How to Solve the European Migrant Crisis in 5 Steps

 

All Wars Are Bankers’ Wars

 

“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us”
War veteran Mike Prysner

Amazing speech by war veteran

“I det åttende punktet i Facebook-plakaten står det at «Forbrytelser mot migranter skal straffes særskilt».”
Ja vel, hvorfor straffes da ikke de som har tvunget dem på flukt ?

“Punkt ni i Facebook-plakaten heter «Spesifikke program som skal gjøre det lettere for migranter å starte egne firma». Denne påstanden stemmer, og er beskrevet under mål 19, tiltak «e»:
Hvis vi som er statsborgere i de landene som skal ta i mot migrantene ikke får de samme mulighetene som dem så vil det være forskjellsbehandling, noe som jo vil skape splid. Urettferdig behandling er det ingen som liker, forstår man ikke det så har man liten kontakt med virkeligheten

“Utvikle målrettede støtteprogrammer og finansprodukter som legger til rette for investering og entreprenørskap for migranter og diasporaer, herunder ved å gi administrativ og juridisk støtte til bedriftsetablering, ved å matche startkapital, etablere diasporaobligasjoner og utviklingsfond, investeringsfond for diasporaer, samt organisere egne varemesser.”
Det blir det samme som punktet over her, forskjellsbehandling skaper ikke en god atmosfære, tvert i mot, det er så enkelt som å se på en familie der ett av barna har status som gullunge og de andre går for lut og kaldt vann, det kalles sadisme, og når man ser på hvor FN legger ansvaret hen så er sadisme kansje ikke ett så dårlig ord valg ?

“Festivitetene rundt «Global Pact for Safe, Orderly and Regular Migration», kjent som Migrasjonsavtalen, omtaler ikke kolonialisme og dens konsekvenser, og spesielt ikke hvilket grunnlag for kriser, kriger og fordrivinger på det afrikanske kontinentet som tilhengerne av pakten har skapt. FNs migrasjonsavtale, ifølge dens tilhengere, vil innlede en bedre æra. Men fordi den ignorerer de historiske røttene og sosioøkonomiske årsakene til den globale urettferdigheten, vil den oppnå det motsatte og legitimere ulikhet skapt av migrasjon.

Allerede den grunnleggende forståelsen av migrasjon i FN-traktaten gjør støtretningen tydelig. i «Retningslinjene/ Guiding Principles» angis under punkt 8:

«Vi anerkjenner at migrasjon er en kilde til velstand, innovasjon og bærekraftig utvikling i vår globaliserte verden.»

«For hvem?», kunne en uforsiktig leser spørre spontant. Selvfølgelig mottar han/hun ikke et svar. I stedet fortsetter den:

«Målet med den globale avtalen er å utnytte migrasjonens potensial for å oppnå alle målsetningene om bærekraftig utvikling, såvel som å forsterke virkningen som migrasjon vil ha på å nå fremtidige mål.»

På til sammen 34 sider forsøkes det å bevises at migrasjon vil føre til «samarbeid der alle vinner» for de tiltredende statene. Under punkt 14, hvor det knapt kan høres og antydningene er enda vanskeligere å oppdage, brukes nøye avveide ord for å si at det kanskje vil være hindringer i veien. Så det skrives ikke «fordeler og ulemper ved migrasjon», men «muligheter og utfordringer». Ord med negativ assosiasjoner forekommer ikke i teksten.

Massemigrasjon er det synlige uttrykket for global ulikhet:

Hvem tjener på og hvem taper på massiv migrasjon, enten forårsaket av krig og flukt eller økonomiske vanskeligheter? Slike spørsmål kan være tabu bare for noen som betrakter migrasjon som «en kilde til velstand, innovasjon og bærekraftig utvikling», altså noen som eliminerer de grunnleggende årsakene til migrasjon og går gjennom verden med tunnelsyn, drevet enten av egen økonomisk fordel eller dårlig samvittighet mot de fattige i det «globale sør». Begge deler fører til en forvrengt oppfatning.

