Anarki er ikke vold og kaos som vi blir fortalt, anarki er det ultimate styresettet men også det vanskeligste, da det forutsetter at vi har en god balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Med andre ord et godt samarbeidet mellom hjertet og intellektet, som vil gi oss en godt utviklet samvittighet, og som vil gjøre oss istand til å skille mellom rett og galt, godt og ondt. Menneskene er overhodet ikke der ennå, og slik det ser ut i dag, så har man neppe noen grunn til å være optimistisk når det gjelder anarkiets fremtidsutsikter. https://www.youtube.com/watch?v=7ezz0AeC9vc
Romanen Fluenes herre av forfatteren William Golding er et meget godt eksempel på mislykket anarki på mikro nivå, mens filmen Mad Max kan sees på som mislykket anarki på makro nivå. I et virkelig anarki så ville alle hatt selvinnsikt, kontroll over seg selv og empati med sine medmennesker, vi ville blitt et menneskelig økosystem, vi ville forstått at andres ve og vel hadde sammenheng med vårt eget ve og vel. I et slikt klima ville det ikke vært behov for ledere.
Men fordi folk flest ikke har selvinnsikt, kontroll over seg selv og empati med sine medmennesker, så har vi behov for å bli ledet, vi har behov for at andre skal fortelle oss hva som er rett og galt fordi vi i mange tilfeller ikke klarer å se den forskjellen selv. Og fordi folk flest har så liten kunnskap om seg seg selv og om hva som er rett og galt så vil psykopater og narsissister utnytte vår elendige dømmekraft, de vil i mange sammenhenger bli ledere som forteller oss hva som er rett og hva som er galt.
Og dette er narsissistene og psykopatenen modus operandi:
Finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så et usynlig unntak for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet. Hvis noen gir deg en moralsk regel, så må du ikke først undersøke regelen, men hvem det er som er untatt for den. Hvem har lov til å gjøre akkurat det motsatte, hvem er ikke bundet av en slik regel ? Det vil alltid være dem med makten.
Så lenge vi har psykopater og narsissister blant oss, så ser jeg på det som umulig å få til et anarkistisk samfunn, fordi de er ikke i stand til å få den balansen mellom høyre og venstre hjernehalvdel som Mark Passio snakker om i linken jeg viser til i innledningen.
Når de som går på skolen i dag har blitt voksne og skal prøve å få seg en jobb, så vil de måtte konkurrere om jobber som avisbud og ansatte på Rema eller Kiwi, hvis de er heldige, og det selv om man tar en høyere utdannelse. Det er bare å se på hvor mange søkere det er på en jobb i dag. Det er vel ingen som tror at det vil bli lettere å kjempe på jobbmarkedes slagmark i fremtiden ? Og den som vinner kampen om en jobb vil ikke være trygg, men måtte slave under arbeidsgiverens nåde.
Da jeg gikk på skolen (jeg er født i 1970), så dagdrømte jeg for det meste, og når jeg hadde fri så leste jeg litteratur som satt i min bevissthet etter en gangs lesing fordi jeg leste litteratur som interesserte og engasjerte meg. Det man leser på skolen kan man lese hundre ganger uten at man forstår et fnugg, fordi det er totalt uengasjerenede og uinteressant for de fleste unge mennesker. Skolen tar livet av ens Initiativ og evne til skape, til å bli selvstendig.
Jeg hadde uten tvil nytte av å lære engelsk, norsk og enkel matematikk, men jeg tror også at utdannings systemet var annerledes da jeg gikk på skolen. I dag så kan det virke som om hensikten med skolen er som det er i militæret, bryte deg ned psykisk for så å bygge deg opp igjen til en lydig borger ved hjelp av et system som belaster en med så mye ubrukelig informasjon at man til slutt rett og slett bare resignerer.
Den økonomiske krisen som farer over verden som en pest nå vil også komme hit, det er bare et spørsmål om tid, og da vil ikke skjemaer og all verdens teori hjelpe en. Det mest fornuftige skoler i dag kan gjøre er å sette i gang med å lære elevene hvordan de skal klare å overleve i naturen med minimalt utstyr, all annen læringen i den tiden vi nå er i, er bortkastet.
” Kunnskapsbløffen. Dette er den viktigste boka som er utgitt om norsk skole på mange år. Boka er en advarsel mot en norsk skolehverdag prega av tester og prøver fra barna er knøttsmå. Drivkraften i dette systemet er hard konkurranse på alle nivåer: mellom elevene, mellom lærerne, mellom skolene og mellom regionene.
Skolene skal styres som fabrikker der elevene er kunder, og produksjonen dreier seg om å skaffe best mulig målbare resultater. Et grunnleggende premiss er mistillit til «arbeiderne», det vil si lærerne, som hele tida antas å sluntre unna, og derfor må de dokumentere alt de gjør, og overvåkes av diverse inspektører på flere nivåer.
