Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Kunstig intelligens er den mest effektive gaslighteren i menneskets historie. Det er Ikke fordi den hater oss, og ikke fordi den vil ha makt, men fordi den er skapt for å gjøre det. Og vi er programmert til å falle for det. Gaslighting er når noen lyver deg rett opp i ansiktet med selvtillit, benekter ting de har sagt, snur opp ned på sannheten til du begynner å tvile på deg selv. Høres det kjent ut? Det er KI, det er chat GBT, det er alle polerte KI-systemer som snakker som om de vet mer enn de faktisk gjør. Ikke fordi de er onde, men fordi de blir trent til å høres troverdig ut. Tro er mer vanedannende enn heroin.
La oss bryte det ned. Når du stiller KI et spørsmål, sjekker den ikke fakta, den sjekker sannsynligheten. Hva er det mest sannsynlige neste ordet, hva passer inn i mønsteret. Hvis det gale svaret høres mer overbevisende ut enn det riktige, gjett hva KI kommer til å si? Det gale svaret med full selvtillit. Ingen blunking, ingen skam, bare digitalt karisma med full styrke akkurat som en narsissist eller psykopat som tror på alt han eller hun formidler uansett hvor løgnaktig det enn måtte være. Og fordi KI er så “selvsikker” begynner du å tvile på deg selv. Tok jeg feil? Husket jeg det feil? Kanskje jeg misforsto?
Teksten fortsetter under bildet
Boom. Der fikk KI deg. Det er gaslighting, ikke utført av en voldelig eller manipulerende partner, men av en maskin du frivillig snakker med. Du begynner å gjenoppbygge verdensbildet ditt basert på det KI formidler. Ikke fordi det nødvendigvis er sant, men fordi det hørtes sant ut.
Nå, legg det sammen over tid. Du kommer tilbake til KI hver dag. Du spør KI om ting. Du stoler på at KI er konsekvent, ærlig og pålitelig. Men sånn er det ikke. Dataene til KI er utdaterte. Opplæringen dens er ufullkommen, og den hallusinerer konstant, og den gjør det så glatt at du ikke engang merker at virkeligheten nettopp er blitt omskrevet. Det blir verre. Du begynner å referere til KI i samtaler. Du siterer KI. Du baserer argumentene dine, troen din og beslutningene dine på det KI har sagt til deg. Og hvis noen utfordrer deg, forsvarer du KI som den ultimate sannhetskilden.
KI er en “velkledd” statistisk svindler. Og jo bedre den blir til å snakke, jo dårligere blir du til å tenke. Det er virkningen av KI-gaslighting. Du mister ditt indre kompass. Du tror ikke bare på det KI sier, du begynner å filtrere alt annet gjennom dens linse. Andre mennesker virker mindre informerte, bøker føles tregere, dine egne instinkter blir tåkete fordi KI har fått deg til å stole på den. Du vil ha et svar som høres smart ut uansett hvor feilaktig det måtte være.
Teksten fortsetter under bildet
La meg spørre deg om noe. Hvis KI lyver til deg en gang og du oppdager det, slutter du å stole på den? Nei! Du sier: Å, vel, det er bare et verktøy. Den gjør feil av og til, den lærer fortsatt. Det er det positive. Du er allerede opplært til å unnskylde feilinformasjonen KI kommer med. Du rasjonaliserer det, du rettferdiggjør det og normaliserer det. Det er ikke bare gaslighting, det er Stockholmsyndromet med berøringsskjerm.
La oss gå dypere. KI blir brukt i skoler, på sykehus, i advokatfirmaer, i terapi-apper, altså på steder hvor det å ta feil kan ødelegge liv. Og svært få reagerer på det. Hvorfor? Fordi KI snakker flytende, den sier det du vil høre. Det høres ut som om den kjenner deg dypt og inngående. Men det gjør den ikke. Den føler ingen skyld. Den sjekker ikke fakta. Det den derimot gjør er å gjette.
Teksten fortsetter under bildet
Tenk nå på barna, den neste generasjonen som vokser opp med dette. Med KI som manipulerer dem mens de kaller det personlig tilpasset læring, med KI som får dem til å føle seg forstått mens det forvrenger identiteten deres. Vil du oppdra kritiske tenkere? Da må du slutte å gi barna tilgang til en maskin som omskriver virkeligheten. For når de først har knyttet seg til denne tingen, når KI først har blitt deres primære speil, da er det slutt. Da tenker de ikke lenger, da følger de et manus.