Massemigrasjon er det synlige uttrykket for global ulikhet. De som deler denne innsikten, kan ikke finne noe godt ved FNs migrasjonspakt, fordi denne globale urettferdigheten må overvinnes, ikke forvaltes.

Disse såkalte «økonomiske partnerskapsavtalene» skaper migrasjon. Legg til Vestens krig mot den muslimske verden, som har drept hundretusener i over et kvart århundre og fordrevet millioner. Vestlige militærallianser utløser flyktning- og migrasjons-bølger i Midtøsten, Afghanistan, Nord-Afrika og Mali.

Migrasjon skapes. Den har mange ansikter, og bare noen er dem er av lykke og tilfredshet. Vinnere og tapere kan identifiseres relativt enkelt. Vinnerne inkluderer selskaper som kan benytte en konstant tilførsel av billig og etter behov villig arbeidskraft for å holde produksjonskostnadene lave i den globale konkurransen.

Migrasjon er bra. Punktum. Der hvor det nevnes «negative drivkrefter og strukturelle faktorer», for eksempel under punkt 16.2, «som få folk til å forlate sine opprinnelsesland», gjør de hva de kan for å unngå å si hva de er.

Ordet «krig» forekommer ikke en eneste gang på 34 sider. Krav om en nødvendig sosial utjevning? Ingen. Krav om en ønsket regional utjevning? Ingen. Push og Pull-faktorene for masse-migrasjon er ikke navngitt. Men uten å nevne årsakene som tvinger folk til å reise utenlands, konsoliderer de tingenes nåværende tilstand, og enda verre, legitimerer den.

Dette forklarer også hvorfor FNs migrasjonsavtale er så populær blant kapitalfraksjoner som agiterer for fri flyt av kapital over hele verden og deres liberale politiske og medie-omgivelser, og som deretter sterkt forsvarer den. Den ønskede åpenheten mot verden oversettes i denne liberale fortellingen til en håndheving av de fire kapitalistiske frihetene: uhindret flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft.

Økonomisk konvergens kombinert med sosial divergens er det grunnleggende mønsteret i vårt økonomiske system, både innenfor EU og stadig over hele verden. Menneskene etterlates. De blir en produksjonsfaktor, som kan produseres og utdannes billigere i Bulgaria og brukes mer lønnsomt her.

En gang hadde venstresida som fanesak å stoppe dette systemet. På spørsmålet migrasjon har de imidlertid som i mange andre spørsmål også kommet ut av kurs. De forveksler migrantens ofte beklagelige skjebne med funksjonen som migrasjon spiller, og har derfor begynt å finne migrasjon positivt selv om den uttrykker ulikhet. Innpakket i et FN-dokument, kjemper store deler av dem for bevaring av denne globale ubalansen, noe som viser hvor de står politisk.

Til slutt snakker FNs migrasjonsavtale i klartekst. Der hvor det handler om «implementering», altså om penger, blir den ærlig. Fordi det ikke kan forventes at FN vil finansiere implementeringen, oppstår ideen om at de som profitterer på «trygg, ordentlig og regulær migrasjon» burde gjøre det. Migrasjonsavtalens økonomiske organ bør være åpen for «relevante interessenter, privat sektor og filantropiske stiftelser», i følge punkt 43. Så George Soros og hans likesinnede vil dermed ha rett til å bli involvert i migrasjonsspørsmålet, med henvisning til høyeste myndighet, De forente nasjoner.” https://steigan.no/2018/12/den-nykoloniale-pakten/?fbclid=IwAR1BeiwNv51tC0D3-61mI7Irs2d2J7aD8yeMwWVPcZUI3TzFfeIUo6ArCmg

The Shock Doctrine (2009) Documentary by Naomi Klein

The Corporation

Av Hans Christian Færden:
“Jeg ser med sorg på all den gode energien som så mange etniske nordmenn bruker mot muslimer generelt. Selv om jeg personlig støttet store deler av Sylvi Listhaugs immigrasjonspolitikk, handlet det for meg aldri om enkeltmuslimer, men om motstand mot kulturkollisjoner, som kun tjener krigsglobalister som vil nedlegge verdens suverene nasjoner. Alt vi gjør når vi gjør ofrene, immigrantene til fiendene er å la våre virkelige fiender slippe unna og vinne.

