Boken kan kjøpes her
Boken “Just Following Orders: Atrocities and the Brain Science of Obedience” av Emilie Caspar handler om hvordan lydighet mot autoriteter kan føre til at individer begår grusomheter som folkemord. Den kombinerer sosial og kognitiv nevrovitenskap med virkelige beretninger fra gjerningsmenn for å forklare hvordan det å adlyde ordre kan «kortslutte» uavhengig beslutningstaking. Boken argumenterer for at ved å forstå denne hjernevitenskapen kan samfunnet bedre arbeide for å forhindre fremtidige voldshandlinger.
Hovedtemaer Hjernens rolle i lydighet: Boken utforsker hvordan hjernen vår er koblet til lydighet og hvordan denne koblingen kan utnyttes, noe som fører til vold.
Psykologiske mekanismer: Den forklarer hvordan det å følge ordre kan spre ansvar og la folk ignorere sine egne moralske verdier.
Eksempler fra den virkelige verden: Boken bruker eksempler fra folkemord som Holocaust, Rwanda og Kambodsja for å illustrere poengene sine.
Utdraget er hentet fra Boken “Just Following Orders”
“De få studiene som så langt er utført på de nevrale mekanismene bak prososial ulydighet er lovende og har begynt å avdekke noen viktige nevrokognitive prosesser, som empati, vår evne til å forstå andres perspektiv og konflikten vi kan oppleve før vi utfører en handling med umoralske konsekvenser. Men et kritisk spørsmål gjenstår: Hvorfor, eller hvordan, ser disse nevrokognitive prosessene ut til å svekkes mindre hos noen individer enn hos andre når de mottar en ordre? Hvorfor ser noen mennesker ut til å være bedre beskyttet mot effekten av tvang? Svaret er ikke enkelt, og det involverer en sammenløp av faktorer, som omfatter kontekstuelle, sosiale og kulturelle variabler, samt iboende personlighetstrekk.
Teksten fortsetter under bildet
Kommende forskning, som inkluderer ulike populasjoner og nevrovitenskapelige metoder, vil belyse disse mekanismene ytterligere. Vanlige menn og kvinner har evnen til å ta forskjellige valg og viser mot der de redder andre. Disse personene fungerer som levende eksempler som illustrerer at et annet valg er mulig, og at enhver person kan vise styrken av menneskelig medfølelse. De signaliserer til gjerningsmennene at det fantes en annen vei tilgjengelig, en som ikke var dominert av blind underkastelse til en autoritetsfigur.
Den generelle kulturen kan stemple gjerningsmenn som «psykopater» på grunn av grusomhetene og uforståeligheten ved folkemord. Folk sliter ofte med å forstå hvordan noen kan begå slike avskyelige handlinger. Følgelig prøver de å finne en forklaring som virker enkel og grei, for eksempel ved å stemple gjerningsmenn som «onde» eller «monstre». En slik prosess med kategorisering og forenkling gir en følelse av psykologisk distanse og emosjonell trygghet, slik at folk kan unngå å konfrontere de smertefulle realitetene ved folkemord. Selv om det er sant at noen individer som begår folkemord kan vise psykopatiske trekk, som mangel på empati og anger, er det viktig å forstå at folkemord er et komplekst fenomen med flere medvirkende faktorer.
Teksten fortsetter under bildet
Å begrense folkemordsgjerningsmenn til en enkel merkelapp overser den bredere historiske, økonomiske, politiske og sosiale konteksten som får folk til å delta i et folkemord eller andre masseutryddelseshendelser. Det er grunnleggende å huske at i samme kontekst og med en lignende livshistorie, vet vi aldri hva vi kan være i stand til. Med en nevrovitenskapelig tilnærming har vi sett at flere nevrokognitive mekanismer er involvert i prososiale handlinger, som empati, skyldfølelse og handlekraft.
Vi har imidlertid også sett at mange prosesser som spiller inn før og under et folkemord lett kan gjøre disse mekanismene uklare. For eksempel involverer folkemord ofte hatpropaganda, en dehumaniseringsprosess og andre former for psykologisk manipulasjon som kan påvirke individer til å delta i vold. Folkemord er også ofte et resultat av langvarige konflikter, av økt kategorisering av «oss» kontra «dem». Disse spenningene kan gi næring til hat og vold. Videre har vi sett at når folk bestemmer seg for å adlyde ordre fra en autoritet, endres også deres prososiale mekanismer.
Teksten fortsetter under bildet
Folk opplever mindre empati for ofrenes smerte, de føler mindre skyld, mindre ansvar og mindre handlekraft – en effekt som påvirker deres evne til å ta de fulle konsekvensene av det de gjør. Selv om det er viktig å holde folkemordsgjerningsmenn ansvarlige for sine handlinger, er det også avgjørende å ha en nyansert og tverrfaglig tilnærming for å forstå den komplekse dynamikken som bidrar til at folkemord utføres – inkludert ubevisst nevral aktivitet. Vi kan deretter bruke denne kunnskapen til å utvikle tiltak som fremmer empati, moralsk mot og selvstendig tenkning. Forståelse er nøkkelen til å forebygge.
Og spesielt i tider med dyp fortvilelse, minner studiet av redningsmannskapene som hjalp de som ble utsatt for folkemord oss om at et annet valg er mulig. Vanlige borgere, som deg og meg, jobbet aktivt for å beskytte og redde medlemmer av målrettede grupper under folkemord, ofte med stor personlig risiko. Disse menneskene kommer fra ulik bakgrunn, uten én enkelt faktor som pålitelig forutsier deres handlinger. Noen redningsmannskaper var motivert av sin religiøse eller moralske tro, mens andre var drevet av en følelse av empati eller et ønske om å beskytte. De motsto dehumaniseringen og demoniseringen av den målrettede gruppen, og så dem heller som mennesker som fortjente beskyttelse. Uansett hva som veiledet dem, viste de at det er mulig å motstå innflytelsen fra propaganda og gruppepress. Mennesker kan bestemme seg for å handle etisk og modig. Som det står innskrevet på medaljene som gis til de rettferdige: «Den som redder et enkelt liv redder et helt univers.»”
Teksten fortsetter under bildet
Se filmen her
Anbefalt og relatert lesing:
MOT, TAPPERHET OG INTEGRITET. 82 FILMER SOM VIL INSPIRERE OG ENGASJERE DEG
I BAKVENDTLAND DER KAN ALT GÅ AN
KUNNSKAPSLØSHET BLANT FOLKET ER GRUNNEN TIL AT HISTORIEN GJENTAR SEG
FORSKNING VISER AT DE FLESTE POLITIKERE ER PSYKOPATER