Dette systemet er inspirert av det amerikanske og engelske skolesystemet. I Norge er det særlig Handelshøyskolen BI som ideologisk har fremmet disse tankene, og som har skolert rektorer i det nye systemet, godt støttet opp av diverse konsulentfirmaer.” Boken kan kjøpes her: https://www.adlibris.com/no/bok/kunnskapsbloffen-9788292866443
“Engebråten skole legger opp til er en lydighet hvor de fleste elevene ikke engang skjønner de målene de blir bedt om å nå. Oppover i systemet bør man vise lydighet: eleven følger lærerens mål, læreren følger rektorens mål, rektoren følger kommunens undervisningsetat, som igjen følger Utdanningsdirektoratet, som til slutt følger PISA-undersøkelsens krav til måloppnåelse. Nedover i systemet utfører man kontroll, og da delegerer man ikke genuint ansvar, fordi det forutsetter tillit.
Tillit til at den man delegerer til er i stand til å formulere sine egne mål, og å gjennomføre dem. Jeg tviler på at skolen kommer til å lykkes i å definere alle barns mål i livet, for da definerer man også deres mening med livet. Det er likevel tragisk at de prøver.” Les videre her: http://www.klassekampen.no/article/20131204/ARTICLE/131209987
“Mange skolebørn har det dårligt med at gå i skole. Tre ud af ti børn primært i Vest- og Sydsjællands kommuner er ikke glade for at gå i skole. Det tal står i klar kontrast til eksempelvis i Nordsjælland, hvor langt flere skolebørn trives. Det er en undersøgelse foretaget af Cevea, som bringes i Berlingske, der viser denne udvikling.” Les videre her: http://nyheder.tv2.dk/samfund/2015-04-12-boern-kan-ikke-lide-skolen-tag-det-meget-meget-alvorligt
Tom Engeskog: “I boka ‘Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel’ argumenterer Robert Pirsig sterkt og overbevisende for en skole fri for karakterer. Han hevder at karakterer fremmer kun èn egenskap – kunsten å imitere! Den flinkeste imitatoren får høyest karakter, men den kreative eleven som tenker helt anderledes og nye tanker får stryk-karakter.
I en karakterfri skole vil eleven måtte følge andre veier enn den ei dinglende gulrot peker mot. Eleven kan fritt følge sin egen lidenskap og vil lære utfra egen-interesse, og hva godt kan ikke komme ut av det..? Sjekk feks hvor mange norske gründere eller nyskapende kunstnere og artister som kan skryte på seg høy utdannelse. En stat ønsker selvfølgelig lydige, veloppdratte borgere som kun repeterer tillærte ‘sannheter’.
De ønsker en rektor som løper etter nasjonal måloppnåelse, og de ønsker lærere av typen Flittig-Lise og Flittig-Per. Slik blir skolen en perfekt indoktrinerings- og oppgulpsanstalt for det senere livet som veltilpasset slave. Så dette handler IKKE om et skoleopprør, det går langt dypere. Hvor lenge skal vi la den formløse, fryktstyrte parasitten ‘Staten’ få lov å eksistere på bekostning av vårt frie, selvstendige liv?” http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/den-store-skolekrigen/a/23459846/
“Skolen er et stort spill – jeg vil ikke leve sånn. Det er mange måter å strukturere et system på, så hvorfor måtte noen innføre akkurat denne kvelende konvensjonen? Og mest av alt: Hvordan kan alle akseptere dens eksistens, leve ved dens premisser og holde ved like det kvelende grepet den har over ungdommen, og dermed vår felles fremtid?
Alt i alt føler jeg bare at skole er et stort spill, mens jeg som obligatorisk spiller ser spillereglene utenfra og savner å leve i en verden av oppriktighet, som har en direkte kontakt med realiteten heller enn et lag med menneskeskapte doktriner og arbitrære regler mellom seg og virkeligheten. Jeg er syk av å se personer med akkurat de samme overbevisningene overalt, hvis oppfatninger av virkeligheten alle bygger på akkurat de samme menneskeskapte premissene, som som sagt bare føles feil.” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Skolen-har-hemmet-meg-mer-enn-den-har-gitt-meg-8063961.html
“Barn er ikke datamaskiner som kan programmeres til kunnskap. Det er ikke sånn at riktig mengde riktig undervisning gir riktig læringsutbytte. Barn er mennesker i utvikling, og de trenger variasjon i livene sine for å utvikle variert kompetanse.
“Skolen er ikke der primært for å hjelpe individet, for å fremme individets interesser og hjelpe det med å vokse, med å bli. Det er viktig for individet i dag å fullføre skolen, men ikke av noen annen grunn enn at «det bare er sånn».
Problemet ligger i bunn og grunn ikke i at folk dropper ut, men at folk som dropper ut ikke gis muligheter og ikke blir verdsatt i samfunnet. Det er også et problem at skolen rett og slett ikke fremmer individets interesser, personlig vekst, og så videre, nok til at det føles givende for elever til å ville fortsette av egen fri vilje.
Ansvaret må ikke legges på elevene som ikke trives i skolen i dag (30 prosent dropper ut, flere tenker på å droppe ut) ? det må legges på skolen som er mer en meningsløs plikt enn noe tilbud for elevene, og som tilsynelatende ikke klarer å motivere på grunnlag av annet enn frykt.
