10 av 9 blir lurt av statistikk

 

“Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes – og det blir den ofte.

 

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsaklig på grunnlag av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort fra Adams. Ikke minst et vitneutsagn fra offeret som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA profil tilsvarte gjerningsmannens.

 

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA nøyaktigheten på DNA profilen var nemlig så høy at bare èn av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var èn sjanse av en million for at Adams var uskyldig, men i virkeligheten er dette en feilslutning. Forholdet èn til en million betyr bare at for hver million menn vil det være èn med en DNA profil som tilsvarer gjerningmannens. 

 

I Storbritannia er det omtrent 20 millioner voksne menn. Det vil si at det foruten Adams er 19 andre menn som også har en DNA profil som er lik gjerningmannens. Enhver av disse 19 mennene kunne i prinsippet like godt være den skyldige. EN DNA PROFIL ER ALTSÅ BARE NOE VERD HVIS DEN BLIR SATT I SAMMENHENG MED ANDRE BEVIS OG FAKTA.

Eksempelet viser hvordan statistikk blir misforstått og i verste fall misbrukt. Historien om Dennis Adams har sammen med andre saker fått en britisk professor i statistikk, Philip Dawid ved University College i London til å foreslå at dommere og advokater sendes på kurs  for å bli flinkere til å tolke statistikk.

 

Fornøyelsesparker er rene dødsfeller:

I 2001 gikk antallet ulykker i amerikanske fornøyelsesparker kraftig opp. Men som all annen amerikansk ulykkesstatistikk var undersøkelsen basert på tall fra 100 tilfeldig utvalgte sykehus. Nærmere granskning avslørte at det økte antallet kom fra ett sykehus, etter all sannsynlighet fordi en større fornøyelsespark nylig var åpnet nær dette sykehuset.

 

HIV risiko ble halvert:

Det kunne kansje mange andre også ha utbytte av. For det er nemlig ikke bare i rettsalene at statistikk kan bety forskjellen mellom liv og død. Tyske forskere ved Max Planck instituttet stilte i et eksperiment 20 behandlere på rådgivningsklinikker som utførte hiv tester, overfor følgende situasjon:

 

En ung mann som ikke tilhører noen som helst spesiell risikogruppe, kommer inn for å bli testet. Men først har han et spørsmål:

Hvis testen skulle være positiv, hvor stor  er i så fall sannsynligheten for at han faktisk er smittet med hiv ?

 

Behandlerne, som hovedsaklig var leger, fikk oppgitt at for unge menn uten spesiell risikoadferd ville                1 av 10 000 statistisk sett være smittet. HIV testen var så god at hvis en person var smittet, ville den alltid avsløre det. Hvis han derimot ikke var smittet, ville testen likevel være positiv i 1 av 10 000 tilfeller. 

Av de 20 behandlerne erklærte 10 at testen var absolutt sikker, mens ytterligere fire mente at sikkerheten  var 99,9 prosent. En enkelt trodde at sannsynligheten for at den unge mannen var smittet var 90 prosent. Dette tallet var det laveste som overhodet ble foreslått.

Det korrekte svaret er at hvis mannens test er positiv, vil han i halvparten av tilfellene ikke være smittet. Årsaken er denne: Av 10 000 menn som testes, vil det i gjennomsnitt være èn som ikke er smittet. men på grunn av testens usikkerhet vil det blant de samme 10 000 også være èn som tester positivt uten å være smittet.

Er mannens test positiv, kan han altså like godt være den som virkelig er smittet, som den som har fått et feilaktig positivt testresultat. Sannsynligheten for at han faktisk er smittet, er bare 50 prosent. Selv om eksemplet er tenkt, ligger tallene ikke langt fra virkelighetens verden. Forståelse for statistikk er derfor ikke bare et spørsmål om vitenskaplige spissfindigheter. Det er eksempler på at folk har levd i angst i årevis etter at de har fått vite om en feilaktig positiv hiv test. Enkelte har til og med tatt livet av seg.

 

Et eldorado for juksemakere:

Når selv høyt utdannede leger kan gå seg så vill i tallene, kan det neppe være vanskelig å villede oss andre med statistikk.

Det er da også en kjennsgjerning at statistikk egner seg ualminnelig godt til juks. Det er tallrike eksempler på at politikere, journalister, advokater og til og med vitenskapsmenn mer eller mindre bevisst har utnyttet folk manglende innsikt i tallenes kronglete verden.

For å avsløre misbruk av statistikk må man være oppmerksom på at statistisk arbeid består av tre prosesser : innsamling av data, bearbeiding av data og presentasjon av data. Det er mulig å jukse i alle tre ledd, og for å oppnå upålitelige resultater er det bare nødvendig å manipulere et av leddene. Samtidig blir jukset betydelig vanskeligere å avsløre hvis man er uetisk bare det ene stedet, men redelig andre steder. man kan for eksempel gjøre mye ut av å presentere sine resultater på en troverdig og overbevisende måte, uten å komme nærmere inn på hvordan materialet er blitt samlet inn.

 

Lag grafen som du vil ha den:

Den enkleste måten å manipulere statistikk på er i forbindelse med presentasjonen av resultatene, som i mange tilfeller foregår ved grafisk fremstilling. Et klassisk eksempel på manipulasjon av grafer er å bruke koordinatsystemer uten noe nullpunkt på vertikalakselen. Ved å vise bare den øverste delen av aksen kan man få dramatiske utslag i stigninger og falle på en kurve. Hvis den samme grafen ble tegnet i koordinatsystem med et nullpunkt, ville utviklingen kansje virke ganske ubetydelig. OG DET BLIR UMULIG Å GJENNOMSKUE EN GRAF HVIS MAN FULLSTENDIG UNNLATER Å ANGI ENHETER PÅ AKSENE. MAN KAN OGSÅ BESKJÆRE EN GRAF SLIK AT DEN BARE VISER DET MAN VIL.

Analyser man for eksempel en bestand av lemen, viser det seg at antallet øker og minker i en syklus som strekker seg over fire år. Slik er det nå en gang med lemen. Og det er det ikke noe unormalt i. Men hvis man beskjærer grafen, kan kurven over bestandens utvikling tegne et dramatisk bilde av at bestanden av lemen i de siste to årene er i voldsom tilbakegang – eller i dramatisk fremgang, alt etter formålet.

 

Asiatiske kvinner bryr seg ikke om hvite menn:

En amerikansk undersøkelse viser at bare 1,9 prosent hvite menn har asiatiske kvinner som partnere. Det fikk forskerne til å konkludere med at asiatiske ikke velger hvite menn. Nei! Det er bare mange flere hvite i USA enn asiatere. Faktisk deler annenhver asiatisk kvinne bord og seng med en hvit mann.

 

Vi misforstår prosenter:

Statistiske resultater blir ofte fremlagt ved å bruke prosenter fordi det er en enkel måte beskrive en utvikling på.  Men man må aldri glemme at prosenter gir mening bare hvis man vet hvilke tall som ligger bak dem. Det lyder for eksempel katastrofalt når vi får vite at hyppigheten av en dødelig sykdom er økt med 150 prosent på verdenbasis i løpet av et år.

Tallet blir atskillig mindre imponerende hvis det skulle vise seg at det dreier seg om en økning fra fire til ti tilfeller på hele kloden.Samtidig har overraskende mange mennesker problemer med å forstå prosenter. For eksempel viste en tysk undersøkelse at en tredel av alle tyskere ikke hadde noe begrep om vanlig prosentregning. I undersøkelsen ble folk blant annet bedt om å  forklare hva 40 prosent betydde. Noen mente at det betydde en firedel, mens andre trodde at det var èn av 40.

 

Vi kan også få en følelse av prosentenes upålitelighet gjennom dette eksempelet:

En bedrift lanserer seg selv som et progressivt firma som legger vekt på likestilling. Bedriften dokumenterer sin innstilling med en rask liten statistikk:

Vedkommende bedrift har to avdelinger, som den kaller A og B. I løpet av det siste året er kvinneandelen  i begge avdelingene økt, i avdeling A fra 10 til 20 prosent og i avdeling B fra 50 til 60 prosent. Dette lyder bra og tar seg pent ut i bedriftens presentasjonsmateriale.

Men en skeptisk statistisker går nå tallet etter sømmene og finner følgende:

Avdeling A hadde 10 medarbeidere i fjor, av dem 1 kvinne (10 prosent). Avdeling B hadde 40 medarbeidere, av dem 20 kvinner (50 prosent). I løpet av det siste året har bedriften hatt fremgang, og det er blitt ansatt flere folk. Avdeling A har nå 100 medarbeidere, av dem 20 kvinner (20 prosent), mens avdeling B har 50 medarbeidere, av dem 30 kvinner (60 prosent).

