Arbeiderpartiets Raymond Johansen sin dype forakt for ytringsfriheten

 

Moxnes og Johansen har fram til nå ikke gitt en definisjon av konspirasjonstenkingen som de er imot. De viser ikke til hvilke artikler hos Steigan det er som konspirasjonsteorier og konkretiserer ikke hva det er som gjør dem til konspirasjonsteorier, men alt som som blir skrevet om Uraina og krigen der som ikke stemmer overens med det Moxnes og Johansen anser som korrekt det er altså konspirasjonsteorier, og det samme gjelder alt som har med koronavaksinene og gjøre som ikke stemmer overens med det Pfizer formidler om sin vaksine, og som myndigheten med pressa som halehenge har videreformidlet for dem. Hvilke andre produsenter av et produkt får lov til å reklamere for sine produkter uten at det stilles kritiske spørsmål til deres produkter?

 

Og dette er ikke første gangen Johansen viser sin forrakt for ytringsfriheten: Link til artikkelen fra 2014 der Raymond Johansen raljerer vilt med hersketeknikker og tankefeil – “Et oppgjør med holdningene”

 

http://www.nrk.no/ytring/et-oppgjor-med-holdningene-1.11830464 Johansen: “Å tro at ekstreme holdninger alene kan bekjempes ved å gi dem offentlighetens lys er ikke bare naivt det er farlig. Er det noe historien har lært oss, er det nettopp at ekstremt politisk gods må bekjempes aktivt og kraftfullt.”

 

Jeg skulle så inderlig ønske at Johansen kunne definere ekstreme holdninger på en ordentlig måte, f.eks ved hjelp av en liste for så å fortelle hvorfor han mener det han lister opp er ekstremt. Slik han uttaler seg over her så blir det mildt sagt tåkete og diffust.

 

Johansen: “Vi kan ikke forklare fremveksten av høyreekstreme partier og ekstreme holdninger alene med tøffe økonomiske tider og høy arbeidsledighet. Jeg er redd for at det er blitt en sovepute for oss som politikere.”

 

Her igjen blander han høyreekstreme partier sammen med ekstreme holdninger i en salig suppe. Vi får ikke greie på hva ekstreme holdninger er for noe, men det er kansje meningen at vi ikke skal vite det? Er det noen andre her som klarer å få noe presist ut av uttrykket “ekstreme holdninger alene”?

 

Johansen: “De ekstremistiske hatmiljøene kan deles i mange grupper: Tradisjonelle anti-innvandringsgrupper, antisemittiske miljøer, islamhatere, militante bevegelser, ekstrem islamisme og rene konspirasjonsteoretikere. I arbeiderbevegelsen har vi en lang tradisjon med å bekjempe all ekstremisme.”

 

Men viser ikke Raymond Johansen et glødende ekstremistisk hat han også? Et hat overfor dem som ikke er politisk korrekte og mener det samme som ham? Dvs, at hvis at man klarer å få tilhørerne til å tro at man kjemper det gode sin sak så kan man helt legitimt hate så mye man vil fordi man har kamuflert sitt hat på en måte de fleste ikke klarer å gjennomskue.

 

Johansen: “Hat mot styresmaktene, forakt overfor politikere og generelt antidemokratiske holdninger og konspirasjonsteorier var helt sentrale elementer i gjerningsmannens ideologi, som i de fleste ekstreme ideologier. Slike holdninger har blitt ufarliggjort og alminneliggjort gjennom en årrekke.”

 

Igjen, så vil ikke Johansen konkret fortelle oss hva han legger i ordet konspirasjonsteorier, men det kan virke som hvis man kritiserer politikere eller kaller en spade en spade da er man i følge han en konspirasjonsteoretiker. Hva er man hvis man bruker hersketeknikker, tåkepreik og mistenkliggjør de som kritiserer de som sitter ved makten da? Tja, det er vel flere muligheter. Dum kan man være, men det tror jeg ikke Johansen er. En farlig mann som prøver å underminere ytringsfriheten ved å bruke ordet konspirasjonsteoretiker for å kneble meningsmotstandere er nok nærmere sannheten, for når man bytter ut faktabasert argumentasjon med hersketeknikker, da har man ikke rent mel i posen. Og så undrer mannen seg over hvorfor det eksisterer politikerforakt.

 

Johnsen: “Det er viktig å forstå at dette ikke handler om å kneble noen. Det handler om å ha en bevissthet rundt hvilke ord og beskrivelser som brukes, og hva slags holdninger det bygges opp under. Vi må ikke bare ta tak i det ekstreme, men også det dagligdagse. Det handler rett og slett om måten vi omtaler våre medmennesker på.”

 

Hmmm, litt av et paradoks det der Herr Johansen, du bruker ordet konspirasjonsteoretiker uten å gjøre ordentlig rede for hvem eller hva som går under den kategorien, og så sier du at det ikke handler om å kneble noen. Ikke det at jeg tror du vil ta i mot råd fra meg, men hadde jeg vært deg så hadde jeg nok bedt om konsulent hjelp før jeg skrev noe slikt du har skrevet her, for logikk er ikke din sterke side.

 

Johansen: “Å ta til motmæle er å ta ansvar for framtida. Metoden er å si fra, svare og ta igjen, om det er ved lunsjbordet eller på nett. Om det er mot de voldelige eller ikkevoldelige delene av de ulike hat- og konspirasjonsmiljøene. Fordi deres holdninger er farlige. Og de dreper.”

 

Ehh du mener vel å mistenkeligjøre og skremme folk fra å si det de mener, bare at det vil virke mot sin hensikt hvis du skulle kalle en spade for en spade og si det rett ut ? Jeg må virkelig si at min tillit til arbeiderpartiet og politikere øker når jeg ser deres evne til å konkretisere bare vokser og vokser (det var ironisk bare for å ha det på det rene). Johansen, du er virkelig god på å bruke ordet konspirasjon, og for dem som ikke forlanger noe mer enn det ordet for å sette hale på grisen, så funker det sikkert helt etter din plan, men har du intensjoner om å overbevise oss andre så må du nok levere en hel del mer, men det du har skrevet her er kansje ikke beregnet på tenkende mennesker?

 

Johansen: “Flere, også jeg, burde være flinkere til å ta til motmæle når myter spres. Hvis den eneste responsen er at «de er i sin fulle rett, fordi vi har ytringsfrihet», viser vi egentlig en fullstendig mangel på både holdninger og perspektiver.”

 

Har ikke du også lagd en myte med din bruk av konspirasjons ordet da Raymond Johansen? Har ikke du brukt dette ordet for å mistenkeliggjøre og skremme folk ved å sause sammen høyreekstremisme og konspirasjon? Hva slags holdning er det du har som bruker dette ordet for å stigmatisere? Hvem skal avgjøre hva som er konspirasjoner og hva som er reel kritikk av makta? Du?

 

Kansje man etterhvert kan få sydd noen gule stjerner til dem man anser som konspirasjonsteoretikere, så man til enhver tid vet hvem de er? Hvordan vil du løse problemet med dem som kritiserer makta da Johansen, eller er det kansje den endelige løsningen du predikerer her, nemlig demonisering av dem som kritiserer makta?

 

Det du har demonstrert ved å skrive denne artikkelen er at du undervurderer dine lesere, du forventer deg at dine hersketeknikker skal bli sett på som fakta. Hvis dette var et forsøk på en objektiv fremstilling av en sak du synes er viktig, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lese deg opp på hva objektivitet er, for det går neppe an å bomme mer på det enn det du har gjort her.

 

Tankefeilen <<ensidig fremstiling>> er noe vi begår når vi bare tar hensyn til en side av en sak. Den som bare tar den ene siden med i betraktning, gjør ikke noe for å veie argumentene mot hverandre. Men når man bevisst bruker dette for å kun få fram sitt synspunkt, så er det ikke en tankefeil, men en hersketeknikk.

 

Og det samme oppgulpet han kom med for åtte år siden repeterer han igjen her, bare med en litt annen ordlyd:

 

“– Derfor er også min klare melding: Rødts politiske prosjekt og Steigan.no politiske prosjekt er uforenlige, skriver Moxnes til VG. Raymond Johansen retter også skarp kritikk mot nettstedet steigan.no.

 

– De har fått lov til i lang tid å være et arnested for ekstremistiske synspunkter, konspirasjonsteorier og brunskvetting. De har tiltrukket seg som fluepapir mennesker som jeg vil påstå er samfunnsnedbrytende krefter.

