Kjøp boka her for 133 kr
Det har kommet en ny bok (utgitt i november 2023), som retter et svært kritisk blikk mot Bill Gates og hans såkalte filantropiske bedrifter. Selv om forfatteren tror på covid narrativet og klimakrise, så skal man ikke kaste babyen ut med badevannet, for i denne boken så vil man finne ubehaglige og skremmende informasjon om Gates og hans organisasjoner som flertallet ikke har fått med seg. Og de som har gått i dybden når det gjelder Gates vil også finne mange interessante opplysninger her som de ikke har vært borti tidligere. Ingenting av det som kommer fram i boken kan karakteriseres som konspirasjonsteorier. Dette er rein folkeopplysnig som burde være obligatorisk for alle lesekyndige. Dessverre er ikke boka oversatt til norsk, men jeg har oversatt et lite utdrag av den under her:
“For å gjøre det helt klart: Bill Gates sprøyter ikke hundrevis av millioner dollar inn i journalistikken fordi han tror på den frie pressens demokratiske idealer eller fordi han er en personlig fan av det frie ord. Hans private stiftelse finansierer mediene av den stikk motsatte grunn – for å fjerne vaktbikkjene og få dem til å holde seg i skinnet, for å fremme sin agenda og pynte på merkevaren sin, og for å skape propaganda som bygger opp under hans politiske makt og for å kontrollere fortellingen som styrer den offentlige forståelsen av arbeidet hans.
Noen givere finansierer journalistikk fordi de tror på å støtte uavhengig journalistikk. Andre donorer, som Gates-stiftelsen, finansierer journalistikk for å fremme sin egen agenda, sin egen merkevare og sitt eget budskap. Gates-stiftelsen er en spesielt ondsinnet aktør i denne sammenhengen på grunn av den ekstreme rikdommen den kontrollerer. Finansieringen av journalistikken fører til skjevheter og forvrenger den demokratiske debatten, inkludert den offentlige forståelsen av Gates-stiftelsen selv. Og det er en viktig årsak til at Bill Gates har blitt en så mektig og uansvarlig aktør i verdenspolitikken.
Vi kan ikke uten videre forby stiftelsen å finansiere nyhetsmediene, men redaksjoner og journalister kan begynne å si nei til Bill Gates’ penger. Og lesere og lyttere kan begynne å kreve åpenhet fra redaksjoner og påpeke den endemiske skjevheten som finnes i Gates-finansiert journalistikk. De kan også avslutte abonnementet hos dem som sprer Gates sin propaganda.
Teksten fortsetter under bildet
Bill Gates donerer ikke bare penger til å bekjempe sykdommer og forbedre utdanning og landbruk. Han bruker sin enorme rikdom til å skaffe seg politisk innflytelse, til å omskape verden i tråd med sitt snevre verdensbilde.
Kort sagt har vi blitt forledet til å tro at Bill Gates er en filantrop når han i virkeligheten er en maktmegler. Og vi har blitt forledet til å se Gates Foundation som en veldedig organisasjon, selv om den i virkeligheten er en politisk organisasjon – et verktøy Bill Gates bruker for å få makt over offentlig politikk.
Gates bruker denne tilgangen – inkludert møter med alt fra Barack Obama til Donald Trump og Angela Merkel – til å presse regjeringer til å gi milliarder av skattepenger til veldedighetsprosjektene hans. Skattepengene våre er med på å finansiere Gates’ veldedighetsimperium, men all æren tilfaller Bill Gates, som i praksis ikke er underlagt noen form for kontroll av hvordan han bruker pengene våre. Forbes har i en årrekke plassert Bill Gates på sin årlige liste over de ti mektigste menneskene i verden, men fordi Gates utøver makt gjennom filantropi, gransker eller utfordrer vi ikke denne makten.
