Demokratiet er under angrep. Årsaken er ikke politikk, men personligheter: for mange land har blitt påvirket av høykonfliktpersoner som har blitt politikere.
De fleste av disse høykonfliktpolitikerne har narsissistisk personlighetsforstyrrelse, antisosial (dvs. sosiopatisk) personlighetsforstyrrelse, eller begge deler.
– Hvordan oppdage mønstrene til høykonfliktpolitikere veldig tidlig – Hvordan oppdage fantasi krise triadene som de bruker for å lure velgerne – Hvorfor det er flere Wannabe Konger i dag enn noen gang før – Hvorfor politikk ikke er problemet, men personlighetsforstyrrelser.
– Hvorfor de kan dukke opp hvor som helst og alltid prøve å ta over. Ved å trekke på historiske eksempler fra Hitler, Stalin, Mao og Nixon til Trump og Maduro, viser Eddy hvordan høykonfliktpersoner finner opp fiender og produserer falske kriser slik at de kan fremstille seg selv som den eneste heltefiguren som kan håndtere dem, til tross for deres manglende evne til å faktisk løse reelle problemer. Eddy tar med sin dype psykoterapeutiske erfaring til et tidligere uidentifisert fenomen som utgjør en reell trussel mot verden.
I denne boken beskriver forfatter, terapeut, advokat og mekler Bill Teddy hvordan farlige høykonfliktpersonligheter har fått makt i regjeringer over hele verden og hva innbyggerne kan gjøre for å holde dem borte fra politikken.
Pressen har stemplet Donald Trump som en narsissist, noe som er godt mulig at han er, men den samme pressen er overhodet ikke interessert i å stille spørsmål om maktmennesker her hjemme har slike personlighetsforstyrrelser.
Det er på høy tid å rette søkelyset mot dem som bruker vår empati mot oss, som bruker propaganda og hersketeknikker for å dekke over sine egne synder og medmenneskelige mangler og som fremstiller seg som altruistiske, enda de er det stikk motsatte.
Flere av egenskapene som definerer en psykopat samsvarer også med egenskapene som gir effektive ledere. For politikere er dette sant.
Mange mennesker har på et tidspunkt sannsynligvis lurt på om sjefen deres er en psykopat. Det viser seg at hvis sjefen din er en politiker, så er det en god sjanse for at han eller hun er det. Flere av egenskapene som definerer en psykopat stemmer også overens med de samme egenskapene som gir effektive ledere.
Man trenger altså ikke å være en øksesvingende morder for å ha noen av de klassiske psykopatiske egenskapene: mangel på anger og empati, en følelse av grandiositet, overfladisk sjarm, manipulerende oppførsel og manglende skamvett. For politikere vil det å ha overdreven sjarm, et kalkulerende sinn og evnen til å lyve overbevisende bli ansett som en stor fordel.
Patologiske ledere er fullstendig ute av stand til å forstå demokratiets prinsipper, siden de ser på seg selv som overlegne og livet som en konkurransekamp der de mest hensynsløse fortjener å dominere andre. Når de først har oppnådd makt, gjør de sitt ytterste for å avvikle eller diskreditere demokratiske institusjoner, inkludert pressens frihet og legitimitet.
Med andre ord, å velge narsissister og psykopater til offentlige verv er ensbetydende med nasjonalt hara-kiri, den ritualiserte handlingen av selvutslettelse, selvdestruksjon og selvmord. Det signaliserer bortfallet av demokratiet og legger grunnlaget for et totalitært regime som er legalistisk, militaristisk, lite fleksibelt, intolerant og umenneskelig.
Den typen individer som ønsker makt mest, de mest hensynsløse og ikke-empatiske, er de som overhodet ikke burde ha makt. Alle potensielle ledere og medlemmer av en regjering bør bli inngående undersøkt og testet av psykologer for å finne ut om de har en eller flere personlighetsforstyrrelser, som dermed bestemmer deres egnethet for makt.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.
Relatert og anbefalt lesing: https://olehartattordet.blogg.no/1443555923_kunnskapslshet_blant_.html