Svaret på problemet er ikke at flere skal prøve å presse seg gjennom skolesystemet til tross for indre motstand. Ikke legg press på elevene, som om de hadde ansvar for å tilpasse seg skolesystemet ? nei, det er skolesystemet som skal tilpasse seg og tjene elevene!”
“Hvordan skal jeg forsvare at jeg på videregående ble hjemme fra skolen for å få tid til skolearbeid? Paradoks, sier du. Virkeligheten, sier jeg.
Det er ikke foreldre som vet hvordan det er å gå i tredje klasse i dag. Det er heller ikke lærere, eller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er jeg. Det er klassekameratene mine. Det er alle 18 åringer i videregående skole i 2015.
Vi kommer aldri til å være flinke nok. Når vi oppnår et mål, strekker vi oss bare etter det neste før vi i det hele tatt har nådd målstreken.
Kan vi ikke bare spole tilbake til den tiden da det holdt å være flink ett fag? Vi sitter ved skolepulten og utdanner oss til levende leksikon. Vi skal kunne si noe om hvordan imperialismen og kampen om koloniene var én av mange årsaker til 1. verdenskrig. Vi skal kunne drøfte og reflektere rundt hvordan Knut Hamsun bruker litterære virkemidler for å få frem det ubevisste sjeleliv. Vi skal være flinke i fotball, men også i dans, og vi skal kunne svare på spørsmål om mytene rundt guden Shiva uten å blunke.
Alle lærere ønsker og forventer at du skal være best i akkurat deres fag, men hvordan er man best i 7 fag på en gang? Hvorfor er det så mye debatt rundt frafall blant norske elever når svaret ligger rett foran nesen på dere?” Les videre her: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Generasjon-Nervevrak-8285200.html
“Etter en knapp uke hadde 6-åringen satt fingeren på det psykologer den senere tid har innsett: At skolen motarbeider barns medfødte læringsinstinkter og det til en høy pris. I disse dager dømmer vi forsvarsløse barn til ti års skolegang der de må sitte stille, høre på lærerne, ta tester, lese det de blir bedt om å lese og skrive det de blir bedt om å skrive. De som av ulike årsaker ikke klarer å sitte stille, medisinerer vi så de klarer det.
Det eneste gale barna har gjort for å få denne straffen, er å være barn. Våre forfedre visste at motvillig lærdom ikke fester seg. De forsto at bærekraftig læring skjer best når egen motivasjon styrer. Hvorfor stoler vi ikke lenger på barnas evne til å lære og å utvikle seg selv?
Vi har fratatt dem enhver kontroll over egen hverdag, selv om vi vet at det betyr å fremme angst og depresjon. I vår globale, komplekse og hurtig forandrende verden trenger vi barn med variert kunnskap. Hva som er nyttig å kunne om 10, 20 eller 50 år er umulig å forutsi. Men vi vet at vi trenger barn som har fått like muligheter til å uttrykke sine forskjeller.
Uten nysjerrighet og uten tro så vil menneske stagnere, men går tro over i blind aksept, så er det ikke lenger utviklende men ødeleggende og farlig. Det er bare å ta et blikk på hvordan politikk, religion og utdannelse (indoktrinering) ofte har ført verden ut på kanten av stupet. Så lenge man er i en gruppe og gruppen hindrer en i å ta egne standpunkter og egne avgjørelser, så vil det i de fleste tilfeller bli en automatikk, en ferdig programmert adferd man er del av og som styrer en i den retningen gruppen vil at man skal gå.
Man er ikke lenger den som navigerer fartøyet og velger hvilken retning man vil ta, andre viser vei uten at man selv konsulteres om det er den ferdig opplagte ruten man vil følge, men siden gruppen mener at det er den riktige veien, så tror man at hvis man velger det foreslåtte så velger man også det riktige. Man kan jo spørre hvor mange det er som er klar over at de ikke styrer sitt eget liv, hvor mange det er som TROR at de selv er sjef over det livet de lever ?
Men hvorfor? Den enkle forklaringen er at EØS-avtalen sier at vi skal gjøre det, gjennom et EU-direktiv fra 2001. Alle medlemsstater skal stille klokken en time fram siste søndag i mars, og tilbake siste søndag i oktober.
Kroppen teller 25 timer.
Mange misliker ordningen, og å stille klokken til vintertid er mindre upopulært enn til sommertid. Det har sin naturlige forklaring, ifølge professor Ståle Pallesen fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
– Hvis man observerer en person i et rom med stabil belysning og ikke gir ham noen holdepunkter for om det er dag eller natt, vil han naturlig tilpasse seg en omtrentlig 25-timers døgnrytme. Kroppens døgnrytme er fra naturens side litt lenger enn 24 timer, sier han til NTB.
Derfor er det mye lettere for kroppen å forlenge døgnet enn å forkorte det.”
Hvorfor sommertid? Historien bak det hele finner du her
“Nok en gang har vi skrudd klokka en time tilbake, med alt det bryderi det medfører. Nå bør vi gjøre som islendingene, og slutte å tukle med tiden to ganger i året.” Les videre her
“Den største trusselen vår er islamsk ekstremisme, men vi har også andre typer ekstremisme, som høyreekstremisme.Men vi må jobbe mot alt som forherliger vold, oppsøke miljøer og få dem ut av det.” Erna Solberg
Ok Erna, jeg tror det er på høy tid for oss borgere som har valgt dere parasittter til å handle og ta avgjørelser på vegne av oss, at vi erstatter dere med ekte mennesker som innehar empati og medmenneskelighet. Maskene deres går mer og mer i oppløsning, fordi det dere sier stemmer ikke overens med deres handlinger.
Jeg sier ikke at det som har skjedd i Brussel er greit, for det er det selvfølgelig ikke, men det er heller ikke greit, at overalt der dere liksom skal innføre demokrati, der blir det faen så mye verre enn det var der før dere kom og grep inn. Hvor mange har vesten, med NATO i spissen som rambukk drept da ? Hvorfor er disse flere millioner livene dere vestlige ledere har tatt av dage mindre verdt enn de vestlige ofrene for terrorisme dere har provosert frem ?
For hvis man måler antall drepte som dere er ansvarlig for at har blitt myrdet, lemlestet og traumatisert i dennne såkalte demokrati prossessen, kontra terroren mot vesten som har kommet i kjølevannet av denne “demokratiseringen” så er det en enorm forskjell, som forteller meg at dere politikere ikke bare er en gjeng samvittighetsløse, brutale mordere, men også noen hensynsløse rasister som forsøker å skjule denne rasismen bak terroristangrep som dere har provosert fram.
Og dette er noe vi alle kan se hvis vi vil, nemlig at vi, folket har lagt makten i hendene på de virkelig terroristene som har et enormt PR apparat bak seg som skjuler deres sanne jeg. For som du sier Erna, terrorisme er i dag vår største trussel, men skal man få gjort noe reelt med den trusselen, så må man ta tak i årsaken og ikke symptomene.
Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: “For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.”
Å akseptere det vi blir fortalt av andre uten å gå det nærmere i sømmene er det samme som å tro blindt, det er det samme som ekstreme religiøse gjør. Og de fleste tror blindt på det de får servert gjennom media. Med andre ord, det er ikke de blindt troende muslimer eller kristne som er i flertall, men de som har propagandaen som sin religion.
Inger Schriwer skriver dette som svar på min artikkel her: http://psykopaten.info/blog/2016/03/19/sex-i-honningfellen/ “Jeg kjenner til personen som har skrevet denne bloggen og kjenner meget godt til hvem han her forsøker henge ut. Vedkommende han forsøker henge ut er overhode ikke slik hun blir fremstilt. Så jeg foreslår at bloggeren snur speilet mot seg selv, for dette er langt unna sannheten. Alle som kjenner vedkommende som blir hengt ut, har blitt blokkert fra hans sider og blogg. Denne bloggen er lagt ut på flere sider. Og mange vet utmerket godt hvem han snakker om. De som kjenner henne godt, vet dette ikke stemmer med virkeligheten. Det er nok derfor de er blokkert, slik at han skal slippe å bli konfrontert med det. Men det er kanskje endel av manipuleringen til psykopater? Synes det er merkelig at man godtar denne type blogger som de som kjenner personene lett kan kjenne igjen, og da særlig fordi bloggeren har lagt samme ut på diverse sider under fullt bloggnavn. Dette innlegget er kun skapt for å skade en ekskjæreste, som endelig har klart å bryte forholdet og forbindelsen.”
Mitt, Ole John Saga sitt svar: Ja og jeg kjenner også deg Inger, og det som jo er merkelig er at du roper opp om anonymitet, men den vil jo bli mye mindre nå når jeg svarer deg med fullt navn, og da vil det jo bli enda enklere å forstå hvilken ekskjæreste det er det handler om, så den logikken forstår jeg ikke helt. Og hvis du skal kunne vite om hun du snakker for snakker sant når hun sier at jeg er psykopat så må du jo enten ha vært flue på veggen da jeg var i et forhold med henne, eller du må tro blindt på det hun sier om meg.
Jeg har opplevd det jeg forteller her http://psykopaten.info/blog/2016/03/19/sex-i-honningfellen/ det var slik mitt forhold til min ekskjæreste var, og jeg forstår at vedkommende ikke vil at noe slikt om henne skal komme ut i offentligheten og at hun ikke vil bli gjenkjent, men da forstår jeg ikke hvorfor du Inger som kjenner vedkommende godt går ut med ditt fulle navn, mener du at det er med på å øke hennes anonymitet ? Man kan jo også snu det helt om, man kan jo si at den jeg skriver om gjør alt i sin makt for å sverte forfatteren sin troverdighet slik at han ikke skal bli trodd, dvs altså meg, det er like sannsynlig det.
Inger skriver: “Alle som kjenner vedkommende som blir hengt ut, har blitt blokkert fra hans sider og blogg.”
Du vet at hvis du ikke kan dokumentere en slik påstand, så er det ikke noe annet enn en påstand, ergo noe helt annet enn fakta, og en slik dokumentasjon kan jeg ikke se at du har kommet med.
Inger skriver videre: “Denne bloggen er lagt ut på flere sider. Og mange vet utmerket godt hvem han snakker om.”
Javel, hvem er disse mange som utmerket godt vet hvem det er jeg refererer til i artikkelen jeg har skrevet om vedkommende, og hva definerer Inger som mange ? Inger er jo av den opfatning at jeg ikke kan dokumentere det jeg skriver om i min blogg, men jeg ser da ingen dokumentasjon på hennes påstander her.
Inger skriver videre: ” Synes det er merkelig at man godtar denne type blogger som de som kjenner personene lett kan kjenne igjen, og da særlig fordi bloggeren har lagt samme ut på diverse sider under fullt bloggnavn.”
Er det noe verre å legge ut en slik blogg enn å beskylde meg for å være psykopat ? Er det slik at Inger har bevis for at jeg er psykopat eller er det påstandene om at jeg er det som den hun snakker for har videreformidlet til henne som er den avgjørende evidensen som Inger lener seg til når hun kommer til den konklusjonen at jeg er psykopat ? Og hva er det i bloggen som tilsier at det er den Inger snakker for det er jeg henviser til i artikkelen her ? Jeg har vært i flere forhold, hva er det i artikkelen som sier at det er det forholdet Inger sikter til som er det forholdet jeg snakker om ? Det står da ingenting om at det er mitt første forhold, midterste eller siste jeg sikter til.
Til slutt skriver Inger: “Dette innlegget er kun skapt for å skade en ekskjæreste, som endelig har klart å bryte forholdet og forbindelsen.”
Igjen en påstand som Inger må må ha fått fra den hun snakker for, for så å ha tatt den ukritisk til seg. Bruddet jeg hadde med min ekskjæreste var helt udramatisk, og jeg har ikke hørt så mye som et knyst fra henne før hun leste bloggen min der hun mente at den beskrev hvordan forholdet med henne var for meg. At vi slengte mye dritt til hverandre etter at ekskjæresten min leste bloggen det er snakk om og at vi begge var stygge i munnen mot hverandre gjennom smser pga den, har jeg heller ikke noe problem med å innrømme, men det er ikke nok til å gjøre meg til en psykopat, med mindre det har kommet en ny metode for å diagnostisere psykopater gjennom sms meldinger.
Du Inger, sier at de som kjenner min ekskjæreste godt, vet at det jeg skriver om i bloggen min ikke stemmer, men senest i går så hadde da jeg en samtale med en av hennes slektninger og tidligere venninne som bekrefter at jeg er på rett spor. Så lenge ingen har vært flue på veggen i den tiden da min ekskjæreste og jeg var sammen, så vil det kun handle om hvem man tror på utifra hvor godt man kjenner henne eller meg og hvor godt vi blir likt av dem som kjenner oss. Men det interessante nå er jo at hun har skaffet seg en gjeng med flygende aper, mens jeg står alene uten å behøve noen hjelp for å kunne forsvare meg mot disse apene. Og vet man ikke hva flygende aper er, så anbefaler jeg på det sterkeste å lese det som står under her.
“De aller fleste som har opplevd en psykopat/narsissist, har også erfart deres «flygende aper» som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og faktisk bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem. Uten «flygende aper» ville nok de fleste psykopater/narsissister i verden, snart miste sin makt og kraft og evne til å skade andre i den grad de faktisk gjør gjennom sine liv. Med andre ord er, «flygende aper» en nødvendighet for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette.
Nå skal de «flygende apene» og deres funksjoner synliggjøres slik at du lettere kan se mekanismene som slår inn når den utsatte blir gjort til overgriper og overgriper blir gjort til den utsatte, med god hjelp av omgivelsene, gjerne familie, venner, kolleger eller naboer. Videre skal de «flygende aper » som er bevisst det faktum at de dekker over en syk persons handlinger, vite at de er medskyldige i mishandling og overgrep. Tøffe ord? Les videre.
Hva er en «flygende ape»?
Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend. «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: » I populærpsykologi er en «flygende ape» noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse.
Det kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.
I utgangspunktet kan absolutt hvem som helst verves som «flygende ape» for narsissisten. Søsken, foreldre, slektninger, barn, venner, ekser, kjærester, arbeidskolleger og tilfeldige ukjente, som narsissisten ønsker å bruke til å tjene sin sak. Noen vil gjennomskue narsissisten og ikke bite på eller gå raskt unna mens andre sluker alt rått og er salig utvitende. Noen vil skjønne at noe ikke stemmer, men gi blaffen eller frykte narsissistens hevn og terror om de vender han/henne ryggen og ikke går med på deres infame spill.
Det er likevel noen som egner seg bedre til oppgaven som «flygende ape» enn andre. Mennesker som ikke stiller spørsmål ved andres påstander eller undersøker den utsattes historie, er egnet som «flygende aper». Ingenting kan være mer bekvemt for en psykopat/narsissist enn at folk sluker deres løgner og svertekampanjer om andre uten å høre den utsattes historie, stille kritiske spørsmål eller be om dokumentasjon, vitner og bevis.
