Når staten tar i bruk mafiametoder for å jukse med forskningsrapporter slik at de går i deres favør, ved å korrumpere forskere som ikke har noe annet valg enn å godta vilkårene staten setter fordi det er stor konkurranse mellom forskningsinstituttene om oppdrag, en konkurranse staten utnytter, så blir staten den som skitner til vitenskapen, drar den ned i søla og fjerner dens troverdighet. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme løgner.
“Under løfte om anonymitet forklarte forskeren videre at det er relativt vanlig at offentlige oppdragsgivere ønsker endringer i rapportene. De ønsker at noe kommer bedre frem, og at andre resultater blir mindre synlig, kanskje fjernet. Fra forskeren leverer første utkast, til den endelige rapporten blir publisert, er det ofte
en periode preget av dragkamp mellom forsker og oppdragsgiver, ble vi forklart. Ofte dreier disse oppdragene seg om evalueringer nettopp av myndighetenes eget arbeid. Derfor kan oppdragsgiverne ha en sterk interesse av å dempe kritiske vurderinger.
Dette var svært oppsiktsvekkende for oss. For hvis påvirkningen ikke handler om form, men om innhold ? om konklusjoner ? så betyr det i realiteten at oppdragsgiveren jukser med forskningsresultater, og at forskeren gir etter for kravene av hensyn til å sikre seg nye kontrakter senere.
Standardkontrakten for oppdragsforskning er på 10 sider, og er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Standardkontrakten for konsulenttjenester er på 16 sider, og er utviklet av direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som tidligere het Statskonsult. Her presiseres det altså at oppdragsgiver har rett til å skrive inn
endringer og å redigere i rapporten. I tillegg kan oppdragsgiver når som helst stanse et prosjekt, og kan også la være å publisere en sluttrapport når den foreligger. Kontrakten som statlige oppdragsgivere insisterte på å bruke, er sterkt i strid med flere helt grunnleggende forskningsetiske verdier.
Eksempler på det er at kontrakten altså ikke gir forskerne rett til å publisere resultatet, og den gir heller ikke
forskeren eiendomsrett til eget åndsverk. Dette er en type kontrakt som en forsker helst ikke vil ta i med ildtang. Når stort sett alle forskningsinstitutter likevel har akseptert den en eller flere ganger, så måtte det bety at de var blitt presset til det. Det måtte være et resultat av den unike maktposisjonen som statlige aktører
har.”
Les den komplette SKUP rapporten fra 2010 i sin helhet her
http://2010.metoderapporter.skup.no/2010-05%20Styrt%20forskning.pdf
Her har jeg samlet linker som tar for seg kriminalitet og korrupsjon innenfor forskningen og legemiddelindustrien, og slike tilfeller er det svært mange av. Albumet er åpent for alle. Man må bruke PC og helst chrome nettleser for å komme inn på albumet, bruker man nettbrett eller tlf så får man ikke tilgang. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3
Korrupte vitenskapsmenn og kvinner gjør vitenskapen til et verktøy som fremmer løgn https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.3557771433975&type=3
Politikerne plukker forskning som passer deres egen agenda
http://forskning.no/om-forskning-politikk/2016/02/forskernes-rad-legitimerer-politikernes-beslutninger#.VrpfdEsG4dA.facebook
http://forskning.no/2016/04/rektorer-rystes-av-statsraders-bruk-og-holdning-til-forskning
KORRUPT VITENSKAP OG VITENSKAP SOM RELIGION – https://olehartattordet.blogg.no/korrupt-vitenskap-og-vitenskap-som-religion.html
DEMOKRATIET OG VITENSKAPEN ER KAPRET AV MARKEDSKREFTENE – https://olehartattordet.blogg.no/1446157822_demokratiet_er_shangh.html
MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP – https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html
Professor Peter Ridd says universities no longer value the truth
https://www.youtube.com/watch?v=dy9MFIg98F4&fbclid=IwAR1j9g1LGwo76WiMG30doaF3n5_8JdQImUIq6DGYooWqPBG71nMN8vGEMu0
“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.
Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:
Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.”
https://www.bokkilden.no/vitenskapelig-forskning/sannhet-til-salgs-dag-o-hessen/produkt.do?produktId=15194760
Du tar opp et kjent problem, men det fins enda større problemer forbundet med forskningen.
Et godt eksempel et politikere som trenger forskning for å legitimere den politikken de fører, med tilhørende press på forskningsmiljøene. Det mest kjente eksemplet var UiO som ville bli verdensledende på kjønnsforskning og som ikke skjønte at deres politiske korrekthet ugyldiggjorde forskningsmetode og resultat til de grader at man rett og slett lo av dem.
Et enda nedre eksempel som enda ikke er godt nok kjent er da Man for ca 25 år siden skulle ha klimapolitikk på en ny måte. UiO ble derfor påtvunget ved et dekret et helt nytt institutt som alle faginstansene hadde sagt nei til.
Det nye instituttet het ; Institutt for klimapolitikk, de hadde en formålsparagraf som forutsatte at klimakrisen, den gangen betegnet som “global oppvarming” var reell og menneskeskapt. De skulle så lete etter beviser for at den globale oppvarmingen var menneskeskapt.
De leter fremdeles, og i 19 av de 25 årene de har eksistert har det slett ikke vært noen global oppvarming, så fenomenet er omdøpt til klimaendirnger. Formålsparagrafen forsvant etter 15 år,, den og navnet ble for pinlig så nå heter de Cicero.
De fores med en stri strøm av penger, mens klassisk forskning får mindre. I praksis betyr det at mange yngre akademikere må gjøre et mer eller mindre bevisst valg, der de blir et lite hjul i et propagandaapparat.
Klimakrisen har ført til at man i skolen nå indoktrinerer barna, nå lærer man ikke lengre at CO2 er plantemat og at sola påvirker klimaet. Lærere med et par tiårs erfaring har kunnet følge utviklingen fra saklig undervisning til ensretting, og det er en stor utfordring å følge læreplanen så barna lærer å tenke selv.
I mellomtiden har Norges Nobelprisvinner i fysikk vært diskret i Aftenposten og gjort oppmerksom på at det er mangel på CO2 i atmosfæren, og at plantelivet vårt derfor sulter. Og solforskerne er av den oppfatning at det skal bli kaldere i minst de to neste tiårene. Dette kan man ikke si offentlig før man er pensjonist, for da mister man egne forskningmidler i tillegg til at institusjonen blir straffet av de politiker eog toppbyråkrater som har investert all sin politisk prestisje i noe de ikke forstå eller vil forstå.