“Det ville vært en merkelig verden om man ikke lot seg påvirke av følelser. Denne påvirkningen beveger seg imidelertid over grensen til de logiske feilslutningers område når den brukes som middel til å avgjøre et arguments holdbarhet. De følelsene som påvirker vår adferd, burde ikke styre vår dømmekraft når det gjelder faktiske forhold.

Anerkjennelsen av at fornuft og følelser regjerer på forskjellige felt, er like gammel som Platons oppdeling av sjelen. David Hume formulerte det fyndig slik: <<Lidenskaper driver oss til handling, mens fornuften styrer handlingenes retning. >> Med andre ord motiverer følelsene oss til å gjøre noe, mens fornuften styrer våre avveininger av som skal gjøres.

Fornuft og følelser hører hjemme på adskilte felt, men sofister og juksemakere har lenge brukt teknikker som slipper følelsene inn på fornuftens område. Straks følelsene piskes opp kan de komme travende, slik at fornuften ikke greier å holde dem utenfor. Da har man en hel serie av tankefeil til disposisjon, like mange tankefeil som det finnes følelser å utnytte.

Hemmeligheten ved å bruke disse tankefeilene er enkel. Undersøk først tilhørernes følelsesmessige tilstand og bruk et språk som kan forsterke denne tilstanden. Når du har bygget opp følelsene med billedlige beskrivelser, kan du etterhvert la følelsene bestemme hva som skal godtas som kjennsgjerninger.

Svært få forsamlinger er i stand til å skru av følelsene plutselig. De aller fleste vil la dem flyte over i et felt hvor fornuften normalt har resevert adgang. Om du appellerer til frykt, misunnelse, hat, stolthet eller overtro, spiller ingen rolle. Du kan bruke alt sammen etter tur.

Den idiotiske påstanden om at følelsene er en bedre veileder enn fornuften, gjør størst inntrykk på intelligente tilhørere. For intelligente mennesker er ofte redde for å bli oppfattet som følelseskalde fordi de bruker fornuften så mye. De vil ikke gi inntrykk av å være følelsesmessige avstumpet, og er derfor et lett bytte for en taler som forsikrer dem om at de er like følsomme, kjærlige og medfølende som enhver annen litt tåpelig person. Det forleder de intelligente  til å tro at de er velkomne i det store felleskapet og slett ikke står utenfor. Lykkelige kaster de fornuften vekk for å kjøpe seg adgangsbillett til resten av menneskeheten.

En enkelperson kan også forledes til å forlate et gjennomtenkt standpunkt hvis det blir forsikret at han eller hun er like bekymret for menneskenes fremtid som alle oss andre. Den som skulle benekte det, har ikke funnet noe godt svar. En stor folkemengde er det enda lettere å lede etter neseringen hvis tauet er sterke følelser. Jeg har så godt som aldri opplevd at en internasjonal forsamling ikke ville gi stående applaus til en hvilken som helst  hjernedød idiot som oppfordret dem til å glemme fornuften og konsentrere seg om å elske hverandre.”

Madsen Pirie i fra hans bok ” Språklig manipulering”

Relatert lesing:

DU TROR DU VET HVA INTELLIGENS ER, DU HAR BLITT FEILINFORMERT, SANNSYNLIGVIS MED VILJE

EN MEGET GOD BESKRIVELSE AV PROPAGANDA