Det er ikke bare den sittende regjeringa som forakter trygdede, de har mange likesinnede i den norske befolkningen også, resurssterke personer med god økonomi som ikke forstår at de selv kan bli syke å få behov for sikkerhetsnettet som den norske velferdstaten er. Disse finner du også i din egen familie og slekt.
Jeg er selv trygdet, og de gangene jeg har snakket med slike individer og de spør hva jeg jobber med og jeg forteller at jeg er trygdet, så viser forakten seg umiddelbart i kroppspråket deres. Men så skal jeg jo ikke nekte for at jeg selv forakter slike, der det i de fleste tilfeller dreier seg om folk med elendig selvinnsikt, manglende samvittighet og et stort falskt ego, egenskaper man kan trekke paralleller til hos den sittende regjeringa.
Men så har du mennesker igjen med empati og forståelse, slik som min fastlege. Jeg kunne kjenne på en skam da jeg ble trygdet, men den skammen forsvant da min lege under en konsultasjon sa at den jobben jeg gjør, mitt opplysningarbeide det er minst like viktig for samfunnet som om jeg var i en ordinær jobb. Det er det fineste noen noen gang har sagt til meg.
“På BTs førsteside 11. november sjokkeres man av et digert oppslag med en pensjonert professor, Einar Sletten, som mener at klimaendringene er naturlige.
Sletten er tidligere professor i kjemi. Altså verken er han, eller var han, klimaforsker. Han kunne like gjerne vært professor i italiensk renessansepoesi. Han hadde vært like lite kompetent til å trekke i tvil klimaendringene, som utallige forskningsrapporter og ekspertpanel har dokumentert hinsides enhver tvil.”
Så hvor er dokumentasjonen på de utallige forskningsrapportene hun nevner her, og siden hun selv ikke har den nevnte kompetansen hun påpeker mangler hos Einar Sletten hvordan kan hun da vite at han tar feil? Og påstandene om at det er enighet om at klimaendringene er menneskeskapte dokumenterer hun heller ikke, hun påstår det, og slik fungerer ikke den vitenskapelige metode.
“Sletten kom altså ikke med en kvalifisert ekspertuttalelse, men en høyst personlig oppfatning. Det var derfor meningsløst å bruke en professortittel på den måten BT gjorde.”
Men det er jo også det artikkelforfatter psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm gjør her, hun kommer med en personlig oppfatning, og som psykolog så er det jo veldig merkelig at hun ikke forstår det.
“Mange lar seg imponere av professortitler, og tillegger professorer kompetanse og kunnskap langt utover deres fagfelt. Det har farlig påvirkningskraft. Det er pinlig at Norge ligger på tredjeplass i verden blant dem som benekter at klimaendringene i vesentlig grad er menneskeskapte.”
Her er jo logikken fraværende for hun bruker jo sin professor tittel som et middel for å virke mer troverdig i klimasaken enda hun sier hun ikke kan nok om den, og hun setter sin lit til dem som sier at klimaendringene er menneskeskapte uten å dokumentere at det faktisk er slik. Siden hun ikke er kompetent til å kunne vite om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke så velger hun å tro at de er det. Hun plukker ikke i fra hverandre Sletten sine påstander, det hun gjør er å påstå at de er feil. Hvorfor tar hun ikke til ordet for at Sletten og Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning treffer hverandre slik at Furevik uten det minste problem kan plukke fra hverandre Sletten sine påstander, for det må han jo kunne klare i henhold til det Lindsrøm sier.
“Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning, har, i motsetning til Sletten, topp-kompetanse til å uttale seg om klimaspørsmål. Når BT konstruerer en «moderat» og «balansert» presentasjon av Slettens personlige mening og Fureviks faktabaserte kunnskap, vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.”
Dette er noe jeg har lurt lenge på. Hvilke kvalifikasjoner må en klimaforsker ha for å kunne forske på klimaet? Hvorfor forteller ikke Lindstrøm det? Vet hun det? Hvor mange av de 11 000 som påstår å være klimaforskere som har skrevet under på dette oppropet her er egentlig det da? https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/11000-forskere-erklaerer-klimakrise/3423874085.html
Charles Darwin var ikke utdannet innenfor naturvitenskapen da han seilte med HMS Beagle, han var teolog, dvs at hvis vi tar med logikken til Lindstrøm i det tilfellet, så må Darwins teorier fra den seilasen forkastes.
Jeg vet neimen i meg ikke om jeg skal le eller gråte jeg heller når Lindstrøm bruker en helt artikkel der hun hemningsløst bruker hersketeknikker og fremstiller dem som fakta.
“Det er patetisk, sørgelig og skremmende at BT lar slike bakstreverske, feilaktige og farlige holdninger som Sletten representerer, få så mye prangende plass i avisen.”
Hun beskriver jo hva hun selv holder på med i denne artikkelen og speiler det over på Sletten og Bergens Tidende. At dette kommer fra en psykolog er mildt sagt skremmende.
“Er dette BTs nye profil?
I så fall venter vi spent på flere digre førstesideoppslag i samme retning: For eksempel at mange mener at kvinner er mindre intelligente enn menn, eller at den hvite rase er overlegen alle andre folkeslag, eller at jorden er flat. Sett i gang, BT! Dere finner nok en eller annen professor eller «ekspert» som med glede vil ytre påstander om saker og fagfelt de ikke har kompetanse i.
Jeg er også professor. Jeg har moderat kunnskap om solsystemet og ingen kunnskap om osteproduksjon. Men jeg stiller gjerne opp på førstesiden med flott bilde av meg på min altan, for å hevde at månen egentlig er en diger gul ost.”
Dette er jo ikke noe annet enn billige hersketeknikker som brukes for å latterliggjøre dem som ikke tror på det samme som Lindstrøm tror på. Når man misbruker en professor tittel slik som det gjøres her for å fremstille ens egne subjektive meninger som objektive og korrekte, så øker ikke det troverdigheten overfor klimasaken, tvert i mot så bidrar det til det motsatte.
Jeg har sett i media at man stadig henviser til en gruppering på Facebook som betegnes som «hvite, sinte, voksne menn». Jeg formoder at hensikten er å latterliggjøre folk som meg for ved dette å kneble oss så mye som mulig. Jeg ser i alle fall at det til stadighet oppstår udokumenterte, negative påstander om hvite, sinte, voksne menn og disse skal ikke stå uimotsagt.
Jeg tror faktisk at mange i MSM (herunder falskhet.no) er provoserte over at det er så mange aktive og skriveføre menn som ikke lar seg forlede av all indoktrineringen man finner i massemedia. Jeg identifiserer meg med gruppen (i den grad den finnes) i form av kjønn, hudfarge og alder. Til tider er jeg også sint, frustrert, fortvilet og motløs, men jeg føler meg forpliktet til å fortsette – ikke for egen del, men for barn og barnebarn. Gjør samtidig oppmerksom på at det finnes noe som heter berettiget harme. Til alle dere andre voksne menn som skriver mye på Facebook: Ikke gi opp! Når vi blir så åpenbart motarbeidet, betyr det at vi legges merke til og er en sunn motvekt til all indoktrineringen/ensrettingen.
Hvis vi i det hele tatt skal akseptere å bli satt i bås, så mener jeg at følgende er det som sannsynligvis skaper mest frustrasjon hos overvåkerne:
• Vi dokumenterer alt vi skriver og dermed blir innleggene mer uangripelige • Vi har mye erfaring og lar oss derfor ikke vippe av pinnen av usakligheter • Vi har vokst opp i et trygt samfunn basert på gode verdier som likeverd, likestilling, respekt for voksne, myndigheter, ytringsfrihet og demokrati. Dette ønsker vi også for våre etterkommere. • Vi er saklige men kan bruke humor, ironi og latterliggjøring av personer som fortjener det. • Vi bygger på sunn fornuft og lang erfaring. I gamle dager hadde vi noe som helt «sunt bondevett». Det burde komme på moten igjen.
For egen del vil jeg legge til at jeg ikke hevder at jeg har rett i alt jeg skriver, men jeg har synspunkter på svært mye og tilbakemeldingene tyder på at svært mange er enige. Jeg følger med i nyhetene på mange emner og danner min selvstendige mening om aktuelle samfunnsspørsmål. Meningen min gjør jeg gjerne kjent.
Jeg vil nå ta for meg en del uttrykk som brukes aktivt av godhetsindustrien.
Hat/hatprat/hatretorikk
Det var faktisk en som sa at jeg kom med hatprat da jeg inviterte til innspill om hvorfor en velskapt, flott, ung kvinne hadde valgt å tatovere to svære revolvere på nedre del magen og med munningene rettet mot vagina. Her må jeg innrømme at jeg ærlig talt har lurt mye på dette og forstår fortsatt ikke budskapet. For jeg tror at det må ligge et budskap et sted. Man går vel ikke inn i en tatoveringssjappe og plutselig ender opp med to sånne store og dramatiske tatoveringer? Det er ikke snakk om en blomst eller et insekt i fine farger. Men hatprat – nei det aksepterer jeg ikke at innlegget er. Jeg hater ikke kvinner og jeg hater ikke hverken tatoveringer eller tatovører. At jeg ikke synes det er pent og ber folk om å tenke seg om er en ting, men hat? Nei, det er helt fremmed og jeg synes det bare beviser at hat er blitt et nytt sånn poppis-ord som mange bruker helt ute av kontekst.
Det er det samme med f.eks. Sigrid Bonde Tusvik (skrevet om lengre nede). Jeg nærer ikke hat til henne. Jeg synes ikke hun er morsom og synes at hun i beste fall er ufrivillig komisk med sine forskrudde handlinger, men hater jeg henne og kommer jeg med hatprat? Overhodet ikke! Selv politikere som jeg mener gjør utrolig mye skade for landet, hater jeg ikke, men jeg skal gå med på at jeg forakter flere av dem.
De kongelige har jeg hatt en viss respekt for, men jeg må innrømme at Durek har endret på dette. Men hat? Nei – jeg har vel mer medynk. Se forresten tegningen nedenfor. Jeg føler at jeg også har noen overnaturlige evner. F.eks. spådde jeg at våren i 2019 ville bli kaldere enn våren 2018 og jeg fikk rett. I så måte synes jeg det er litt smålig at noen kommenterer at spådommen kom etter at våren var over. Det er mye lettere å spå om fortiden enn fremtiden.
Klimaskeptiker/klimamotstander/klimafornekter
Her har det gått helt galt for MSM. Jeg er IKKE skeptisk til klimaet, jeg er IKKE motstander av klimaet (foretrekker vår og sommer, men har sans for de andre årstidene også) og jeg fornekter IKKE noen av de fire årstidene. Jeg utelukker heller IKKE at klimaet er i endring og at det derfor kan bli både varmere og kaldere i fremtiden. Det eneste jeg er overbevist om, er at menneskene IKKE påvirker klimaet merkbart og det har jeg underbygget med både forskningsrapporter, artikler, bilder og entydig dokumentasjon flere hundre år tilbake.
Her har jeg møtt mye motstand. Jeg leser i BT at 22% mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Siden dette står i BT, vil jeg automatisk forholde meg til dette som en falsk nyhet. Skulle det derimot vise seg at hele 4/5 tror på klimahysteriet, er jeg rystet. Selvsagt ville jeg forvente at mange års indoktrinering fra en samstemt presse og fra de fleste politikere, ville føre galt avsted, men at det skulle være så mange, forbauser meg.
Det er bevist mange hundre ganger at alle dommedagsprofetiene som er fremsatt, herunder mange av dem fra FN, var falske. Alle har altså tatt feil og enda verre, mange har kommet med påstander som de visste at det ikke var belegg for og har dermed skapt en helt unødvendig og farlig bekymring – spesielt hos barn og unge. Jeg har møtt mye motstand og ett av argumentene mot bevisene er at man kan ikke ta enkelttemperaturer til inntekt for en trend. Det er litt rart siden enkelttemperaturer automatisk tas til inntekt for at det er klimaendringer dersom de samsvarer med teoriene, men motsatt er det altså ugyldig. Men at verden skulle gå under i år 2000, 1988 og en rekke andre år, det kan altså ikke motbevises ved at det ikke skjedde. Hva skal da til? Når selv fasiten ikke aksepteres, da sitter klimahysteriet langt inne.
Sakser fra et innlegg fra Odd Furuseth: «Men først er det viktig å påpeke at siden siste istid har temperaturen for det meste vært høyere enn hva den er nå. Alle isbreene i Skandinavia ble borte da isen forsvant etter siste istid for mer enn 8000 år siden. De gjenoppsto først for ca 3000 år siden. Det har jeg til nå ikke sett media fortelle.
Fra år 1970 til 2000 gikk antall målestasjoner for temperatur på kloden ned fra 6000 til 2000. Størst reduksjon var det i områder med liten menneskelig aktivitet og i kaldere strøk. Dette førte til at snitt-temperaturen på alle målingene steg kraftig.
Bare fra 1989 til 1990 ble det lagt ned 2000 målestasjoner i Sovjetunionen og den målte middeltemperaturen der steg med 1,5 grader. I dag er det under 1500 målestasjoner globalt, og uavhengige forskere antyder at gjeldende middeltemperatur er for høy. Storbyen Osaka i Japan er et godt eksempel. Fra 1948 til år 2000 steg temperaturen med 1,5 grader i den byen, samtidig som Maizuru, et lite tettsted rett utenfor Osaka, ikke hadde noen endring.
Den urbane effekten har vært med på å gi oss et galt bilde av temperaturendringen globalt. Det finnes faktabaserte diagrammer på forholdet mellom nedleggelse av målestasjoner og kunstig økning av den målte middeltemperaturen i et omliggende større område.
Flere organisasjoner hevder at temperaturstigningen de siste 100 årene har vært kun 0,42 grader, mens IPCC, FN’s klimapanel, hevder den har vært det dobbelte. Satelittmålinger i andre lag av atmosfæren bekrefter også en lavere stigning.
For å kunne si noe om hva vi kan forvente av temperaturendring fremover i tid, må vi forstå hva som påvirker den. Den største varmekilden er solen. Andre kilder er jordvarmen, vulkanutbrudd og brenning av kull, olje og gass. Disse andre kilder tilfører atmosfæren kun 0,05 promille av hva solen står for. Hvordan er det da mulig for en normal utviklet hjerne å tro at det er disse andre kilder som styrer endringene i atmosfærens temperatur?»
Olje og gass
Jeg snakket med min bror for noen dager siden og jeg kom tilfeldig inn på at enkelte partier har vedtatt å legge ned oljeindustrien. Så sier han: «Jeg synes også det er riktig å legge ned oljeindustrien».
Jeg ble så perpleks at jeg glemte å spørre hvorfor, men antar det har med miljøet å gjøre. Ja, det er genialt å legge ned den eneste industrien av betydning i Norge. Samlet vareeksport av råolje, kondensat og naturgass utgjorde i 2018 om lag 534 mrd. (2019) kr. Råolje, naturgass og kondensat utgjorde over halvparten av total norsk vareeksport i 2018. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 14 900 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. Basert på myndighetenes estimater finnes det uoppdaget olje verdt over 5000 milliarder kroner på norsk sokkel med dagens oljepris. I 2017 var 170 200 direkte eller indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge. Disse er høyt avlønnede og legger derfor igjen store verdier innenlands.
Problemet her er at vi påtar oss enorme kostnader for all fremtid samtidig som noen synes at det er greit å fjerne inntektene våre. Og til ingen nytte – andre nasjoner vil umiddelbart og gladelig erstatte vår produksjon. Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass, kommer noen til å tilby dette. Men vi skal redde verden og kan derfor fjerne våre inntekter. Barkebrød er så godt!
Andre uttrykk ment til å forføre oss men som åpenbart er på vikende front
Fargerikt fellesskap (rødfargen kommer fra vårt blod), Multikultur (noen kommer med en kultur som de har blitt fortalt er overlegen vår og norske politikerne sier at det ikke finnes norske verdier), Anstendighet (vi må være like gode som svenskene), Berikelse (litt uklart hva berikelsen består i, men det snakkes stadig om noe som skal være positivt), Varmere samfunn (Hareide og Egeland synes forhåpentlig at det begynner å bli varmt nok med alle bilbrannene).
Andre uttrykk ment til å kneble alle som får med seg de negative nyheter i Europa:
Innvandringsfiendtlig (hvis man mener at det kan være lurt å tenke seg om og eventuelt se på andre måter å hjelpe på, er man fiendtlig. Man er gjerne venn av det norske folk, men den politiske ledelse har vedtatt at vi skal være rause også om vi utsletter oss selv), Høyreekstrem (hvis man er konservativ/ patriot/ fedrelandskjær, dvs. ikke på venstresiden (de omfavner jo alle despoter i verden), så blir en stemplet), Islamofob (mye brukt uttrykk som brukes for å stilne enhver debatt. Klarer du å trekke dette kortet, har du vunnet. Fobi er en sykdom. Selv etter at det er bevist at man fikk rett og det ikke er en sykdom men kun fakta, så brukes dette kortet for alt det er verd), Populist (dette er noe negativt. Kommer av å være populær. Hvis man fremmer sannheten, blir man gjerne populær, men da kommer stempelet populist for å undergrave din posisjon).”
“– Det er slik at vi som skaper lovene, og lager lovene, må lære oss å følge lovene. Det er klart at vi måles, og skal måles etter en streng standard, sier Erna Solberg i Ukeslutt lørdag.
Hun mener at alle mennesker kan gjøre feil, og så gjøre opp for seg i samfunnet. Men at det blir en utfordring om bildet blir én regel for politikere, og en annen regel for andre.
– Det vil vi ikke ha. Derfor må vi være tydelige på at vi ikke aksepterer at man bryter regelverket. Enten det er Stortingets lovregelverk eller noen annet, sier hun.
Hun legger til at man ikke bare kan si at alt skal dreie seg om kontroll og gjøre alt vanskelig. Det handler om en etisk standard.
Og for å kunne følge lover og regler så må man vite hva lovene og reglene går ut på, ergo så må Erna Solberg være enig i det som Anders Norland har skrevet under her, som igjen betyr at hun mener at politikerne som vil melde oss inn i EU de skal kunne disse lovene og vite konsekvensene av dem.
Kan Erna og co disse lovene, vet Erna hvor mange sider med lover EU har? Og noe jeg lurer veldig på, hvorfor sjekker ikke mediene om politikerne som stemmer for nye lover og regler, om de kan dem og forstår konsekvensene av dem?
Hvis media begynner å sjekke lov og regel kompetansen til politikerne, så vil vi jo få innsikt i om de vet hva de holder på med. Her har pressa et stort ansvar:
“Hvis noen av våre politikere ikke følger de lover og regler som gjelder for befolkningen, må det oppfattes som meget alvorlig, fordi politikere har et spesielt ansvar utover det en vanlig innbygger har.
På bakgrunn av dette er det påfallende at reaksjonen blir så sterk i vårt politiske miljø når en politiker “henges ut” i mediene etter et regelbrudd, stort eller lite. Hvis regelverket er urimelig eller vanskelig å etterleve, er det opp til de folkevalgte å sørge for forandringer og forbedringer. Mener de folkevalgte at dette skal og kan etterleves, er det en selvfølge at enhver politiker til punkt og prikke oppfyller bestemmelsene. Enkelte politikere forstår åpenbart ikke at de skal være både vanlige og uvanlige.
De skal representere befolkningen og være i stand til å fornemme hvordan folket skal ledes , de skal kunne lytte og de skal ha evnen til å formulere sine tanker og synspunkter på en slik måte at det blir forstått. De er mennesker som alle oss andre, men må samtidig forsøke å være idealer, eksempler og ledere, fordi de frivillig har påtatt seg et spesielt ansvar. Dette spesielle ansvaret virker det som om enkelte politikere ikke er villige til fullt ut å akseptere.
Som ansvarlig for beskatningen, først omfanget av den, og deretter bruken av skattepengene, bør en politiker føle seg personlig ansvarlig for sin egen oppfyllelse av skatteloven.
Derfor er det sjokkerende når det kommer frem at politikere eksempelvis har hatt husleiefordeler som vårt politiske system har bestemt at man ikke skal ha;
eller i en eller annen fasong har hatt økonomiske fordeler som det er forutsetningen at man innberetter som skattepliktig inntekt;
eller bryter gjeldende trafikkregler som det er forutsatt at alle skal følge, fordi de er vedtatt i Stortinget;
eller medvirker til brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven, som det forlanges at vårt arbeidsliv skal oppfylle.
Når dette er sjokkerende, er det ikke minst fordi politikere har langt større muligheter enn de fleste andre for å holde seg orientert om hvilke bestemmelser som til enhver tid gjelder på alle områder.”
Andreas Norland fra boken Makt og forakt om holdninger til politikere utgitt av Universitetsforlaget 1996
“Det var økte billettpriser på metroen i Santiago de Chile som utløste protestene. Myndighetene skyldte på økt oljepris. Å skylde på oljen er musikk i FNs og klimaaktivistenes ører. Det er bare ikke sant. Oljeprisen har falt med ca. 25 prosent det siste året.
Som James Taylor fastslår i The Epoch Times: Myndighetene har solgt ut mesteparten av kraftleveransene til hovedstadens metro til dyre sol- og vindkraftleverandører. Samtidig er den gjenværende konvensjonelle kraften, for det meste kull, belagt med høye karbonavgifter.
Chile var det første landet i Sør-Amerika som innførte slike avgifter, allerede i 2014. Dette er en rullende snøball, som vokser for hvert år.
Landets strømpriser økte med 20 prosent i perioden april 2018 – april 2019. Selv om myndighetene nå er blitt tvunget til å utsette nye prisøkninger, vil gjeldende politikk om den fortsetter før eller seinere tvinge fram nye prisøkninger.
Det er hykleri, krokodilletårer og brannslokking når FNs representanter drar hodestups til Chile og uttrykker forståelse for protestene, beklager de store klasseskillene og anbefaler taktiske retretter. Chiles regjering har ikke gjort annet enn å følge FNs «anbefalinger».
Hva er den beste løsningen for å få bukt med kameraderi og korrupsjon? Gjennomsiktighet som Bullogh sier på slutten av denne videoen her https://www.youtube.com/watch?v=RrKq9b-beWU Og med det så mener han at det skal være offentlig tilgjengelig hvem det er som eier hvilke selskaper og hvem som overfører penger til hvem. På den måten så vil det bli svært vanskelig for banker, det offentlige og det private å begå kriminelle handlinger og konspirasjoner bak vår rygg. Dette gjelder også veldedige organisasjoner som kan bli brukt som dekke for økonomisk kriminalitet.
Man kan undre seg over hvorfor politikere og aktivister og andre som støtter klima saken ikke er interessert i hvem det er som har finansiert den fra dag en. For ser man på det så vil man raskt ane ugler i mosen, noe jeg har skrevet utfyllende om her https://olehartattordet.blogg.no/klimasaken-og-snikinnforingen-av-et-globalt-diktatur.html der jeg blant annet viser til boken til den svenske forskeren og forfatteren Jacob Nordangård der han utførlig dokumenterer hvem det var som startet finansieringa av klima saken og at det er de samme som fremdeles finansierer den og promoterer den, bare at det i dag er en ny generasjon innen de samme elitefamiliene og institusjonene som har tatt over der de bruker mer sofistikerte overbevisnings metoder enn det har blitt gjort tidligere, der både korrupte medier og korrupt vitenskap er viktige verktøyer i propagandamaskineriet deres.
Og sist men ikke minst så har The Green New Deal blitt avslørt av Naomi R. Wolf som er en amerikansk liberal progressiv feministisk forfatter, journalist og tidligere politisk rådgiver for Al Gore og Bill Clinton https://nn.wikipedia.org/wiki/Naomi_Wolf som en gedigen trojansk hest for å gi all politisk og økonomisk makt til den økonomiske eliten. Analysen av The Green New Deal som Wolf gjør og dokumentene til The Green New Deal finner du her https://www.youtube.com/watch?v=N71pXoROTcQ En analyse jeg ikke kan få priset nok og som kan vise seg å bli brekkstangen som en gang for alle knuser klimamytene.
“Det er galt å betale bestikkelser, det er alle enige om. Takket være inngående forskning fra Jonathan Karpoff ved økonomiavdelingen til University ogf Washington, har vi en temmelig god anelse om hvorfor det forholder seg slik. Forskningen hans som ble publisert i en artikkel i 2010, er kompleks og omfatter store mengder data, men det grunnleggende budskapet er dette:
Det lønner seg å betale bestikkelser. Konsekvensene, selv hvis man blir tatt, blir mer enn oppveid av de avtalene som bestikkelser drar i land. <<Vi konkluderer med at selskaper betaler bestikkelser for verdifulle prosjekter, og at sannsynligheten og kostnaden for å bli irettesatt for nettopp slike bestikelser, er små nok til at prosjektets sluttresultat blir ikke-negativt selv for selvskaper som blir tatt>>, skrev han.
Den samme beregningen gjelder åpenbart også for hvitvasking av de samme bestikkelsene, for det pågår stadig. Hvis det ikke er DNB, Danske Bank eller Swedbank som flytter skitne penger, er det ING i Nederland, HSBC i Storbritannia, eller Bank of New York.
Pengene strømmer ut av de fattigste landene i verden, og forsvinner inn i den utenlandskbaserte verdenen som jeg kaller Pengeland. Mye av det som omtales i denne boka foregår langt unna, enten det er i Ukraina, Nigeria eller Angola. Men det viktigste vi lærer er at korrupsjon ikke er en forbrytelse som lar seg stoppe av grenser. For de superrike har grenser ingen betydning. De utgjør bare et hinder for oss andre og for politiet som prøver å etterforske forbrytelsene til hensynsløse personer.
Penger strømmer gjennom det internasjonale finanssystemet like fort som vi kan tenke oss det, på jakt etter beskyttelse, anonymitet og muligheter. Det betyr at Pengeland eksisterer akkurat der de rike borgerne av det ønsker at det skal eksistere, og alt for mange av politikerne våre synes at det er helt greit.
Denne transnasjonale lapskausen illustrerer hvordan rike personer er blitt så dyktige til å slippe bokettersyn. De klarer å utnytte uoverenstemmelser i lovverket til forskjellige land, og flytter sine verdier og seg selv til det stedet der de får best behandling.
Politimyndigheter er bundet av nasjonale grenser, og kan bare få hjelp fra utlandet via formalistiske og komplekse mekanismer. Men pengene suser over grenser uten å legge merke til dem, noe som gir dem som eier pengene et ubestridelig fortrinn over politifolkene som har fått i oppdrag å spore dem opp.
Denne frie strømmen av penger ble satt i gang i City of London, da det utenlandske finanssystemet ble funnet opp der i 1950 – og 1960-årene, og har siden spredt seg til alle steder hvor det finnes høyt utdannede mennesker som liker honoraret sitt bedre enn de liker å sjekke opprinnelsen til pengene de flytter på.
Men poenget med med Pengeland er ikke å fokusere for tett på noen bestemt jurisdiksjon. Dette systemet er transnasjonalt i seg selv: Det er en allianse av skandinaviske bankfolk, estiske tilsynsorganer, britiske advokater, russiske kjeltringer og franske eiendomsmeglere, som til sammen blir noe lang større enn de enkelte delene.
Systemet skiller ofrene for en forbrytelse – iranerne som står i kø for å få medisiner, eller de usbeskiske barna som plukker bomull – fra dem som begår disse forbrytelsene, som kan nyte formuen sin med alle bekvemmeligheter Vesten har å by på. Og ved å bruke pengene sine her, korrumperer disse pengelendingene økonomiene våre, og driver prisene i været slik at vanlige mennesker ikke lenger har råd til å bo i sine egne byer. Det er på tide å gjøre noe med det.”
Det mest skremmende med klimasaken er at det som blir framstilt som vitenskapelig fakta ikke er noe annet enn propaganda som blir fremstilt som sannhet. At 97 prosent av forskerne er enige om at menneskene er årsaken til klimaendringene betyr ikke at det faktisk er slik, særlig ikke når man tar seg tid til å se hvem det er som har finansiert forskningen til disse vitenskapsmennene og kvinnene. Det er nemlig de samme som har stått for produksjonen av de giftige produktene som vi har blitt tvunget til å kjøpe og som oversvømmer denne planeten.
Dokumentasjon på at de som står for forurensningen av planeten vår også er de som finansierer klimasaken finner man særdeles godt dokumentert i boken Rockefeller en klimatsmart historia skrevet av den svenske forskeren Jacob Nordangegård og som kan kjøpes blant annet her https://www.adlibris.com/no/bok/rockefeller-en-klimatsmart-historia-9789151907499
I den så legger han fram bevis på at de samme som har gjort/gjør sitt ytterste for å plyndre jordas ressurser som også har ført til den forurensingen vi i dag ser over hele kloden er de samme som promoterer og finansierer klimasaken. Og agendaen deres er ikke klima, men befolkningskontroll ala den typen vi kan lese om i historiebøkene som tar for seg Hitlers naziregime, Stalins terrorvelde, Mao sitt Kina og Pol Pots Kambodsja der de sultet ihjel millioner av mennesker for at de med makta kunne leve i sus og i dus.
Promoteringen av The Green New Deal viser tydelig hvordan de har planer om å overkjøre demokratiene og innføre et verdensomspennede diktatur, der den øknomiske eliten har all makt. Dette er svært viktig å få alle de som støtter klima saken til å forstå, ikke ved drittslenging og krangling men ved hjelp av håndfaste bevis.
Denne videoen der Naomi Wolf plukker fra hverandre The New Green Deal er utrolig viktig å få med seg for å forstå hvor farlig denne utviklingen er. I teksten under videoen så linker Wolf også til The Green New Deal dokumentene slik at man kan se at det hun sier det stemmer med virkeligheten. Hvis noen kan tekste videoen på norsk så ville jeg satt stor pris på det https://www.youtube.com/watch?v=N71pXoROTcQ
“Vi lever i en historisk tid. Oljenæringens velferdsstat foreslås nedlagt, og 30–40 velferdsmilliarder brukes hvert år av alle ting i troen på å forandre vårt klima. Når historikere om 50–100 år skal forklare det som skjedde, vil fokus måtte settes på at spesielle politiske forestillinger i en kritisk periode ble presset fram. La meg fokusere på tre sentrale forhold rundt dette:
1. Myten om vitenskapelig enighet: At menneskelig aktivitet, samlet og over tid, har påvirket verdens klima er man stort sett enige om. Det er likevel en usannhet at 97 prosent av verdens forskere bekrefter at mennesker styrer det.
Usannheten er i årevis banket fast i diskusjoner om «det menneskeskapte klima» for å slippe å bli konfrontert med alternativ kunnskap om andre klimadrivere. Slikt stemples som «entartet», urent og ikke diskutabelt. Tilsvarende blir personer som viser til dette konsekvent utskjelt som «fornektere».
Disse religiøse holdninger medfører så at vår evne til kost-nytte vurderinger og kompromisser vanskeliggjøres. Gjentatte ganger har det også vært fremmet petisjoner fra internasjonale forskningsmiljøer i Europa og USA i opposisjon mot de politiske føringer klimaforskningen utsettes for. Nylig mottok her FNs generalsekretær budskap med 500 underskrifter fra europeiske klimaforskere norske medier ikke forteller om.
2. Myten om CO2s klimastyring: CO2s temperatursensitivitet (hvor mye CO2 påvirker temperaturen) er sterkt omdiskutert i forskningsmiljøene, og det er ingen «fasit» her. Virkningen for CO2 som klimagass er logaritmisk og er med dagens konsentrasjon på 0,41 promille kanskje flatet helt ut ved ytterligere økning. Dommedags-scenarios om 3–5 graders global økning er kun modeller – faktiske observasjoner begrenses til rundt 1 grad.
FNs politiske klimapanel IPCC fremsetter sine klimamodeller der blant annet sterke stormaktsinteresser gjør seg gjeldende. Det politiske spill som finner sted i FNs korridorer og møterom er her ikke klimaforskning, men diskusjoner om hvilke forskningsrapporter det skal legges vekt på. Slike bisarre politiske prosesser har vi også i FNs menneskerettskommisjon der Saudi-Arabia (!) har ledervervet, og Venezuelas president Maduro nå er kandidat til medlemskap. For klima har mange land særlige interesser å ivareta, særlig når det kan utbetales betydelige midler fra et USD 100 milliarders klimafond. «Klimakampen» er derfor ikke primært drevet av blendahvit «nøytral» forskning, men av sterke nasjonale og økonomiske interesser.
Dette ser vi også internt i Norge og andre europeiske land som er alliert rundt dette. Det sier seg selv at når «alt fra motorsagen til cruiseskip skal byttes ut» slik Elvestuen begeistret forteller oss, så skal det mange steder tjenes masse penger. Du og jeg betaler. Nå er det investeringsbonanza i mange spennende grønne bransjer, og finanskapitalen støtter varmt opp. Mye kan være bra her, men det spørs om Fremtiden i våre hender vil applaudere den rovdrift på mineraler og råstoff som globalt eksploderer i bruk & kast-konsekvensen av Elvestuens visjoner. Slik er også klimabevegelsen blitt miljøets fiende, jf. vindmøller som ødelegger norsk natur og regnskoger som brennes for dyrking av bio-fuel.
3. Myten om Norges evne til å påvirke klima: Det er en usannhet at Norge kan påvirke sitt eget klima. Vi har ikke egen atmosfære, og om CO2 nå skulle ha noen videre betydning så er de internasjonale utslipp avgjørende. Ifølge siste utgave at BPs «Statistical Review of world energy» har Kina 28 prosentandel, og USA (14,9), Russland (4,6) og India (7,4). Disse land (alene over 50 prosent) vil ikke la seg binde av noen utslippsbegrensninger. Kina jobber hensynsløst for å bli verdens dominerende økonomi og øker årlig sine utslipp, også fra kull. Kina økte med 200 millioner tonn i 2018, cirka fem ganger Norges samlede utslipp. Bare selve økningen. De land som sammen med oss har forpliktet seg til CO2-reduksjoner, har kanskje ikke mer enn cirka 15 prosent av verdens menneskeskapte CO2-bidrag, mens resten av verden ikke er særlig engasjert.
Det må da også være et tankekors at naturen selv produserer over 95 prosent av verdens CO2-utslipp og at under 5 prosent er skapt av fossilt brensel. Og av disse 4,5 prosent har Norge altså 1,2 promille. Og som kjent kan ikke musene påvirke flo og fjære ved å tisse i havet.
Så kan likevel internasjonal CO2- «nedrustning» så absolutt være et fornuftig «føre var-tiltak». Poenget er at dette da som en hvilken som helst annen nedrustningsavtale, må skje i et GJENSIDIG internasjonalt fellesskap der alle har sine forpliktelser. Men dette finnes ikke i dag, og kostbare, ensidige norske reduksjoner – uten kost-nytte-vurderinger – er da meningsløst fra et «føre-var»-klimasynspunkt.
Her styrer andre drivkrefter med bortkastede velferdsmilliarder, ødelagt norsk natur for tyske vindmølleinteresser og mer profitt til særinteressene.
Grunnen til at folk flest ikke liker å se på svart/hvitt filmer er fordi de tror at innpakningen er synonymt med innholdet. Dette er selvfølgelig riv ruskende galt, det er alltid innholdet som er det viktigste.
Jeg har akkurat sett Union of the State ferdig, en skatt av de sjeldne. En sort/hvit drama film fra 1948 med Spencer Tracy og Katharine Hepburn, som viser hvordan ærlige og oppriktige personer blir korrumpert når de blir politikere og trer inn i maktens korridorer. Filmen er enda mer aktuell i dag enn da den ble laget.
I denne scenen her https://www.youtube.com/watch?v=Z00CUH_B31w så tar samvittigheten styringa, og presidentkandidat Grant Matthews (Spencer Tracy) forteller den mørke sannheten om politikkens korupte og klamme grep som sakte men sikkert fortærer ærlige mennesker som vil menneskehetens beste. Og dette har ikke bedret seg siden 1948, det har foverret seg til uante dimensjoner.
“Vi ønsker alle fremskritt, men hvis vi velger feil vei mot fremskrittet, så vil det motsatte skje, da vil degenerering oppstå, og da vil det mest fornuftige være å snu før det er for sent. Da vil det å gå tilbake og lete etter en ny og bedre vei være det mest fornuftige.” C. S. Lewis
“Forestill deg en verden der alt du eier – skoene dine, førerkortet ditt, og medisinresepten din innheholder en liten microchip som kan formidle privat informasjon om deg til markedet, kriminelle eller myndighetene. Dette er ikke science fiction, i løpet av noen få år så kan dette bli en realitet.
Spychips tar med leseren i den skremmende verden til Radio Frekvens Identifikasjon (RFID), der bittesmå computer chips om ikke lenge kan komme til å overta for strekkodene, som vil gjøre fremmede i stand til å studere dine handlemønstre, tyvtitte på din helsehistorie, og finne ut din esakte fysiske posisjon hvor enn du måtte befinne deg.
Globale korporasjoner og offentlige etater har allerede investert millioner i denne teknologien slik at de kan spore alt av objekter og folk. Hvis vi ikke ser nærmere på RFID teknologien så vil den ødelegge vårt privatliv, radikalt endre økonomien, og åpne slusene for misbruk av sivile rettigheter.”
“Det kan bli det ultimate politiske våpenet, men det vil ikke få patent i Tyskland.
Tyske medier rapporterte i forrige uke om en Saudi Arabisk oppfinners søknad om patent på en “drapschip”, som de sveitsiske tabloidene kalte den. Søkanden tiloppfinneren ble avslått.
Prototypen inneholder en liten GPS mottaker/sender (transceiver) plasert i en liten kapsel som kan inplanteres under en person sin hud slik at myndighetene lett kan spore vedkommende.
Model B vil ha en ekstra funksjon – en dose med cyanid som fra avstand og med fjernkontroll kan drepe bæreren av chipen uten noen rettergang hvis myndighetene mener at vedkommende er en trussel mot offentligheten og samfunnet.
Oppfinneren sier at chipen kan bli brukt til å spore terrorister, kriminelle, flyktninger, illegale immigranter, politiske dissidenter, m. m.”
Da har jeg sett hele første sesong av den norske serien Exit (2019) som kan sees her https://tv.nrk.no/serie/exit/sesong/1/ En meget realistisk og særdeles god fremstilling av hvor hensynsløst og samvittighetsløst storfinansen er, og som viser hvordan dette er et sted der det er umulig å overleve over lengre tid hvis man har samvittighet og respekt for sine medmennesker.
“Vi tenkte av og til «Har vi gått for langt? Er dette for drøyt? Overdriver vi?». Men så snakket vi med noen som har kjennskap til miljøet, og så kom historiene – og de er faktisk så drøye – og verre. Så det som sjokkerer meg mest er ikke bare at dette har en snev av sannhet i seg, men at det er så tydelig at det også er verre i virkeligheten, sier Santelmann til VG. Han understreker at dette bare gjelder en liten del av finansmiljøet.” https://www.vg.no/rampelys/tv/i/mRWB8g/exit-tobias-virkeligheten-er-verre
Nei, dette gjelder IKKE en liten del av finansmiljøet, men stordelen av den. Om ikke størstedelen av dem kjøper prostituerte og ruser seg på alle mulig kjemiske substanser, så er flertallet av dem hensynsløse og mangler samvittighet, egenskaper man er helt avhengig av å ha for å kunne overleve innenfor dette miljøet. Og det finnes det utrolig mye dokumentasjon på: Du kommer ikke inn på disse albumene via tlf eller nettbrett, men bruker du PC og chrome nettleser så får du tilgang til dem
Og dette er ikke en beskrivelse av ekte alfahanner, men falske: “Alle disse er vant til å være nummer én når de kommer inn i et rom. De er alfahanner, vant til å styre en samtale og vant til å gjøre akkurat som de vil – når de vil.” https://www.vg.no/rampelys/tv/i/mRWB8g/exit-tobias-virkeligheten-er-verre
Falske alfahanner og alfahunner er like vanlig i politikken som de er i storfinansen. Dog eat dog og backstabbing er regelen ikke unntaket. Og vil du se dette utspille seg i praksis så må du se drama komedien The Death of Stalin som er å finne på Netflix. Og hvis du ser den og serien Exit og leser deg opp på dokumentasjonen jeg har lagt ut over her, så burde det være forholdsvis enkelt å forstå at det intime samarbeidet politikk og finans har i sum, forteller om det virkelige politiske systemet vi alle lever under på denne kloden:
“Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne.[1][2]
Ordet er sammensatt av greskkakistos (κάκιστος; verst) og kratos (κράτος; styre) og ordet ble først tatt i bruk av den engelske forfatteren Thomas Love Peacock i 1829. Begrepet har siden 1980-tallet blitt tatt i bruk i særlig amerikansk politisk debatt fordi debattanter har hatt behov for ord for å kunne karakterisere sittende politikere som fullstendig udugelige og inkompetente.” https://no.wikipedia.org/wiki/Kakistokrati