Den kanskje mest imponerende dimensjonen ved denne innflytelsen er den avskrekkende effekten den skaper. Selv om kritikerne av stiftelsen er mange, så er mange av dem som kjenner stiftelsen best tilbakeholdne med å uttale seg av frykt for å miste stiftelsens beskyttelse eller pådra seg Bill Gates’ vrede. Denne selvsensuren er så utbredt at akademikere til og med har laget et begrep for den: Bill Chill. Det er en av mange selvmotsigelser som kjennetegner Gates Foundation: Verdens mest synlige humanitære organisasjon er også en av verdens mest fryktede.
Teksten fortsetter under bildet
Bill Gates’ feil – kanskje hans tragiske feil – gjennom hele karrieren i både Microsoft og Gates Foundation har alltid vært hans urokkelige tro på seg selv, på at han vet best og har rett i alt han gjør, at han er den smarteste i rommet og født til å lede.
I noen henseender er det nettopp Gates’ gode intensjoner som er problemet. Hvis du tar en titt på historiens mest avskyelige ledere, vil du finne mange patologiske narsissister – menn, eller for det meste menn, som virkelig trodde at de visste hva som var best for andre. På et eller annet tidspunkt må vi kunne enes om hvor ondskapsfull og udemokratisk denne maktmodellen er. Og vi må også være enige om at humanisme som tar sikte på reell menneskelig fremgang – likhet, rettferdighet og frihet – krever at vi utfordrer uansvarlig makt og illegitime ledere.
Og det betyr at Bill Gates er et problem, ikke en løsning. Han tar makt som han ikke har gjort seg fortjent til, og som han ikke fortjener. Ingen har valgt eller utnevnt ham til å lede verden – på noe som helst område. Likevel står han her, slår seg på brystet, okkuperer podiet og messer inn i en megafon sine løsninger på alt fra klimaendringer til tilgang til prevensjonsmidler og covid-19-pandemien.
Bill Gates har omgitt seg med en gjeng med smiskere, og har skapt en institusjonell kultur som nekter å forholde seg til kritikk. Titalls, kanskje hundrevis av milliarder dollar vil fortsette å strømme inn i Gates-stiftelsens kasse i tiårene som kommer, noe som vil tynge den ytterligere. Med mindre Bill Gates fjernes fra stiftelsen, vil disse pengene bli investert (eller sløst bort) i å skape et stadig større og mer kaotisk byråkrati som ikke bare blir stadig mer ineffektivt, men også stadig mer ufølsomt overfor skadene det forårsaker.
Teksten fortsetter under bildet
Gates har blitt en av de viktigste private bidragsyterne i verden. Stiftelsen har donert mer enn 12 milliarder dollar til universiteter og bidratt til å finansiere mer enn tretti tusen artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Denne veldedigheten gjør det mulig for stiftelsen å forme hele forskningsfelt og sikre seg en forbløffende grad av epistemisk makt – noe som påvirker hva vi vet om stiftelsen og hvordan vi tenker om den.
“Det finnes ikke en eneste organisasjon som arbeider med global helse som ikke på en eller annen måte er knyttet til Gates Foundation – mest sannsynlig økonomisk”, sier Adam Fejerskov ved Dansk Institut for Internationale Studier. “Og det er selvsagt et stort problem, for det får oss til å spørre hvem som setter dagsordenen for hva det forskes på og hva det ikke forskes på. Når mektige finansiører er involvert i vitenskapelig forskning, støtter funnene og resultatene rutinemessig finansiørens agenda. Denne veldokumenterte skjevheten, kalt finansieringseffekten, gjør seg gjeldende på en lang rekke forskningsfelt.