Tallene viser derfor at kvinnekvoten ganske riktig har økt i begge avdelingene. Likevel viser det seg at den samlede kvinneandelen har minket ! Den har falt fra 42 prosent  det første året (21 av 50 medarbeidere) til 33 prosent året etter (50 av 150 medarbeidere), plutselig viser det seg at det dreier seg om en gammeldags og kvinnefiendtlig bedrift.

Årsaken til dette overraskende resultatet er at avdeling A har vokst uforholdsmessig mye i forhold til avdeling B. Selv om det også er kommet flere kvinner i avdeling A, er det ansatt så mange ekstra menn der at det forrykker totalbilde. Den ene kvinnen som var ansatt der i forveien, telte så og si for mye.

Det har faktisk fått sitt eget navn når prosenter oppfører seg på den måten. Fenomenet kalles Simpson-paradokset, oppkalt etter en britisk statistiker.

 

Spis is og bli frisk:

Akkurat som det kan jukses med prosenter, kan statistikk også brukes til å hevde sammenhenger som er det rene vrøvl. For eksempel kan det bevises rent statistisk at man er mindre forkjølet hvis man spiser mye iskrem. Tallene forteller nemlig at de fleste mennesker er mindre forkjølet om sommeren, samtidig som forbruket av is er mye høyere om sommeren enn om vinteren. Voilà: Is er sunt !

Det er lett nok å gjennomskue at det ikke er noen sammenheng mellom iskrem og snue. Men slik er det ikke alltid i andre tilfeller. Det måtte en gruppe amerikanske forskere innrømme etter at de i 1999 meddelte at barn som sov med lyset tent , var tilbøyelige til å bli nærsynte. .


Forskningsresultatet ble offentliggjort  i det kjente vitenskaplige tidsskriftet Nature, men historien holdt ikke. Det viste seg at foreldrene som selv er nærsynte, ofte får nærsynte barn. Og for å ungå å snuble over leker når de skulle se til avkommet om kvelden, var de nærsynte foreldrene mer tilbøyelige enn andre til å la lyset stå på i barneværelset. Derfor skjedde det oftere at lys var tent i nærsynte barns soveværelser enn i jevnaldrende kameraters, men det var ikke lyset som ga dem dårlig syn.

 

Flyging er verdens sikreste transportform:

Det er mye sikrere å fly enn å kjøre bil, hører vi ofte. Men er det slik ?

Hvis vi ser på antallet passasjerkilometer, er det ganske riktig, bare 0,3 dødsfall per milliard kilometer i fly, mens det er 4 i bilen. Men ser vi istedet på antall turer, er det plutselig 55 døde per milliard flyturer mot bare 45 omkomne per milliard utflukter i bil.

 

Skottland er full av sorte sauer:

Også i innsamlingen av data kan det bli surr i tingene, og det er rike muligheter for løgnaktighet. SPESIELT SKAL MAN VÆRE OPPMERKSOM PÅ OM DET ER RIMELIG FORHOLD MELLOM MENGDEN AV DATA OG DEN PRESISJONEN MAN UTTALER SEG MED. Dette problemet illustreres tydelig av en gammel anekdote. En britisk politiker reiser til Skottland i forbindelse med en valgkamp. Mens han sitter på toget, ser han noen svarte sauer på et jordet.

 

Politikeren konstaterer at alle sauene i Skottland må være sorte, og gleder seg over denne detaljen kan brukes i en tale. Hans rådgiver som er statistiker, bemerker at det eneste man kan si med sikkerhet, er at noen sauer i Skottland er sorte på den ene siden.

Det er ikke alltid lett å si hvor stor datamengde som kreves, men vil man uttale seg med sikkerhet, kreves det svært grundige observasjoner. For eksempel er det alltid en viss risiko har oversett noen få sauer i en fjern avkrok.

 

Flere ben enn gjennomsnittet:

VIDERE MÅ MAN PASSE SEG FOR REN PSEUDOSTATISTIKK. DETTE ER OPPLYSNINGER SOM PRESENTERES SOM STATISTIKK, MEN I VIRKELIGHETEN IKKE ER DET, OG KAN BLANT ANNET FOREKOMME I FORBINDELSE MED GJENNOMSNITT. For eksempel er det et faktum at et overveiende flertall av befolkningen her i landet har mer enn det gjennomsnittlige antallet ben. Et fåtall ettbente personer trekker snittet ned, og så får vi et pussig, men temmelig meningsløst utsagn. 

 

På samme måte ble det presentert som en kjensgjerning at Danmark var på vei til å vinne fotball-VM sommeren 2002, da det danske landslaget hadde slått de regjerende franske mestrene 2-0. Årsaken var at de siste tre gangene Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre i en sluttrunde (EM 1992, 1998 og VM 2000), ble det vinnende laget mestere til slutt. Som kjent holdt ikke statistikken vann. Brasil vant VM.Bakgrunnen er selvsagt at resultatet av de innbyrdes oppgjørene ikke hadde noen – eller svært liten –  betydning for det endelige utfallet. Selv om Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre utallige ganger, ville ikke resultatet si mye om hvem som kom til å vinne VM.

 

Det samme gjør seg gjeldende for systemer som påstås å kunne forutsi lottoall. Man kan i dag få kjøpt dataprogrammer som er utviklet for å frembringe de mest sannsynlige vinnertallene i ukens lottospill når de blir fòret med tidligere vinnende kombinasjoner. Programmene analyserer hvilke tall som ikke er kommet ut på lenge, hvilke tall som ofte forekommer sammen, og så videre.

Problemet er bare at maskinen som trekker lottotallene ikke vet noe om alt dette. Den er bare en maskin som helt tilfeldig plukker ut noen små baller. Så sannsynligheten for å vinne i lotto er fremdeles mindre enn for å bli rammet av lynet. Og det er statistisk bevist !” 

 

Av Thomas Jakobsen, Illustrert Vitenskap nr 15-2002

 

 

Forbannet løgn og statistikk  http://stavrum.blogg.no/1420529180_som_du_roper_i_skogen.html

 

 

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ? http://olehartattordet.blogg.no/1504590430_hvor_ofte_fr_vi_disse_opplysningene_med_p_kjpet_nr_vi_fr_servert_en_meningsmling_.html

 

 

 

Skal pedofile få flere rettigheter ?

Predators

 

 

 

Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.

 

Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.

 

Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.

 

Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.

 

Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.

 

Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.

 

Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.

 

En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker.

 

Min analyse av artikkelen, “Jeg er pedofil” http://www.nrk.no/ytring/jeg-er-pedofil-1.12361773

 


“Jeg er pedofil, men ikke en sånn. Jeg har mine lyster, men jeg går ikke hen og presser meg på barn. Lokker de heller ikke. Derimot smiler jeg til barn som smiler til meg, og svarer gjerne om de tar kontakt. Eller utøver ordinær vennlighet og høflighet, som det også heter. Jeg har lyst på seksuell kontakt med barn, men gjør ikke noe med det fordi jeg ikke vil bryte norsk lov. Norsk lov gjelder også i utlandet, så jeg reiser ikke dit for å få denne kontakten.”


Min kommentar: Så hvis loven endres slik som dette pedofil partiet i Nederland i 2006 gjerne ville, så vil handlingene til denne anonyme pedofile kronikk forfatteren forandre seg fra passiv til aktiv ?

 

  Dutch pedophiles are launching a political party to push for a cut in the legal age for sexual relations to 12 from 16 and the legalization of child pornography and sex with animals, sparking widespread outrage.  The party said it wanted to cut the legal age for sexual relations to 12 and eventually scrap the limit altogether.


The party wants private possession of child pornography to be allowed although it supports the ban on the trade of such materials. It also supports allowing pornography to be broadcast on daytime television, with only violent pornography limited to the late evening.

 

Toddlers should be given sex education and youths aged 16 and up should be allowed to appear in pornographic films and prostitute themselves. Sex with animals should be allowed although abuse of animals should remain illegal, the NVD said.

 

 

http://thexcave.blogspot.de/2015/05/paedophile-political-party-launched-in.html

 

“Jeg klarer å kontrollere det. Den fysiske kontakten jeg av og til får med barn, er med barna til venner og familie. Jeg får klemmer og får ha barna på fanget.”

 

Min kommentar: Dette er jo kun påstander. Hvordan kan man vite at en anonym pedofil kilde snakker sant. Hvordan kan leseren vite at vedkommende ikke forbryter seg på barn ? Det eneste man har er den pedofile kronikkforfatterens ord. For alt leserne vet, så kan det bak denne anonymiteten skjule seg en overgriper som helt og fullt lever ut sine syke lyster.

 

At denne artikkelen handler om at den pedofile forfatteren av den vil ha sympati og forståelse for han og hans likesinnede vansker med å kontrollere sine syke lyster er det ingen tvil om, men min sympati uteblir. Hvor mange barneskjebner har ikke disse som ikke klarer å kontrollere seg på sin samvittighet ? All min sympati går til disse uskyldige som ble og blir fanget i voksne perverse overgriperes nett. 

“Jeg ønsker å avkrefte noen av mytene som florerer i samfunnet i dag.                                                              

 

Myte 1: Pedofile er bare interessert i å forgripe seg seksuelt på barn.        

 

Feil, pedofile har samme følelser for barn som det dere har for andre voksne. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt. Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven.”

 

Min kommentar:
For det første, hvorfor sier han vi ? Mener vedkommende at alle pedofile er like ?
For det andre, hvis det skal gi noe mening når vedkommende sier ” Selv om også vi har seksuelle drifter, ønsker vi først og fremst at barn ikke skal tvinges til noe de ikke vil eller tar skade av, og å holde oss på rett side av loven. Vi er glade i barn, og ønsker dem alt godt ” , så må vi vite hvor mange av de pedofile som har begått overgrep fordi de ikke har klart og kontrollere sine lyster, og hvor mange som klarer å kontrollere dem og ikke begå overgrep.

 

De som ikke har klart/klarer å kontrollere sine lyster og begår overgrep ønsker selvfølgelig ikke barna de forgriper seg mot alt godt, det de ønsker er å få utløpt for sine syke lyster, som de muligens forveksler det med å gjøre barna godt, med andre ord de speiler da sin virkelighet over til barna.

 

 

Stigmatisering av barns seksualitet

“Men det er ikke til å komme utenom at også barn har en seksualitet og er nysgjerrige både på seg selv og andre. Dette kommer sterkere frem jo eldre de blir, og jo bedre de blir kjent med sine egne kropper. 
Alle har vel hørt om noen på skolen eller aldersgruppen som hadde samleie, eller bare et forsøk på dette, i en alder av ti år eller yngre. 
Dette er noe barn gjør fordi de har lyst. 

 

Det er ikke alltid barn begrenser sin utforskertrang og seksualitet til andre barn, det kan også være de føler det samme med voksne de er glad i. Og jeg er positiv til at slike erfaringer ikke er skadelig for barna, men at det derimot er stigmatiseringen av barns seksualitet som kan virke inn på barnet i ettertid. Selv har jeg aldri hatt seksuell kontakt med barn, hverken som barn eller voksen.”

 

Min kommentar: Hvorfor i all verden drar den pedofile inn dette i artikkelen ?
På meg så virker det som vedkommende ønsker å vekke opp barn seksuelt ? Hvorfor ? For at det skal bli lettere for overgripere å forgripe seg på barn ? 
Den pedofile forfatteren må gjerne påstå at han ikke har begått noen overgrep, men det overbeviser ikke meg, etter å ha lest det ha skriver over her, så mistenker jeg vedkommende for å være noe helt annet enn det han gir seg ut for.  

 

“Myte 2: Alle pedofile er ofre av tidligere seksuelle overgrep.

 

Mitt inntrykk er at dette er feil. Jeg har blitt kjent med en god del andre pedofile fra de fleste miljøer og samfunnslag og ingen av disse, meg selv inkludert, har vært ofre for seksuelle overgrep. Disse personene er de jeg har møtt og deltatt i diskusjoner med på åpne nettforum for pedofile. Pedofili er ikke noe man pådrar seg, men noe man er.”                                                                                                                                              

Min kommentar: Det som vedkommende sier her medfører riktighet, men overgripere som blir tatt bruker det ofte som unnskyldning istedet for å ta ansvar for sine handlinger.  “Becker and Murphy (1998) estimated that while 30 percent of sex offenders were sexually abused as children, 70 percent were not.
Hindman and Peters (2001) found that 67 percent of sex offenders initially reported experiencing sexual abuse as children, but when given a polygraph (“lie detector”) test, the proportion dropped to 29 percent, suggesting that some sex offenders exaggerate early childhood victimization in an effort to rationalize their behavior or gain sympathy from others.” http://www.criminaljustice.ny.gov/nsor/som_mythsandfacts.htm   

                  

“Myte 3: Alle pedofile nettsamfunn er skalkeskjul for barnepornohandel og andre ulovligheter.Feil, de aller fleste nettsamfunnene for pedofili er å finne på det åpne nettet, tilgjengelige for alle. Alt lovstridig innhold blir moderert bort og brukere møter konsekvenser etter alvorlighetsgrad. Moderatorene er brukere som har vist seg tillitsverdige og har gjort en innsats for å styrke aktiviteten, bredden og kompetansen på forumet.

 

Dette vet jeg fordi jeg selv har brukernavn flere steder, og på mange av disse trenger man ikke å være registrert for å se innleggene som blir skrevet. Dette gjelder også folk i media, politi og etterretning både her og der som ganske sikkert har brukere på disse stedene for å kunne lete etter et argument for å slå til. Etter mange år har det fremdeles ikke hendt og det sier noe om hvor rene disse sidene er. Dette er steder der det diskuteres barn og seksualitet, som er fullstendig lovlig og ikke oppfordrer til ulovlige handlinger.”

 

Min kommentar: Det er vel skjulte nettverk som er et problem, og dem finnes det sikkert mange av, og selv om forfatteren av denne artikkelen påstår han kun er på de lovlige pedofil sidene så har vi kun hans ord for det, for han ville jo ikke innrømmet hvis han var medlem av en lukket gruppe, da ville jo alt det han har skrevet over her falle i grus.

 

Fra kommentarfeltet i artikkelen:

 Mads W. Schneider: 

“Denne kronikken gjorde dypt inntrykk. Hvordan er det å leve med en kjærlighet som ikke bare er forbudt i praksis, men i en tilværelse der man opplever å bli konstant stigmatisert, demonisert og fremstilt som et monster? Det er umulig å forestille seg all smerten, selv om vi får et lite innblikk i denne teksten.

Måten samfunnet forholder seg til pedofile på, er skammelig ?

 

Og det finnes ingen grunn i verden til å la panikken, hysteriet og fobiene ta overhånd. Det beskytter ikke våre barn, tvert imot: Jo mer panikk og forakt, desto mer vil pedofile støtes ut av samfunnet og inn i mørket. Der er det farlig å være barn.

Vi skal ikke oppheve forbudet mot seksuell omgang med barn, men vi skal dyrke åpenhet, kunnskap og respekt. Fordi åpenhet alltid er av det gode. Åpenhet skaper trygghet og gjennomsiktighet. Til syvende og sist er dette en investering i våre barns trygghet og helse.”

Min kommentar: Måten normale mennesker forholder seg til til pedofile er ikke skammelig, selv om Mads W Schneider mener det. Som far så er ikke jeg det minste interessert i å oppgi så mye som en millimeter av mine barns trygghet for at pedofile skal få flere rettigheter eller for at de skal kunne føle seg mer komfortable. Hvis de pedofile vil stå frem slik at vi vet hvem de er, så ville det vært fint, da ville jeg følt meg tryggere.

Hva vet vi om pedofile som ikke har forgrepet seg på barn sin viljestyrke til å motstå den fristelsen ut hele sitt liv ? Om det så bare var en promilles sjanse for at de ikke skulle klare å holde fristelsen i tøyler, så er det mer enn truende nok for meg.

Det er jo også interessant og se at Schneider som er av den oppfatningen at pedofile blir demonisert, selv prøver å demonisere dem som ikke har hans oppfatning når det gjelder de pedofile.

 

Children are 3 times as likely to be victims of rape than adults

 

https://www.psychologytoday.com/blog/somatic-psychology/201303/trauma-childhood-sexual-abuse

 

Selvforsvar mot overgripere: http://www.adlibris.com/no/bok/predators-9780465071739

 

For mer dokumentasjon om trusselen overgripere utgjør, klikk her

https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10201743984512363.1073742062.1563436195&type=3

Tenke selvstendig eller indoktrineres. Hva velger du ? Eller lar du noen andre velge for deg ?

 

 

 Remarque, Intet nytt fra Vestfronten:

“Vi fikk ti ukers militærutdannelse og ble i løpet av det tidsrom mer avgjørende omformet enn av ti års skolegang. Vi lærte at en blankpusset knapp er viktigere enn fire bind Schopnehauer. Til å begynne med forbauset, senere forbitret og endelig likegyldig, merket vi at ånden ikke er utslagsgivende, men pussesakene, ikke tanken, men systemet, ikke friheten men eksersisen.

 Henført og frivillig var vi blitt soldater, men våre overordnede gjorde alt for å drive følelsene ut av oss. Etter tre uker var det ikke lenger ufattelig for oss at et postbud med en uniformslue hadde større makt over oss enn våre foreldre tidligere, våre lærere og samtidige kulturfaktorer fra Platon til Goethe.”

 

 

 

Vårt forsvar er et mobiliseringsforsvar, hvor grunnstammen utgjøres av norske gutter innkalt til tjeneste når landet trues. Foruten profesjonelle offiserer består forsvaret av sivilister med militær opplæring bak seg. Vårt forsvar , sier Forsvarssjefen. “Det er utelukket at norske soldater vil bli brukt mot egne landsmenn”

Er nå det så sikkert ? En slik forsikring leder spørsmålet over til soldatenes opplæring. Hva slags soldater trenes opp ? Hva skjer egentlig på rekruttskolen ?

 

Sivilisten brytes ned:

 

Nedlæringen begynner første dag i leiren. Soldaten kommer utenfra med et verdisystem og holdninger til omverdenen. Han tar med forventninger om hva som vil skje med ham. Han har en oppfatning av hva han står for, av status og ferdigheter. Han tar med forsvarsmekanismer mot konflikt og nederlag.

 

Første uke i leiren går med til å bryte ned det meste av dette. Han ribbes systematisk for identitet og selvoppfattelse, og det han tror på og det som gjør ham til et individ avfeies som uvedkommende for hans nye rolle. Han undergis verbal, psykisk og til dels fysisk vold og nedverdigelse. Han barberes og ikles uniform som sjelden passer, og hans dag programmeres til den minste detalj.

 

Hvert minutt og hver centimeter er regel bundet og utenfor hans kontroll. Han fortelles om hva man ikke gjør i militæret, og han lærer å utføre ordrer som gis, hverken mer eller mindre, uten normer, vurderinger eller fornuft. Sjelden utfører han noe godt nok. Språket forenkles og forgroves, ordene blir fyndige og må støtes ut høyt og stramt: – Respekt for en overordnet påtvinges ved hilsning og bukkende høflighet; sersjanten og fenriken blir forbildet og deres oppførsel blir norm.

 

Dette er programmet, og det iverksettes med grundighet. Etter de første ukene skal soldaten stå naken og deprimert tilbake, uten innhold og selvaktelse. Han skal reduseres til en føylig nøytral kropp, åpen og hungrig etter lærdom, ferdighet, prestasjon og mening. Som tannlegen rydder råttenskapen ut før fylling, legger også offiseren alt til rette for det virkelig skapende arbeid.

 

Soldaten bygges opp:

 

Den militære personligheten bygges grundig og langsomt. Det som kjennetegner den ideelle soldat er sammenfallende med idealet om den maskuline identitet, slik denne oppleves millitært. Soldattreningen er derfor samtidig en rituell manndomsprøve hvorved ungutten gjør spranget til mannfolket og finner seg plass i de voksnes samfunn. Oppbyggingen av soldaten skaper og grunnfester derved normer og verdier som gis gyldighet langt utenfor militærportene.

 

Soldatens første handling som krever noe av ham er skyting. Da får han det første utslipp for oppdemmet energi og aggresjon, og han får den første anerkjennelse og det første kompliment. Han er i ferd med å bli noe. Gjennom denne handlingen inntar han prøvende rollen som soldat.

 

I den fortsatte langsomme og sløvende marsjen gjennom de militære disipliner, dag etter dag, uke etter uke i en endeløs serie dårlig koordinerte og til stadig gjentatte øvelser, utvikles ferdigheter som soldaten skal bruke i krig eller krise. Samtidig utvikles holdninger som skal gjøre ham skikket til å utføre ordrene og godta ordrenes sammenheng og premisser. Oppbyggningen av denne holdningen er, ved siden av teknisk undervisning, rekruttskolens virkelige program. Det foregår helt bevisst og bygger opp bl.a. følgende “kvaliteter”:

Lydighet: Ordrelydighet innskjerpes som militærvesenets grunnvoll, uten reservasjoner.

 

Ordre må følges blindt og mekanisk, noe som innøves bl.a. i “sluttet orden” hvor beordring i marsj og våpeneksersis gjentas høyt og taktfast av rekruttene så det dirrer i kroppen og hver trevl lystrer anspent. En ordre er selvforklarende og behøver ikke å ha fattbar mening for å adlydes. Eller som det ofte uttrykkes i forlegningene: “en ordre er en ordre”.

 

Disiplin er også selvforklarende og absolutt, og begrunnes derfor ikke. Sterkest kommer dette til uttrykk i “indretjeneste”, eller orden på rommet. Spør en hvorfor dette gjøres er svaret at det er reglement. At orden er viktig i krise er disiplinen uvedkommende og nevnes derfor ikke.

 

Maskulinitet defineres gjennom fysisk styrke, utholdenhet og grovt mot. Soldater blir presset til å vise at de er “mannfolk” ved å tyne kroppen. Motstykket til denne maskuliniteten er på den ene siden forakt for svakhet, for den som er annerledes, handicappet, fremmede utenfor, og på den annen side kvinnfolk, et velbrukt skjellsord mot dem som oppnår lave prestasjoner eller ikke er tøffe nok. Følelser som kjærlighet er feminint, mens puling er maskulint: Sersjanten og hans schæfer som liker å ligge i snøhule fremfor å være hjemme hos kona er mannfolk som duger.

 

Konkurranse-mentalitet. Det konkurreres nesten om alt. Smaken for å tevle om hvem som er best bygget opp gjennom gutteårene, utnyttes og utvides slik at det mest meningsløse derved gis “mening”. Konkurranse er tjenestens største tilfredstillelse og skyver vekk fra bevisstheten idiotien eller det trivielle i det konkurransen gjelder, fra “body count” i den moderne krig til langmarsj og pissoirvask i fredens Norge.

 

Frihet er noe man gjør seg fortjent til, noe man blir gitt når man har vært pliktoppfyllende (eks. permisjon). Frihet læres som mangel på plikter; det er frihet fra ansvar. Det er et vakuum uten forplikteler, umyndiggjort: Frihet er ferie, og pålegger ingen krav.

 

På samme måte som frihet er mangel på ansvar og ikke er en kvalitet i seg selv, er snilt fravær av slemt (“vi skal være snille og ikke gi deg refs”), mildt fravær av strengt, godt fravær av ondt. Man gir aldri, men av og til lar man være å ta. Om du gis fem minutter pust under marsjen, er offiseren “snill”, lar han deg stille spørsmål, er han “åpen og imøtekommende” og snakker han med deg som om du var en jevnbyrdig er han “kjekk og grei”.

 

 

Soldaten føres inn i et samfunn bygget opp om den sterkes rett til å ta fremfor den svakes rett til å få. Frihet og demokrati under slike forhold uttrykkes klarest i retten og plikten til å utøve makt. Dette er karaktertrekk det militære system har til felles med autoritære regimer (ofte benevnt strukturell fascisme).

 

Slike holdninger underbygges for det første av myten om soldathelten, glansbildet fra den 2. Verdenskrig med John Wayne som underlegger seg fiendeland og blondiner og æres som verdens, frihetens og demokratiets redningsmann, og for det annet av indoktrinering av politiske idealer representative for bare en del av befolkningen.

 

Dette er politiske syn som følger som en naturlig konsekvens av “kvalitetene” over: Et sterkt hierarkisk oppbygd samfunn ledet av en elite med full kontroll over betydelige maktressurser, vestlig-orientert og konservativt. Politiske meninger stemples således som “informasjon” eller “agitasjon” avhengig av på hvilken side av dette politiske skillet de befinner seg.

 

Gjennom alt dette blir rekrutten soldat. Har skolen vært effektiv eller soldaten velvillig, har han gått gjennom tre trinn:

1. Lagt av seg sin identitet og tatt på den militære organisasjons institusjonelle identitet.

2. Akseptert sin egen maktesløshet overfor militære disiplin og innsett følgene ved å sette seg opp mot den; og

3. Blitt overbevist om systemets legitimitet, nødvendighet og rettferdighet.

Men gir summen av slike “kvaliteter” noe virkelig forsvar for et demokrati av frie mennesker ? Hvorledes forvaltes denne lydigheten og lojaliteten ? Har han lært å vurdere lydighetens moral eller lojalitetens grenser ? Eller hva, med andre ord, har han lært om ansvar for sine handlinger som soldat ?

 

Ansvar:

Det individuelle ansvar etterlates utenfor leiren. Innenfor gjerdet er alt ansvar kollektivt og institusjonelt forvaltet. Landet, Forsvaret, Avdelingen, Kompaniet og Troppen forsvares, og disse institusjoner bestemmer til enhver tid  hva som er galt og riktig. Befalet er disses talerør.

 

Den enkelte soldat blir grundig undervist om at på ham selv hviler overhodet intet ansvar til å vurdere hva han gjør eller mot hvem han gjør det. Han forsvarer og er lojal mot staten og gruppen: han angriper og dreper en institusjonell fiende, ikke personer. Hans fiende er den eller det som utpekes for ham som fiende. Han beskyttes mot skyldfølelse og forskånes for identifikasjon med offeret. Han trenes opp som et ubevisst ledd i et stort uoversiktlig system løsrevet fra sosial og politisk virkelighet.

 

En slik avpersonifisering av krig og mord, og fritakelse fra ansvar er muligens nødvendig sett fra militærstrategenes behov for lettvint manipulering av en stor mengde ureflekterte soldatredskaper. På samme måte som eksekusjonspeletongen fritas for ansvar  for den henrettedes død ved at ingen vet hvilket gevær som er skarpladd, fritas soldaten for skyldfølelser eller betenkeligheter ved at han ikke vet hvorledes hans handlinger spiller med i sammenhengen, det større bildet. Han gis full frihet fra konsekvenser og fra samvittighet.

 

I en forelesning i militære psykologi for befalskoler er moral beskrevet slik:

Ikke på noen tid i rekruttopplæringen gis det så mye som en antydning om at egen dømmekraft, basert på egen moral, kan være påkrevet. Ikke på noe punkt forespeiles soldaten situasjoner hvor ordrelydigheten er utilstrekkelig som normgiver og rettesnor. Samtidig som Nurnberg-dommens prinsipper er grunnfestet i vår rettsbevissthet, Lt. Calley er dømt for sine handlinger i My Lai, og vi som nasjon påberoper oss de mest humane begrensninger for soldaters virke i krig, sitter våre offiserer rundt om i landet og utdanner menn til å lyde enhver ordre og til å lukke øynene for hva ordrene står for.

 

Lojalitet:

Soldatens samvittighet er i trygg forvaring, fortelles vi, for offiserene som gir ordrene har klippefast lojalitet. Lojaliteten forhindrer misbruk av makt, sies det. Hva lærer soldaten om lojalitet ?

 

Lojalitet er den største moralske dyd i det militære. Den er rettet til stat og konge: til den institusjonen som til enhver tid er det legale regime, utøver makt og gir offiserene direktiver og ordre. Lojalitet er altså definert til institusjonell makt, og bare sekundært til prinsipper som rettferdighet eller demokrati eller folkets interesser.

 

I dag er det Stortinget, men om statsmakten skifter hender (eksempelvis ved statskupp), vil det lojalitetsbegrepet som i dag underbygger den militære utdannelsen uten videre føre til lojalitet mot det nye regimet, uansett hva dette regimet måtte stå for politisk. Slik lojalitet spør om hvem som har makten, ikke hvorfor og på hvilke premisser. (Om norske offiserer ikke lystrer et nytt autoritært regime, gjør de dette TIL TROSS FOR den utdannelsen de gir sine egne menn.)

 

Skole og samfunn:

Rekruttskolens intensive læring skjer for mange på en tid da gutten blir til mann, da skoleeleven og lærlingen blir samfunnsborgere med fulle rettigheter og plikter. Det er en tid da mange leter etter holdepunkter i en risikofylt og uviss tilværelse. Rekruttskolens program er et uhyre viktig og undervurdert element i denne formingsprosessen . Det ville vært merkelig om en så total skole ikke hadde dyptgripende konsekvenser for elevene, og det ville være like merkelig om de var i stand til å legge lærdommene fra seg i det øyeblikk de tolv måneder senere gikk tilbake til sivilt liv.

 

Hva de lærer om menneskeverd, maskulinitet, konkurranse, frihet, lydighet og autoritet taes med ut i arbeid, politikk og i forhold til medmennesker. Der ligger det parat, som en konstant del av “totalforsvaret” klar til øyeblikkelig mobilisering i krig, men samtidig i virksomhet i sivilisten.

 

I diskusjon omkring farene for radikal indoktrinering av skolebarn og ungdom legges det stor vekt på den beskyttelsesløse tilstand disse er i. Men ikke noe skoleslag kommer nær rekruttskolens altomfattende favntak. Ikke noe sted er betingelsene på samme måte til stede for gjennomført total indoktrinering og hjernevask. Men allikevel spør ingen om hva soldatene læres, hva som foregår i den skolestua hvor de stenges inne og hundses fra soloppgang til langt på natt, uke etter uke.

 

Man spør ikke hva de lærerne står for, hvilket samfunnssyn deres skoleplan bruker som emballasje rundt kunnskapen som formidles.

Rekruttskolens program er utformet med kløkt. Det er på vesentlige punkter sammenfallende med den amerikanske “BasicTraining”, Lt. Calley`s skole. (Dette er ingen tilfeldighet i et NATO-land som Norge hvor 5500 av våre offiserer har fått trening i USA i perioden 1950-69.) Det er et program som bygger på lang erfaring i forming av soldater. Jeg tror ikke beskrivelsen foran er karikert.

 

Hvorvidt rekruttskolen utdanner soldater som i krisen vil virke i henhold til befolkningens mål og idealer, kan være et vanskelig spørsmål, men det er et spørsmål som bør stilles. Hvorvidt denne opplæringens konsekvenser for det sivile liv bør aksepteres, er også et spørsmål som ikke bør besvares i uvitenhet. Til det er saken for viktig. 

 

Fra boken: Skyldig lydighet en bok om soldaters verden av Peter H. Butenschøn, 1974 Gyldendal, som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/b9a9dda75dd4394c525c119708addff4?index=1#0

http://olehartattordet.blogg.no/1441981410_vil_du_vite_hva_krig_.html

http://olehartattordet.blogg.no/1442410205_hvordan_stoppe_kjefte.html

 

 

akm3nYN8aG8

 

 

 

Gratulerer med dagen

 

 

Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand. 

“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.

 

Det hyles opp av folk som ser rødt fordi andre flagg enn det norske har blitt foreslått å bli brukt i 17. mai toget, men når politikerne avgir vår suverenitet og bryter grunnloven gang på gang, og da helst av det samme partiet som disse flagg hysterikerne stemmer på, et parti som får sine naive velgere til å bite på hva det måtte være av distraksjoner slik at man ikke skal se skogen for bare trær, da kan man forstå at enkelte foreslår at det burde være en IQ test før man får lov til å stemme.

 

Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen som feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke, derfor så er ikke 17. mai noe annet enn feiring av en bortskjemt befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. Sånn ligger landet an. Tre ganger hipp hipp hurra.

Det finnes et minimum av ting man må vite for å være bevisst, og hvis man vil vite hva det er så kan man ta en titt på disse albumene her som er åpne for alle og kommentarene i kommentarfeltene under dem:

Psykopater i lederstillinger http://olehartattordet.blogg.no/1459425872_psykopater_i_ledersti.html

Journalister, egger de til fred eller krig ? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Globaliseringen, automatiseringen, u-hjelp og den tredje verden https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167967591675.1073742102.1563436195&type=3

Media, propaganda og språkets påvirkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Terrorindustrien og overvåkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Korrupsjon og kameraderi https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202162849703731.1073742093.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Dogmatisme i vitenskap og medisin https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3&hc_location=ufi

 

Alle partier har lik i lasten som stinker

Hvis man kritiserer kriminaliteten, korrupsjonen, inhabiliteten, kameraderiet og de sosiopatiske elementene i et politisk parti, så tror de fleste at man har et mer positivt syn på de partiene man for øyeblikket ikke kritiserer. Men for dem som klarer å se det hele i et større perspektiv og som ikke har satt seg fast i en fragmentert virkelighetsforståelse, de har jo innsett at den politiske sfære er gjennområtten uansett hvilket parti det er snakk om.

Alle partiene har så mange lik i lasten at de er blitt imun sin egen råtne stank som de må dynke på med mer og mer “parfyme” for at den ikke skal sive ut til de mest naive, de som foreløpig ikke har gjennomskuet skuespillet deres, og som er partienes eneste livbøye. For når også disse en gang i fremtiden begynner å kjenne eima av råttenskapen, da vil ikke all verdens profesjonelle løgnere eller “parfyme” kunne redde parasittene som suger livskraften ut av oss hver bidige dag.

            

Nesten ingen vet hvorfor vi feirer 17. mai lenger

 

Av Inger Schriwer:


“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden)

Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.

Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige. 
Om et par dager går folket ut i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi har verdens beste land å bo i, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.

Men vent litt…….. I en rundspørring på gaten av en nyhetskanal i går var det skremmende få som visste hvorfor vi feiret 17. mai. Unge og voksne folk visste ikke mer enn at det var Norges bursdag, nasjonaldagen vår, noen få visste ikke det engang. At dette også er Norges Grunnlovsdag, visste nesten ingen, kun med et par unntak, da fra eldre mennesker.
Hva har skjedd med historieundervisningen i norske skoler? Konsentrerer den seg kun om historie fra 1940 og frem til idag?

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.
Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.

Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.

Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon.
Altså det var ikke et folkeopprør om at Norge skulle bli en selvstendig stat. Det folkeopprøret startet ikke før etter at danskekongen ble kastet ut og Sverige og Norge ble en union. Etter 17. mai 1814. 

Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og Stortinget − undertegnet.
Det var Napoleonskrigene som for alvor snudde om på forholdene og åpnet for et Skandinavia av nasjonalstater.


For Karl Johan var Sverige-Norge en naturlig strategisk enhet. I 1812 hadde han fått en avtale med den russiske tsar og med Storbritannia om at Norge skulle tas fra Danmark og legges under Sverige som en kompensasjon for at Finland var blitt lagt under Russland i 1809.

Oppløsningen av den svensk-norske union skjedde i 1905. Den moderne norske stats fødsel fant altså sted i 1814, som er et langt viktigere år i norgeshistorien enn 1905 da den tynne union med Sverige ble oppløst.

Tilbake til nåtiden. Det er altså kun 201 år siden Norge begynte på sin reise til å bli et moderne selvstendig land, og kun litt over 100 år siden vi også ble kvitt Sverige, for å bli et fullstendig fritt land, med et avbrekk fra 1940 til 1945 da vi var okkupert av Nazi-Tyskland.

Men hva ser vi idag, litt over 100 år senere. Politikere i vår nasjonalforsamling som igjen ivrer på å selge ut landet bit for bit i sitt jag etter kortsiktig profitt. 
Vi opplever ikke å bli beseiret med kanoner, geværer, kuler og krutt eller bomber, men vi blir beseiret av globale multinasjonale storkonsern med en enorm kapitalforvaltning og finansielle institusjoner. 

Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de fattigste. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.

Men på 17. Mai står de nok på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler over verdens beste land å bo i. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.
Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)”

Ja til å bruke giftgass i krig !

 

Interessante argumenter fra Aksel Sandemose anno 1934 fra hans bok Dødens agenter.

 

Det er i våpenfabrikkens interesse at den sivile befolkning blir skånet mest mulig og at krigen oppfattes som et oppgjør mellom de væpnede styrker. Det var derfor i sin tid relativt lett å innføre bestemmelser om hvilke krigsmetoder som var ulovlige.

 

Rustningsindustrien er ikke interessert i mord og ulykke. Den er interessert i profitt. Den ville ikke ta livet av en katt hvis det var overflødig. Alle bestemmelser om lovlige og ulovlige metoder i en krig er ganske enkelt noe tøv og blir aldri noe annet, fordi man alltid vil bruke de lønnsomste midler, og fordi det er idiotisk å snakke om humanitet i forbindelse med krig.

 

Hvis man sverger til krigens nytte og dens uungåelighet, finnes det ikke ett eneste fornuftig argument mot å bruke de mest effektive midler, derunder den absolutte utryddelse av hele befolkninger med gass, utslettelse av byer og nedskyting av alt levende som krysser soldatens vei. Men denne fornuftige konsekvens blir ikke dradd, og vi kan i stor utstrekning takke våpenfabrikantene for det. De ønsker krigen lang, når den endelig er der, men kundene skal ikke utryddes, og det bør ikke brukes metoder som fremskynder avgjørelsen eller som setter rustningsindustriens kapital i fare. Det var slike betraktninger som allerede tidlig fylte denne bokens forfatter med dyp mistillit til den følelsesbetonte og uklare fredsbevegelse. Uten å ane det går disse menneskene et av rustningsindustriens ærender, nå kansje mer enn noen gang før, fordi rustningsindustrien har fått en farlig fiende innenfor murene, nemlig gassen.

 

Det er innlysende at eierne av stålverker, fabrikker for kanoner, panserplater, tanks, – kort sagt, jernalderens representanter, ikke kan se med større velvilje på den kjemiske krig. Pressens utmalinger om hva vi kan vente oss i den neste krig, og den evig gjentatte propaganda mot rustningene fordi de er unyttige i en gasskrig, kan ikke være stålfabrikantene særlig velkommen.

 

Og hvor finner vi roten til en slik propaganda ? Noe bevis for at den stammer fra Tysklands kjemiske industri finnes ikke, men iallefall minner denne besynderlige fredspropagandaen mistenkelig om reklame for gass og bombefly. På den andre siden har allverdens stålindustri all mulig grunn til å preke human krigsførsel. Det er nemlig av en eller annen selsom grunn meget humant å ta folk på bajonetten, meie dem ned med kulesprøyter, flenge og flå dem med granatsplinter, og sette fyr på dem med brennende olje. Men det er umenneskelig over alle grenser sjofelt å avlive dem med gass.

 

Da man oppfant skytevåpen, ble de betraktet som et brudd på god og ærlig krigsførsel. Nå er gassen uanstendig. Produsentene av dagens mordvåpen vil alltid hevde at morgendagens midler er umenneskelige. Historien om de fredlyste stålverkene henholdsvis i Tyskland og Frankrike er bare et uttrykk for human krigsførsel, et uttrykk for den humanitet som rustningsindustrien alltid må preke i siste instans for å kunne fortsette sin virksomhet.

 

Den er et videre uttrykk for at en krig ikke føres mellom forskjellige land, men er et utbytningsforetagende satt i scene av en internasjonal klan. Denne klanen lever på narrens nasjonalhat. Selv er den kald. Av hensyn til seg selv ønsker den hverken seier eller nederlag for noen, men fortsatt spenning, fortsatt evne til krig.

Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader – http://olehartattordet.blogg.no/1499852690_psykokjemiske_stridsmidler_krig_uten_fysiske_og_matrielle_skader.html

Pentagonismen – http://olehartattordet.blogg.no/1517089608_pentagonismen.html

 

 

Paranoide lærere og rektorer, er de narkotikamisbrukere ?

 

Dette er artikkelen jeg referer til:
http://www.varden.no/nyheter/beskyldt-for-narkobruk-krever-unnskyldning-av-rektor-etter-politiavhor-1.1404256

Finnes det noen dokumentasjon på at denne Orwellianske overvåkningen og mistenkeliggjøringen mot elevene har hatt noen positiv effekt, ikke bare på Hjalmar Johansen skole der tre jenter ble urettmessig beskyldt for å gå på narkotika, men på alle skoler der slik totalitær overvåkning er i bruk ? Hvem har i så fall stått for denne dokumentasjonen og hvilke metoder har blitt brukt for å komme fram til en slik eventuelt dokumentasjon ?

Hva vet vi om lærernes rus problemer da ? Her har man altså en gruppe mennesker som skal passe på det mest verdifulle vi har, barna våre, og så vet vi ingenting om deres private forhold til rus. Og politiet har en minst like viktig oppgave i samfunnet, derfor burde vel også de bli jevnlig testet slik at vi kan være sikre på at de ikke har rusproblemer ? Vi vil jo bare være sikre på at vi kan stole på dem som jobber med våre barn og de som skal opprettholde lov og orden.

Jeg har fått navngitt tre lærere ved Hjalmar Johansen skolen som bruker kokain i fritiden og to av dem selger også dette stoffet til elevene på skolen der de jobber. Rektoren er også innblandet i dette, da som importør.

Det ikke sant, men det som er sant er at de som jobber ved denne skolen har sådd mistanke om at tre av elevene deres har brukt narkotika uten at de har gjort det. Hvordan ville lærerne følt det hvis de fikk en slik mistanke rettet mot seg ? Når voksne mennesker i ansvarsfulle stillinger sprer rykter og skader dem som de er satt til å beskytte og tjene, da er det noe fryktelig galt med systemet, og når det heller ikke får konsekvenser for overgriperne da oppmuntrer man jo til videre mistenkeliggjøring og legalisering av overgrepene, ja man blåser liv i inkvisisjonens for lengst slukkede flammer. Individer som hele tiden mistenker andre er ofte paranoide, og paranoia er jo et kjennetegn på narkotikamisbruk, og som man ser av artikkelen over her så har man der virkelig hatt med noen paranoide lærere å gjøre. Jo mer jeg tenker på det jo viktigere ser jeg det vil være at lærerne og rektorene tar jevnlige urin prøver, ja i enkelte tilfeller så er det kansje også på sin plass med blodprøver.

 Hvor mange av lærerne på skolen er uenige i bruken av disse totalitære metodene og hvor mange av dem tør å si ifra ? Svært få eller ingen. Å gå i mot regler eller system vil få deg stemplet som en vrang person, derfor kvier de fleste seg for å si ifra på den skolen de jobber. Sannheten ofres fordi tryggheten er viktigere for de fleste, uansett hva slags tyranniske forhold de måtte jobbe under. 

 

Det som faktisk er mer skremmende enn ungdommers narkotikamisbruk er lærernes uvitenhet om det nåværende skolesystemets udugelighet, eller vil det være mer korrekt å si lærernes feighet mot å ta ett oppgjør mot et system som er ødeleggende ? Dokumentasjon om skolens transformasjon fra utdannelsesinstitusjon til “fabrikk” er lett tilgjengelig og kansje best beskrevet i Magnus Marsdal sin bok Kunnskapsbløffen. Men holdningen er kansje “det man ikke vet det har man ikke vondt av “, enda det motsatte er det som er korrekt, for det man ikke vet kan faktisk skade en, ja i enkelte tilfeller så kan skadene også være uopprettelige.


Har man satt seg inn i hvordan skolesystemet i dagens Norge virker så vil jo et naturlige  spørsmålet bli – er dagens skole system en medvirkende årsak til at ungdommer begynner med rus ? Det ville jo vært et interessant paradoks hvis det skulle vise seg at skolen er medvirkende til ungdommers rusmisbruk, for så å trakassere det ferdig produserte “produktet”. Da er man inne på emnet psykopati satt i system.


Korrupt forskning

 

Når staten tar i bruk mafiametoder for å jukse med forskningsrapporter slik at de går i deres favør, ved å korrumpere forskere som ikke har noe annet valg enn å godta vilkårene staten setter fordi det er stor konkurranse mellom forskningsinstituttene om oppdrag, en konkurranse staten utnytter, så blir staten den som skitner til vitenskapen, drar den ned i søla og fjerner dens troverdighet. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme løgner.

 

“Under løfte om anonymitet forklarte forskeren videre at det er relativt vanlig at offentlige oppdragsgivere ønsker endringer i rapportene. De ønsker at noe kommer bedre frem, og at andre resultater blir mindre synlig, kanskje fjernet. Fra forskeren leverer første utkast, til den endelige rapporten blir publisert, er det ofte
en periode preget av dragkamp mellom forsker og oppdragsgiver, ble vi forklart. Ofte dreier disse oppdragene seg om evalueringer nettopp av myndighetenes eget arbeid. Derfor kan oppdragsgiverne ha en sterk interesse av å dempe kritiske vurderinger. 

Dette var svært oppsiktsvekkende for oss. For hvis påvirkningen ikke handler om form, men om innhold ? om konklusjoner ? så betyr det i realiteten at oppdragsgiveren jukser med forskningsresultater, og at forskeren gir etter for kravene av hensyn til å sikre seg nye kontrakter senere.

Standardkontrakten for oppdragsforskning er på 10 sider, og er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Standardkontrakten for konsulenttjenester er på 16 sider, og er utviklet av direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som tidligere het Statskonsult. Her presiseres det altså at oppdragsgiver har rett til å skrive inn
endringer og å redigere i rapporten. I tillegg kan oppdragsgiver når som helst stanse et prosjekt, og kan også la være å publisere en sluttrapport når den foreligger. Kontrakten som statlige oppdragsgivere insisterte på å bruke, er sterkt i strid med flere helt grunnleggende forskningsetiske verdier.

Eksempler på det er at kontrakten altså ikke gir forskerne rett til å publisere resultatet, og den gir heller ikke
forskeren eiendomsrett til eget åndsverk. Dette er en type kontrakt som en forsker helst ikke vil ta i med ildtang. Når stort sett alle forskningsinstitutter likevel har akseptert den en eller flere ganger, så måtte det bety at de var blitt presset til det. Det måtte være et resultat av den unike maktposisjonen som statlige aktører
har.”

Les den komplette SKUP rapporten fra 2010 i sin helhet her
http://2010.metoderapporter.skup.no/2010-05%20Styrt%20forskning.pdf

 

Her har jeg samlet linker som tar for seg kriminalitet og korrupsjon innenfor forskningen og legemiddelindustrien, og slike tilfeller er det svært mange av. Albumet er åpent for alle. Man må bruke PC og helst chrome nettleser for å komme inn på albumet, bruker man nettbrett eller tlf så får man ikke tilgang. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3 

 

Korrupte vitenskapsmenn og kvinner gjør vitenskapen til et verktøy som fremmer løgn  https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.3557771433975&type=3

 

Politikerne plukker forskning som passer deres egen agenda
http://forskning.no/om-forskning-politikk/2016/02/forskernes-rad-legitimerer-politikernes-beslutninger#.VrpfdEsG4dA.facebook

 

http://forskning.no/2016/04/rektorer-rystes-av-statsraders-bruk-og-holdning-til-forskning

 

KORRUPT VITENSKAP OG VITENSKAP SOM RELIGION – https://olehartattordet.blogg.no/korrupt-vitenskap-og-vitenskap-som-religion.html

 

DEMOKRATIET OG VITENSKAPEN ER KAPRET AV MARKEDSKREFTENE – https://olehartattordet.blogg.no/1446157822_demokratiet_er_shangh.html

 

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP – https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html

Professor Peter Ridd says universities no longer value the truth
https://www.youtube.com/watch?v=dy9MFIg98F4&fbclid=IwAR1j9g1LGwo76WiMG30doaF3n5_8JdQImUIq6DGYooWqPBG71nMN8vGEMu0

 

“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.

Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:

Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.”
https://www.bokkilden.no/vitenskapelig-forskning/sannhet-til-salgs-dag-o-hessen/produkt.do?produktId=15194760

 
“Forskere er avhengige av tillit. Når forskningsfunn presenteres, bør vi kunne anta at konklusjonene er basert på en objektiv sannhetssøken. Etter jeg kom inn på Stortinget for to år siden, har jeg stadig blitt overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere.
Forskermiljøene er premissleverandører for politiske beslutninger og blir lyttet til. De vet godt hva de gjør. Hva forskerne sier, hva de vektlegger og hva de unnlater, er med på å forme politikk. Før eller siden viser det seg ofte at det var helt andre motiver enn ærlig forskning som lå bak. Med dette forsvinner gradvis folks tillit til forskning og forskerne har bare seg selv å takke.” https://www.dagbladet.no/kultur/politisert-forskning-er-et-stort-problem/71792282?fbclid=IwAR3BDjd_JKnpbw01pszyveQoo1Aljk5A_aZJiaYA27G6rvpntCWzsGb_qEc 

 

 

 

 

 

 

 

Vil våre ledere ofre oss i en atomkrig ? Kan vi hindre dem ?

 

“Den raskt eskalerende trusselen om utryddelse har plutselig gjort oss alle like. Men likhet i møte med en katastrofe er ikke spesielt betryggende. Om bord på Titanic, da det handlet om ren og skjær overlevelse var også alle like, både millionærer og fattige immigranter. Alle satt – bokstavelig talt – i samme båt. Nå sitter hele menneskeheten i samme båt. Trusselen er den samme for oss alle. Hvis en av oss drukner, vil vi dra den andre med oss. Det har ikke politikerne og de militære forstått.”

Fra boken Ende a diary of the third world war av Anton Andreas Guha.

 

«En tredje verdenskrig med atomvåpen vil garantert etterlate minst 2 milliarder døde.» https://www.adlibris.com/no/bok/nuclear-war-9780593476093

 

 

Atomkrig, medisinske konsekvenser  https://tidsskriftet.no/2013/03/kronikk/medisinske-virkninger-av-atomvapen

 

 

“Før den første atombomben tilintetgjorde Hiroshima, var stridsvåpnene basert på varmeenergi og bevegelsesenergi, og de var så virkningsfulle som menneskenes kunnskaper og oppfinnsomhet kunne lage dem. Luftwaffes ødeleggelse av Coventry , britiske og amerikanske bombeflys utslettelse av Dresden – ja, selv den store israelske Josvas berømte rasering Jerikos murer, ble utført med ild og fysiske krefter.

 

 

Men da vår kjernefysiske tidsalder grydde i et blennende glimt i New Mexico, var alt dette ugjenkallelig forbi. Ikke bare var de ødeleggende krefter blitt så mektige at man ikke kunne rå med dem – men for første gang i krigshistorien var et nytt element kommet til. Gjennom årtusener hadde vi med stor dyktighet og oppfinnsomhet brukt varmeenergi og bevegelsesenergi til å ødelegge hverandre med – nå hadde krigføringen fått en ny dimensjon.


Alle de krefter som til da var samlet til ødeleggelse i hundrevis av kriger og tusenvis av slag, hadde aldri satt menneskehetens skjebne i fare. Den overlevde sev om nasjoner og sivilasjoner gikk under. Men kjernefysiske  – eller rettere sagt nuklære – eksplosjoner er noe mye mer enn ild og sprengninger. De er millioner ganger sterkere enn de kjemiske sprengstoffene som ødela deler av London og nesten utslettet byer som Coventry og Dresden.

 

 

 Den nye ødeleggende faktoren er den usynlige radioaktive strålingen som gjennomtrenger alt levende og ødelegger selve de molekylene som alt liv består av.

Det er den faktoren som vil gjøre en tredje verdenskrig  vesensforskjellige fra alle tidligere  kriger. Helt fra Nebukadnesar erobret Babylon og til Hitlers armèer beleiret Leningrad, har lidelsene vært over når krigen var slutt og seierherrene hadde straffet den beseirede.

 

Men slik er det ikke i en krig med atomvåpen. Det er først når de siste bomber har eksplodert, fientdligheten har opphørt, brannene er slukket og de overlevende er kommet ut av sine huler og beskyttelsesrom, at lidelsene vil begynne for alvor. Millioner kommer til å dø langsomt fordi strålingen har knekket deres imunforsvar og evnen til å bli friske, og fremtidige generasjoner vil aldri bli født.

 

Om tidligere kriger har vært aldri så grusomme og blodige, så har de ikke dømt vinner og taper til å gå langsomt til grunne og dø – men det gjør en atomkrig. For første gang i historien kan menneskene bli utslettet fra jordens overflate. Ikke av ilden og trykkbølgene fra atomeksplosjonene, men av de latente virkninger som skyldes strålingen.

 

 

Diskusjonen om atomvåpen, atomfrie soner og maktbalansen mellom atommaktene avspeiler en slags besettelse, en tendens til å tenke bare på antall stridshoder, størrelsen på de respektive arsenaler av atomvåpen, og nøyaktigheten disse våpnene kan treffe målet med. Dette har overskygget den trusselen som en atomkrig innebærer. Statistiske opplysninger og krigsspill som militære ledere, politikere og amatørstrateger driver med, har skapt forvirring om hva saken virkelig gjelder – nemlig det lord Zuckerman i en bok han nylig har utgitt, kaller Ødeleggelsens fakta.


Det finnes nå mange nok atomvåpen til å drepe alle mennesker på jorden mange ganger. Selv en såkalt begrenset atomkrig vil drepe og såre så mange og ha så store skadevirkninger  at det langt overgår ødeleggelsene i alle de kriger som er blitt utkjempet gjennom vår historie.

 

 

I en tid da vår framtid avhenger av at vi kan styre monstrene som vitenskapen og teknikken har skapt, og i en verden der vår evne til å overleve avhenger av at vi forstår hvilke redsler atomvåpen og radioaktiv stråling kan forårsake – må advarslene være så realistiske som mulig. Denne fortellingen er ikke basert på på fantasi, og ikke inspirert av innbilte forestillinger. Den avspeiler den grusomme virkelighet som vi moderne mennesker har skapt, og den er basert på vitenskaplige og medisinske fakta slik vi kjenner dem i dag.

Virkeligheten er blitt langt mer dramatisk enn oppdiktede hendelser, og det som her er skildret, kan bli den uunngåelige og endelige konsekvens av vårt århundres vanvidd. Det kan komme til å hende, og i vår ufattelige mangel på fremsyn og forståelse kan vi la det hende akkurat slik som det er fortalt her. “

Fra Innledningen av boka “Ved helvetes porter” av Anthony Corbett som kan leses i sin helhet her 

 

https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10200282391733457.1073741940.1563436195&type=3
 


“DOOMSDAY BOMB
China unveils terrifying Dongfeng-41 nuke that ‘can strike US in 30 minutes with TEN warheads’ at 70th anniversary parade.”
https://www.thesun.co.uk/news/10039105/china-set-to-unveil-dongfeng-41-nuke-that-can-strike-us-in-30-minutes-at-70th-anniverary-parade/

 

Mer anbefalt lesning:

 

Atomkrig i medisinsk perspektiv, kan leses i sin helhet her

http://www.nb.no/nbsok/nb/a7398ad096fedf346da423711fb5e9bf?index=0#0


Skyggeulven, kan leses i sin helhet her

http://www.nb.no/nbsok/nb/54667ba2b216bd906bdead76404b9009?index=0#0


Warday, kan leses i sin helhet her                      
http://www.nb.no/nbsok/nb/af3117010b8e11606992b4747d030407?index=3#0

Atomvåpen : illusjon og virkelighet, kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/2d94642d85b42ef1dcf1c94ad5fd5011?index=0#0

 

Level 7                                                                                                                                                             http://www.adlibris.com/no/bok/level-7-9780299200640

ENDE: a Diary of the Third World War http://www.amazon.com/ENDE-Diary-Third-World-War/dp/0552126535

 

The deadly consequenses of nuclear war

http://www.nucleardarkness.org/index2.php

 

Og her er noen meget gode og realistiske spillefilmer rundt temaet:

By Dawns Early Light Full Movie
https://www.youtube.com/watch?v=3bZoFzDkH4g

The Day After (1983) American Nuclear Holocaust                 https://www.youtube.com/watch?v=r2B7sdLPMfc

THREADS Trailer                                                                               https://www.youtube.com/watch?v=s_s8CrRN76M

 

Testament                                                                                          

http://www.imdb.com/title/tt0086429/?ref_=nv_sr_2


Dokumentarer: 

 

Hvis en atomkrig bryter ut, så vil alle, absolutt alle i Norge dø (se på kartet i simulasjonen), og det er ingen tilfluktsrom eller jod tabletter som vil kunne forhindre det. En flyforbudssone over Ukraina vil være ensbetydende med at en storkrig bryter ut, som igjen vil kunne eksalere til en verdensomspennende atomkrig. https://www.youtube.com/watch?v=dxJHecyYBno

 

This is Nuclear War https://www.youtube.com/watch?v=LxOW4tbzlD8

 UNSURVIVABLE – The Real Danger of Global Nuclear War – World War 3        https://www.youtube.com/watch?v=AuYd0EDgniA

On the 8th Day – Nuclear Winter Documentary (1984)             https://www.youtube.com/watch?v=WCTKcd2Ko98

 

Nuclear Winter – Alan Robock on Reality Asserts Itself (4/5)    

https://www.youtube.com/watch?v=-clx85iTvrE

 

Nuclear War’s Worst-Case Scenario (Nobody “Wins”)              https://www.youtube.com/watch?v=BRWzNIaVyBs

 

 The Aftermath Of World Wide Nuclear War                             

https://www.youtube.com/watch?v=i2hFmQCHLk4

 

WW3 Atomic Senario Simulation https://www.youtube.com/watch?v=O1ePLPtuQw

 

The consequences of a Nuclear War, WW III https://www.youtube.com/watch?v=ak4mslKax9c

 

Hva om menneskeheten detonerte 100 kjernefysiske stridshoder?  https://www.facebook.com/ScienceNaturePage/videos/1234415983357324/?fref=mentions

 

 

If a nuclear bomb is dropped on your city, here’s where you should run and hide – http://www.businessinsider.com/nuclear-explosion-fallout-radiation-survival-shelter-2017-3?utm_content=buffer8ce28&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer-ti&r=US&IR=T&IR=T

 

I`ve studied nuclear war for 35 years – you should be worried https://www.youtube.com/watch?v=M7hOpT0lPGI

Simulation of a nuclear blast in a major city https://www.youtube.com/watch?v=Z3RzNEzJyzo

 

Når et befal forstår at han er med på å opprettholde et psykopatisk system og tar ansvar – http://olehartattordet.blogg.no/1472675549_nr_et_befal_forstr_at.html

 

Den russiske u-båt kapteinen som forhindret 3. verdenskrig, men som er utelatt fra våre historiebøker – http://olehartattordet.blogg.no/1468006398_den_russiske_ubt_kapt.html

 

Order followers https://www.youtube.com/watch?v=_y9FpBAVuIc

For norsk oversettelse av videoen over her se her: https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html
Amazing speech by war veteran 

“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us” – Mike Prysner

 

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html