Alle mennesker, uansett etnisitet fortjener et trygt land å bo i. Ingen mennesker skal behøve å leve i konstant frykt. Når frykten og håpløsheten blir for stor vil de fleste mennesker derfor gjøre hva de kan for å finne trygghet og håp for seg og sine. De legger ut på vandring. Dette bør vi ikke overraskes over eller kritisere.

Problemet er ikke disse menneskene. Problemet er dem som sender dem på flukt. Dem som bomber og ødelegger deres eget land. Dem som betaler grovt for å få en diktator som de selv kontrollerer til å overta deres land, slik at landet kan plyndres for alle sine verdier. Problemet er kort sagt dem som gjør livet for mennesker til et helvete og tvinger dem på flukt.

Kan jeg få minne om Norges og andre bombing av Libya? Har vi rett til å kritisere at folk flykter fra våre bomber? Er jeg urimelig om jeg påstår at dem som ga bombeordrene til de norske flygerne er problemet, ikke menneskene som mistet alt og ble tvunget til å betale menneskesmuglere for den livsfarlige turen over Middelhavet?

Ja, jeg vet at det også har kommet mange lykkejegere. Mange som har fått høre at himmel på jord det er i Norge. Jeg vet også at en land kan kvitte seg med «uønskede problemer» ved å sende dem opp hit.

Jeg er sterkt tilhenger av at Norge skal forsvare sine grenser, la det være krystallklart. Spesielt i den verden vi har nå der selv Vatikanet har blitt infiltrert av krigsglobalister som for en hver pris vil ødelegge nasjoner slik at de selv kan bli herrer over en «global landsby». De gjør derfor alt for å skape kulturkonflikter og ødelegge hva de kan.

Den forferdelige «Eurabia» konspirasjonsteorien har vist seg som høyst sannynslig korrekt, med ett viktig unntak. Det er ikke islam som står bak selv, men svært pengesterke krefter i vår egen kultur som bruker islam for alt hva den er verd. Den vestlige kristne kulturen skal ødelegges, for en hver pris. Islam er verktøyet og muslimer ofrene, sammen med oss om vi ikke snart ser hvem fienden er.”  https://stateofglobe.no/2018/07/31/muslimmotstanden-odelegger-for-kampen-mot-krigsprofitorene/?fbclid=IwAR33byvC2q1lhSwUFYS8tCpbfBwmSOmjBkH8TcZu39XqqZrQDdzFbr_2PFE

“Antirasisme for dem som styrer definisjonen av den, dreier seg foruten om støtte til religionen islam, også å øke innvandringa til Norge. Å øke innvandringa til Norge deler Rødt med den tradisjonelle høyresida som representerer de ledende bedriftseierne og de mest konsekvente markedsøkonomene. Men den økte innvandringa, og den politikken overfor innvandrerne i Norge som Rødt kjemper for, det som er antirasisme i Rødts øyne, øker klasseskillene både i Norge og i Europa.

Når økt innvandring og hensynet til innvandrere blir Rødts hovedsak og ikke økonomisk kamp og kampen for fred og nedrustning, bryter Rødt med den tradisjonelle arbeiderklassen og tradisjonene i norsk arbeiderbevegelse.

Næringslivets og venstres felles kamp for økt innvandring gir økte klasseforskjeller
Den tradisjonelle høyresida som representerer arbeidsgiverne arbeider for økt innvandring for å presse ned lønningene. De ønsker også at så mange som mulig av innvandrerne må forsørges av felles skattemidler sånn at de sosiale ordningene mister politisk oppslutning. Særlig om de også skal gjelde for svært mange andre i hele EU. Sånn øker de økonomiske forskjellene og rammer dem som bare har støtte til «høyrepopulistene» å uttrykke sin misnøye med og forsvare seg med. (Flere «høyrepopulistiske» partier arbeider for mye høyre pensjoner enn regjeringene til de «moderate» høyrepartiene og sosialdemokratene).
Rødt vil innvandring av humanitære veldedighetsgrunner og «Fellesskap på tvers av grenser». Men Rødt har ikke klart å stanse de økende klasseforskjellene i Norge med denne innvandringa og heller ikke med sin aktive og engasjerte støtte til alle innvandrernes religiøse og kulturelle særkrav. Snarere tvert imot. De ledende markedsliberalistene vet hva de vil. De har kunnskap, er godt organiserte og handler deretter. Rødts og andres felles politikk med næringslivet om økt innvandring øker klasseforskjellene, det viser utviklinga fra Norge og ellers i Europa.

Høyresida og Rødt utgjør en knipetang mot vanlige arbeideres velferd. https://www.derimot.no/rodt-sin-viktigste-sakkampen-for-okt-innvandring/?fbclid=IwAR3X9qG6UkGW5uS_wCWncLQ5wiBwxIWWXnT04_0U-jhUF-u9veXsipliXQk

“Arbeiderpartiet har alltid vært for EU og forsvarer dagens utvikling, blant annet ved å velge en mange-millionær og erklært markedsliberalist som leder. Motstandspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aksepterte Soria Moria-erklæringen og dermed at EØS-avtalen skulle legges til grunn for den rød-grønne regjeringen i åtte år. Alle partiene på Stortinget har ansvar for angrepene på velferdsstaten, folkestyre og den nasjonale suvereniteten. Forbehold til partiet Rødt, som fikk en representant på Stortinget ved valget i 2017.” https://www.derimot.no/eos-avtalen-en-gjokunge-som-eter-opp-grunnloven/?fbclid=IwAR18gsKeTFRbNp-8uLC6p3rUGLjja5G8T-8WVSy65MPl9-ETFqgTmj-zTx4

Jørund Hassel sier:

“EØS-avtalen eller rettere sagt EØS-loven – er problemet, ikke regjeringen. Dette blir som å rette baker for smed Leif Sande!

EØS-avtalen bygger på to hovedprinsipp. Det ene er at EU skal ha 100% kontroll på norsk lovgivning. Det andre er at arbeidstakere – i all hovedsak i ikke-akademiske yrker skal måtte godta kraftig sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår (spesielt pensjoner), for at Norge skal få solgt varer til EU.

Fakta er at handelen reguleres i all hovedsak av Norges handelsavtale med EU fra 1973. Og ikke av EØS-avtalen.

EØS-avtalen er med andre ord en avtale av og for milliardærene – som driver med handel og som vil ha billig arbeidskraft og som ikke er norske. Spesielt nyter disse spekulantene godt av EUs bestemmelser om tredjelandsprinsippet. Det vil si at en virksomhet eksempelvis kan leie inn arbeidstakere fra Asia – via Sverige – for deretter å sette dem i arbeid i Norge.

Konsekvensene av tredjelandsprinsippet er at det er avdekket at arbeidstakere har lønn ned mot 15 kroner timen, med 18 timers arbeidsdager, og som bor under slumlignende forhold.

Den danske transportministeren Ole Birk Olesen uttalte 01.11.2018 at dette er et forhold det ikke mulig å få gjort noe med. Selv ikke for Danmark som er medlem av EU. Det kan umulig Leif Sande ha fått med seg?

Poenget er at Ole Birk Olesen uttalelse viser hvor feil Leif Sande tar! Norske lønns- og arbeidsvilkår handler ikke om hva slags regjering vi har, men om EØS-avtalen og EØS-loven. For den (EØS-loven) gir EUs lover forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre herunder Grunnloven. Norge er «svinebundet til masta».

Det beste med Leif Sande sitt utsagn, er at den stadfester hvor feil Gro Harlem Brundtland tok i sin tid. Hun hevdet nemlig at «arbeidslivet ikke ville bli berørt av EU-lovgivning». Selv om Leif Sande forsøker å skylde på Fremskrittspartiet-, Høyre og Venstre-regjeringen for sosial dumping – så er dette innlegget en viktig erkjennelse av hvor skadelig EØS-avtalen er for norsk arbeidsliv og landets lønns- og arbeidsvilkår! Og hvor feil Gro Harlem Brundtland tok.” https://leifsande.no/eos-avtalen-er-viktig-men-regjeringen/?fbclid=IwAR2Y_jA5LiMuLs9Z87qYqGGOn6KBTIaotdl0hVNG-k8OKnCmgP8DpQtf9b8

Jørund Hassel:

“I denne saken blir det helt feil å ensidig skylde på domstolene og myndighetene Leif Sande.

