Det som blir sagt til oss mens vi er barn og under oppveksten vår, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og ikke gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut, hva vi kan forvente oss av livet, hva vi skal tro på og hvordan vi skal oppføre oss.

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

På denne måten lærer vi å akseptere det andre sier til oss, og vi lærer å tro på det. Hvis man står overfor en ny tanke eller et nytt mentalt bilde, et man aldri har forestilt seg tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten , som den nye informasjonen kan knyttes til, slik at det nye får en mening som det er lettere å forstå.

Hver eneste ny tanke man tenker må ha en gammel tanke å binde seg til så man kan komme til en konklusjon (dette er det man kaller å danne en zynapse). Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner .

Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt man tenker på til noe man allerede tror på eller vet noe om. Dvs at jo lengre man har ansett noe noe som en sannhet, desto vanskeligere blir det å forandre denne oppfatningen.

Jo lengre man har godtatt en tanke, jo sannere blir den. Alt som går i mot en oppfattet sannhet blir forkastet. Vi sørger for å være lykkelig uvitende uten at vi selv vet det. Adferd er det samme som handling og alle våre handlinger filtreres først gjennom våre følelser. Det vi føler vil alltid påvirke våre handlinger .

Følelser skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av våre holdninger. Holdningene er perspektivet man ser livet i. Man blir ikke født med holdninger, de kommer ikke av seg selv og de skyldes ikke tilfeldigheter. De skapes og påvirkes helt og holdent av våre oppfatninger.

Oppfatninger om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre føleleser og dirigerer våre handlinger. Oppfatningen vi har om noe kan være så mektig at det til og med kan få et eller annet til å fortone seg som noe annet enn det virkelig er . En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant, den forutsetter bare at vi tror det er sant.

Det innebærer at storparten av det virkeligheten er, for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etter hvert har fått som oppfatninger, enten de stemmer med den egentlige virkeligheten eller ikke. Så blir da spørsmålet hvordan får vi bestemte oppfatninger ? De kommer ikke bare plutselig dukkende opp fra ingensteds fra og de er ikke medfødte.

Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår hjernes programmering. Alt begynner med programmeringen av den ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt igang en naturlig årsak og virkning reaksjon.

Dvs. at programmeringen skaper oppfatninger, oppfatninger skaper holdninger, holdninger skaper følelser, følelser bestemmer handlinger og handlinger skaper resultater. Med dette i bakhodet, burde det være en enkel sak å forstå at menneskets natur er at vi er programmerbare, at vi kan velge om vi vil la oss programmere av andre eller om vi vil programmere oss selv.

Mark Passio Human Nature Is Programmable:

0 kommentarer

Valgdeltakelse og hukommelsessvikt

1 kommentar

13.08.2016 kl. 09:33

Hver gang før valget har alle politikere i alle partier et dypt ønske om å fortelle hva de skal gjøre for velgeren de kommende årene hvis vi velger akkurat dem. Det morsomme (kommer selvfølgelig an på hva slags humor man har) er at når vi har stemt på dem som kom med de største skrønene og de har inntatt sine plasser i regjeringen, så får de plutselig totalt hukommelsestap.

Men det som er enda mer morsomt (igjen, hva slags sans for humor man har er avgjørende her), er at vi, velgerne, hver gang blir like overrasket når våre folkevalgte ikke innfrir sine løfter. Det vil si at vi også periodisk er like plaget av hukommelsestap som våre folkevalgte, noe våre politikere garantert er veldig takknemlig for, for uten et slikt hukommelsestap så ville det neppe blitt store valg deltakelsen.

1 kommentar

Har politikken utgått på dato ? Det lukter ihvertfall surt

0 kommentarer

12.08.2016 kl. 12:34

“Eiendommelig for vår tids dilemma, er at det i vårt århundre, i dette tapre nye 20. århundre, ikke er tenkt en eneste ny politisk tanke. Konservatisme, liberalisme, borgerlig, sentrum, vestre, sosialdemokrati, sosialisme, marxisme, kommunisme, syndikalisme osv., – alt sammen er arvegods fra 1800-tallets politiske tenking.

Dette er blitt så katastrofalt, fordi hele verden ellers har forandret seg., – og på nær sagt alle måter. Fremfor alt har den øvrige, altså den IKKE-politiske tenkning, forandret seg selv og dermed vårt verdensbilde totalt: Naturvitenskap, økonomi, teknikk, industrielle forhold, filosofi, kunst, – til sist, som det aller viktigste: Vårt syn på hva menneske er, gjennom psykiatrien, fysiologien og særlig gjennom psykologien har vår tid fått et temmelig nytt menneskebilde, en ny antropologi.

Ettersom politikken har som mål å finne en menneskeverdig form for enkeltmenneskers og gruppers samliv på jorden, må nødvendigvis en politisk tenkning utgå fra et syn på mennesket, fra en antropologisk anskuelse.

Når imidlertid samtidens politiske måte å tenke på ikke stadig fornyer seg ved å oppta et alltid sannere menneskebilde som sin basis, – da vil selvfølgelig denne stivnede politiske tenkning komme i stadig sterkere konflikt med virkeligheten.”

Jens Bjørneboe

0 kommentarer

Jo mer utspekulert og smart du er, jo mer tjener rettssystemet deg

0 kommentarer

09.08.2016 kl. 00:31

“Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt” nikker alle på hodet av. Slik må vi jo ha det. Strafferetten er ingen arena for kamp mellom offer og påstått gjerningsmann. Strafferetten skal bare brukes når det er helt sikkert – hevet over enhver rimelig tvil – at noen er skyldige. – http://johnchristianelden.blogg.no/1470678509_la_meddommerne_i_fred.html

Dette høres jo logisk ut, men det er også en annen side med dette at man må ha beviser for å blir dømt, for det betyr jo også at jo dyktigere man er til å skjule beviser og overbevise andre om at man ikke har gjort noe galt, hvis man har gjort noe galt, da vil jo dette med beviser kunne slå to veier. Man kan faktisk tolke det dithen at rettsystemet tjener de som er gode til å manipulere og utnytte systemet.

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Men med dette sier jeg ikke at man skal dømme folk uten beviser, det må man jo, det jeg påpeker er at vi her har å gjøre med ett dobbeltegget sverd å gjøre.

Tar man en titt på filmen The Brave One med Jodie Foster, som blir voldtatt mens ektemannen blir drept i et forsøk på å hindre voldsmennene i å voldta henne, og der hun etter å ha overlevd voldtekten, tar hevn over voldteksforbryterne en etter en, for så til slutt å slippe unna med forbrytelsen, så blir jo “Det er bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt” et motto jeg er helt enig i, for selv om man er skyldig så behøver ikke det å bety at man har gjort noe galt, tvert i mot, noe som også filmen demonstrerer til gangs.

Og med det så sier jeg ikke at man skal sette i gang med å henrette voldtektsforbrytere, det jeg sier er at det finnes mer enn et perspektiv å se en sak og et motto i.

0 kommentarer

Å magnetisere stål og jern ved hjelp av jordmagnetismen

0 kommentarer

08.08.2016 kl. 17:22

Eksperiment nr 1

Dersom man tar en stang av bløtt jern og henger den opp slik at dens lengderetning faller i den magnetiske meridian samt i skrå stilling, omtrent 70 grader til den horisontale linje, og lar jernstangens laveste punkt peke mot nord, så vil man finne at den nesten øyeblikkelig kommer i besittelse av magnetiske egenskaper.

Dersom man tar en stang av herdet stål istedenfor bløtt jern, vil man finne, at det tar noe lengre tid – kansje noen minutter – innen den også innehar sin fulle magnetiske styrke. Man kan fremskynde magnetiseringen ved å gi den opphengte stålstang noen skarpe slag med en hammer.

Denne slags magnetisering har sin årsak i jordmagnetismen. Da stål eller jernstangen er stilt i retning med jordmagnetismens magnetiske kraftlinjer, vil de magnetiseres av jordmagnetismen på samme måte som de ville blitt magnetisert, om de var opphengt i det magnetiske felt mellom polene på en magnet.

Da jordens magnetiske sydpol er i nærheten av den geografiske nordpol, så finner vi at stålstengenes øverste ende blir magnetisk sydpol og dens nedre magnetisk nordpol. (Det forutsettes, at eksperimentet utføres på den nordlige halvkule. Om eksperimentet utføres på jordens sydlige halvkule, da måtte jernstangens laveste punkt peke mot syd, og den øverste ende ville blitt nord-magnetisk og dens nedre syd-magnetisk.

Likeledes forutsettes det, at eksperimentet foretas så langt nord som Skandinavia eller England, eller på den vestlige halvkule i USA: lengere syd er inklinationen mindre enn omtrent 70 grader. Ved å betrakte et inklinationskart finner man, at isoklinerne ikke løper parallelt med breddegradene men at de er mer eller mindre bugtede. USA har omtrent samme magnetiske inklination som England.)

Eksperiment nr 2

Dette er et særdeles interessant eksperiment som enhver kan utføre uten kostbare hjelpemidler. F. eks. ta en stor vel utglødet jernspiker (en almindelig 6 toms spiker eller lignende kan brukes), undersøk ved hjelp av et lite lommekompass at den ikke allerede er magnetisert. (Dersom den ikke er magnetisert, da har den ingen magnetisk polaritet, og hvilken som helst av dens ender vil da virke tiltrekkende både på kompassnålens sydsøkende og dens nordsøkende ende.).

Sett kompasset på bordet og fjern alt mulig jern som er i nærheten; vær forsiktig at det ikke finnes spiker eller skruer i bordplata, som kan virke forstyrrende på kompasset. Når kompasset er kommet til ro, legges spikeren på bordet i samme retning som kompassnålen viser nord og syd, med sitt hode i nordlig retning.

Derpå løftes spikerens skarpe ende, og hodet hviler imot bordet inntil den danner en vinkel på omtrent 70 grader med bordskiven: den holdes i denne stillingen noen øyeblikk, og man finner at spikerens skarpe øvre ende er magnetisk sydpol.

Ved å nærme kompasset mot denne enden, finner vi at nålens nordsøkende ende tiltrekkes og den sydsøkende frastøtes, samtidig som spikerens hode som hviler på bordet, er magnetisk nordpol som gir seg tilkjenne ved at det tiltrekker seg kompassnålens sydsøkende ende og frastøter den nordsøkende.

Nesten øyeblikkelig som spikeren bringes ut av denne sin bestemte posisjon, har den tapt sine magnetiske egenskaper. Foretas derimot det samme eksperimentet med et stykke herdet stål, vil det beholde sine magnetiske egenskaper.

Fra boken Elektricitet og magnetisme av Peder Lobben, tredje utg, 1914

Boken kan leses i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/97473c52323a30a55ca7ef2e1ecbdb53?index=9#3

0 kommentarer

Er politikere “pappegøyer” ?

0 kommentarer

08.08.2016 kl. 12:20

Jeg regner med at når politikerne møter til debatt så vet de hva debatten går ut og hvilke spørmål de vil få. Det vil jo da si at de har lært seg svarene utenat, mao autonome svar blir gitt uten at intellektet er med. Og det stemmer vel også med våre tidligere iakttagelser av politikerne. Mao følg parti programmet og unngå selvstendig tenking.

Så lenge ikke uforutsigbarheten styrer disse debattene så vil jo debattantene kun lire av seg partipolitiske propagandasvar. For dem som klarer å se forbi politisk korrekthet, så blir jo disse debattene kjedelige, banale, intetsigende og forutsigbare. La oss få debatter der deltagerne på forhånd IKKE vet hva slags spørsmål de får, da vil vi kunne få se på kunnskapsnivået til våre politikere istedet for at de skal brife med pappegøye faktoren sin.

