Datasentre krever enormt mye strøm, og Googles datasenter i Skien har et estimert effektbehov på 860 megawatt (MW) ved full drift. Det tilsvarer omtrent 7,5 terawattimer (TWh) årlig, noe som er rundt 5% av Norges totale strømforbruk, ifølge Digi.no.
Når de som styrer Norge ikke en gang har hatt oversikt over hvor mange datasentre det finnes her til lands før 2025, hva vet de da om konsekvensene som vil komme når Google sentret i Skien starter opp? Det finnes ikke noen konsekvensanalyse som forteller hvordan industrien og privatøkonomien i Grenland vil bli påvirket når datasentret er i gang.
Dette vitner om politisk inkompetanse av verste sort.
Det var få som visste nøyaktig hvor mange datasentre det var i Norge før i år, fordi det ikke var krav om registrering. Før 2025 måtte ikke datasenteroperatører registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som nå er en forutsetning for å starte virksomheten. Tidligere anslag var derfor vesentlig lavere enn det faktiske antallet. En rapport fra 2020 identifiserte bare rundt 18 datasentre, mens det nå er registrert 58.
- Før 2025 var det ikke et krav om å registrere datasentre hos Nkom.
- Dette førte til at det var vanskelig å få oversikt over det faktiske antallet datasentre i Norge.
- Regjeringen har hatt en datasenterstrategi siden 2018 for å tiltrekke seg investeringer i databaserte næringer.
- Med den nye registreringsplikten fra 2025 har man fått en mer nøyaktig oversikt over antall datasentre.
Grenland har et betydelig kraftbehov, og industrien i regionen trenger mye strøm. Ifølge Sverre Gotaas, direktør for Herøya Industripark, kan industrien i Grenland i løpet av få år sluke hele Norges kraftoverskudd, som er rundt 15 terawattimer (TWh). Konkret trenger Grenlands industri over 2000 megawatt (MW), som tilsvarer 16 TWh i året. Dette kraftbehovet skyldes i stor grad flere store, kraftkrevende industriprosjekter som er planlagt i regionen.
Ifølge en analyse som er utarbeidet for kraftbehovet i Grenland, kan industrien i regionen trenge hele landets kraftoverskudd innen syv år. Et underlagsdokument til en sak som skal behandles i formannskapet i Skien viser til, at industrien i Grenland har meldt inn et behov på over 2500 megawatt til Statnett. Dette tilsvarer omtrent 22 TWh.
Eksempelvis har Porsgrunn, som er en del av Grenland, et kraftforbruk på 2.580 gigawattimer (GWh) i 2023, og dette forventes å øke til 10.648 GWh i 2050. Dette er nesten like mye som alle de andre kommunene i Grenland til sammen. Samtidig produserer Porsgrunn bare 7 GWh i dag og forventes å produsere 161 GWh i 2050.
“Google har søkt om å få tilgang på strøm tilsvarende rundt 5 prosent av hele landets strømforbruk.
Av Statnett har de fått innvilget tilgang på 240 megawatt til første byggetrinn, men har søkt om, og står i kø for 840.
D-dag i 2028
Derfor haster det mer enn noen gang, mener Ådne Naper (SV). Han er hovedutvalgsleder for næring, industri og klima i Telemark fylkeskommune, og har regnet seg fram til en D-dag i 2028:
Bygges det ikke mer kraft innen da får det store konsekvenser for dagens prosessindustri, advarer han.
Hvis det ikke bygges mer kraft vil datasentre sluke all tilgjengelig kraft i området, viser hans beregninger.
Han lener seg til Statnetts statistikk for tilknytninger på nettet:
– Basert på reservasjoner på nettet i dag og fem år fram i tid, så vil datasentre sluke all tilgjengelig kraft i Grenland-Vestfold-området, dersom det ikke kommer mer kraft inn på systemet, sier han.”
Googles datasenter i Skien, som skal stå ferdig i 2026, vil ha et betydelig kraftbehov. For å dekke dette behovet har Google søkt om 860 MW. Dette er en stor mengde strøm, og det er estimert at det kan utgjøre omtrent 5% av Norges totale strømforbruk, ifølge Dagbladet.