Hvorfor reverserte ikke Arbeiderpartiregjeringene i 1986, 1990, 1993, 1996 og 2000 samt de «rød-grønne» 2005 og 2009 – den splittende innstillingsretten på arbeidstid som Willoch-regjeringen innførte i 1984?

Hvorfor reverserte ikke de «rød-grønne» den midlertidige medleverforskriften fra 2005 som Bondevik II-regjeringen innførte? Svaret er trolig at mange ville ha denne ordningen og ingen tok politisk ansvar.

Hovedspørsmålet er dog: Hvorfor har vi så svake og tafatte politikere i Norge – at de ikke evner å fjerne den meget fortjenesteinnbringende ordning for virksomhetseiere nyter godt av gjennom medleverforskriften?

For fakta i denne saken Leif Sande er at selv med EU-kommisjonen, EU-direktivene og EFTA-domstolene i ryggen så erkjenner du i dette innlegget norske politikeres inkompetanse. De evner ikke å fjerne medleverforskriften. Det er verken EU eller EU-domstolenes skyld.

Etter EØS-loven kan EU-domstolene enkelt stoppe medleverforskriften – som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har påført norske arbeidstakere. I artikkelen din Leif Sande har du selv anført virkemidlene fra EU-kommisjonen, arbeidstidsdirektivet og EFTA-domstolen for en slik avgjørelse.

Beklager Leif Sande men her koker du suppe på spiker i din iver etter i hylle EU. Det holder ikke.”  https://leifsande.no/norske-domstoler-og-myndigheter-tvinger-gjennom-lang-arbeidstid-i-medlever/?fbclid=IwAR1CxsicbBqcNCfmf88fo9MRz2LtmnXJF2BKMW4GYj0SaNud5hb7yKmfYV0

Jørund Hassel:

“EØS-AVTALEN HANDLER OM SVEKKELSE AV LOVER OG AVTALER SOM ER VESENTLIGE FOR ARBEIDSTAKERE OG TRYGDEDE!

EØS-avtalen handler om to forhold. 
Det ene er at EU skal få full kontroll med norsk lovgivning (herunder Grunnloven). 
Det andre er kapitalens tilgang på billig arbeidskraft som er i stand til å utkonkurrere norske lønns- og arbeidsvilkår (spesielt pensjoner). Dette for gradvis å avfinasiere og avvikle velferdsstaten – gjennom at høy arbeidsledighet og lave lønninger vil knekke den. (NAV forsøker å skjule den høye arbeidsledigheten gjennom arbeid for trygd og andre tiltak).

Norge har en frihandelsavtale med EU fra 1973 som i all hovedsak regulerer norsk handel med EU. (Noe England misunner oss denne i disse dager). Vi er derfor ikke avhengig av EØS-avtalen.

Så lenge vi er bundet av EØS-avtalen kan ikke norske politikere gjøre noe som helst for å beskytte landets interesser, felleskapets verdier og eiendeler mv og de kan ikke gjøre noen ting for å beskytte norske arbeidstakere mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet mv. Dette fordi EUs fem friheter (fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft samt fri etableringsrett) har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre. Det fremgår av EØS-lovens § 1 og § 2 + protokoll 35 til EØS-avtalen. I tillegg kommer utvidelsene i Schengen-avtalen som innebærer fri flyt av arbeidsinnvandring.

Derfor må Norge komme seg ut av EØS-avtalen!

HVORFOR LØFTER IKKE STATSMINISTER ERNA SOLBERG SÅ MYE SOM EN FINGER FOR VERNE NORSKE ARBEIDSTAKERE!

Før Stortingsvalget 2017 forsøkte Arbeiderparti å fremme 31 tiltak for å bedre vilkårene for norske arbeidstakere. 30 av disse ble nedstemt. Hvorfor?

