Klimapropaganda fra TV2 bruker psykologer for å demonisere annerledestenkere

 

 

Psykolog Tuva Brein påstår i denne artikkelen i fra TV2 at de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer de lider av kognitiv dissonans, og så kommer hun altså med et forslag der man skal bruke psykologisk krigføring mot egen befolkning for å få dem til å tro på noe som nødvendigvis ikke er sant, men som hun mener er sant.

Jeg ser ikke noe bevis for at hun er noen ekspert på menneskeskapt klimaforandringer, i så fall så burde hun jo ikke ha noe som helst problem med å møte noen av dem som faktisk er ekspert på klima og som ikke mener det samme som henne, slik at hun kan vise hvor god ekspertise hun har om dette emnet.

Hun nevner heller ikke med et ord at produsentene av de produktene som skader miljøet er de skyldige og at det er de som er ansvarlige for de eventuelle menneskeskapte klimaforandringene, og at folk flest er tvunget til å kjøpe å bruke de produktene disse produsentenen lager. Med andre ord så skylder hun på ofrene i stedet for overgriperne, der hun mener at de” voldtatte” er ansvarlige for at de har blitt “voldtatt”.

Og jeg tror ikke at hun gjør det med vilje, hun mangler dessverre bare evnen til å se det hele i fra mere enn et perspektiv og lar seg villig bruke, sammen med svært mange andre av samme ulla. For det er ikke bare Brein som kommer til ordet i denne artikkelen, det gjør også Knut Ivar Karevold som er klimapsykolog og daglig leder for Insitutt for klimapsykologi, som bruker den samme retorikken som Brein gjør, der han utgir seg for å være ekspert uten at noen av dem som mener noe annet om denne saken får komme til ordet.

For dem som kan litt historie, så er den slags “argumentasjon” der psykologer i samarbeid med pressen og myndigheter forsøkte å sykliggjøre den delen av befolkningen som ikke var enig med myndighetene IKKE et samfunn der demokratiet hadde sterke levevilkår, heller tvert i mot.

Det kan se ut som om disse to psykologene ikke forstår at de formidler propaganda:

 

All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.

Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.

“Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.

Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.

Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.

Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.

Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.

Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene.”

 

Det Finn Sjue sa i denne artikkelen i fra 2013 har aldri vært mere sant enn i dag:

“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken. Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter
subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.

Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.”

 

Relatert og anbefalt lesing:  https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

0 kommentarer

Siste innlegg