 

Dette er kort og godt svært farlig. Han sier at særlig under pandemien så man at nettstedet ble et samlingspunkt for konspirasjonsteorier. – Under pandemien søkte noen av de mest destruktive krefter tilflukt hos Steigan.no. De hevdet å vite hva samfunnet egentlig gjorde da vi stengte ned og vaksinerte folk. Og vi hadde visstnok ikke gode hensikter, ifølge dem.

 

– Etter Russlands invasjon av Ukraina har nettstedet vært Putins klakører i Norge og sprer russisk propaganda, sier Johansen.” Han er ikke i tvil om hvordan Rødt bør håndtere medlemmer som har tilknytning til nettstedet. – Få dem ut av partiet.

 

– De bør ekskludere dem? – Ja. Han utdyper: – Hvis jeg hadde vært partisekretær i Arbeiderpartiet, hvis det var folk som hadde sittet som styreledere i en så ekstremistisk blogg og nettsted som Steigan.no, så hadde det blitt tatt grep. Det hadde blitt knallhardt. Det hadde vært én ting å gjøre: kaste dem ut.” https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/z7Jyz4/ap-raymond-om-roedt-braaket-kast-ut-steigan-tilhengerne?fbclid=IwAR2u_uxiuTFInIQ3md2Ct-dcf8o4W1ttz_wTYaupfN3LgdWnKyOdejI0JsQ

 

“I det øyeblikk man begynner å begrense folks rett til å forteller sin historie slik de selv ønsker, i det øyeblikk man begynner å kontrollere ytringer, enten for å skåne dem som leser, ser eller lytter til en historie, eller for å beskytte en stat, en diktator eller ideologi mot ubehagelige ytringer, har man trådt inn i en verden der friheten ikke lenger råder.

Fra det øyeblikket diskuterer man bare graden av ufrihet man vil godta.

Men grunnleggende har vi – ved å tre inn i en slik verden – bøyd oss for prinsippet om ufrihet og er i ferd med å tilsløre skillet mellom ord og handling. Hvis prisen for dette standpunktet er å bli kalt ytringsfrihetsfundammentalist er jeg stolt av den merkelappen, selv om den ikke er ment som et kompliment.

Jeg mener at i et demokrati er det viktig å være seg bevisst hvilken vei man slår seg inn på når skillet mellom ord og handling begynner å smuldre bort, når ord forbys, ikke fordi de oppfordrer til vold, eller til en annen forbrytelse, men fordi de kan oppfattes som krenkende. På den måten tildeler man den som lytter til en ytring, rettigheter på bekostning av dem som ytrer seg.
Dvs at man begrenser folks rett til å fortelle en historie ved å gi den som lytter til historien, innflytelse på hvilke historier som kan fortelles og hvordan de kan fortelles. Det kan være farlig. For når ordene stopper, begynner volden.
Hvis vi forbyr krenkende ytringer, risikerer vi at folk griper til direkte handling og dermed begår “forbrytelser” uten ofre. Også om det er opplagt at ord kan gjøre vondt, svært vondt.”

“Vi framhever ytringsfriheten som et umistelig gode uten å erkjenne at denne retten også innebærer et ansvar. Ytringsfriheten er ikke en fin, kostbar porselensting som vi er stolte av å ha stående høyt plassert på en hylle. Den er et redskap hvis verdi er avhengig av at den er i daglig bruk.” https://olehartattordet.blogg.no/1442157589_den_beste_talen_som_n.html

 

“Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!” https://olehartattordet.blogg.no/1447510890_jens_bjrneboe_og_ytri.html

 

                        “Sju hovedtrekk ved propaganda:

  1. Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
  2. Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
  3. Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
  4. Propaganda bagatelliserer egne feil, mens skyld og ansvar legges over på andre som klandres. Språkbruk om skadeverk formildnes. Et eksempel er når terrorister fremstilles som ”freedomsfighters”, eller at man ødelegger en stat og utfører massedrap i ”ondskapens akse”. Et annet eksempel er at bombing og drap av sivile fremstilles som sekundær-effekter.
  5. Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
  6. Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
  7. Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

 

Det Finn Sjue sa i denne artikkelen i fra 2013 har aldri vært mere sant enn i dag, og politikerne bruker akkurat de samme sleipe triksene:
“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken. Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter
subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.” https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Qldxq/hovmod-knekker-serioes-journalistikk

 

 

 

0 kommentarer

Siste innlegg