I tillegg fremmet Arbeiderpartiet et forslag for å få slutt på underreguleringene av pensjoner og trygdeytelser. Dette tar ikke Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen hensyn til. hvorfor?

Det er verdt å merke seg at disse spørsmålene er heller ikke tema i EU heller. Derfor gjør ikke Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen noe med disse spørsmålene. Og om de eventuelt skulle finne på å gjøre gjør det kan tiltak som kommer arbeidstakere og trygdede til gode kunne bli stoppet av EU gjennom EØS-lovens § 1 og § 2 på de EU-direktiver/ forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen.

SKREMSEL ELLER FAKTA FRA JA-TIL-EU/ EØS-TILHENGERNE?
Det ja-til-EU/ EØS-tilhengerne forsøker å innprente det norske folk med er norske arbeidstakere må gå kraftig ned i standard på lønn og velferd for at Norge skal få solgt varer til EU. Derfor har arbeidstakere – i all hovedsak i ikke-akademiske yrker – ikke hatt reallønnsvekst siden 2008 jf Fafo-rapport fra 2016. Realiteten er at aldri tidligere har lederlønninger og lønninger til virksomhetseiere økt så dramatisk rask som etter 2008. Altså et alibi for økte forskjeller eller som statsminister Erna Solberg sier; «Norge skal bli mer likt EU».

Derfor svekkes også alt av lover og avtaler som beskytter norske interesser gjennom inngåelse av nye avtaler om Acer-tilknytning, finanstilsynene som underlegges EU osv. Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen gjør alt for EU fordi alt EU står for er høyrepolitikk.

Arbeidstakere må aldri glemme at EUs prinsipp for arbeidslivspolitikken er uttalt av Sir Leon Brittans slik; “De fattige må få fortrinn til å dumpe lønninger for å vinne frem”. Sir Leon Brittan var tidligere medlem av EU-kommisjonen/ og som hadde flere ministerposter under regjeringen til Margareth Thatcher.

Utfordringen er at folket må lære seg historien om at så lenge det er skrevet historie har høyrepartier aldri gitt noe til arbeidstakere og trygdede.”
 

“Det kan vel vanskelig demonstreres tydeligere hvordan overklassepolitikerne i Ap-ledelsen fullstendig har brutt forbindelse med den arbeiderklassen som en gang var fundamentet for partiet og hvordan de aktivt går inn for å gi EU-kommisjonen kontroll over strategiske norske naturressurser. De lytter mer til Brussel enn til sitt eget grunnplan. Da er det vel ikke så merkverdig at Ap ikke klarer å komme på offensiven?” https://steigan.no/2018/03/acer-ap-millionaerene-mot-fagbevegelsen/

“For den såkalla eliten i Ap synest det å vera mykje viktigare å overføra norsk suverenitet, sjølvråderett til EU, enn det er å ta omsyn til Noreg og norske interesser og til og med grunnfjellet i eige parti.

Å sprenge partiet, slik Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide gjorde det, er sterkt urovekkjande. EU-tilhøyrigheit synest vera overordna alt anna for desse Ap representantane.

No har utanriksminister Ine Marie Eriksen Søreide stadfesta at punktane frå Ap for å sei ja til suverenitetsoverføringa til EU ikkje er juridisk bindande.

Etter at dette vart gjort kjend på tv og radio, har Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide vore tause. Dette er ei skam.

Dei ga ein lovnad til til det norske folk, til eigne partimedlemmer, Ap ordførarar og fagrørsla om at Ap ville oppheve tilslutninga si til suverenitetsavståinga til ACER dersom krava deira ikkje vart imøtekomne.

Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide med resten av stortingsgruppa frå Ap det er mange i dette landet som no ventar at de skal komentera endeliktet til Ap-krava og at de skal starte reverseringsprosessen med å trekkje doke frå ja standpunktet i samband med overføringa av norsk sjølvråderett til ACER.

