“Spørsmålet om herredømmet og makt over utviklingen avgjøres av hvem som får definere hva som er god eller dårlig kunnskap, av hvem som gir informasjoner og av hvem som former våre forestillinger om virkeligheten.”
Da Cuba krisa pågikk, så var folk flest livredde, og president Kennedy gjorde sitt ytterste for å forhandle med Russland. I dag derimot så er ikke folk det minste redde for at en kjernefysisk krig skal bryte ut, tvert i mot så oppfordrer de til det, der svært mange vil at NATO skal bombe Russland.
Og det er ikke bare i kommentarfeltene en ser det, myndighetene med mediene som haleheng oppfordrer jo et ikke tenkende publikum til å ønske sin egen død og lidelse velkommen.
I stedet for å storme gatene og forlange å få en slutt på galskapen, så støtter flertallet opp om sin egen utslettelse der det er viktigere for dem å videreformidle hat og propaganda som ikke vil ramme noen av lederene i noen av landa der atombombene vil falle, men alle de sivile.
“Norge vil være det første landet som blir ødelagt i en storkrig mellom Nato og Russland. Vi er tjent med avspenning i nord med vår store nabo i øst.
Bestykkes en F-35 med B61-12 bomber, og tar av fra en flyplass i Norge og beveger seg mot Russland, da vil det ikke hjelpe at Erik Solheim på -70 tallet erklærte at Norge er en atomvåpenfri sone. Det russiske gjengjeldelsesangrepet blir nådeløst.
Dvs, at de er imot en rettferdig rettsak der de involverte parter skal få legge sine beviser fram og få dem vurdert, og at den de tror er skyldig, den er skyldig uansett hva bevisene måtte vise. De har altså samme mentaliteten som var vanlig i den mørke middelalder da man brant “hekser” på bålet, men de er ikke i stand til å forstå det selv.
Og det betyr ikke at jeg mener at Russland er uskyldig, men at saken må undersøkes så grundig som det er mulig å gjøre eller så kan vi risikere å starte en altutslettende krig pga påstander.
Og de som ikke forstår den mildt sagt alvorlige situasjonen vi nå er i og som er mere interessert i å tro enn å vite, de kan man enkelt kjenne igjen ved at de bruker ordet konspirasjonsteori og nedsettende analogier. De har ikke satt seg inn i hva det de kaller en konspirasjonsteori er for noe, de har bare hørt at andre kaller den for en konspirasjonsteori, og dermed så TROR de at det er en slik teori fordi noen har sagt at det er det. Dette er menneskelige papegøyer, og man kjenner igjen slike ved at de IKKE kan eller vil konkretisere.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Når noen bruker slike hersketeknikker mot meg, så stiller jeg dem disse spørsmålene:
Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke den i fra hverandre og vise til det du mener er feilaktig. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?
“Konspirasjonsteori” har blitt noe mer enn et skjellsord, det har blitt et retorisk maktmiddel man kan bruke i nær sagt enhver sammenheng. Alle som fremmer kritikk basert på at andre forsøker å trekke i skjulte tråder kan henges ut som irrasjonelle “konspirasjonsteoretikere”.
– Vi bruker ordene «en villet handling», men vi har ikke pekt på en aktør fordi det er ikke mulig å gjøre, sa Støre. Og la til:
– Folk får gjøre seg opp sine tanker.
Det er åpenbart at Støre tenker det alle tenker, men ikke kan si det høyt før han vet enda mer.
Alle vi som ikke er ansvarlige myndigheter kan si det rett ut: Vi tror at Russland står bak sabotasjen, vi tror at tidspunktet ikke er tilfeldig og vi frykter at dette kan føre til en dramatisk eskalering av konflikten.
Det er vanskelig å se at noen annen aktør skal ha samme interesse som Russland av en slik aksjon. At dette skjer på samme dag som åpningen av Baltic Pipe, den nye gassrørledningen fra Norge til Polen, styrker mistanken. På kort tid har Europa gjort seg mye mindre avhengig av russisk gass, og tilsvarende mer av norsk.
Konspirasjonsteoriene florerer, fra russisk hold pekes det både på USA og på Norge som mulig ansvarlige.”
Hvor mye av det som formidles i artikkelen over her er basert på ærlighet og hvor mye er basert på propaganda?
Fornuft/ærlighet:
– forsøker å finne nye svar – er i dialog
– kan argumentere klart
– kan forklare farer for å skape trygghet
– stoler på argumentasjonen
– vil finne sannhet
– stoler på frihet og fred
– løser problemer
Ideologi/propaganda:
– har alle svarene og søker berettigelse for ideene
– holder monologer
– demoniserer meningsmotstandere
– propaganderer farer for å skape kaos
– stoler på sensur
– vil skjule sannheten
– stoler på restriksjoner og makt
– skaper flere problemer
Propaganda spiller på menneskers emosjoner. Frykt, håp, sinne, frustrasjoner og sympati – for å styre mennesker i en ønsket retning. Propaganda er et verktøy som brukes for å manipulere våre sinn.
Skal man lykkes med propaganda så forteller man enkle historier som folk kjenner seg igjen i, der man bruker metaforer og korte fraser som gjentas så mentale bilder manes frem og følelsene settes i sving, slik at evnen til å tenke kritisk blir undertrykt/satt ut av spill.
Filmen “Dr. Strangelove eller: Hvordan jeg lærte å stoppe med å bekymre meg og å elske bomben” er en av verdens mest kjente filmer, regissert av ingen andre enn den minst like kjente Stanley Kubrick, ser ut til å ha gått i glemmeboken, noe som er fryktelig trist da den beskriver situasjonen vi nå er i særdeles godt. Det samme kan man si om filmene “Syv dager i mai” med Burt Lancaster i hovedrollen (filmen kan sees gratis i sin helhet her) og “Dagen etter” med bl. a. Jason Robards og Steve Gutenberg.