Folk som liker å slarve og spre rykter er også foretrukne kandidater. De tror gjerne de har helt rett angående den utsatte, selv om de aldri har møtt vedkommende og at de er så smarte at de aldri selv vil bli lurt av en narsissist/psykopat. Mennesker som liker å ha rett, som rasjonaliserer og rettferdigjør og tror de er veldig intelligente, har gjerne problem med å erkjenne at de har tatt feil. Ofte har de lav selvfølelse og liker å føle seg bedre enn andre som ligger nede. Psykopaten/narsissisten vet allerede dette om slike mennesker og gjør dem til sine perfekte marionetter. De blir brukt til å mishandle den utsatte på vegne av psykopaten/narsissisten og det kalles, «abuse by proxy».
Noe annet psykopaten/narsissisten vet er om slike «flygende aper» oppdager at de er blitt lurt, har de investert så mye i psykopatens løgnhistorie at de ikke vil tape ansikt ved å innrømme at de tok feil. Egoet takler ikke nederlaget og de fortsetter å dekke psykopaten, fremfor å gjøre det rette, å eksponere han/henne og beskytte offeret.
Psykopater/narsissister har en helt spesiell intuisjon som skanner hvert menneske de møter for å finne deres svakheter og sårbarhet. Det er disse punktene de trykker på for å få deg dit de vil i deres spill. Empatiske mennesker er også ofte «flygende aper» rett og slett fordi de ikke tror andre lyver og bedrar i ugangspunktet. De kan ikke forstå hvorfor noen skulle ha behov for uærlighet, selv om alle oppegående mennesker samtidig vet at mennesker som ikke har gode intensjoner, er verken ærlige, redelige eller har samvittighet, fins.”
Jeg har også levert dette blogginlegget som svar på Inger Schriwer sine beskyldninger mot meg i den samme artikkelen hun beskylder meg for å være psykopat. Venter bare på at moderator der skal slippe det igjennom.
Det finnes forhold vi mennesker kan bli lurt inn i som kan bli svært skadelig for den ene parten, dette gjelder både menn og kvinner. Jeg har vært i et slikt forhold og vært heldig og sluppet ut av det med mindre skader, men jeg vet det er mange som er i og har vært i slike forhold men som ikke forstår hva det er de har blitt utsatt for. Og når de fleste ikke har informasjon som kan fortelle dem om hva det er slags situasjon det er de er i, så vil det å bryte løs fra et slikt forhold kunne bli svært vanskelig om ikke umulig. Det beste verktøyet som finnes for å kunne forstå hva det er man blir utsatt for under slike omstendigheter er kunnskap om misbrukeren og misbrukets natur.
“Selv om den cerebrale narsissisten er i et fast forhold, lever de ofte i sølibat, (en narsissist type med lav sexlyst, men som likevel bruker sex som straff og belønning). De bruker sex og gjerne mye sex i begynnelsen av forholdet for å skape et bånd av falsk initmitet, Etter hvert dabber interessen eller forpliktelsen av og nærheten kan forsvinne helt. Mer enn noe vil den cerebrale narsissisten bruke mangelen på intimitet og sex i et fast forhold som terror og pining av partneren. Gjerne ved å gi små tegn på at de er interesserte og fyre mer og mer oppunder dette for så å snu ryggen til før de må innfri, bokstavelig talt. Du skal desensiteres, slik at når du omsider får et kjærtegn eller oppmerksomhet på en positiv måte – takker du for smuler.”
Jeg trodde ikke det ville være mulig for meg å gå slik i garnet pga at jeg gjennom flere år har satt meg godt inn i hva psykopati og narsissisme er for noe, men teori og praksis er to forskjellig ting, noe jeg har fått erfare.
Og det er ikke rart at man lar seg lure, da gjennomsnittlige intelligente narsissister er meget gode skuespillere, og dermed blir de særdeles vanskelige å avsløre. Det var etter forholdet var slutt at jeg klarte å se det hele i et større og klarere perspektiv, det var da jeg klarte å se hva det var jeg hadde blitt utsatt for, at jeg ikke var noe annet enn en energi kilde som “vampyren” hadde behov for, at jeg var blitt misbrukt.
Men jeg var heldig, for jeg slapp unna, men den cerebrale narsissisten vil ikke gi seg, når han/hun har sugd et offer tom, da vil vedkommende gå videre å finne et nytt offer som kan suges tomt for livskraft, og jeg misunner ikke den som blir fanget i narsissistens garn, for vedkommende kommer til å måtte gjennomgå akkurat det samme som meg og utfallet for den ulykkelige kan bli mye verre enn det jeg opplevde. Og er du i et forhold der du kjenner igjen dette, så har jeg bare en ting å si, kom deg unna, så fort som mulig før det er for sent.
Narsissistens største frykt er å bli avslørt, for når han/hun blir det så blir det også mye vanskeligere for dem å skaffe seg en “mat” kilde, og derfor er det så viktig å få denne informasjonen ut, slik at flest mullig har kunnskap om dette og kan beskytte seg mot denne faren.