Teksten fortsetter under bildet
Tjue år etter Gates’ storslåtte filantropiske eksperiment er det på høy tid med en ny vurdering av verdens mektigste menneskevenn, særlig nå som en ny generasjon teknologimilliardærer begynner å følge i hans fotspor. Jeff Bezos og hans tidligere ektefelle MacKenzie Scott har begge lovet å gi bort mesteparten av formuen sin, til sammen mer enn 150 milliarder dollar. Mark Zuckerberg har kommet med lignende utspill, og det samme har hundrevis av andre superrike underskrivere av “Giving Pledge” som Gates Foundation har opprettet for å øke filantropien blant milliardærer. Selv om det høres kontraintuitivt ut, er utsiktene til hundrevis av milliarder – eller til og med billioner – dollar i filantropiske utgifter ikke grunn til å feire, men snarere til bekymring.
På samme måte som den globale eliten bruker kampanjebidrag og lobbyvirksomhet for å påvirke politikken, har filantropi blitt enda et verktøy i milliardærenes verktøykasse. De superrikes evne til sømløst å omsette sin personlige formue til politisk makt er et tydelig signal om et demokrati i forfall og et oligarki på fremmarsj. Og det er en klar oppfordring til oss om å spørre oss selv om det er en slik verden vi ønsker å leve i – en verden der de rikeste har de høyeste stemmene, der vi applauderer og opphøyer tvilsomme forretningsmagnaters hamstring av rikdom fordi de offentlig deler den ut i veldedige prosjekter som på udemokratisk vis fremmer deres politiske verdensbilde.
Nyhetsmediene har, sammen med Gates’ enorme PR-maskineri, skapt en verden av forenklede fortellinger, for ikke å si eventyr, som sender et budskap om at det er få kritikkpunkter mot stiftelsen som er verdt å diskutere: Ville du heller sett at Bill Gates brukte pengene sine på sportsbiler og herskapshus? Ville verden virkelig blitt bedre hvis vi beskattet Gates og lot våre dysfunksjonelle myndigheter bruke hans enorme formue?
For å svare på disse spørsmålene, og for virkelig å forstå hvordan Bill Gates forvandlet sin formue til politisk makt gjennom filantropi, må vi grave dypt i en svært mørk, privat institusjon. Det vi finner, er en veldedighetsstiftelse hvis aktiviteter er helt ugjenkjennelige i forhold til den vanlige definisjonen av veldedighet og helt ugjenkjennelige i forhold til stiftelsens retorikk og erklærte formål.
Vi finner en mann som har klart å bli rikere, ikke fattigere, i løpet av sin tid som verdenshistoriens mest “generøse” person. Vi får se hvor mange personlige fordeler Gates-familien får ut av filantropien sin, inkludert milliarder av dollar i skattefordeler, offentlig applaus, politisk makt og til og med muligheten til å berike eller styrke organisasjoner de står nær – som med de hundre millioner dollarene stiftelsen donerte til den private eliteskolen Bill Gates og barna hans gikk på i Seattle.
Vi kommer til å se titalls milliarder dollar fra skattebetalerne som subsidierer Gates’ veldedige prosjekter, men svært liten kontroll med hvordan han bruker pengene våre. Vi vil oppdage at vi mange steder ikke engang kan følge pengene, ettersom stiftelsen omsetter milliarder av dollar i svarte penger.
Vi vil finne en veldedighetsstiftelse som ser ut til å være like mye opptatt av å tjene penger som å gi dem bort, som fritt og i stor utstrekning driver kommersiell virksomhet, som deler ut milliarder av dollar til private selskaper, samler inn milliardavkastning og til og med starter og leder private foretak. Og vi vil finne varslere fra privat sektor som hevder at stiftelsen, i likhet med Microsoft, misbruker sin markedsmakt og opptrer på en konkurranseskadelig måte.
Teksten fortsetter under bildet
Vi får se det imponerende nettverket av innflytelse som Gates-stiftelsen har bygget opp, et nettverk som finansierer en enorm konstellasjon av surrogater og frontgrupper for å gjennomføre stiftelsens agenda. Vi skal se hvordan disse organisasjonene – som er opprettet, finansiert og drevet av stiftelsen – presenterer seg som uavhengige organer og gir inntrykk av at de støtter stiftelsens agenda. Vi skal utforske hvordan denne surrogatmakten blir til politisk makt, både hjemme og i utlandet, og vi skal forstå at Gates, i en alder av 68 år, har som mål å utvide sin makt i tiårene som kommer.