For å sette dette i perspektiv, kan vi sammenligne det med forbruket til annen industri. All industri på Herøya i Porsgrunn har for eksempel et samlet årlig forbruk på 1,3 TWh. Googles datasenter ved full drift kan altså forbruke over fem ganger så mye strøm som all industri på Herøya.
Det er spesielt å høre hvordan datasenteret på Gromstul i Skien er solgt inn, med Google som «merkevare», og arbeidsplasser, digitalisering, og ikke minst uforpliktende ord som «unike muligheter».
Ferdig utbygd vil Googles datasenter trenge 860 MW – hele tiden. Det lar seg ikke løse med uregulerbar kraft som vindkraft eller solceller – de vil måtte bruke en stabil ressurs som vannkraft. Men så seint som i forfjor var det en stram forsyningssituasjon i området, men knusktørre elver og vassdrag.
Forstår Aasland hva han krever?
«Skien har ekstra ansvar for å sikre Google fornybar energi», sa Terje Aasland til NRK 9. februar.
La oss sjekke realiteten i det som Terje Aasland sier – er han virkelig klar over hva han forlanger? For skal du bruke vind- eller solkraft, krever det areal.
Hvis Skien skal løse energibehovet med vindkraft, 7,5 TWh, må de etablere 470 turbiner av de største som er montert i Norge – innenfor kommunegrensene sine. 470 turbiner, hver av dem på 5,6 MW med en rotordiameter på 162 meter og en totalhøyde på 200 meter. Den typiske støysonen på 45 dB(A)Lden – som gjør det ulovlig med bolig eller fritidsbebyggelse – vil gjøre hele kommunen ubeboelig hvis dette skal gjennomføres. 375 km med anleggsveier, oppstillingsplasser, skjæringer og fyllinger og nedbygging av myr og skog. Det går ikke.
Kanskje Skien heller vil prøve seg med solkraft – det støyer jo ikke – bortsett fra trafoene da… 75 km2 med solceller vil da være nødvendig for å produsere 7,5 TWh årlig. Det er 75 millioner m2 – eller tilsvarende 1 million eneboliger med sørvendte saltak. Det går ikke.
Skien kan kanskje forsøke seg med hybridkraft og kombinere sol- og vindkraft. Men av og til skinner ikke sola og det er vindstille. Da må Skien etablere utvekslingskabler til nabokommunene eller kontinentet for å sikre kraftforsyningen til Googles datasenter. De er avhengig av dønn stabil kraft på 50 Hz året rundt – hvert eneste millisekund.
På natta skinner ikke sola – det er vi sikre på – og da er det ingen produksjon fra solcellene. Og på et tidspunkt i 2022 var vindkraftproduksjonen i hele Norge under 1 promille av installert effekt. For av og til er det vindstille i hele landet – og da hjelper det ikke å installere flere vindkraftanlegg. Blåser det ikke så er det bom stopp.
Ikke hjelper det å spørre nabokommunene Bamble eller Porsgrunn heller. De har planer om industrietablering som trenger 4 ganger mere kraft enn Googles datasenter! I følge Sverre Gotaas i Herøya industripark skal Bamble kommune utvikle industriområdet Frier Vest som ønsker 15 TWh kraft og Porsgrunn skal elektrifisere og videreutvikle Herøya som ønsker 14 TWh fornybar kraft.
Regnestykket går ikke opp.
Norge har egentlig nok kraft
Her til lands har vi vært i en særstilling i verdenssammenheng. Vi har egentlig mer enn nok kraft. Men når man setter i gang slike Google-prosjekter, og sender strømmen vår ut av landet i store kabler, blir det selvfølgelig knapphet til slutt.
Googles globale kraftforbruk i 2022 var 22 TWh og økte sannsynligvis til 25 TWh i 2023.
I Skien ønsker de på sikt å bruke 7,5 TWh. Det er 5 % av alt vannkraft som blir produsert i Norge. Hvorfor skal Norge, som står for kun 8 promille av Googles databruk, stå for 25 prosent av det framtidige kraftforbruket til datagiganten?
Og hvor mye norsk natur skal vi ofre for maks 100 arbeidsplasser i Skien?”
Anbefalt og relatert lesing: