Dette er altså symptomene på noe, ikke årsaken https://www.kommunevalg-stortingsvalg.no/senterpartiets-lundteigen-nei-til-lonnsokning-kan-finansiere-100-000-migranter-vi-ma-apne-grensene/ . Så hva er årsaken til alle disse flyktningene ? Hva var det som skapte denne flyktninge krisen ? Slikt skjer ikke av seg selv, i de aller fleste tilfeller så er det noen som tjener økonomisk på andre sine lidelser.
Når katastrofen er et faktum, så sparkes det alltid nedover, det er aldri de som er skyld i den som må ta konsekvensene, det er de som er direkte utsatt og de som blir indirekte utsatt for en konstruert katastrofe som må ta regninga. Det er soleklart hvem som direkte må ta konsekvensene, men det er noe mer tåkete hvem det er som må ta de indirekte konsekvensene.

Hvis vi tar Lundeteigen sine uttalelser her, så sier jo han at det er Norge og vi som bor her som skal ta på oss skylda pga at noen andre har skapt dette helvete. Han kommer ikke med en utregning som forteller hvor mye dette vil koste økonomsik og sosisalt, med tanke på at arbeidsledigheten her til lands er ganske stor og at den vil øke enda mer når 100. 000 nye mennesker kommer hit.
At fremmedfrykten øker er jo forstålig, da folk flest her til lands, akkurat som flyktningene som kan komme hit vil det beste for seg og sine, men når det fører til økt økonomisk konkurranse og til en hardere kamp om sosiale goder, så får vi jo en situasjon der de som kommer utenifra blir sett på en trussel, og vi som bor her som vil beskytte vår levestandard.

Når Lundeteigen, som naiv håndtlanger for den økonomiske elite sparker nedover og ikke oppover der årsaken ligger, så er han jo med på å skape mer politikerforakt og fremmedhat. Javisst skal vi hjelpe andre i nød, men vi skal da ikke hjelpe slik at det går til helvete for oss selv i den prosessen ? Veldig forenklet så er det slik at jeg, hvis jeg må velge, hjelper mine nærmeste, de kjenner jeg, de elsker jeg.
Hvis man foretrekker å hjelpe ukjente framfor sine egne, sitt eget kjøtt og blod som man har sterke bånd til, hva slags far og mor er man da ? Og det er jo akkurat på samme måte de som er i nød tenker, de vil vekk fra det helvete de lever i for å hjelpe sine nærmeste. Vi blir satt opp i mot hverandre slik at konflikter skapes der det blir sparket nedover i alle instanser, der kunstig fiendeskap konstrueres ved hjelp av naive, men også vitende politikere, slik at de som står bak årsaken til den vanvittige forskjellen mellom fattig og rik får lov til å fortsette med sine forbrytelser.

Og vil man få en bedre forståelse av det jeg sier her så kan jeg anbefale boken Sjokkdoktrinen av Naomi Klein:

“Forfatteren utfordrer myten om det globale, frie markedet, og avslører fremveksten av krisekapitalismen: den målbevisste, brutale sjokkbehandlingen av hele lands økonomier. Krisetilstander er blitt utnyttet og landenes økonomiske og politiske situasjon omdannet til fordel for profitører av det frie marked. Forfatteren viser at liberaliseringen av økonomien de siste tiårene ikke er resultatet av en demokratisk og fredfull utvikling” https://www.adlibris.com/no/bok/sjokkdoktrinen-9788249505647

 

Og bloggen min “Den kriminelle globaliseriengen. Hvordan stille de skyldige for retten ? Er det i det hele tatt mulig ?” gir også nyttig informasjon rundt dette – http://olehartattordet.blogg.no/1441385237_den_kriminelle_global.html

“I dag vet vi”, skriver Thomas Mathiesen, “at straffesystemet slår til mot bunnen heller enn mot toppen av samfunnet” Hvorfor dette skulle være tilfelle, er uførlig forklart av sosiologer som er spesialister på juss og straffepraksis. Man har gjentatte ganger diskutert mange årsaker.

Den første av disse er lovgiverens noe selektive intensjoner som går ut på å opprettholde en viss type orden. De aktivitetene som sannsynligvis kommer til å bli begått av mennesker som denne orden ikke har rom for, nemlig av taperne og de underkuede, har den beste sjansen til å dukke opp i straffeloven. Å plyndre hele nasjoner for ressurser kalles “å fremme frihandelen”; å frarøve hele familier og lokalsamfunn levebrødet kalles “nedskjæringer” eller bare “rasjonalisering”. Ingen av delene er noen gang blitt oppført blant kriminelle og straffbare handlinger.

Det kalles naturkatastrofer når tragediene ruller over tv skjermen som ledd i store innsamlingsaksjonene: tørkekatastrofer, hungers-, oversvømmelses-, pest-, og krigskatastrofer. Men er det naturen alene som har skylden ? Er det ikke en porsjon slu beregning – investorene (globalistene) – som ha vært på ferde ? Hvorfor får vi ikke et glimt av ansiktene deres på skjermen ? Hvilke firmaer for ryktekorrektur holder sin skjermende hånd over dem? Og når stammekrigene har herjet og likene senkes i massegraver foran tv kameraene, hvorfor får vi ikke se våpenindustriens høye herrer, som har sørget for at slagmarken fikk den rette fargen ? Penger er langt farligere våpen enn kuler og krutt, og som med ubegrenset treffsikkerhet ikke medfører straffeansvar.”

