlingsutgifter, påført og fremtidig økonomiske tap, og eventuelt menerstatning. Dette er nærmest umulig for vanlige folk å få til, og her kommer advokatens hjelp inn. Kort sagt: Ikke bare skrap sammen noen parkeringskvitteringer fra sykehusbesøk og kvitteringer for kjøp av bind, for du kan ha krav på langt mer. Foretar du deg ingenting, får du kroner 0, sier Heier.
Utfordringen med erstatningssaker etter koronavaksinering spesielt er at det mangler kunnskap og presedens.
– Det at vi har så lite erfaring per nå, kan oppleves som en oppoverbakke med 90-graders helling. Særlig for dem som har søkt erstatning tidlig og dermed er blant de første. Men med tid kommer også mer kunnskap. Den gode nyheten er at det er mulig å gjenoppta saken på et senere tidspunkt når mer kunnskap foreligger.
Du har ikke fått medhold
Du har fått avslag hos Norsk Pasientskadeerstatning. Hvilke muligheter har du?
– Du har ingenting å tape på å klage til Pasientskadenemnda. Nemnda er siste instansen i forvaltningen, forklarer Heier.
– Klagen kan du enten sende inn selv, eller med hjelp av advokat. Klagefristen er tre uker. Advokathjelp må her dekkes selv. Klagen kan bli bedre med hjelp av advokat, å bruke noen tusenlapper her kan være vel anvendte penger.
Her finner du oversikt over saksgangen hos Pasientskadenemnda.
Advokat Heier forklarer:
– Dersom saken er oversiktlig og godt opplyst kan Pasientskadenemnda fastsette erstatningen direkte, men i de fleste tilfeller vil saken sendes tilbake til Norsk Pasientskadeerstatning for å beregne erstatningen nærmere.
Tidligere i år skrev Hemali om Line (35) som hadde fått avslag på sin søknad hos Norsk Pasientskadeerstatning. Hun har klaget til Pasientskadenemnda og fått opplyst at det er omlag 20 måneders saksbehandlingstid.
Hele saken kan leses her.
Avslag i Pasientskadenemnda
Også i Pasientskadenemnda får du avslag.
– Da er spørsmålet du må ta stilling til: Orker jeg å saksøke staten?
Hvis ja, må det tas ut søksmål mot Staten v/Pasientskadenemnda for de ordinære domstolene, innen 6 måneder etter avslaget.
– En domstol vil da behandle saken etter at staten har inngitt tilsvar. Dommer i saken vil ofte oppnevne egen medisinsk sakkyndig til å vurdere de medisinske spørsmål som er omtvistet, og advokaten kan også innkalle egne eksperter til å vitne i saken.
På dette stadiet kan advokaten søke på dine vegne om å få dekket sakskostnadene via rettshjelpsordningen knyttet til innboforsikringen din.
– Dersom du har lav inntekt, kan du også søke Statsforvalteren om fri rettshjelp. For å få fri rettshjelp må du ha en bruttoinntekt og formue som ligger under grensene i rettshjelploven. Fra januar 2022 er inntektsgrensen for enslige 320 000 kroner, og inntektsgrensen for ektefeller og samboere er 490 000 kroner. Formuesgrensen er 100 000 kroner, opplyser Heier.”
Relatert og anbefalt lesing:
