olehartattordet

 

 

Når politikere slår på stortromma og bruker ord som: “hvis vi fremdeles skal ha demokrati så må vi gjøre ditten eller datten, eller dette er en trussel mot demokratiet, dette undergraver demokratiet etc, etc”, så forteller de ikke noe om hva slags demokrati det er vi har her i Norge, de forteller oss ikke at det demokratiet vi har her, det har vi lagt i hendene på ustabile og korrupte individer som for det meste er ute etter å mele sin egen kake, og da er det jo veldig forstålig at våre “kjære” folkevalgte ikke vil gå i dybden på det skinndemokratiet de holder så kjært og som de forsvarer med nebb og klør.

Hvis man tar seg tid til å finne ut hva slags styresett vi egentlig har her til lands, så vil man også forstå at hver gang ordet demokrati blir nevnt av politikere, ja da vil man se at det ikke er noe annet enn en hersketeknikk som blir brukt til å forsvare status quo.

“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.

Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.”

https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/

 

“Enkelte ledende sosiologer har et klart blikk for betydningen av å presisere demokrati, f. eks. C. L. Becker, som uttaler: “Demokrati , likesom frihet, vitenskap og fremskritt, er et ord som vi alle er så kjent med at vi sjelden bryr oss med å spørre om hva vi mener med det. Det er en betegnelse som – slik semantikken sier det – ikke har noe referanse; det er ingen klar eller åpenbar ting som alle tenker på når ordet uttales. Tvert i mot, det er ord som betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, et slag semantisk bærenett som med litt manipulering kan ta imot hvilken som helst ansamling sosiale fakta vi ønsker å ha i det.

Vi kan få et diktatur like lett som noen annen type statstyre ned i det. Vi behøver bare strekke begrepet slik at det omfatter hvilken som helst form for styre støttet av flertallet innen folket, uansett beveggrunner og uansett midler man bruker for å fastslå folkets oppfatning, og før vi vet ordet av det  er Napoleons keiserdømme, Stalins Sovjetregime og Hitler og Mussolinis fascistiske systemer trygt plassert i nettet. “

Fra boken Demokratisk styreform  en presiserings-meny, av Arne Næss – utgitt av Universitetsforlaget – 1968

Boken kan leses i sin helhet her –http://www.nb.no/nbsok/nb/677ee23871da0251cbef8bcf3d1b6266?index=41#0

 

“Mange ledende politiske teoretikere vil ha oss til å tro at vestlig demokrati slik vi kjenner det i Norge eller USA i dag, er noe så nær det mest fullkomne systemet som vi feilbarlige mennesker kan håpe på å oppnå her på jorden. Er det noen som tviler radikalt på hvor godt vårt politiske status quo egentlig kan være, vil de bli lett stemplet som <<ekstremister>> av folk som som preker avideolisering.

Noen av disse teoretikerne har nærmest oppgitt demokratiets klassiske idealer, – med ett karakteristisk unntak: lovlighetsidealet. De oppfatter demokratiet som bortimot ensbetydende med forsvar av status quo. For meg er det en fundamental politisk-teoretisk arbeidshypotese at ethvert politisk system vil ha en tendens til å bli mer tyrannisk jo føyligere borgerne er. Det vestlige demokratiet er neppe noe unntak fra denne regelen. Det er dessuten en eiendommelighet ved demokratiene at borgerne ikke bare gjør hva myndighetene bestemmer, men at de har en tendens til å oppfatte offentlige påbud som ikke bare rettslig, men også moralsk bindene, fordi myndighetene jo sies å representere folkeviljen.

Demokratiske regjeringer prøver i likhet med alle andre regimer å isolere og politisk kastrere de mest radikale opponenter. Om demokratiske regjeringer innad har opptrådt mindre ekstremt og brutalt enn de fleste diktatoriske regimer, skyldes det formodentlig snarere den vanlige stabilitet i de fleste demokratiske land enn noen virkelig anerkjennelse av verdien av opposisjon og dialog om fundamentale politiske spørsmål. Retten til å ha avvikende meninger forkynnes ganske visst som et av de mange politiske fortrinn ved systemet vårt.

Radikale opponenter må i atskillig grad tolereres, men der er mange forholdsregler som hindrer at deres oppfatninger får en fair sjanse til å bli hørt. Som Robert Michels og mange senere forskere har påvist, har alle stater og andre store organisasjoner tendenser i retning av oligarki, og blir lett redskap for sine respektive oligarkier på bekostning av de menige organisajonsmedlemmer (borgernes) interesser.” Les videre her: http://olehartattordet.blogg.no/1454932401_nr_det_totalitre_skju.html

 

“Det største foræderi er ikke forræderi mot regjeringer, men forræderi mot folket.
Forræderi mot folket blir begått på mange forskjellige måter.

Undertrykkelse gjennom vold, terror og inkvisisjon, utbytting, utplyndring og utarming av millioner av menn og kvinner, despotiske lover og bruk av domstolene som redskaper for repressalier, løgnaktig propaganda og kunstig oppegging av det ene lag av folket mot det andre, igangsetting av kriger og den uhyggelige alkymi som går ut på å forvandle menneskeblod til gull: alt dette er former for forræderi mot folket. 
Og felles for dem alle er den desperate viljen hos et priviligert mindretall til å bevare sin makt og øke sine fordeler på bekostning av det store flertall og dets lidelser.

Forræderi mot folket er ingen ny foreteelse i verden. Dets mørke tråd går gjennom all overlevert historie. Men i vår tid, da folket er blitt sterkt som aldri før og dets krav om bedre liv er uavviselig, er de midler som de få bruker for å undertrykke de mange blitt stadig mer hensynsløse og desperate. Fascismen var et produkt av denne hensysløsheten og desperasjonen. Den tyske borger som aktivt satte seg til motverge mot naziregimet, var ikke en forræder, men en sann patriot, det var naziregjeringen som var forrædersk.”
Fra forordet til boken Høyforræderi (High treason) av Albert E. Kahn, Falken Forlag 1951. Boken kan leses i sin helhet her – http://olehartattordet.blogg.no/1485604775_forrderi_mot_folket.html

 

“Ønsket om medmenneskelighet og likhet må i vår verden skyves til side for kravet om profitt og effektivitet for kapitaleierne. Drivkraften for den enkelte blir derfor personlig vinning, personlig profitt.

Enkelte yrkesgrupper, særlig akademikere, kapsler seg inn i et ugjennomtrengelig fagspråk og “upolitisk” autoritet. I virkeligheten har eksperter politisk makt, eller mer korrekt: de bestikkes til å tjene kapitaleierenes særinteresser. Deres makt øker og øker etter som samfunnet blir vanskeligere å forstå for en legmann, og etter som avhengigheten av teknologi hele tiden øker. Også de militære kaller seg for en “upolitisk yrkeselite” Dette er en falsk og farlig myte.” https://olehartattordet.blogg.no/1446157822_demokratiet_er_shangh.html

 

Politikerne er valgt av folket på feil premisser, for folk velger i svært mange tilfeller utifra hva de tror partiene står for i stedet for å sette seg inn i hva de faktisk står for. De stemmer ofte på et parti som har EN sak som velgeren er engasjert i og så ser velgeren bort i fra alt annet som står i det valgte partiets program.

En annen ting er jo at folk flest ikke har den ringeste ide om hvordan det politiske systemet vi har fungerer. Jeg visste heller ikke det før. Hadde vi alle satt oss inn i det, og lest ordentlig gjennom de politiske programmene til de forskjellige partiene før vi stemte, så ville vi sannsynligvis stemt på andre partier enn det vi i utganspunktet hadde tenkt å stemme på, eller latt vær å stemme i det store og hele. 

Og av erfaring så vet jo også mange av oss at det som står i de forskjellige partiers politiske program det behøver jo heller ikke å være relevant, da vi i mange tilfeller snakker om politikere som er lystløgnere av rang som ikke bare lyver muntlig men også skriftlig. Og som ikke det er nok, så må et parti ha minst 50, 01 % av alle stemmene for å kunne ha mulighet til å gjennomføre hele sitt program, hvis ikke så vil det jo bli en hestehandel med andre partier der man må gi og ta. https://olehartattordet.blogg.no/1542257486_kan_vi_kalle_politikerne_her_til_lands_folkevalgte_.html

 

“Demokratiet er et ideal som eksisterer på sin egen grunn, uavhengig av hvor mange som bekjenner seg til det. Det er et moralsk begrep og i siste instans et uttrykk for en vurdering av hva et menneske er. Demokrati er det idealet som vil at det enkelte individ selv skal ha rådighet over sine saker.

Dets motpol og evige motstander er den autoritære stat. Demokratisk er derfor enhver tendens som virker i retning av å begrense statens makt og stille det enkelte individ fritt. Udemokratisk og frihetsfiendtlig er ethvert forsøk på å utvide statens makt og la det kollektive få makt over den enkelte.

Om en regjering kan kalles demokratisk avhenger ikke av om den retter seg etter flertallet eller går inn for såkalte demokratiske ordninger som alltid vil kunne misbrukes for udemokratiske formål; det avhenger av om regjeringen i alt den foretar seg handler med blikket rettet mot det demokratiske ideal og så å si tenderer mot den demokratiske pol. Det er orienteringen det kommer an på, og ikke de ytre former og institusjoner.

For regjeringen som sådan vil alltid stå på autoritetens side og strebe etter å virkeliggjøre det autoritære autokratiske ideal. Det blir folkets, det vil si den enkeltes sak å motvirke disse bestrebelsene og skape en motvekt som kan trekke i en annen retning eller i det minste opprettholde en likevekt. Derfor vil det alltid være et motsetningsforhold mellom staten og den enkelte, og jo mer det lykkes en regjering å innbille folket at regjeringens interesser er identiske med folkets, desto nærmere er vi diktaturet.”

 

 

Når rasismekortet brukes for å splitte folk https://olehartattordet.blogg.no/nar-rasismekortet-brukes-for-a-splitte-folk.html

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kaOkpA/Astma-var-panikkangst-Magesmerter-var-tidligere-voldtekt-Arr-var-spor-etter-tortur-Og-flyktningene-Glemt–Fredrikke-Christie-Knudtzen

Legen Fredrikke Christie Knudtzen som også har skrevet denne artikkelen som det er linket til over her er uten tvil et empatisk medmenneske, men hun snakker ut i fra følelsene sine og utelater fornuften, noe som er forståelig med tanke på det hun har opplevd, hun har jo selv blitt traumatisert. I Norge så har vi et helsevesen som ikke har kapasitet til å behandle traumer slik de burde behandles, og svært mange leger og annet helsepersonell er uvitende om symptomene som forteller om tidligere traumatiske hendelser hos pasienter, noe man kan lese inngående om her http://olehartattordet.blogg.no/1487625978_vrt_primitive_helsevesen.html

Hvordan vil Knudzen behandle disse flyktningene her hjemme når kapasiteten i psykiatrien er sprengt ? Å behandle noen for traumer og depresjoner kan ikke gjøres bare med medisiner selv om det kan hjelpe, det er en tidkrevende prosess. Jeg har selv vært innlagt i nærmere et år pga dype depresjoner, og det tok nærmere seks år før jeg kom meg sånn rimelig bra på beina, og helt frisk vil jeg aldri bli, tilbakefall er vanlig.

Og med disse flyktningene så snakker vi om enda heftigere traumer enn det jeg har opplevd, hvordan skal helsevesenet klare å ta seg av disse ? Får ikke mennesker som har opplevd alvorlige traumer som Knudtzen her beskriver riktig behandling, så kan de utgjøre en fare både for seg selv og andre. Så lenge Knudtzen ikke har en fasit, så vil hun ikke hjelpe noen, men skyve problemet over til noen andre som har alt for dårlig kompetanse til å ordne opp i det. Knudtzen tar tak i symptomene og ikke årsaken.

Årsaken til elendigheten finner man her:

http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html og her

NATO`s crimes – https://www.facebook.com/telesurenglish/videos/1329191067224292/

Fredrikke Christie Knudtzen:
“På tre uker var jeg vitne til mer nød, lidelse og avmakt enn jeg har opplevd i mine åtte år som lege. Jeg ble like sjokkert hver kveld når jeg sjekket de norske nettavisene, og det fortsatt ikke sto et ord om det helvetet jeg befant meg i.

Mens jeg var på Lesbos, ankom det cirka 500 flyktninger hver uke.

Man kan gjennom mange medier få inntrykk av at menneskene som reiser over Middelhavet, kommer til Europa for å utnytte våre velferdsordninger. Det var ikke det bildet jeg så i Moria. Jeg møtte traumatiserte mennesker som har flyktet fra land de elsker og vil tilbake til, som har reist i desperasjon fordi de ikke hadde andre muligheter.

Når de ankommer Europa, ofte etter uker og måneder på reise gjennom ustabile og farlige områder, møter vi dem som om de var kriminelle og sperrer dem inne under umenneskelige forhold. Små, improviserte telt er satt opp på hver eneste ledige flekk i leiren, folk ligger stuet sammen i containere, flere i høyden. Det er ikke noe privatliv, matkøene er timelange og toalettforholdene er ubeskrivelige.

Med tre leger, to sykepleiere og ved hjelp av frivillige tolker, tok den lille klinikken vår imot 60?90 pasienter hver dag. Jobben som lege gikk vel så mye ut på å lytte og vise empati som på rent medisinske oppgaver.

Jeg lærte at det bak ordet astma ofte gjemte seg panikkangst med hyperventilasjon, at smerter nederst i magen hos kvinnene i leiren ofte var et uttrykk for tidligere voldtekt, og jeg lærte å gjenkjenne arr etter tortur og granatsplinter. Hver ettermiddag når jeg forlot leiren, følte jeg meg fullstendig tom på innsiden.

Mange av historiene er blitt med meg tilbake til Norge.

Moren fra Afghanistan, som kom til klinikken i desperasjon fordi hun hadde så alvorlig posttraumatisk stressyndrom at hun ikke lenger klarte å ta vare på de tre barna sine.

Den unge mannen, som hadde blitt kastet ut av teltet sitt fordi han hadde høylytte mareritt og tisset på seg om natten etter å ha vært fengslet og utsatt for tortur i Den demokratiske republikken Kongo.

Kvinnen fra Syria, som hadde epilepsi og hadde mistet medisinen sin på veien over Middelhavet. Nå fikk hun epileptiske anfall vi ikke kunne hjelpe med, fordi ventetiden på nevrolog på Lesbos er på flere måneder.

Det var frustrerende å oppleve hvor ufattelig få ressurser som finnes, og hvor lite hjelp disse menneskene får til å bearbeide traumene sine.

Mens de venter er de fanget i Moria, uten mulighet for jobb eller fritidsaktiviteter, omgitt av tusenvis av andre traumatiserte mennesker. Kombinasjonen av dette, boforholdene og det faktum at det i leiren bor mennesker fra mange forskjellige og ofte rivaliserende kulturer, fører til store spenninger.

Det er hyppige slåsskamper, og mange beboere er redde for å bevege seg rundt i leiren. Da vi på min siste dag i Moria var vitne til et masseslagsmål, ble alle de frivillige evakuert fra leiren mens vi måtte etterlate pasientene våre der inne. Da det eskalerte ytterligere, valgte både politiet og militæret å trekke seg ut og lot flyktningene klare seg selv.

Er man ikke traumatisert før man ankommer leiren, er det stor risiko for å bli det i tiden man er der.

Lesbos og Hellas bør ikke stå alene om å hjelpe disse menneskene. Situasjonen er uholdbar. Som den ressurssterke, medmenneskelige nasjonen vi er så stolte over å være kan vi ikke tolerere at dette foregår i Europa. Ved å leve under disse grusomme forholdene blir våre medmennesker fratatt sin menneskelighet.”

Uten nysgjerrighet og uten tro så vil mennesket stagnere, men går tro over i blind aksept, så er det ikke lenger utviklende men ødeleggende og farlig. Det er bare å ta et blikk på hvordan politikk, religion og utdannelse (indoktrinering) ofte har ført verden på kanten av stupet.

Så lenge man driver med gruppetenking så hindres man i ta egne standpunkter og avgjørelser. Da vil det i de fleste tilfeller bli en automatikk, en ferdig programmert adferd man er del av og som styrer en i den retningen gruppen vil at man skal gå.

Da er man ikke lenger den som navigerer eget fartøy, for når gruppen mener at den har staket ut retningen, så vil man gå ut i fra at det er fasiten som vil føre en til målet. Man ser ikke at svaret/løsningene kommer an på spørsmålet /spørmålene man stiller og hvordan de stilles.

Man kan jo spørre hvor mange det er som er klar over at de ikke styrer sitt eget liv, hvor mange det er som TROR at man selv er sjef over det livet man lever ?

 

Dagens verden er ikke til å leve med. Den økonomiske nyliberale globaliseringen er de rikes lenker rundt de fattiges hals. Vi trenger en annen globalisering – der basisen ikke er markedskreftenes diktatur, men menneskerettigheter og likeverd. Vi må få debatten tilbake – om det vi ikke lenger finner oss i. Vi må finne den kritiske sansen tilbake. Og vi må gjøre noe enda viktigere: vi må vinne demokratiet tilbake – over det som fordeler ressurser, inntekt og andre levevilkår – økonomien. 

Resultatene av den internasjonale kapitalens frie bevegelse i globaliseringens tid er kortsiktig spekulasjon i stedet for vekstfremmende investeringer, og en omfordeling av kapital fra fattige land til rike og fra den arbeidende befolkningen til den kapitalbesittende.

Globaliseringen av kapitlen er i ferd med å hensette folkene i en tilstand av allmenn utrygghet. Den omgår nasjonene og overser dem som demokratiskapende instanser og garantister for det felles beste. Det globaliserte finansmarkedet har for øvrig skapt seg sin egen stat. En overnasjonal stat med sine egne strukturer, maktsfærer og handlingsrammer. Det er snakk om det samrøret som heter Det internasjonale valutafondet (IMF), Verdensbanken, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdenshandelens Organisasjon (WTO). Disse fire institusjonene snakker opphissende med èn stemme om markedets fortrinn, noe som blir videreformidlet rett opp og ned ved hjelp av et så godt som enstemmig medieoppbud.

Denne verdensstaten er en makt uten samfunn. Den holdes oppe av finansmarkedene og de gigantkonsernene den har fått oppdraget sitt av, med den følge at de samfunnene som eksiterer i det virkelige liv, er samfunn uten makt.

Avvæpningen av finansmarkedet bør være en hovedoppgave for borgerne hvis vi vil unngå at neste århundre skal utvikle seg til en jungel hvor autoritære ledere oppretter sin egen lov. Kapitalens frie flyt svekker demokratiet. Derfor er det viktig å få til en regulering av den.

Ifølge den nyliberale terminologien kalles de som ikke kaster seg på dens definisjon av “utvikling” eller “fremskritt”, for “bakstrevere”. Den som motsetter seg globaliseringen i en eller annen form, kan dessuten få høre at han/hun er “nasjonalist” og noe henimot høyre ekstrem sådan.

Den nyliberale propagandaen hyller en samfunnsorden som inntil nylig gikk under begrepet kapitalisme. Den har klart å legge beslag på dynamiske benevnelser som “fornyer”, “moderne” og til og med “revolusjonær”. Dermed blir motstandere “bakstrevere”, gammelmodige” og til og med “reaksjonære”. 

Når begrepsforvirringen blir omfattende nok, blir en del av folkets motstand og tankesystem brutt ned, og vurderingsnormene kan forskyves.

Et av ja-sidens argumenter gikk ut på at EU skulle være garantist for “den europeiske modellen”, og altså en velferdsstat, og forsvare arbeidsplassene i Europa. I stedet ble EUs konvergenskrav umiddelbart etter folkeavstemningen brukt som påskudd for innstramninger av nettopp den den europeiske modellen. Forklaringen var at markedet krevde det. Sju år etter folkeavstemningen erklærte den daværende direktøren for Deutsche Bundesbank, Hans Tietmeyer, i International Herald Tribune (23/8-99) at <<Konkurransen mellom de forskjellige trygdesystemene ville komme til å bli hardere, ikke bare mellom Europa og de ikke-europeiske landene, men også innenfor Europa>>.”

Utdrag fra boken  – Attac, grasrotas opprør mot markedet av Bim Clinell

Den kriminelle globaliseringen. Hvordan stille de skyldige for retten ? Er det i det hele tatt mulig ? – http://olehartattordet.blogg.no/1441385237_den_kriminelle_global.html

Til og med hvis alle i hele verden ble blinde, så ville psykopatene gjøre sitt ytterste for å få makt og kontroll.

Denne unike filmen formidler hvordan en sekundærpsykopat forvandles til en ikkepsykopat. Det er svært sjeldent man får se noe slikt i en film, så dette er en sjanse man ikke burde la gå fra seg.

 

Sitter å leser i boken Kommunal kunnskap fra 1951. Innledning:

“Staten er en organisasjon av personer knyttet til et bestemt område. Dens oppgaver og virkemåte veksler med skiftende samfunnsforhold. I et klasse – eller diktatursamfunn er den et middel som den herskende maktgruppen bruker til fremme av sine egne interesser. Men den ideelle oppgaven for staten er å vareta innbyggernes felles interesser og regulere motsetningene.

Grunnlaget for statens eksistens er at den gjennom sine organer makter å vareta innbyggernes interesser på tilfredstillende vis. Dersom den ensidig fremmer enkelte maktgruppers interesser, eller bygger på moral og rettsbegreper som ikke står i samsvar med folkets rettbevissthet, vil det inntre et spenningsforhold. Den herskende stats-ordning vil i så fall bare bestå så lenge den rådende maktgruppe har maktmidler til å holde den der.

Norges grunnlov gir klart uttrykk for at den norske stat bygger på rettsprinsippet. Men for at vårt land kan kalles en rettsstat, er det ikke nok at dette er sagt i Grunnloven. Like viktig er det at Grunnlovens prinsipper er gjennomført i styringverket”

Ut i fra det som står over her, så kan det virke som om mafiaen har okkupert Stortinget.

Boken kan leses gratis i sin helhet her: https://www.nb.no/items/3c9d25e3112242ab8528f2cce518d100?page=0&searchText=kommunal%20kunnskap%201951

 

Når Søreide sier det hun sier her, så peker hun jo nese av det norske folket som er i mot Acer, hun forteller indirekte hva slags lurendreiere og kjeltringer ja til Acer siden er, hun sier at de norske politikerne som stemte for Acer overhodet ikke jobber for Norge men EU. Dette må da være kriminelt, ikke bare moralsk men også rettslig ?

“Utanriksminsiter Ine Eriksen Søreide stadfestar at brevet Stortinget sendte til EU om Acer ikkje er juridisk bindande. I vår sa Stortinget ja til å knyte Noreg til EU-byrået Acer og til EUs tredje energimarknadspakke etter ein intens debatt.” http://www.webavisen.no/artikkel/10436071/soereide–stortingets-acer-brev-er-ikkje-juridisk-bindande.html

 

I vår sa Stortinget ja til å knyte Noreg til EU-byrået Acer og til EUs tredje energimarknadspakke etter ein intens debatt. Arbeidarpartiet var djupt splitta, men partiet sikra fleirtal for tilslutninga. Som ein føresetnad for å seie ja, vedtok Aps landsstyre det dei kalla “åtte ufråvikelege krav” til framtidig politisk regulering av energimarknaden i Noreg.
Kva er eit brev?

Eg meiner det er særleg viktig å vite kva status dette brevet har, til dømes i ein mogleg framtidig konfliktsituasjon mellom Noreg og EU, seier Gjelsvik til Nationen.
Ikkje juridisk bindande

Brevet er å rekne som ei erklæring frå Noreg. Det presiserer premissa for at Stortinget gav sitt samtykke til å knytte Noreg til EUs tredje energimarknadspakke. Det er ikkje rettsleg bindande, men det er eit uttrykk for ein parts syn, sa utanriksminister Ine Eriksen Søreide i sitt svar på Gjelsviks spørsmål.

Søreide viste til Wien-konvensjonen om traktratrett. Konvensjonen inneheld generelle prinsipp for tolking av traktatrett. Søreide fortalde at Wien-konvensjonen slår fast at ein traktat skal bli forstått i den samanhengen han er ein del av, og at ei erklæring frå ein part vil kunne påverke tolkinga av traktaten.

Om ein tvist skulle oppstå, vil ei erklæring kunne bli brukt som eit tolkingsmoment i diskusjonen og ved ei eventuell domstolsbehandling, sa Søreide.” http://www.nationen.no/nyhet/soreide-stortingets-acer-brev-er-ikkje-juridisk-bindande/

 

Og politikerne nevner ikke med et kløyva ord at hvis det blir uenigheter mellom EU og et medlemsland, eller et land som har en EØS avtale, at det da til syvende og sist er EU domstolene som har det siste ordet i en sak, at de kan tolke lover og regler på en helt annen måte enn det landet de kommer i klinsj med. Og da er jo ikke avtaler som inngås med EU særlig trygge for å si det mildt.

Vi hørte ingenting om dette da Acer saken var oppe til høring, hadde dette kommet fram da, at en avtale med EU var like sikkert som å spille lotto, da ville jo argumentet til ja siden om at de skulle få til en avtale om garanti der Norge fremdeles ville ha kontroll over vannkrafta blitt totalt irrelevant, for ikke å si latterlig.

Den boka her beskriver denne problematikken svært godt og viser til flere dommer der det har skjedd. Jeg visste ingenting om dette før jeg leste boka, og jeg regner med at det er det svært mange andre som heller ikke gjør. En virkelig øyeåpner og super viktig bok. Anbefales på det sterkeste ! https://www.adlibris.com/no/bok/den-nye-kampen-om-arbeidslivet-9788282260091

 

“Rødt forventer at Høyesterett avviser dommen mot havnearbeiderne i EFTA-domstolen 19. april slik de gjorde overfor ESA i 2013 i den såkalte verftssaken. Som Norges øverste rettsinstans kan de ikke la seg diktere av tre dommere i Luxembourg. Høyesterett må opprettholde sin egen kjennelse fra 1997 om at boikott er et lovlig kampmiddel for fagbevegelsen.

Avgjørelsen i EFTA-domstolen er en trussel både mot havnearbeidernes fortrinnsrett og tariffavtaler og fagbevegelsens organisasjons- og forhandlingsrett. Dette kan selvsagt ikke godtas. Det vil føre til sosial dumping, dårligere sikkerhet på havnene og angrep på andre arbeidstakeres rettigheter. Dette viser nok en gang at EØS-avtalen må sies opp.” https://www.an.no/debatt/drammen/nho/hoyesterett-ma-avvise-efta-domstolens-avgjorelse/o/5-4-295305

 

“Arbeids- og ansettelsesvilkår er i Norge og Norden ofte regulert i tariffavtaler. Disse er som regel tilpasset forholdene i den enkelte bransje eller bedrift. Med de til dels detaljerte vilkårene som EU-kommisjonen foreslår, vil det bety at EU-byrået setter grensene for hva som kan avtalefestes.

Som vanlig er når EU oppretter nye byråer, er overnasjonaliteten i utgangspunktet begrenset av det såkalte proporsjonalitetsprinsippet. Det betyr enkelt sagt at overnasjonaliteten innskrenkes til det minimum som er «nødvendig» for å håndheve EU-regelverket effektivt. Resten blir overlatt til nasjonale myndigheter. Derfor vil NHO og andre sikkert insistere på at EUs arbeidslivsbyrå ikke kan overstyre norske myndigheter, slik de også har hevdet når det gjelder andre EU-byråer.

Erfaringene med EØS-avtalen er allerede skremmende på arbeidslivsområdet. Vi ser at når EU-retten blir påtvunget norsk arbeidsliv er resultatet ikke forbedring, men forringelse. Høyesterett slo i desember 2016 fast at EØS-avtalen har forrang foran overenskomster, norsk lov og internasjonale konvensjoner. Derfor måtte både havnearbeidernes rammeavtale og ILO-konvensjon 137 vike. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon.”  https://neitileu.no/aktuelt/et-arbeidsliv-under-eu-tilsyn

 

“Grepet Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-kongressen i fjor ønsket å ta for å sikre norske tariffavtaler mot inngrep fra EØS, er ikke mye verdt, skal man tro signaler fra EØS-eksperten Per Andreas Bjørgan.

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen står fritt til å tolke EØS-avtalen i strid med hva norsk Høyesterett og Grunnloven sier. Det slår høyesterettsadvokat og forhenværende avdelingsdirektør nettopp i ESA, Per Andreas Bjørgan, fast overfor ABC Nyheter.” https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/12/195371337/eos-avgjorelser-kan-fattes-i-strid-med-norsk-hoyesterett-og-grunnlov

 

Et norsk Argentina ? Et forord alle burde lese !!! – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202796768031293.1073742148.1563436195&type=3

 

Alt du trenger å vite om Acer, griske kraftselskaper og politikere som tjener alt annet enn Norges befolkning – http://olehartattordet.blogg.no/1496603447_hvorden_du_jeg_og_politikerne_blir_rundlurt_av_kraftselskapene_hva_vet_du_om_de_nye_utenlandskablene_som_bygges_.html

 

Hvilke partier vil ha oss ut av EØS – https://olehartattordet.blogg.no/hvilke-partier-vil-ha-oss-ut-av-eos.html

 

 

 

Av alle filmer som tar for seg psykopati, så tror jeg det her må være den beste å vise til folk som ikke har opplevd disse, så de gjennom den kan få innsikt i hva slags livsfarlige individer dette er. Den viser alle fasene man går gjennom med slike overgripere. Spilletiden er på en time, men det er nok tid til å få fortalt historien på en særdeles god måte. Skuespillerne som medvirker gjør en strålende innsats. Realisme på høyt nivå. Filmen er basert på en sann historie. Du finner den på NRK med norsk tekst. Anbefales på det sterkeste!

Murdered by my boyfriend – https://tv.nrk.no/program/koif24000916/murdered-by-my-boyfriend

 

Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand.

Og når jeg ser hvordan våre “kjære” folkevalgte gir fra seg mer og mer av vår suverenitet, samtidig som jeg vet at de samme hyklerene kommer til å feire nasjonaldagen vår, så må jeg ærlig talt si, at hvis Quisling hadde stått opp fra graven og feiret 17. mai, så ville ikke det vært noe mer provoserende enn at våre politikere gjør det. 

“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.

Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen dette feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke.

17. mai er ikke noe annet enn feiring av en bortskjemt og historieløs befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. De fleste klarer ikke en gang å skille mellom demokrati og diktatur selv om diktauret står på utsiden å banker på døra deres.”

 

“Vi hyller taktfast våre nasjonale vrangforestillinger hver 17. mai med flåsete smil om munnen og ketchup på skjorta, tror vi er fredsmeklere og miljøvernere, en inkluderende foregangsnasjon, mens vi i virkeligheten er krigsprofitører og forurensere, (over)styrt av lidderlige politikere og broilere som kun vil sitt eget beste. For det er ikke fred vi driver med. Det er krig.

Og nettopp det er kanskje aller mest påfallende på en dag hvor folket roper hurra og marsjerer, samtidig som nasjonen «overlater forsvarsmakta til fremmede makter» og deltar i krigshandlinger en rekke steder i verden for å innføre vestens «demokratiske» modell, mot nasjoner som aldri har truet oss, nøyaktig slik § 25 sier at vi ikke kan gjøre.

Og ikke et vondt ord om ungdommene i uniform, for de tror på de som kaller krig for fred. Det er ikke bare de som burde visst bedre. Det burde vi alle. Det er rett og slett på tide at vi tar oss sammen.”      Jon Smog

 

“Vi har nettopp feiret 8. mai ? frigjøringsdagen. Snart skal vi juble for 17. mai. Flagg skal vaie. Det er tid for store ord om frihet, folkestyre og vi som vant vår rett. Men folk som er opptatt av sjølråderetten sin, burde ikke bare feire seirene fra i fortida. De bør reise seg i protest mot dem som bruker nåtida til styrking av elitenes makt på folkets bekostning.

En sånn «maktoverføring oppover» presses nå fram på to fronter samtidig. Først i avgivelsen av makt til EU ? med EØS-avtalen som brekkstang. Så i sentralisering av lokaldemokratiet ? med Solberg-regjeringens reformer som brekkstang. Til sammen blir dette en knipetangmanøver mot innflytelsen til folk flest.

Og dette er de lange linjers politikk. Da Stortinget vedtok EØS-avtalen i 1992 var det med løfter om begrensinger. Norge skulle selv styre regelverket for arbeidslivet, differensiert arbeidsgiveravgift, konsesjonsloven, hjemfallsretten, alkohollovgivningen. Blant annet. Løftene om vetorettens betydning og anvendbarhet satt også løst. Gro Harlem Brundtland er kjent for sine ord om at «vi har ikke kjempet fram dette regelverket i EØS-avtalen (altså vetoretten) uten grunn».

Handelsminister Bjørn Tore Godal fortalte via Aftenposten hvor udramatisk det ville være å si nei.

Med disse løftene har gått den veien høna sparker. Og sparkingen fortsetter ? nå sist med Norges tilknytningen til EUs finanstilsyn og Acer. Der frontkollisjonen med grunnlovens sperrer mot suverenitetsavgivelse er løst med rene prokuratorknep.

Erfaring tilsier jo hva konsekvensene av storkommuner blir: Saksmengden øker og blir mer kompleks. Noe som øker behovet for heltidspolitikere. Slik at det utvikles et A- og B-lag, der A-laget er heltidspolitikere som ofte lever i tett samliv med administrasjonen.

Sluttsummen et ord: Elitestyre. Det ordet gjør seg dårlig i 17. mai-taler. Men det må løftes fram og settes flomlys på. Det norske folket må ikke glemme så inderlig vel den urett som faktisk rammer dem selv.”

http://www.nationen.no/kjekstad-pa-fredag/fra-fest-til-protest/

 

“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden)
Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.
Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige. 

Og på den store dagen går folket ute i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi bor i verdens beste land, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.

Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de som har minst. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.

Og på 17. mai står de på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler der de skryter av at vi bor i verdens beste land. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.
Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)”
Les videre her:
Nesten ingen vet hvorfor vi feirer 17. mai lenger – http://olehartattordet.blogg.no/1431615475_nesten_ingen_vet_hvor.html