“Spørsmålene som et offer ofte fikserer seg på etter at kontakten med psykopaten er brutt. Noen spørsmål kverner mer enn andre. De opptrer som et «hakk i plata» og offeret kommer aldri helt forbi dem. Fordi kontakten er brutt, så får man aldri svar av psykopaten på disse essensielle spørsmål. Selv om en grad av kontakt fortsatt er tilstede, så er det lite sannsynlig at psykopaten vil gi deg ærlige og hederlige svar på dine henvendelser. Det er ikke en psykopat istand til. Psykopaten elsker å holde deg i en forvirret og trengende tilstand, og vil mest sannsynlig fortsette manipuleringen hvis du beholder kontakten. Spørsmålene er også av en slik karakter, at hvis de i det hele tatt dukker opp, så vet du at du har vært i en relasjon med en psykopatisk personlighet. Spørsmålene har nemlig det til felles at de aldri vil oppstå etter et brudd med en normal person. De kan derfor betraktes som verdifull bekreftelse bare i kraft av at man i det hele tatt har dem!
Du forstår egentlig ikke hva som skjedde og hvorfor det ikke fungerte, du mangler en verdig «avslutning»
Du forstår ikke hvorfor din eks nekter å bidra til å reparere relasjonen
Det føles som om ingenting av hva som skjedde mellom dere, var ekte
Din eks opptrer som om han/hun vil at du skal fortsette med å være støttende og kjærlig, samtidig som du blir avvist
Du kommer ikke over følelsen at du gjorde noe galt eller at du er ansvarlig for at relasjonen ikke fungerte
Din eks har ingen respekt for hva dere delte sammen
Du føler at din eks ikke ser deg realistisk eller ikke vet hvem du er
Din evne til sjalusi blir underbygget av din eks
Du føler at han/hun er den eneste som kan lindre deg”
Man kan ikke kjøpe seg lykke, men man kan lure seg selv til å tro at man kan det, men det er bare snakk om noe midlertidig man fyller igjen de tomme hullene med. Og vi er alle fulle av hull, hull vi tror andre kan tette igjen for oss.
Problemet med en slik løsning er at vi blir avhengige av dem som fyller hullene og vi vil aldri ha noen kontroll over hvor lenge de vil være til hjelp for oss, og når de forsvinner så oppsøker vi nye eksterne hullfyllere som er like uforutsigbare, ja kansje enda mer enn dem som var der tidligere.
Hullene er vår manglende viten om oss selv, hvem vi egentlig er, og å finne ut av det kan være mer skremmende enn det verste marerittet man kan forestille seg. Derfor så gjør man alt i sin makt for å slippe å foreta den reisen innover der man selv må tette hullene som ingen andre noen sinne vil klare å tette for en, og jo lenger man venter jo vanskeligere vil den jobben bli.
Det er enklere å tenne lysa i rommene i andre sine “hus” enn det er å gjøre det i sitt eget, for hvis man retter lyset mot seg selv så er det store muligheter for at det vil skremme vettet av en, for da vil man se at at det må forestas en oppryddningsjobb av dimensjoner, og de færreste av oss har motivasjon nok til å ta fatt på en slik jobb, den mest utfordrende man kan gå i gang med, men også den viktigste.
Det vil være den jobben som når den er ferdig, vil gjøre deg hel, som vil få deg til å innse hvem du egentlig er og alltid har vært. Jeg har begynt og håper jeg vil klare å fullføre.
Det hender stadig vekk ting som ikke lar seg forklare. Det er fenomener som ikke hører hjemme innenfor den grensen av viten som menneskene har skaffet seg og som strider mot alt vi mener er sunn logikk. Det jeg vil fram til er et spørsmål – bør slike fenomener bortforklares, eller avfeies med latter ? Det later til at vi ikke kan godta noen verdens ting før vi har fått en forklaring på det – en forklaring som bygger på det vi selv kjenner som tidligere erfaringer.
Det blir forutsatt at vitenskapen skal granske alt uten å ta hensyn til tidligere oppfatninger, men det gjør den jo aldri. Fenomener av denne arten blir automatisk skjøvet unna, eller de blir presset inn i en kategori som er kjent fra før. Når en vitenskapsmann blir stilt overfor en hendelse som virker uforklarlig, spør han seg selv om hva dette kan være.
Etterpå trekker han fram hele sitt arsenal av oppsamlede kunnskaper og snakker om optiske villfarelser, om selvsuggesjon eller massehysteri, og hvis han ikke kan få det passet inn i noen av disse kategoriene kaller han det tilfeldigheter. Han tar hensyn til alt mulig annet enn akkurat den mulighet at det kan ha hendt slik det er skildret. Nei, vi må aldri erkjenne noe som vi ikke helt ut forstår. Jeg begriper ikke at menneskene overhodet kan ha lært seg noen verdens ting ved en slik fremgangsmåte.
Tiden har hjulpet oss. Det varte jo uendelig lenge før vi kom frem til at jorden virkelig var rund, og siden tok det jo lang tid før vi oppfattet at det var jorden som kretset rundt solen og ikke omvendt. Vi hater nye fakta og bevis, for det tvinger oss til å endre det vi har betraktet som grunnleggende oppfatninger – og det er noe av det verste vi kan bli utsatt for.