Jeg holder på med å skrive bøker nå, så hvis det finnes noen forleggere der ute som har lyst til å gi ut noen av bøkene mine, så ikke nøl med å ta kontakt, dette vil uten tvil bli bestselgere som må trykkes opp i mange opplag  Her er noen av titlene:

Det er ikke fullt før det renner over, en psykologisk analyse av mennesker som ikke har forstått at det går an å forsyne seg to ganger.

Hvorfor tar det så lang tid å få åpnet den nye dorullen, en bok om sinnekontroll og hvordan man kan saksøke produsenten herfra til evigheten.

Når datamaskinen henger seg opp. Et fenomen der ikke en gang sinnekontroll kan hjelpe. Historier fra virkeligheten.

Hvorfor får jeg ikke opp det helvetes syltetøylokket, når jeg kan løfte 150 kg i benkpress. Undertittel: Anabole steroider kan ikke løse alle problemer.

Hvorfor får jeg aldri besøk når jeg har gjort stor rengjøring ? Undertittel: Gjester som kommer på besøk uten å si i fra på forhånd.

Hvorfor skrev jeg ikke handleliste, nå må jeg ned på butikken igjen. Undertittel: Bedre føre var enn etter snar.

Det er din skyld at jeg ikke finner det jeg leter etter. Kvinners lidelsehistorie i tiden før vitenskapen oppdaget menns tunnelsyn.

Bare litt til, faen der gikk gjengene. Menn og kvinner forteller om da de bare skulle stramme skruen litt mer.

Åhh nei, når du ser kjentfolk i butikken du ikke har lyst til å snakke med. Fluktruter og strategi.

Gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør. Hvordan lykkes som politiker.

Voksne mennesker som tror at påstander er det samme som fakta. Undertittel: Twilight zone finnes, en historie om dem som holder til der.

 

Å lese gamle bøker kan mange ganger føre til at man snubler over uante litterære skatter og dyp innsikt i det menneskelige sinn. Her er et særdeles godt eksempel på en slik skatt.

Fra boken Psykologi i organisasjon og ledelse av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann – 1998:

“Når man snakker om ledelse og ledere brukes det ofte uttrykk som karisma og karismatiker. Karisma betyr begavelse. Det vi da tenker på, er som oftest en form for ledelse som ligger et godt stykke over det solide og trauste, og som utmerker seg ved sin sterke påvirkningsevne og sine inspirerende kvaliteter.

 

Hva er det karismatiske ledere gjør, hvilke virkemidler bruker de, hvilke omstendigheter springer karismatiske ledelse ut av, og – sist, men ikke minst – hvordan kan vi skille mellom konstruktiv og destruktiv karismatisk ledelse ?

 

Det er naturlig å tenke på personlige egneskaper hos lederen her. Det vi legger størst vekt på er relasjonen mellom lederen og de som ledes, og det er dette samspillet i forhold til gitte situasjonsbetingelser som er mest vesentlig. La oss nå forsøke å peke på noen av de viktigste egenskapene ved karismatisk ledelse. Forskningen på feltet tyder på at følgende faktorer er viktige og av nokså generell art:

 

1. Et ytelsesnivå blant alle impliserte parter som er utenom det vanlige.

2. Lederen blir vist en høy grad av tillit, hengivenhet og lojalitet av de som ledes.

3. Stor entusiasme og begeistring for lederen og hans eller hennes ideer.

4. Både lederen og de som ledes er villige til store personlige forsakelser for saken og for å nå et felles mål. Det skapes et meget sterkt engasjement for organisasjonen, som gjør at de det gjelder, er villige til å vie seg til en sak som er større enn dem selv.

 

Det som kansje er mest fremtredende hos en leder av den karismatiske typen, er at han/hun formulerer en visjon. Det er en forestilling – ofte utpenslet i fargerike bilder og oppsummert i slagord – om en fremtidig måletilstand som kan oppnå alt sammen. Den kansje mest berømte formuleringen av en slik visjon er Martin Luther Kings berømte <<I have a dream>> – tale.

Men en visjon uten handlingsstrategier kan lett bli til en luftig Per Gynt fantasi. Derfor må slike visjoner følges opp med konkrete planer og handlingsstrategier for å nå frem til målet. Lederen må altså i tillegg til det engasjerende bildet av den fremtidige lykketilstanden også gi de som ledes et konkret kart over terrenget og vise hvordan man skal komme herfra til dit.

 

Andre egenskaper som også er fremtredende hos konstruktive karismatiske ledere, er at de ofte har en høy grad av selvtillit, de har omsorg for tilhengernes eller medarbeidernes behov, de er ofte veldig flinke til å kommunisere på slagkraftige måter, har høy sosial intelligens og forstår raskt andre menneskers reaksjoner. De er gjerne meget dyktige til å manipulere inntrykk til egen fordel. Grunnformelen i oppskriften sies gjerne å være følgende: <<Dersom du som leder kan få en attraktiv drøm til å fortone seg som morgendagens realitet, så har du gode muligheter til å få folk med deg!>>.

Hva er vanligvis effektene av denne formen for ledelse ? Det er en form for ledelse som meget sterkt sikter seg inn mot å skape en høy grad av motivasjon og engasjement for en bestemt sak hos tilhengerne. 