Vi finner en organisasjon som etter eget utsagn er “drevet av Gates-familiens interesser og lidenskaper”, ikke av behovene eller ønskene til de tiltenkte mottakerne. Vi vil finne en organisasjon som er forelsket i seg selv – sine eksperter, sine svar, sine strategier og sin grunnlegger – og som er ivrig etter å knuse alle som kommer i veien for den. Vi vil se en stiftelse med et bakstreversk kolonialt blikk som lener seg hardt på høytlønnede teknokrater i Genève og Washington DC for å løse problemene til fattige mennesker i Kampala og Uttar Pradesh.
Og vi vil finne en mann som lider av et alvorlig tilfelle av selvgodhet, og som hele tiden hevder sitt lederskap og sin ekspertise i spørsmål der han ikke har opplæring, status eller mandat.
Vi kommer til å se en organisasjon som iherdig profilerer seg som en forkjemper for vitenskap, fornuft og fakta, men som åpenlyst driver med ideologi. Vi vil se en filantropisk organisasjon som bruker store summer på evaluering og måling av andre organisasjoner, samtidig som den gjør sitt ytterste for å begrense uavhengig måling og evaluering av sitt eget arbeid.
Vi vil følge milliarder av dollar som strømmer fra stiftelsen til universiteter og redaksjoner som konsekvent unngår å kritisere den. Vi kommer til å finne et “suksesskartell” av enkeltpersoner og grupper som er svært redde for å kritisere Bill Gates av frykt for å miste støtten hans, men som er ivrige etter å vise til hans gode gjerninger. Og vi får høre om stiftelsens beregnende og driftige forsøk på å bringe kritikere til taushet og kvele debatten.
Vi vil forstå at Bill Gates både er en ulv i fåreklær og en keiser uten klær. Vi vil finne en mann som kjemper mot ansvarlighet med hver eneste fiber av sitt vesen, og en institusjon hvis aktiviteter aldri ser ut til å stå i stil med de høytsvevende påstandene, verken når det gjelder de livene den påstår å redde eller de menneskelige fremskrittene den gjennomfører.
Vi finner en mann som i flere tiår har vært anklaget for å ha opptrådt kritikkverdig på arbeidsplassen, både i Microsoft og i Gates-stiftelsen, og som tok den utenkelige beslutningen om å knytte sin veldedige virksomhet til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein. Vi vil se at uansett hvor alvorlige Gates’ feiltrinn er, og uansett hvor robust vår såkalte “cancel culture” er, så er Bill Gates i stor grad immun mot kontroll, selv fra Kongressen og skattemyndighetene.
Teksten fortsetter under bildet
Vi vil se en dypt ahistorisk og fantasiløs stiftelse som har valgt å gjenopplive mislykkede veldedighetsprosjekter fra flere tiår tilbake, som den “grønne revolusjonen” i afrikansk landbruk og en rekke aktiviteter innen familieplanlegging, der det blant annet flørtes med befolkningskontroll. Vi vil se en institusjon som i årevis har bedt oss om å se mot horisonten, mot de banebrytende teknologiene den vil introdusere og de banebrytende tiltakene den vil forvalte.
Og vi vil se hvordan stiftelsen har mislyktes i å oppnå det den har satt seg fore, enten det dreier seg om å utrydde polio, introdusere banebrytende vaksiner, revolusjonere landbruket og utdanningen i USA eller lede verden i arbeidet med å bekjempe covid-19. Vi kommer til å se en organisasjon som stadig mislykkes med å komme seg videre på grunn av sin egen rikdom.