Vi sitter jo innesperret bak et gitter dannet av vårt eget tenkesett, og vi kan ikke løsrive oss fra vår begrensede oppfatning om hvordan livet bør arte seg. Vi kan liksom ikke på noen måte godta livsformer som vi ikke finner maken til her på jorden. Tenk litt på det – hvordan ser seriemagasinenes og science fictions-filmenes Mars-mennsker ut – eller vesener fra andre planeter ? Jo, de er bare groteske varianter av oss selv – vi har ganske enkelt ikke evnen til å forestille oss noe som avviker for sterkt!
Selvfølgelig kan de ha seks ben eller tre armer eller følehorn på hodet – akkurat som insekter vi kjenner fra vårt eget miljø. Men stort sett skiller de seg ikke så meget ut fra det vi er vant til fra før. Men å være klar over vår egen begrensning og samtidig forestille oss at utviklingen på andre steder i universet skal følge de sammme retningslinjer som her – det er jo ufattelig naivt.
Livet får de former som er nødvendig under alle forhold – tenk bare på dinosaurene. En tid var de den livsformen som egnet seg best, og da forholdene endret seg, døde de ut – men livet ble ikke borte! Det fortsatte men i andre former. Den som var nødvendig og kunne finne levelige vilkår.
Fra boken The Body Snatchers av Jack Finney – Norsk tittel: Mennesketyvene – Utgitt i serien midnattsgrøsseren nr 14
Som kjøtt har du travet mellom hjem og kontor, dag etter dag, år etter år, og tråkket din sjel flat mot asfalten. Og da dagens møye var endt, da det tidspunkt var kommet som din ånd burde ha hungret og tørstet etter den hele dag fra den tidlige morgen av da skulle du sove, drikke kaffe og lese aviser.
Det som er skjedd med deg er dette: Du har strevd deg fram til eksamen, du har fått jobb, du har kjøpt hus og utstyr, ja, du har fått den ene av alle verdens millioner kvinner, men før du får flyttet inn i huset, ennå mens du står på terskelen, i det øyeblikk livet skal begynne, dør du !
Kjød er død, sa profeten.
Og du er ikke alene.
Kjøtt er det når politikerens høyeste ønskemål er hus med have og mat i mave, kjøtt er det når vitenskapsmannen overfører lover fra materiens og teknikkens kjølige verden til menneskets, kjøtt er det når kunstneren skjelver av angst for personlig suksess og glemmer det budskap han skal bringe, kjøtt er det når forretningsmannen ligger våken om natten, redd for å miste det han hadde, ikke vinne hva han begjærte, og kjøtt er det når teater, film, presse og litteratur vinner folkets yndest ved å appelere til dets mest primitive instinkter, og kjøtt er det også når prestens, Guds representant på jorden, med gremmelse ser at hjelpepresten samler kirken full, i stedet for å fryde seg på sin herres vegne at forretningen endelig går godt.
Kjøttet rår verden, representert ved seksualismen, matrealismen og egoismen. Tre mektige paver ! Med egoismen som erkepave, og mennesket som slave.
Åndslivets oppgave var det å frigjøre mennesket fra dette mektiget triumviriat.
Men tidens store profeter benyttet sine blendende evner til å overbevise godtfolk om at de skulle være kjøtt, som rotter og kaniner var det. Og de mange små profeter-prester, lærere, leger og jurister, folk med den høyeste utdannelse tiden kunne gi, beviste med sitt liv og levnet at kjøtt skal man være, fra innerst til ytterst, øverst til nederst.
Ja ! Åndslivets menn gikk i spissen da det gjaldt å matrialisere mennesket ! For kjøttet var sterkere enn ånden.
Sannelig: Det er mer ånd i en åndssvak enn i mang en åndløs professor.
Det er mer ånd i en lasaron på landeveien enn i en vestkantsfrue med matbod.
Og det er mer ånd i ungen som leker med den tørre pinnen enn i foreldrene som jager gjennom livet i strømlinjebil !
Og fordi menneskene taler og handler kjødlig, fra profeten til visergutten, så er verden i dag et kaos av krig og klassekamp, av sult og fattigdom, en eneste mølje av sår blod og skrik og smerte.
Enda det ikke var nødvendig !
Enda kjøttet kunne få hva det trengte !
For det må være klart for hvert eneste tenkende menneske at det er goder nok for alles behov, men ikke for alles begjær. Kjøttet skulle tjene ånden, og bli til liv.
Men kjøttet tjente bare kjøttet, og ble til død.
Kjøttet er veien til ånden, midlet til målet.
Men midlet ble målet, og målet kjente vi ikke.
Mennesket tenker kjødlig. De vet ikke hva ånd er.
Det er menneskehetens store tragedie.
Dette skrev Lauritz Johnsen (Onkel Lauritz som hadde barne tv sammen med Teddy bjørnen Teodor på 70 tallet, ja) i 1945, i sin debut bok Verden-det er meg.
Det han skrev den gang er vel enda mer gyldig nå enn da.