 

Effekten av karismatisk ledelse:

 

Forskningen bekrefter det inntrykket vi har av at karismatisk transformasjonsledelse ofte kan skape veldig sterke effekter.  I flere studier finner vi at  karismatisk ledelse øker både jobbtilfredshet og jobbprestasjoner i betydelig grad. Det som er spesielt viktig, er at den begeistringen folk opplever i forhold til lederen, smitter over til selve arbeidet og gir økt motivasjon, tilfredshet og og ytelse som resultat. Studier av amerikanske presidenter  viser at de presidentene som ble vurdert som karismatikere, også ble regnet for å være mer effektive i sin presidentgjerning.

 

Nå er det gjerne noen som allerede har satt foten ned og sagt topp litt her. Denne beskrivelsen av karismatiske transformasjonslederen er jo meget skjev. Vi kjenner mange eksempler på at karismatisk ledelse har fått katastrofale følger. Både Hitler og Stalin var uten tvil karismatiske ledere. De klarte å skape et voldsomt engasjement for sin sak ved nettopp å bruke slike virkemidler som er beskrevet over her. Er dette noe vi bare må leve med, eller kan vi faktisk skille den konstruktive karismatikeren fra den destruktive ? Som vi skal se, er det noen svært viktige forskjeller her som kan hjelpe oss til å gjøre et slikt skille, og som kansje også kan hjelpe oss til å unngå å bli med på den ofte vanvittige ferden til den destruktive karismatikeren.

 

Konstruktive og destruktive karismatikere:

 

De amerikanske ledelsesforskerne J.M. Howell og B.J. Avalio har gjort et svært viktig arbeid når det gjelder å identifisere forskjeller mellom konstruktiv og destruktiv ledelse. (Howell, J.M. & Avolio, B.J. (1992) The ethics of charismatic leadership. Submission or liberation? Academy of Management Executive, 6, 43-54).
Basert på omfattende studier, som både inneholdt kartlegginger via spørreskjema, intervjuer med ledere og systematiske analyser av lederbeskrivelser i pressen, klarte Howell og Avalio å skille mellom to typer av karismatiske ledere; etiske og uetiske karismatikere.

 

Etiske karismatikere har følgende karakteristika:

 

1. De forsøker å fremme kollektive interesser hos medarbeiderne ved å trekke deres behov, interesser og verdier eksplisitt inn i sine visjoner.

2. De legger vekt på å utvikle medarbeidernes kreativitet og evne til kritisk tenking.

3. De legger forholdene til rette for medarbeideres positive selvutvikling.

4. De er åpne for både positiv og negativ kritikk, ofte ser vi at slike ledere presser veldig aktivt på for nettopp å få frem kritiske synspunkter.

5. De anerkjenner andres bidrag.

6. De deler informasjon med medarbeidere.

7. De har sterke moralske verdier som innebærer at de legge vekt på kollektive interesser for gruppen, organisasjonen og samfunnet.

8. De oppmuntrer medarbeidere til å lede seg selv.

Uetiske karismatikere har følgende karakteristika:
1. De er primært interessert i å markedsføre og forfølge sine egne visjoner, som er basert på personlig behov.

2. De kontrollerer og manipulerer sine tilhengere til å fremme sine egne interesser.

3. De gjør det som er best for dem selv istedenfor det som er best for organisasjonen.

4. De har autoritær lederstil.

5. De er ufølsomme overfor medarbeideres behov.

6. De kritiserer og sensurerer andres meninger.

7. De er enveiskommuniserende.

8. De krever ubetinget respekt for egne beslutninger, som ofte formidles i form av ordrer, og underminerer medarbeidernes evne til å arbeide selvstendig.

9. De tillater ikke medarbeidere å lede seg selv, og krever ofte blind lojalitet.

 

Som vi ser, er det her tale om meget forskjellige og til dels diametralt motsatte egenskaper, verdier og målorienteringer. Det som kan være en fare, er imidlertid at likheten i virkemidler som visjoner, det å skape sterkt engasjement, overtale, kommunisere godt og ofte i malende bilder, vise sterk risiko-orientering osv., kan gjøre at vi ikke oppdager forskjellene før det er for sent. Det er derfor viktig å holde frem de konkrete kriteriene vi har satt opp her, og legge enhver form for karismatisk ledelse kritisk under lupen.

 

Ofte ser vi at destruktive karismatikere krever sterk lojalitet av sine medarbeidere for sakens skyld. De som er villig til å tjene en slik leder med blind lojalitet og underkastelse, gjør ofte dette av opportunistiske grunner for å vinne egne fordeler i form av opprykk og andre attraktive goder.

Ikke sjelden er dette koplet  med at man egentlig mangler evner til å ta seg frem på ærlig vis. Psykologisk forskning viser at slike individer ofte er meget autoritære og gjerne har klare psykopatiske trekk, som kommer sterkt frem når de selv i andre generasjoner overtar ledelsen av organisasjonen.

Da kan de i verste fall representere en form for ledelse som er basert på en kombinasjon av autoritær og manipulerende styring, fantasiløshet og blind ego-orientering, der både gruppens, organisasjonens og samfunnets interesser og behov blir kastet på båten om det er nødvendig for at lederen selv skal nå sine personlige mål. Det fremste behovet kan her ofte bestå i en grenseløs nytelse av egen makt og kontroll over andre mennesker.

Det ligger i selve definisjonen av begrepet psykopat at slike personer ønsker makt. Vi må derfor forvente oss at det er en overrepresentasjon av denne typen personer blant dem som søker ledelse i forskjellige posisjoner.
De som hevder at vi bare må godta maktpersoner som ledere fordi de er så <<effektive>>, har ikke lest ledelsespsykologien sin, og de har kansje også atskillig å lære når det gjelder helt elementær menneskekunnskap!”

 

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test – http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

 

La oss kalle en spade for en spade. Artikkelen under her kaller Barth Eide og Støre sine trusler for tøv, ja det er det, men det er også å myke språket opp, jeg gidder ikke det. Begge to er noen fordømte løgnere og begge to ser på Norge som en bedrift der de er styremedlemmer, men de er ikke interessert i “bedriftens” beste, nei de er på lag med dem som vil utnytte “bedriften”, som vil plukke den fra hverandre å kjøpe godbitene.

Om det er fordi Barth Eide og Støre er korrupte og får en bit av kaka eller om det er fordi de er så naive og tror på propagandaen kraftindustrien serverer og derfor uvitende sprer deres løgner, det vet jeg ikke, men det jeg helt sikkert vet er at i begge tilfeller så er de ikke skikket til å sitte som styremedlemmer i en “bedrift” der de ansatte, du og jeg, avfeies med løgn og propaganda og der vår mening ansees som ikke eksiterende, mens kompisene deres i EU og i kraftbransjen er de eneste som blir hørt på.

Folk har mailet inn til partiene, også til Høyre og Frp, men den korrespondansen fører jo ingen steds hen, det eneste slik korrespondanse konkluderer med er at de driter langt opp i medlemmers meninger og kjører sitt eget løp, nemlig kraftbransjen og EU sitt ferdig oppsatte løp, og da vil jo det innlysende spørsmålet bli til de som tror at det å føre en dialog, med noen som allerede har låst seg fast og kastet nøkkelen, viser den at du som medlem i det store og det hele har noen makt ?

Og det neste minst like innlysende spørsmålet vil jo da bli, vil du fortsette å være medlem i et parti som kun vil ha deg som medlem fordi du betaler kontigenten og som lar deg gå for lut og kaldt vann, der din påvirkning er lik null, eller kansje minus en vil være mer korrekt å si?

“Trusler fra Paris

1 I en epost fra Paris truer Ap-lederen rundt 100 av sine egne ordførere med at nei til suverenitetsavståelse til Acer kan føre til EUs straffedom over norsk industri.

Tøv

2 EØS-avtalen hjemler ikke straff mot norsk industri dersom Norge sier nei til utvidelse av EØS på energiområdet. Dersom EØS hadde slike bestemmelser, burde Norge iverksatt «Brexit-forhandlinger» i morgen.

Taktikk og tilsløring

3 Det handler om å gi fra seg retten til å suverent å bestemme hva norsk kraft skal brukes til. Det sier kjernetroppene i Ap nei til.

Skremmeskuddene fra Paris skyter selvsagt også i stykker taktikken til Aps EU/Acer-våpendrager, Espen Barth Eide. Taktikken går ut på å «stille krav» til regjeringa for å si ja til Acer. Hva skal en med «krav» når Støre truer med EUs straffedom over norsk industri dersom Norge sier nei til suverenitetsavståelse til Acer? Eides forsikringer om at Norge etter å ha avgitt suverenitet til Acer står fritt til å godta EUs neste energimarkedspakke, den såkalte vinterpakka med 5000 ? 6000 sider nytt regelverk, faller også til jorden. Skal vi kunne velge fritt i neste omgang, etter å ha avgitt suverenitet til Acer, samtidig som vi kan få EUs straffedom over norsk industri nå?

«Krav til regjeringa»-taktikken er meningsløs fordi det er EU som vil avgjøre hvor omfattende suverenitetsavståelsen til Acer på sikt blir. Rådet i EU forhandler nå om utvidet myndighet til Acer, der Norge selvsagt ikke får innflytelse og medlemslandene ikke får vetorett.

Som om han ikke allerede har underminert det taktiske «krav»-spillet, skriver Støre: «For min del kan jeg slutte meg til budskapet i oppropet deres; om at vi ikke skal gi fra oss suverenitet over egne kraftressurser til EUs energibyrå Acer, om at Norge skal ha råderett og nasjonal, demokratisk kontroll over egne kraftressurser og utnyttelsen av disse». Ap-lederen lover endog ordførerne, ifølge Klassekampen, at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet». Først pisk, så gulrot. Realiteten tilsløres.

Det handler ikke om eierskapet til krafta, det skulle da også bare mangle. Ikke ett EU-land vil gi fra seg krafta si. Det handler om retten til å suverent å bestemme hva norsk kraft skal brukes til. Om den for eksempel skal brukes til kraftforedlende industri i Norge. Dersom Norge avgir suverenitet til Acer, vil Acer få råderett over deler av norsk energipolitikk. Det sier kjernetroppene i Ap nei til. Støre velger å møte dem med trusler, i ei tid da Ap har en oppslutning på drøyt 20 prosent.” http://www.nationen.no/kommentar/stores-tomme-acer-trusler/

 

Det er en stor del av barn i alle land rundt om i hele verden som har gått gjennom mye hardere forhold enn alle krigsveteraner og soldater i krig. Mange av dem ble og blir født inn i forhold som ville fått treningen til navy seals og fremmedlegionen til å virke som søndagskolen, der helvetesuka ikke bare varer en uke, men helt til de kan fri seg fra lenkene til overgriperen(e) enten det gjelder fysisk og psykisk mishandling, seksuelt misbruk, eller alt det forannevnte.

 
Å leve under slike forhold gjør noe med et barn, ingen vil komme unna slike opplevelser uten at man på en eller annen måte tar skade av det. År med mishandling, psykisk terror, og misbruk ødelegger så uendelig mye. Og de som ikke orker mer, de som bryter sammen, de som velger å ta sine liv, de kan ikke kritiseres,  man må bare rett og slett respektere deres valg. De som blir rusmisbrukere eller alkoholikere søker tilflukt i glemselen og kan heller ikke bebreides, med mindre man har gått i deres sko og levd deres liv, ei heller da tror jeg at man ville sett ned på dem, men sannsynligvis forstått dem enda bedre.

De som overlever, som kommer seg opp gang på gang, de som nekter å la seg knekke, som ikke tar livet av seg og ikke ruser seg, de er også endel av disse. Du kan ikke se på dem og si der er en av dem, for det kan være hvem som helst, det kan være deg eller meg som har gjennomgått noe ingen barn burde gå gjennom. De har noe i seg som er vanskelig å definere. Noen har kansje klart å fortrenge, andre ikke. Noen hater, noen hater ikke. Noen har tilgitt andre har det ikke.

De gikk ikke under som de andre, selv om noe i dem et eller annet sted er brukket og amputert, så fortsatte de, og mange av dem er også gode empatiske mennesker med egne barn som de forguder over alt, og som de aldri vil krumme et hår på. Det er de som har brutt ut av den onde sirkelen, som ikke ville videreføre det de selv ble utsatt for, som snudde det vonde de opplevde om til noe godt, som forandret mørke til lys.

Erna Solberg besøker en skole i Porsgrunn i Telemark. Der spør hun elevene om de kan gi et henne et eksempel på en tragedie.

En liten gutt reiser seg opp å sier: Hvis min beste venn leker ute i gata, og det kommer en bil å kjører ham ned, så han blir drept, så vil det være en tragedie

Nei sier Erna, da ville det vært en ulykke.

En liten pike rekker hånden i været og sier: Hvis en skolebuss med tyve barn kjørte utfor et stup så alle ble drept, så ville det vært en tragedie.

Det er ikke helt riktig forklarer Erna, det er hva vi ville kalt et stort tap.

Det blir stille i klasserommet, og ingen av barna vil si noe, men etter en liten stund er det endelig en gutt som rekker opp en spinkel hånd, og sier: 
Hvis et fly med Erna Solberg, Siv Jensen og Terje Søviknes ble sprengt i luften, så ville det vært en tragedie.

Riktig, sier Erna. Og kan du forklare hvorfor ?

Fordi, sier gutten, det er ikke en ulykke, og det vil heller ikke være et stort tap….!

Orginalen:

“Helle Thorning-Schmidt besøgte en skole i Køge i sidste uge.
Hun spurgte eleverne, om de kunne give hende et eksempel på en tragedie.

En lille dreng rejste sig, og sagde.
Hvis min bedste ven leger ude på gaden, og der kommer en bil og kører ham ned, så han bliver dræbt, så ville det være en tragedie.

Nej, siger Helle Thorning-Schmidt, det ville være en ulykke.

En pige rækker hånden op.
Hvis en skolebus med halvtreds børn kørte ud over en klippe så alle blev dræbt, så ville det være en tragedie.

Det er ikke helt rigtigt, forklarer Helle Thorning-Schmidt.
Det er, hvad vi ville kalde et stort tab.

Der bliver stille i lokalet, og ingen af børnene tør melde sig.

Efter et stykke tid er der dog endelig en dreng, som rækker en hånd i vejret.
Med en spinkel stemme siger han.
Hvis en flyvemaskine med Helle Thorning-Schmidt, Margrethe Vestager og Bjarne Corydon blev sprængt i luften, ville det være en tragedie.

Rigtigt, siger Helle Thorning-Schmidt.
Og kan du forklare hvorfor?

Fordi, siger drengen, det er ikke en ulykke, og det ville heller ikke være noget stort tab…!”

 

Hvis politikerne skal ha en høyere lønn enn gjennomsmittet, så må minstekravet være at de beviser at de har fortjent en slik lønn. Dagens politikere beviser det motsatte. De folkevalgte av i dag er de verste parasittene og lystløgnerne vi har sett innenfor norsk politikk noen gang.

De er kun ute etter å mele sin egen kake og tjene storfinansen slik at de kan sikre seg en jobb etter endt stortingsperiode. Folket og landet de er satt til å tjene har de ingen respekt for samtidig som de forventer seg at vi, folket, skal ha respekt for deres hærværk og forbrytelser.

Hvilke andre yrker kan man gjøre en så dårlig jobb og utføre så mange kriminelle handlinger som i dette “yrket” uten at man må stå til ansvar for det man har gjort eller miste jobben?

 

Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne.^[1][2]

Ordet er sammensatt av gresk kakistos (κάκιστος; verst) og kratos (κράτος; styre) og ordet ble først tatt i bruk av den engelske forfatteren Thomas Love Peacock i 1829. Begrepet har siden 1980-årene blitt tatt i bruk i særlig amerikansk politisk debatt fordi debattanter har hatt behov for ord for å kunne karakterisere sittende politikere som fullstendig udugelige og inkompetente.” https://no.wikipedia.org/wiki/Kakistokrati

 

I bakvendtland der kan alt gå an https://olehartattordet.blogg.no/i-bakvendtland-der-kan-alt-ga-an.html

I sin bok Madness overrated så gir forfatteren den kontrollerende instansen som har makt over oss navnet The Mad Man, som jeg har oversatt til psykopatene, da hele boken er en beskrivelse av psykopatenes konstruerte verden og hvordan de kontrollerer den. Boken kan kjøpes her, og det er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste https://www.adlibris.com/no/bok/madness-overrated-9781542502108

 

“Psykopatene kan ikke godta at livet utfolder seg naturlig. De liker ikke at det er rolig og fredelig, og de vil gjerne være de som bestemmer livsrytmen vår. Frø skal gro raskere, frukt og grønnsaker skal modne i en større hastighet enn naturlig er, og dyr skal hele tiden formere seg og vokse å bli store så fort som mulig slik at man kan profittere på dem. Moderasjon er et ikke eksiterende konsept i psykopatenes sinn, for de mener at alt skal konsumeres i store kvanta og raskt. For dem så er den naturlige livssyklusen bortkastet tid og ødeleggende.

 

Psykopatenes syn er at alle livsformer burde omgjøres til varer på den mest effektive mulige måten for å generere mest mulig profitt. Effektivitet, inntekt og profitt er konsepter som de har introdusert for å måle og uttrykke selv verd. De fremstiller seg som helter og frelsere ved å love “bedre”, “billigere” og “mer” av alt ting, som gir dem mulighet til å utnytte mennesker, dyr, planter og alle jordens resurser.

 

Psykopatene forventer seg at vi skal leve enkle liv, at vi ikke skal tenke eller finne på noe nytt. Alt det vi trenger å gjøre er å jobbe hardt og konsumere til den store gullmedaljen. Jobber vi for psykopatene så vil det gjøre dem i stand til å betale for sine andre virksomheter. Den samlede menneskeheten er hovedspillerene i dette profitt spillet og er de mest kritiske komponentene i psykopatenes effektivitets syklus, som krever maksimal uttelling ved å holde alle i et overlevelses modus som gjør de avhengige av psykopatenes jobber, varer og nye produkter som introduseres.

 

Nye generasjoner blir introdusert til denne galskapen så tidlig som mulig. Regulering, begrensning og undertrykkelse gjennom frykt er viktig; og forsinke barns utvikling gjennom å bruke forvirring og distraksjoner er viktig. Leker som ikke har noen som helst tilknytning til det virkelige liv, tegnefilmer med urovekkende rollefigurer og skremmende historier, mat som er full med fargefulle kjemikalier er suksess rike eksempler hvordan man på kreative måter kan forgifte små barn både fysisk og mentalt. 

 

Ved å tilpasse barna galskapen og oppmuntre dem til aggressiv konkurranse bygger man et effektivt og nødvendig fundament for den rette framtidige mentaliteten, psykopatenes mentalitet. Utdanningsinstitusjonene kastrerer nysgjerrigheten og kreativiteten til unge sinn ved hjelp av regler og restriksjoner. Barna blir holdt travelt opptatt og engstelige hele tiden, slik at de ikke skal klare å finne meningen med sine unike liv, i stedet forfølger de målene og drømmene de er opplært til å følge.

 

Frykt er den mest kritisk komponenten i psykopatenes spill. De har forstått at hvis de oversvømmer oss med intens frykt, så kan de lett kamuflere de virkelige truslene som truer vår eksistens. Så de motiverer oss til å omfavne alt mulig som vi kan frykte fra vi er små og lett påvirkelige. Frykt for Gud, frykt for myndighetene, frykt for andre mennesker, frykt for døden, frykt for livet. Frykt for å gjøre det dårlig, for å ha lite og for å være liten. Psykopatene sørger for at det ikke er et eneste øyeblikk i livet ditt som du glemmer å være redd. 

 

Psykopatenes største frykt er oss og at vi vil våkne fra deres drøm som er vårt mareritt, det er derfor det er nødvendig for psykopatene å ha oss under streng kontroll. Den beste måten å gjøre det på er å projisere all frykt over på oss, slik at vi må hanskes med den så psykopatene kan få jobbe med sin djevelskap i fred, slik at vi ikke evner å se hvilken makt vi har, de er få, vi er mange.

 

Familie dynamikken og utdanningssystemet som psykopatene har konstruert til oss forsikrer dem at flertallet blir traumatisert allerede i barndommen på et eller annet hvis og at vi ikke kan leve uten aksept fra autoritets figurer og andre mennesker. Dette reflekterer psykopatens egen mentalitet, vår underlegenhet og sterke ønske om å føle oss overlegene overfor hverandre gir psykopatene store muligheter til å overbevise oss til å abonnere på profittspillet som om det skulle være den beste måten å leve våre liv på. De fleste av oss synes spillet er helt greit og roser det og dets lovnader; Et fint hus, en kul bil, store fordeler, en fast inntekt, og “ro i sinnet”. Ro i sinnet i denne forbindelsen, er å ha det forutsigbarhet så lenge vi jobber hardt og følger reglene. 

 

Men spillet er krevende; det krever at jobben er midtpunktet i livet vårt, det viktigste ved vår eksistens. Vi føler oss stolte når snakker om hvor mye vi har å gjøre, hvor mye firmaet vi jobber i tjente i fjor, og hvor raskt det ekspanderer. Vi føler oss så viktige og godtatte i slike samtaler, vi forelsker oss mer i jobben vår; vi får lyst til å bli enda travlere og enda mer viktigere enn noen gang; vi vil imøtekomme, uansett hva som kreves av oss, : lengre arbeidsdager, helge oppdrag, siste minutts engasjementer, stressende møter, og en intens konkurranse. Vi gjør tidspresset håndterlig når vi begynner å hoppe over måltider og helgeplaner med våre familier, unngår å bruke tiden til å hvile oss, slutter å lese, ikke er ute i naturen eller slutter å ha samvær med venner. 

 

De fleste dager når man kommer hjem overtrøtt og utslitt, så vil man bare slenge seg ned i sofaen å glo på tv før man går å legger seg. våre sinn er så okkupert med detaljer og bekymringer rundt jobb prosjektene våre at vi kun er i stand til å se på TV programmer som omtrent ikke krever hjerneaktivitet, men som på en måte er underholdende, og som virker på samme måte på hjernen som stort inntak av fastfood har på kroppen. Og den daglige samtalen med familien vår handler om TV programmene vi har sett på og tingene vi har sett der og har lyst til å kjøpe.

 

Foretningsgenerering er hovedmålet til psykopatene og målestokken for suksess innenfor alle yrker. Engasjementet og stoltheten  i den jobben man gjør har blitt byttet ut med profitt drivet, tall er alt. Jo mere du selger jo bedre utøver av jobben er du. En advokat som tar betalt for mest mulig timer er mer suksessfull enn en advokat som kommer opp med en brilliant ide som løser saken.  En lege som har mange pasienter blir sett på som mye mer vellykket enn en lege som bruker mye tid på pasientene sine, er omsorgsfull og undersøker dem nøye for å finne årsakene til pasientenes lidelser og problemer. Å få inn mest mulig penger er ofte viktigere for leger enn å hjelpe pasientene sine.”

 

Anbefalt og relatert lesing https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html

 

Meget gode argumenter for at folk skal kunne bære våpen finner man i denne videoen her: https://www.facebook.com/DailyMentions/videos/597265837285077/?hc_ref=ARQssYhq1EXsvA7Zd1_-NYhvlJGCmFVnqL1ZNYDbkd35CGp-JOUBDAEYpdTUHOAG6NU&pnref=story
There are 30,000 gun related deaths per year by firearms, and this number is not disputed. U.S. population 324,059,091 as of Wednesday, June 22, 2016. Do the math: 0.000000925% of the population dies from gun related actions each year.

Statistically speaking, this is insignificant! What is never told, however, is a breakdown of those 30,000 deaths, to put them in perspective as compared to other causes of death:

65% of those deaths are by suicide which would never be prevented by gun laws

15% are by law enforcement in the line of duty and justified

17% are through criminal activity, gang and drug related or mentally ill persons 

3% are accidental discharge deaths
 

So technically, “gun violence” is not 30,000 annually, but drops to 5,100. Still too many? Well, first, how are those deaths spanned across the nation?
 

480 homicides (9.4%) were in Chicago
344 homicides (6.7%) were in Baltimore
333 homicides (6.5%) were in Detroit
119 homicides (2.3%) were in Washington D.C. (a 54% increase over prior years)

So basically, 25% of all gun crime happens in just 4 cities. All 4 of those cities have strict gun laws, so it is not the lack of law that is the root cause.
This basically leaves 3,825 for the entire rest of the nation, or about 75 deaths per state. That is an average because some States have much higher rates than others. For example, California had 1,169 and Alabama had 1.

Now, who has the strictest gun laws by far? California, of course, but understand, so it is not guns causing this. It is a crime rate spawned by the number of criminal persons residing in those cities and states. So if all cities and states are not created equally, then there must be something other than the tool causing the gun deaths.

J.Walker.

Tucker Carlson: “They Call It Gun Control But It’s Not, It’s People Control”
https://www.facebook.com/ijrdeclaration/videos/156265885073469/?comment_id=1969895986560597&notif_id=1518923695996219&notif_t=feed_comment_reply

 

“When our founding fathers secured the Constitutional “right of the people to keep and bear arms,” they also added the admonition that this right SHALL NOT BE INFRINGED.

It is the only time this phrase appears in the Bill of Rights. So why aren’t more people listening?

History has proven that guns are essential to self-defense and liberty–but tragedy is a powerful force and has led many to believe that guns are the enemy, that the Second Amendment is outdated, and that more restrictions or outright bans on firearms will somehow solve everything.

They are wrong.