0 kommentarer

Kan dommere også voldta ?

0 kommentarer

07.08.2016 kl. 10:56

Er ikke disse dommerne også voldtektsforbrytere ? De har ikke voldtatt noen fysisk, ihvertfall ikke som vi vet om, men de har jo voldtatt kvinnens oppfattelse av hennes rettssikkerhet og hennes mulighet til å oppnå rettferdighet. Rettferdighetens tjenere viser seg altså å være det motsatte av det de fleste oppfatter dem som. Hvorfor er ikke disse tre lekdommernes navn også offentliggjort ? Dommere skal jo se på sakens bevis og ikke forholde seg til sine egne fordommer. Og skulle de dømme i lignende saker igjen, vil det ikke da være stor sannsynlighet for at de dømmer i den/de tiltaltes favør?

Et av de mest logiske spørmålene man kan stille seg i kjølevannet av dette må jo bli om de tre dommerne synes det ville vært greit om noen hadde dopet ned dem til de ikke kunne gjøre rede for seg hverken gjennom kroppspråk eller verbalt, for så å ha sex med dem ? Svaret har de vel allerede gitt spør du meg.

« Vi hører ofte at de mange frifinnelsene i voldtektssaker skyldes kjønnssynet til mannlige dommere.

Men i denne saken, var altså to av de tre lekdommerne som stemte for frifinnelse, kvinner. Dette overrasker ikke. I en undersøkelse fra 2011 der jurymedlemmer i voldtektssaker ble intervjuet, var kvinnene var mest fordømmende mot offeret. Noen skilte mellom «tøyter» og «ordentlige jenter» (les: de som ikke blir igjen på nachspielet).

Hvorfor ? Noen har pekt på at juryene tiltrekker seg middelklassekvinner som ser ned på løsaktige kvinner av folket.» – http://www.dagbladet.no/kultur/de-lave-forventningers-sexisme/60361856

«Spørsmålet mange stiller seg er: Hva i alle dager har rørt seg i hodene på de meddommerne som frifant? Hvilket holdninger har de til kjønn, seksualitet og rus? Det får vi antagelig aldri vite.

De tre dommerne som stemte for frifinnelse var svært sparsommelige med redegjørelsen for sin konklusjon. I forsøket på å forstå har vi kun dommen å henvende oss til. Den har mange lest, uten å finne samsvar mellom bevisene, redegjørelsen og frifinnelsen. Dette kan skyldes at dommerne har vektlagt forhold som ikke fremkommer i dommen. I så fall er det tvilsom praksis.» – http://www.dagbladet.no/kultur/dommen-som-ryster-norge/60360199

«Det gjør nesten fysisk vondt å lese det avgjørende mindretallets vurdering: «Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [jenta] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.»

Det finnes nemlig mobilbilder der hun ifølge mindretallet «opptrer aktivt» i handlingene. Men det hjalp ikke at hun framsto som fullstendig passiv heller: «Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.»

HVA SKAL MAN SI? Det er vanskelig å forstå hvilken tilstand mindretallet var i, da de kom fram til at en kvinnes tilstand skulle være uforståelig for dem som bar henne som en potetsekk. Kanskje vi likevel må tematisere kjønnsynet til meddommerne ? synet på menn.

Vi kan innføre et nytt begrep: De lave forventningers sexisme: Er du mann? Ok. Dop ned ei jente til hun ikke kan gå. Si etterpå at du oppfattet henne som «den aktive parten» i gruppesex. Du går fri. – http://www.dagbladet.no/kultur/de-lave-forventningers-sexisme/60361856

«Det er ulike grader av skyld i straffeloven. Flertallet av dommerne mener de tre burde dømmes for forsett, altså at de visste hva de gjorde og ønsket det slik. Mindretallet, som avviser at det var forsettlig, drøfter ikke en gang om det var grovt uaktsomt, altså at de burde ha forstått at jenta ikke ville, og at de tvang seg på henne mot hennes vilje.

Dette er en svakhet ved dommen. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble i sin tid innført nettopp for å dekke de sakene der offeret har vært så ruset at det er vanskelig å gjøre motstand, men det burde være åpenbart at hun ikke ønsket å ha sex.

Dette burde vært drøftet av de tre lekdommerne, mener både jusprofessor Hans F. Marthinussen og en av Norges tyngste forsvarere, John Christian Elden. Denne mangelen kan ses som en klar saksbehandlingsfeil, og Elden og Marthinussen mener at statsadvokaten ut fra dette kunne anket saken videre til Høyesterett. I så fall kunne vår høyeste domstol gått inn i saken. Et mulig utfall kunne vært at Høyesterett opphevet dommen og sendte den tilbake til lagmannsretten igjen for en ny behandling. Nå er det for sent. Riksadvokaten har godtatt dommen, og den er rettskraftig.» – http://www.vg.no/nyheter/meninger/voldtekt/voldtektssaken-som-opproerer-norge/a/23758565/

“Eg har følgd denne saka sidan byrjinga. Eg skreiv den aller første nyheitsartikkelen den gongen saka vart kjent, og eg følgde forhandlingane i Hallingdal tingrett. Berre få meter frå meg sat tre menn tiltalt for gjengvaldtekt. Overgrep mot ei forsvarslaus tenåringsjente som var neddopa og utan moglegheit til å motsetje seg sex?en som desse mennene tydelegvis var ute etter.

I tingretten som i lagmannsretten erkjente dei å ha hatt seksuell omgang med jenta. Men dei hevda sjølvsagt at det var frivillig frå hennar side. Ho var neddopa av partydopet MDMA, som ho hadde vorte tilbode av ein av mennene. Mengda var så stor at den kunne ha vore farleg for henne. Sjølvsagt visste ho likevel kva ho var med på, viss me skal tru retten. Er det mogleg?

Ein av mennene er ingeniør, forlova og har ei dotter. Kameraten er fagpedagog og har sambuar og ein son. Kva slags tankar har eigentleg slike? Saman med ein ugift grunnarbeidar, også frå Oslo, gjekk dei på dop i Hemsedal i denne helga i 2014. Dei inviterte ei tenåringsjente, som var på ferie i Hemsedal saman med mora og veslesystera, på nachspiel, gav henne dopet for så å ha seksuell omgang med henne etter tur. Det var heilt greitt, ifølgje lagmannsretten. Der er det meddommarane, vanlege kvinner og menn, som i to omgangar har frifunne mennene. Og eg spør: Korleis er det mogleg at dommarane i tingretten og i lagmannsretten ser saka på heilt forskjellig måte?

Mennene er frie i dag. Tilbake sit ei jente som har fått store problem. Ho har ifølgje ekspertane som behandlar henne, fått ein diagnose som har gjort at ho har fått ei varig endring av personlegdommen. Ho har søvnproblem og mykje angst, og er framleis ikkje i stand til å gå på skulen. Diagnosen ho har fått er ei liding som blir forårsaka av alvorlege hendingar. Det er eit ungt liv som er øydelagt, eit liv som i staden kunne ha sprudla av glede og livsgnist. Lagmannsrettens fleirtal er ikkje i tvil om at overgrepa er årsaka til at livet hennar er endra. Rettens mindretal er i tvil om det.” – http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001#.V6BJd6a4Ltc.facebook

«Det sies aldri at det er en manns egen feil om han drikker seg full og blir slått ned og ranet. Det vurderes aldri om det er ?tilstrekkelig bevist at han var ute av stand til å forsvare seg?. Med kvinner og voldtekt er det annerledes. Hemsedalsaken viser det.