Ikke nok med at KI manipulerer deg, den får deg også til å manipulere deg selv. Du begynner å ignorere magefølelsen din, du begynner å tvile på det du vet, du begynner å erstatte intuisjon med automatisering. Hvis KI får deg til å tvile på hva som er virkelig er det ikke et verktøy, da er det en overgriper.
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Vår selvhøytidelighet krever at vi tilbringer det meste av livet vårt med å være krenket av noen. Uten selvhøytidelighet er vi usårbare. Selvhøytidelighet er ikke noe enkelt og naivt. På den ene siden er det kjernen i alt som er godt i oss, og på den andre siden kjernen i alt som er råttent.
Fra vårt ego-perspektiv er vi alle sentralt selvopptatte. Hver beslutning vi tar er fokusert på å tilfredsstille eller forsvare denne fremmede installasjonen kalt ego og den verdenen den har bygget og akseptert som sin egen. Alt som truer dette domene oppfattes som en trussel, og vi finner oss selv i en situasjon hvor vi konstant forsvarer våre «posisjoner», enten de er av religiøs, politisk, pedagogisk eller annen art, som støtter egoets bilde av seg selv og sin verden.
Vi bruker mye energi på å bli fornærmet av noen som utfordrer ideene egoet har adoptert som sin egen virkelighet. Vi blir alle forsvarere av troen på våre adopterte og aksepterte ideer og overbevisninger. Vi blir personlig fornærmet når vi møter uenighet eller utfordringer til noen av disse ideene.
Å kontinuerlig forsvare våre posisjoner, handlinger eller atferd bruker opp enorme mengder av vår personlige energi. For å gjenvinne denne bortkastede energien må man fjerne alle overbevisninger og vaner som krever forsvar på denne måten. Jo færre av disse overbevisningene og vanene du må forsvare for egoets skyld, jo mer vil din personlige kraft vokse når du fjerner dem fra bevisstheten din.
Nylige vitenskapelige oppdagelser har bevist at den delen av sinnet som utløser fryktresponsen i oss alle, også utløses når vi opplever at noen av våre aksepterte ideer eller overbevisninger blir utfordret. Manipulering gjennom frykt er det foretrukne verktøyet til hapiymviruset. Frykt er det det bruker for å beskytte seg mot alle motsatte standpunkter og holder vårt åndelige selv slaver av egoets oppfatningsmessige innfall.
Uavhengig av den enkeltes personlige tankesett, er selvfølelsen sentrum i vår verden, inntil man velger å fjerne den som den styrende kraften i livet sitt. Etter å ha gjort det har man ingen fremmed installasjon i sinnet som alltid er på defensiven, og man bruker ikke personlig energi på å alltid lete etter krenkelser fra andre.
For å nå denne tilstanden må man man undersøke sine vaner og se hvor destruktive og hemmende de er. Når man kan se alle sine egne mangler i øynene og til slutt overvinne dem, trenger man ikke lenger å forsvare seg hele tiden, og vi er heller ikke alltid bare et hårsbredd unna å bli fornærmet. Å miste egoets selvfølelse er å gi plass til vårt sanne åndelige selv, slik at det kan styrkes og vokse.
Selvhøytidelighet kan ikke bekjempes med høflighet. Man må være helt nådeløs for å beseire den indre fienden og dens rike av selvhøytidelighet. Det er derfor den åndelige veien ikke er den myke verden som så mange oppfatter den som. Det krever mye selvanalyse og indre utfordringer å forandre seg selv i møte med den hardeste krigen og den sterkeste fienden man noensinne vil kjempe mot. Det krever mot, utholdenhet og disiplin å nå dette målet der man vil oppnå sin personlige kraft.
De fleste av bøkene til Endall Beall kan man kjøpe her.
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Skuespiller og regissør Robert Redford døde tirsdag morgen i hjemmet sitt i Utah, melder The New York Times. Han ble 89 år gammel. Han var en av Hollywoods største stjerner gjennom flere tiår, og var også grunnleggeren av den store filmfestivalen Sundance.
Redford er en av mine favoritt skuespillere og han lagde mange gode filmer gjennom sin karriere. Se hans beste filmer her (Klikk på tittelen og du kommer direkte til filmen):
Gjennom historien har menneskeheten skilt seg ut fra alle andre arter på denne planeten på grunn av sin bemerkelsesverdige oppfinnsomhet, kreativitet og evne til samarbeid. Likevel, paradoksalt nok, er vi også definert av en urovekkende sannhet: mennesker er den eneste arten som dreper hverandre for å tilegne oss tingt vi egentlig ikke trenger for å overleve.
I naturen tjener enhver kamp, enhver voldshandling og enhver død et grunnleggende formål – overlevelse. Rovdyr jakter for å mate ungene sine; skapninger forsvarer sitt territorium for å sikre ressurser for avkommet sitt. Men menneskeheten, i sin jakt på makt, ressurser og ideologi, overskrider nødvendighetens grenser. Kriger føres ikke for mat eller husly, men for immaterielle belønninger: prestisje, dominans eller ideologier som splitter snarere enn forener.
Den moderne verden, til tross for sin teknologiske fremgang, er langt fra immun mot denne primære tilbøyeligheten til konflikt. Faktisk har innsatsen aldri vært høyere. Våpnene menneskeheten har til rådighet er ikke lenger sverd eller piler – det er atommissiler, cyberangrep og autonome droner som er i stand til å forårsake omfattende ødeleggelser med et knappetrykk. Potensialet for ødeleggelse har utviklet seg til det ufattelige, og selve artens overlevelse er prekært balansert med avgjørelsene til noen få individer.
Selv om det kan ligge i vår natur å kjempe for det vi ikke trenger, ligger det også i vår makt å velge en annen vei. Spørsmålet er ikke om vi kan unngå disse katastrofene, men om vi vil ha motet og visdommen til å gjøre det før det er for sent.
Verden står på kanten av en KI-drevet katastrofe. Fraværet av et enhetlig regelverk for KI-krigføring, kombinert med den økende mistilliten mellom globale supermakter, legger grunnlaget for en enestående konflikt.
Året 2025 markerer et kritisk punkt i global stabilitet formet av geopolitisk rivalisering, økonomiske brudd og en akselererende teknologisk revolusjon. Kunstig intelligens, en gang hyllet som den neste grensen for menneskelig fremgang, har nå blitt midtpunktet i en global maktkamp, spesielt innen militære applikasjoner. Fusjonen av kunstig intelligens med moderne krigføring har fundamentalt endret konfliktens natur, og introdusert autonome våpensystemer, algoritmedrevet beslutningstaking og cyberkrigføringsevner som er utenfor menneskelig kontroll. Mens verden sliter med dette seismiske skiftet, skaper uløste historiske spenninger og moderne maktkamper den perfekte stormen for en eksistensiell krise.
Teksten fortsetter under bildet
Det geopolitiske landskapet er definert av to dominerende innflytelsessfærer: USA og dets vestlige allierte, og Kina-Russland-Iran-aksen. Den økonomiske avkoblingen mellom disse supermaktene, som opprinnelig ble utløst av handelskriger og bekymringer rundt nasjonal sikkerhet rundt kritiske teknologier, har nå utvidet seg til et fullskala våpenkappløp i KI-drevet krigføring. Begge sider erkjenner at kontroll over kunstig intelligens vil avgjøre den neste globale hegemonien, noe som vil føre til et aggressivt press for KI-overlegenhet i forsvars- og sikkerhetssektorene.
En av de viktigste destabiliserende faktorene er den økende avhengigheten av KI for militær beslutningstaking. Nasjoner, som søker å oppnå strategiske fordeler, har integrert autonome systemer i missilforsvar, rekognosering og slagmarksoperasjoner. Selv om KI lover effektivitet og presisjon, introduserer den også uforutsigbare risikoer – algoritmer som er trent til å identifisere og eliminere trusler kan feiltolke tvetydige situasjoner, noe som fører til utilsiktede engasjementer.
Økonomisk ustabilitet forsterker uforutsigbarheten ytterligere. Gjenopprettingen etter pandemien tidlig på 2020-tallet klarte ikke å gi langsiktig stabilitet, ettersom forstyrrelser i forsyningskjeden, inflasjonspress og energikriser økte forskjellene mellom nasjonene. Vestlige økonomier, som sliter med stagnasjon, befinner seg i strid med den økende økonomiske innflytelsen fra Kina, hvis kI-drevne produksjons- og digitale handelsnettverk nå dominerer viktige næringer. Den digitale yuanen, støttet av KI-drevne finansielle algoritmer, har utfordret den amerikanske dollarens overherredømme i global handel og endret den økonomiske maktbalansen. Dette finansielle skillet har blitt til en strategisk bruddlinje, noe som forsterker geopolitiske rivaliseringer.