Marsjordren frå de norskefolk, arbeidsgivaren dykkar er; start denne prosessen straks.”  http://nordnorskdebatt.no/article/acer-dei-tause-menn-i

“DEBATT: Mantraet om at me treng EØS for å «få solgt varene våre til EU» er ein hersketeknikk for å få merksemda bort frå at omtrent all vår vareeksport til EU hadde same tollfridom under handelsavtalen før 1994 som i EØS etter 1994.

OPPDATERT: 30.NOV.2016 17:59 av Ivar Andersen
STAVANGER

Svein Olav Simonsen, regiondirektør i NHO-Rogaland, kan trenga ein kommentar (sjå lenke til Simonsen sitt innlegg under artikkelen; red.anm.):

Må me la norske lovar vika for EU-lovar for å få selja varene våre i EU? Det rår ei nærast sementerte førestilling om at me treng EØS-avtalen for å komma inn på EU-marknaden med varene våre. Men kvifor får då land i alle kantar av verda inngå frihandelsavtalar med EU utan at avtalane pliktar dei til å endra partar av lovverket sitt slik me må i EØS?

Vår eigen EØS-avtale har, som kjent, med seg at Norge underkastar seg heile EUs regelverk for den såkalla indre marknaden, regelverket for varer, tenester, kapital og arbeidskraft, for den frie etableringsretten og for konkurranselovgjevinga.

God sikring utan EØS-avtalen

Om me seier opp EØS-avtalen, vil frihandelsavtalen frå 1973 automatisk gjelda, slik den gjorde fram til EØS-avtalen starta frå januar 1994. Dette er fastlåst i EØS-avtalens artikkel 120. Avtalen må naturlegvis oppdateras på mange punkt, blant anna på grunn av alt som har hendt i Verdas handelsorganisasjon, WTO.

WTO-reglane hindrar at EU kan innføra toll eller andre handelshindringar mot norsk eksport viss EØS-avtalen skulle falla bort.

Norge er nok eit lite land samanlikna med EU. Men som kjøpekraftig eksportmarknad er me ingen bagatell for EUs næringsliv. Norge er EUs femte største handelspartnar, og unionens sjette største eksportmarknad Me importerer for 300400 milliardar kroner i året fra EU.

Olje og gass er dei viktigaste eksportvarene våre. Ingen i EU vil, i staden for å kjøpa norsk, kjøpa meir olje og gass frå Russland, om dei kan unngå det. Påstanden om at me treng EØS får å få selja varene våre til EU-land, er derfor eit skremsel utan grunnlag i verkelegheita. I tillegg er EU også ideologisk tilhengar av ei verd med frihandel av industrivarer. Det er derfor EU stadig inngår nye frihandelsavtalar med land frå alle kantar av verda. Kvifor skal akkurat Norge vera unnataket?

Større del av handel før 1994

Om det verkeleg var slik at me trong EØS-avtalen for «å få selja varene våre i EU-land», skulle ein tru at eksporten vår til EU auka særs sterkt etter at EØS-avtalen trådde i kraft i 1994. Men slik er det ikkje. Då utgjorde den 75 prosent av all norsk eksport. Nå er den delen nede på rundt 60 prosent. Det var fram til 1994 at eksportandelen av tradisjonelle varer auka, med ein frihandelsavtale med EU frå 1973.

Brundtland-regjeringas stortingsproposisjon som gav grønt lys for EØS-avtalen i 1992, var nøktern og presis på dette punktet. «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterande frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen» (St.prop.nr 100 (1991-92)).

Mantraet om at me treng EØS for å «få solgt varene våre til EU» er ein hersketeknikk for å få merksemda bort frå at omtrent all vår vareeksport til EU hadde same tollfridom under handelsavtalen før 1994 som i EØS etter 1994. Handel med EU vil me ha også utan EØS. Men utanfor EØS slepp me EU-kravet om at ein kvar norsk lov må vika om den er i strid med EUs regelverk for den indre marknaden.

All vår vareeksport til EU hadde same tollfridom under handelsavtalen før 1994 som i EØS etter 1994″ https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/MGE55/Den-storste-EOS-bloffen?fbclid=IwAR1ZcGeRb4d5f-Iy8Vzbi3d14G26ReeA24hEB6egV-7O9SOcZu0H7xLbqHk