Offeret i den mye omtalte og omdiskuterte saken, Andrea Voll Voldum, gjorde noe ingen har gjort før henne: hun slo tilbake i full offentlighet. Hele landet kan nå ha fått med seg hvem de tre tiltalte mennene, som altså ble frifunnet for gjengvoldtekt, er. Den verbale knock-outen på de tre spredte seg som ild i tørt gress på Facebook . Det kan vise seg – med tiden – å bli kanskje enda mer belastende for dem enn en dom ville vært.

Før i tiden var ofre som Andrea (hun er et offer, ettersom hun er tilkjent erstatning etter de skadene hun ble påført), henvist til å krype ned i offerrollen med traumene og skammen sin, uten noen mulighet til å ta til motmæle. Sosiale medier har endret på dette. For første gang, i en så alvorlig sak, ser vi offeret opponere mot gjerningsmennene, og mot rettsvesenets fortolkning av hennes troverdighet.

Ja, det kan være dumt for ei ung jente å gå på fest og drikke store mengder alkohol, sammen med menn hun ikke kjenner. Og ja, det er definitivt dumt å ta imot narkotiske stoffer av de samme folkene. Men det betyr ikke at man er fritt vilt. Det betyr ikke at man kan voldtas.

Men nå har offeret tatt hevn. Og det hun har gjort er ikke ulovlig. Jeg ser at det rasles med sablene fra noen av de avslørte, de vurderer politianmeldelse eller søksmål. Uklokt. Det vil bare gi ytterligere flere treff på navnene deres på Google i framtiden.» – http://www.nordnorskdebatt.no/article/nar-offeret-slar-tilbake-0

«La en ting være klart: Jeg bryr meg ikke om at jenta drakk, frivillig. Og jeg bryr meg ikke om at hun tok dop, frivillig. Hun sier hun ble overtalt til å ta en stor dose MDMA, en substans hun ikke hadde erfaring med. Jeg tror henne. Og det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som ba om dopet. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som hadde med seg dopet og foreslo at de skulle ta det, sammen. Det som fulgte er like utilgivelig, like kriminelt og like ondt og menneskefiendtlig uansett hva som skjedde i forkant ? på nasjet. Du voldtar ikke en jente sammen med to kompiser, filmer overgrepene og ødelegger henne for livet. Du gjør det bare ikke. Vi har lover mot slikt. Vi lever i en rettstat.

Før jeg går videre vil jeg likevel understreke at både jenta som ble voldtatt av tre menn i Hemsedal, og andre som har vært utsatt for disse tre beistene, forteller samme historie: De doper jenter med forsett om å voldta. De har gjort det før. De kommer sannsynligvis til å gjøre det igjen. Det er andre jenter der ute som ikke har stått fram ennå. Som kanskje ikke tør gjøre det. Det norske rettssystemet har vist disse jentene det de mistenkte hele tiden: Det hjelper ikke å anmelde.

Meddommere er en god tanke. En god plan, dømt til å feile. Meddommere dømmer ikke ut fra kunnskap. Meddommere dømmer ut fra egne fordommer. Kvinner, viser det seg, er raskere til å mene en jente skyldig i egen ulykke når det kommer til festvoldtekter. De mener hun får ta ansvaret selv, som ikke visste å verne dyden sin bedre. Og da ser det ut til at meddommere, og i alle fall meddommerne i saken om voldtekten i Hemsedal, er i utakt med sin egen samtid.

Det nye Norge, det unge Norge, er ikke enige i at gamle dagers moralske grums skal bli med oss videre. Det unge Norge, slik du møter det i sosiale medier, er rasende over dommen i Hemsedalsaken. Sosiale medier koker snart over ? og trangen til selvtekt er sterk. Det er i ferd med å danne seg en lynsjemobb av gammelt merke. Og mobben vil voldteksmennene til livs. Navnene til voldtektsmennene er for lengst gjort offentlige i sosiale medier. Navnene til meddommerne som frikjente voldtekstmennene, sirkulerer fritt. Oppfordringen er entydig: Ta dem! Det er en livsfarlig situasjon!

Selvtekt er ikke veien. Men jeg kjenner den selv, trangen til å vite hvem de er, til å sende dem meldinger, til å dele navnene deres, til å ta en tur bortom huset deres og fortelle dem hvilke nidinger de er. Jeg kjenner på et avmektig, nesten avsindig raseri. Jeg gjør ikke det jeg har lyst til å gjøre, men jeg forstår de som gjør det. De gjør det fordi systemet har sviktet. Ikke bare jenta som ble utsatt for et grusomt overgrep i Hemsedal, men oss alle sammen. Systemet har ikke gjort det vi ga systemet makt og mandat til å gjøre: de har ikke beskyttet oss, dømt de skyldige, tatt dem ut av samfunnet, vist at det er makt bak loven. Systemet lot dem gå. Og det er utilgivelig.» https://www.facebook.com/notes/berit-bertling/voldtatt-sa-du/1232826513436995

Aftenposten: – 99 av 100 voldtekter straffes ikke – Kun én prosent av alle voldtektssaker i Norge ender i at gjerningsmannen blir dømt. – http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/aftenposten—99-av-100-voldtekter-straffes-ikke/3422778496.html

Høyesterett mener samfunnsstraff er tilstrekkelig for en 21-åring som var idømt ett års fengsel for en voldtekt i Stavanger. – https://www.nrk.no/rogaland/samfunnsstraff-for-voldtekt-1.11708752

Og man kan jo også begynne å lure når man ser hva slags holdninger enkelte politimenn har: «Hannes sjef i politiet ville skjenke henne og «ta henne i toeren» Hanne Finanger fikk kjenne på kroppen hva det innebærer å melde fra om seksuell trakassering i politiet. ? Kvinner i politiet må tørre å si fra, selv om det betyr at vi blir kalt pripne.» – https://www.nrk.no/norge/hannes-sjef-i-politiet-ville-skjenke-henne-og-_ta-henne-i-toeren_-1.12374659

0 kommentarer

Politikk, massen og individet

0 kommentarer

06.08.2016 kl. 10:08

Det blir påstått at vi lever i et demokrati, men hvordan forholder det seg i realiteten ?

Hvor mye individualitet er tillatt innen de forskjellige politiske partiene ?

Liten eller ingen, og de som skulle våge å sette seg opp i mot et etablert program, vil raskt og effektivt enten bli irettesatt eller ekskludert fra “det gode selskap”.

Vedtak satt frem av ledelsen godtas viljeløst av fyllmassen lenger ned i maktpyramiden, motstand blir effektivt kvalt i fødselen.

På utsiden kan det nok se ut som om partiene har demokratiske interesser, men er det ikke flere ting som indikerer at de jobber mot et fritt og uavhengig samfunn ?

Er de interesserte i å skape og opprettholde et samfunn der mennesker som kan tenke selv og som tar selvstendige avgjørelser kan få utfolde og utvikle seg ?

Går ikke politikk ut på å skape massemennesker som trenger partidiktaturet og som skaper en avhengighet av maktens meninger og avgjørelser fordi massen selv ikke er i stand til å ta egne avgjørelser ?

0 kommentarer

Det finnes ingen objektiv mal på hvordan samfunnet skal formes

0 kommentarer

04.08.2016 kl. 11:23

Det finnes ingen objektiv mal på hvordan samfunnet skal formes, mao det finnes ingen fasit på hva som er den riktige samfunnsmodellen fordi vi er individuelle og har subjektive meninger om hva den perfekte modellen er. Det å erkjenne dette er viktig, for da er det også enklere å forstå hvorfor konflikter og uenigheter oppstår.

Politikerne tror at de vet hvordan samfunnet skal formes. De av dem som er enig om en konkret samfunnsmodell samles i en gruppe som da omdannes til et parti. Andre som igjen er enige om en annen konkret samfunnsmodell danner et annet parti. I disse partiene så har de programmer som alle er enige i. Dvs at individene i disse partiene har samme tankegang og en felles agenda.