In Control, Glenn Beck takes on and debunks the common myths and outright lies that are often used to vilify guns and demean their owners:

The Second Amendment is ABOUT MUSKETS…GUN CONTROL WORKS in other countries…40 percent of all guns are sold without BACKGROUND CHECKS…More GUNS MEAN more MURDER…Mass shootings are becoming more common…These awful MASSACRES ARE UNIQUE TO AMERICA…No CIVILIAN needs a “weapon of war” like the AR-15…ARMED GUARDS in schools do nothing, just look at Columbine…Stop FEARMONGERING, no one is talking about TAKING YOUR GUNS AWAY.

Backed by hundreds of sources, this handbook gives everyone who cares about the Second Amendment the indisputable facts they need to reclaim the debate, defeat the fear, and take back their natural rights.” https://www.adlibris.com/no/bok/control-exposing-the-truth-about-guns-9781476739878

 

Gun Control is a Myth,This video shows how gun ‘control’ simply doesn’t work, it all a lie

 

Myth: Gun Control Reduces Crime

NRA: The Untold Story of Gun Confiscation After Katrina

Gun Control in History, Why They Want Our Guns

Why Switzerland has a low crime rate: everyone has guns.

 

 

“1. Vi har mer og mer kunnskap, men mindre og mindre forståelse:

Vitenskap og teknologi er kunnskapsproduksjon, og på dette området er det innkassert store seire. Aldri før har et samfunn forvaltet så mye kunnskap og lærdom, så mange høyt utdannede spesialister på ulike felt, så mye litteratur og så mange databaser av ulike slag. På den annen side har det aldri vært så vanskelig å ha oversikt over og forståelse av hva som egentlig foregår. Ekspertene blir mer og mer spesialiserte. Dermed blir forutsetningene for kommunikasjon mellom eksperter innbyrdes og mellom eksperter og publikum dårligere og dårligere. Det finnes ikke lenger noen felles referanseramme. Forståelse erstattes med informasjon.

2. Teknologi reduserer risiko, men  er selv opphav til nye farer:

Hoved eksempelet er miljøproblemene. Vi bruker i dag teknologi som innenfor en kort tidshorisont gjør livet enklere, bedre og mindre farefullt, men som på lengre sikt kan undergrave naturen og samfunnet.
Et annet eksempel er dataregistre. De kan kan redusere farene for feilbehandling, tap og svindel og gi økt rettferdighet i forvaltningen. Samtidig gir de også overvåknings- og kontrollmuligheter som tidligere politistater bare kunne drømme om.

3. Teknologi forenkler livet, men gjør det også vanskeligere:

Livet er blitt lettere å leve, det krever en mindre grad av fysiske anstrengelser, og vi er stort sett bedre skjermet for vær og vind. På den annen side stilles vi overfor flere valg, og teknologien skaper en rekke nye problemer for oss. Stress og forventningspress ligger  på et høyere nivå enn tidligere, og beslutninger fattes på et dårligere grunnlag siden verden er blitt mer kompleks.

4. De teknologiske kommunikasjonsmulighetene har økt dramatisk, men fellesskapsfølelsen er redusert:

Våre økte kommunikasjonsmuligheter har ikke bidratt til økt naboskapsfølelse. Fjernsynet for eksempel, erstatter andre former for samhandling og kommunikasjon, slik at selve kommunikasjonsbegrepet blir tvetydig. Datamaskinen kan beskyldes for å ta livet av kroppsspråket etter hvert som mer og mer kommunikasjon går via data (Internett), uten visuell kontakt mellom sender og mottaker.

5. Vi har flere materielle goder, men mindre grad av tilfredshet:

Det moderne samfunnet er framfor alt et rastløst samfunn. Den økte tilgangen på materielle goder leder til frustrasjoner på andre områder. Materiell velferd er ikke det samme som følelsesmessig velferd.

6. Vi har flere valgmuligheter, men mindre tid til å velge:

Det moderne samfunnet er hektisk. Beslutninger taes i høyt tempo. Samtidig blir vi stilt overfor langt flere valg og følgelig flere beslutninger enn før. Vi har mindre oversikt over valgene og deres konsekvenser. Resultatet er at kvaliteten på hver enkelt beslutning trolig blir dårligere.

7. Vi har mer utdanning, men mindre kritisk sans og sosialt ansvar:

Utdanningsparadokset er i en viss forstand en parallell til kunnskapsparadokset. Vi har mer kunnskap, men mindre klokskap. Utdanningen er spesialisert og instrumentell, og gir et dårligere grunnlag for helhetlig og dyptgående forståelse. Dette gir dårlig vilkår for politisk aktivitet og deltakelse i samfunnsdebatten. Mangelen på helhetsforståelse fremmer dessuten en problemforståelse der man primært leter etter tekniske løsninger. Betydningen av sosiale forhold og samfunnsansvar kommer i bakgrunnen.”

Av Edward Wenk jr.

Fra boken Frankensteins dilemma utg 1992 av Håkon Width Andersen og Knut Holtan Sørensen, og som kan leses i sin helhet her – https://www.nb.no/nbsok/nb/0441a9774d66317469564e96579f9445?lang=no#0

Frykten for nettavhengighet eksploderer i USA. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden – https://www.aftenposten.no/verden/i/e1EBvy/Frykten-for-nettavhengighet-eksploderer-i-USA-Varsler-Tristan-Harris-mener-vi-er-pa-vei-inn-i-en-uutholdelig-verden

Kunstig intelligens, game over for menneskeheten ? – http://olehartattordet.blogg.no/1517154544_kunstig_intelligens_game_over_for_menneskeheten_.html