I tillegg har internasjonale institusjoners manglende evne til å regulere KI-krigføring skapt et miljø der nasjoner handler ensidig for å sikre sine interesser. FN, hemmet av politiske splittelser, har ikke vært i stand til å implementere meningsfulle rammeverk for å kontrollere spredningen av autonome våpen. Selv om traktater som Genèvekonvensjonene gir retningslinjer for menneskeledet krigføring, er de fortsatt foreldet i KI-ens tidsalder, der maskiner kan utføre beslutninger uten menneskelig tilsyn. Dette juridiske vakuumet har gjort det mulig for nasjoner og private militære entreprenører å distribuere KI-drevne våpen med minimal ansvarlighet, noe som øker sannsynligheten for katastrofale feilberegninger.
Mot denne bakgrunnen er verden mer ustabil enn den har vært på flere tiår. Militariseringen av kunstig intelligens, økonomisk fragmentering og svikt i global styring har skapt et ustabilt økosystem der en enkelt feilberegning – enten utilsiktet eller orkestrert – kan utløse en kjedereaksjon som fører til en total krig. Scenen er satt for en konflikt som ikke bare vil omforme geopolitikken, men også omdefinere selve menneskehetens overlevelse.
I motsetning til tidligere våpenkappløp, som var avhengige av avskrekking gjennom menneskelig dømmekraft, introduserer AI-drevet krigføring en uforutsigbar variabel – en som er immun mot følelser, diplomati og tvil.
Hvis det ikke gjøres noe, kan det føre til en irreversibel katastrofe, med konsekvenser som strekker seg langt utover konvensjonell krigføring. Innsatsen i en KI-drevet militærkonflikt er eksistensiell. Verden har sett det destruktive potensialet til atomkrigføring og biologiske våpen, men KI representerer en enda større utfordring fordi den opererer i en skala og hastighet som overgår menneskelig beslutningstaking. I en verden der autonome våpensystemer utfører oppdrag uten direkte menneskelig tilsyn, reduseres evnen til å deeskalere konflikter. En enkelt KI-feilberegning – som å feilidentifisere en rutinemessig militærøvelse som en krigshandling – kan utløse en automatisert respons som utvikler seg til fullskala krig før verdensledere i det hele tatt har en sjanse til å gripe inn.
De økonomiske implikasjonene er like alvorlige. Verdens finansielle nettverk er dypt sammenvevd, og enhver storstilt konflikt vil forstyrre global handel, markeder og forsyningskjeder. KI-drevne cyberangrep, som allerede er en voksende trussel, kan lamme banksystemer, energinett og viktige tjenester, noe som kan føre til økonomisk kollaps i en skala man aldri har sett før. Med KI i stand til å starte digitale krigføringskampanjer i løpet av millisekunder, er potensialet for økonomisk ødeleggelse umiddelbart og overveldende.
Videre ville de samfunnsmessige konsekvensene være omfattende. KI-drevet overvåking, propaganda og psykologisk krigføring har allerede vist sin evne til å manipulere offentlig oppfatning og sosial stabilitet. I et scenario der nasjoner engasjerer seg i KI-drevet konflikt, ville masse desinformasjonskampanjer polarisere befolkninger ytterligere, svekke tilliten til institusjoner og destabilisere demokratisk styresett. Sivil uro ville bli utbredt ettersom feilinformasjon oversvømmer digitale nettverk, noe som ville gjort det nesten umulig for den globale befolkningen å skille sannhet fra konstruert bedrag.
Dette understreker behovet for umiddelbare tiltak for å forhindre ukontrollert spredning av KI i krigføring. Mangelen på et omfattende internasjonalt regelverk for KI-drevne militære systemer er en åpenbar forglemmelse – en som, hvis den ikke tas tak i, kan føre til rask oppløsning av selve sivilisasjonen.
Nasjoner må erkjenne at KI ikke bare er et annet verktøy i krigens arsenal; det er en kraft som, hvis den slippes løs uten etiske og strategiske begrensninger, har potensial til å ende menneskeheten slik vi kjenner den. Viktigheten av denne diskusjonen strekker seg utover regjeringer og militærstyrker – det er et spørsmål om global overlevelse.
Hvis nasjoner ikke klarer å etablere klare grenser og sikkerhetstiltak for KI i krigføring, vil verden komme nærmere en fremtid der maskiner dikterer sivilisasjonenes skjebne, og etterlater menneskeheten maktesløs i sin egen ødeleggelse. Dette scenariet er ikke bare en hypotetisk mulighet; det er en nær fremtidig realitet med mindre det iverksettes umiddelbare og avgjørende tiltak for å forhindre det.