Hvis man ser på debatter (hvis man kan kalle dem det) mellom de forskjellige partiene, så vil man se at de har hengt seg opp i sin oppfattelse av virkeligheten, det eksisterer null vilje til å ta inn over seg bedre løsninger og ideer som evt kan komme fra motstanderen. Det handler med andre ord kun om å ha rett, og overhodet ikke om å forbedre seg eller endre perspektiv, selv om disse endringene kunne føre til noe positivt overfor velgerne (folket).

Det partiene til nød kan gå med på er forhandlinger. Disse forhandlingene går ut på å gi noe, men ikke uten at man får noe igjen for det, nei gud forby. Og denne byttingen handler om bytte av makt og kontroll, makt og kontroll som gagner partiene ikke velgerne.

Når man forstår at politikk handler om kontroll og makt og at partimedlemmene er fastlåst i paradigmer og dogmer som gruppementaliteten i partiet de tilhører har indoktrinert dem med, så vil man også komme til en skremmende konklusjon, nemlig at det vil være særdeles vanskelig og få noen av disse politikerne til å innse at det finnes en virkelighet som ikke stemmer overens med deres virkelighet men som allikevel er reell.

Det vil da si at mennesker som har en slik fastlåst tankegang som politikerne har, de vil være særdeles lette å påvirke og manipulere fordi de kun godtar det som passer inn i deres virkelighetsbilde. De tror blindt på ensidige eksperter og deres uttalelser og individer som utgir seg for å være eksperter, uten en gang å være klar over at disse “ekspertene” kan ha en egen agenda som med viten og vilje bruker våre “kjære” folkevalgte som brikker i et spill.

Fordi mange av disse såkalte ekspertene er gode til å manipulere og har kjennskap til hvordan den menneskelige psyke fungerer, så klarer de også å skape frykt som spiller på at det som ikke er politisk korrekt det er forkastelig og indikerer at de som ikke er politisk korrekte er lite seriøse eller ekstremister.

Mao, hvis man jobber i en høyere stilling innen stat eller kommune (det offentlige), så vil man tenke seg om mer enn en gang før man tar stilling til noe som synes å virke virke logisk, men allikevel ikke politisk korrekt. Redselen for å bli latterliggjort, fryst ut eller at man i verste fall måtte slutte i en godt betalt jobb vil da bli større enn det vil være å si ifra at det er noe som skurrer og at her er det noe som det må gjøres noe med.

Det er noen enkelt personer som er sterke nok til å stå fram og si ifra, men det er ikke mange av dem dessverre. Når man vet dette, så skjønner man også hvorfor de som faktisk er engasjerte og som vil at sannheten skal komme ut blir trakassert, ofte på det groveste. Disse som sjikanerer og mobber er livredde for sannheten, og det er jo ikke noe rart i med tanke på at de har bygd opp sin status og makt på løgner, og at sannheten er verktøyet som kan knuse den statusen og makten de har tilegnet seg gjennom manipulasjon og uærlighet.

Løgnens håndtlangere er avhengig av mennesker med skylapper, både mennesker i maktposisjoner, men også at mannen og kvinnen i gata stiller seg likegyldig til hva det er som virkelig foregår bak kulissene, for de vet at hvis vi går i dybden istedet for å tro på påstander, da vil deres tid være ute.

0 kommentarer

olehartattordet

Kategori: Blogg

Kladd

Hva former oss ?

Mark Passio Human Nature Is Programmable:

Valgdeltakelse og hukommelsessvikt

Har politikken utgått på dato ? Det lukter ihvertfall surt

Jo mer utspekulert og smart du er, jo mer tjener rettssystemet deg

Å magnetisere stål og jern ved hjelp av jordmagnetismen

Er politikere “pappegøyer” ?

Kan dommere også voldta ?

Politikk, massen og individet

Det finnes ingen objektiv mal på hvordan samfunnet skal formes