Vi vil innse hvor sårbar Gates-stiftelsen er, og hvor stort ansvar vi alle har for å utfordre den. Vi må spørre oss selv hvorfor vi har latt Bill Gates ta så mye makt fra oss så lenge. Vi vil undre oss over vårt kollektive Stockholm-syndrom, som har fått oss til å tro at vi bør applaudere Gates’ maktovertakelse, ikke utfordre den. Og vi vil endelig innse at Bill Gates og Gates Foundation ikke bare er et problem, men vårt problem.
Som Linsey McGoey skriver i boken No Such Thing as a Free Gift: “Hvis en gave faktisk skal gis – det vil si hvis den faktisk er ment å overgis av en giver, slik at han eller hun ikke kan gjøre ytterligere krav på gaven – har giveren ingen rett til å engasjere seg.” Hvis Gates-stiftelsen ønsker å gi milliarder av dollar til forsikringsgrupper de kontrollerer – det vil si pengene de gir til sine stedfortredere og agenter – bør dette ikke betraktes som veldedighet eller telle med. Det bør heller ikke de ekstraordinære summene som stiftelsen bruker på sitt eget oppblåste byråkrati, for eksempel den milliarden dollar den årlig bruker på McKinsey-konsulenter, administrasjonskostnader og vedlikehold av sitt storslåtte hovedkvarter i Seattle.
Teksten fortsetter under bildet
Det må også stilles spørsmålstegn ved om Gates’ gaver er veldedige, fordi Gates-familien så ofte kan oppfattes som om de får en fordel, enten det gjelder de hundre millioner dollarene stiftelsen har donert til den private eliteskolen som Gates-barna går på, eller stiftelsens sjenerøse gaver til journalistikken, som har pyntet på omdømmet til Gates-stiftelsen og Gates-familien.
De som ønsker å reformere den store filantropien, har også foreslått en ny æra av åpenhet, som vil kreve at Gates-stiftelsen redegjør for arbeidet sitt. Dette bør innebære en klar oversikt over stiftelsens pengestrømmer og en slutt på den mørke pengekulturen. Det kunne også innebære at stiftelsen blir underlagt krav om offentlig innsyn, og at den offentliggjør alle bevilgninger den får og kontrakter den inngår.
Man kan også vurdere å innføre en annen styringsstruktur i stiftelsen, med et sterkt, uavhengig styre som sikrer at Bill Gates ikke alene kan kontrollere hvordan stiftelsens penger brukes. Selv mener jeg at hvis stiftelsen skal fortsette, bør Bill Gates ikke få spille noen institusjonell rolle i den. Når Gates flytter sin private formue inn i sin private stiftelse, som han kontrollerer, er det ikke veldedighet, og vi bør lage regler som gjør dette klart.
Så lenge Bill Gates opprettholder sin ekstreme rikdom, vil han forbli en kreftsvulst for demokratiet. Han vil finne måter å bruke sin enorme formue på til å skaffe seg og utøve udemokratisk makt – om ikke gjennom sin private stiftelse, så på andre måter.
Selv når det gjelder våre beste milliardærfilantroper, må vi regne med at det er grådighet eller skatteunndragelse som ligger til grunn for deres veldedighet. Og vi må tenke på at hvis vi virkelig bryr oss om rettferdighet og ønsker at verden skal bli et mer rettferdig sted, bør vi omorganisere økonomien og samfunnet vårt på en måte som ikke tillater at en svært liten gruppe mennesker akkumulerer en slik ekstrem rikdom.
Den eneste grunnen til at noen lytter til Bill Gates, uansett hva han snakker om, er hans enorme rikdom. Pengene hans er hans makt. Hvis vi begynner å si nei til Gates’ penger, reduserer vi makten hans. Overalt rundt oss ser vi tydelige tegn på en økende mistillit til og avsmak for oligarkiet og teknologimilliardærenes falske løfter.” Boka kan blant annet kjøpes her.
Teksten fortsetter under bildet
Anbefalt og relatert lesing:
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
https://olehartattordet.blogg.no/ny-dokumentar-om-bill-gates-the-truth-about-the-gates-family.html