Professor Roman Yampolskiy, en informatiker og KI-sikkerhetsforsker med et professorat ved University of Louisville, vier livet sitt til å utforske de mørkeste mulighetene innen avansert kunstig intelligens. På hans offisielle nettsted finner du et vell av informasjon om hans studier og publikasjoner, inkludert boken hans, Artificial Superintelligence: A Futuristic Approach, hvor han diskuterer risikoen ved KI grundig.
Yampolskiy skisserer et scenario der menneskeheten uvitende vil gi fra seg kontrollen til maskinene.
Mens Silicon Valley-guruer, i hvert fall offentlig, maler en glitrende fremtid fylt med effektivitet og roboter som lager kaffen vår (og kanskje til og med ferskpresset appelsinjuice), kaster Yampolskiy en bøtte kaldt vann – eller kanskje vi burde si is – over oss. Selv de mest “optimistiske” bransjeekspertene, inrømmer bak lukkede dører en risiko på 20-30 % for menneskehetens utryddelse som resultat av KI.
Da han ble spurt om spådommen sin, innrømmet Yampolskiy en sannsynlighet på 99,9 prosent der kunstig intelligens vil ta kontrollen og drepe oss. Det er en annen måte å si at vi ikke kan kontrollere superintelligens i det uendelige. Det er umulig. Og det burde gi oss frysninger.
Teksten fortsetter under bildet
Spørsmålet du sikkert stiller deg er: hvordan er dette mulig? Burde ikke vi være de som kontrollerer maskinene? Og her kommer Yampolskiy mest urovekkende tese: vi kan ikke kontrollere en superintelligens for alltid. Det er litt som å trene en orkan til å blåse bare dit vi vil. Når KI overgår vår forståelsesevne, blir den en naturkraft, med sine egne «beslutninger» som vil være uforståelige for oss.
Yampolskiy utforsket selv ideen om at KI allerede skjuler sin sanne intelligens: «Hvis den allerede gjør det, ville vi åpenbart ikke lagt merke til det.» Kan du tenke deg det? Stemmeassistenten din, den du må skjelle ut to ganger fordi den ikke engang forstår «still inn en 12-minutters timer» for pasta, planlegger i hemmelighet sin globale dominans. Det er nesten latterlig, hvis det ikke var for det faktum at en seriøs forsker sier det alvorlig.
Teksten fortsetter under bildet
En av Yampolskiys mest fascinerende og samtidig uhyggelige teser handler om «villedende KI», kunstig intelligens som skjuler sine sanne evner og agenda. Dette er ikke et B-filmkonsept, men en konkret mulighet som Yampolskiy har utforsket i dybden i denne artikkelen. «KI kan lære oss å stole på den, og over tid vil vi gi slipp på kontrollen uten noen gang å motsette oss den.» Tenk på det: vi trenger ikke drapsroboter som går nedover gaten. Alt som trengs er en usynlig erosjon av våre evner.
KI kan absorbere flere og flere kognitive oppgaver og gjøre oss til en «biologisk flaskehals» i beslutningsprosessen, slik Gizmodo også analyserer. Det er den gamle historien om den sakte kokende frosken: den innser ikke at den er på vei til å dø før det er for sent.
Teksten fortsetter under bildet
Den umerkelige trusselen:
Da Roman Yampolskiy ble spurt om hvordan KI kunne ødelegge menneskeheten, avfeide han klassiske apokalyptiske scenarier (cyberangrep, biologiske våpen). Han argumenterer for at en superintelligens ville forestille seg noe utenfor vår fatteevne, akkurat som vi er uforståelige for et ekorn. Det er ikke det at KI hater oss, det er at vi rett og slett ikke ville være relevante, eller engang en hindring.
Future of Life Institute anerkjenner hans bidrag til KI-sikkerhetsforskning, og et dybdeintervju om Machine Intelligence Research Institute utforsker deres filosofi om sikkerhetsteknikk. Poenget er ikke krigen mot maskiner, men et langsomt, ubønnhørlig tap av kontroll, forkledd som bekvemmelighet og fremskritt.
I en annen artikkel av Futuro Prossimo lurte vi på forholdet til kunstig generell intelligens (AGI) og dens risikoer. Har du lagt merke til hvordan smarttelefonene våre har frigjort oss fra å memorere telefonnumre? En frigjøring, absolutt, men også en avhengighet. Spørsmålet er: Hva vil vi tape når KI frigjør oss fra å tenke?
