“Læreboka er fortsatt det viktigste læremiddelet vi har i skolen. Både for lærere og elever har den nærmest fått en opphøyet plass i undervisningen. innholdet er nærmest garantert riktig, og nesten aldri gjenstand for tvil eller diskusjon. Hver enkelt utgave av en bok har forholdsvis høye opplagstall og dermed en tilsvarende spredningseffekt.
Bøkene kommer stadig igjen i nye utgaver med små eller ingen endringer og vil derfor stå for den samme påvirkning gjennom tid, samtidig som opplagstallene forteller om påvirkningen av elevmengden.
Lærebokforfattere er hos oss stort sett fagfolk med grundig sakkunnskap i de emner som lærebøkene omhandler. Det er fagkunnskapen som har gjennomslagskraft i lærebøkene. Lærebokforfatteren trer i bakgrunnen. Stoffet blir presentert omtrent som om en datamaskin ville plukket ut <<facts>> og anrettet dem pedagogisk. Hvike kriterier de forskjellige opplysninger er plukket ut fra, får vi aldri rede på. Alle kommentarer og vurderinger gir seg ut for å være objektive.
Hver lærebokforfatter skulle vært forpliktet til å angi hvor han/hun står politisk og religiøst når han/hun får sitt verk publisert. Da hadde man med en gang klargjort utgangspunktet og sluppet å vandre i den ulne uvisshet som skapes av påstått objektivitet og nøytralitet.”
Jeg vil påstå at det ikke er vannmangel som er den største krisa, men mangelen på å legge ansvaret hos dem som virkelig sløser med vannet og stillheten rundt teknologien som er i stand til å avverge en hvilken som helst vannkrise.
Og vannmengden som alle disse produktene bruker kan reduseres betraktelig ved å gå over til industriell hamp, som kan erstatte råvarene som skal til for å produsere alle disse tingene. Og ikke vil bare vannmengden reduseres ved å gå over til hamp, miljøgevinstene vil også bli enorme https://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html
De siste årene har det også vært en revolusjonerende utvikling av vannteknologi som kan rense det mest forurensede vann på en enkel og billig måte, det samme gjelder hvis man vil gjøre om havvann til drikkevann:
Og helt til slutt så er også dette interessant informasjon å ta med seg:
PRIMARY WATER – WHY WE DON’T HAVE A WATER SHORTAGE!
Do not let the psyops media campaign frighten you about the scarcity of water . . .
The Earth is the Water Planet and continuously produces water from within, in-fact, water is a RENEWABLE. We have an abundance of water. . . WHY would the corporate government agencies create the false science of water scarcity and the fear we are running out of water?
The goal is CONTROL, MONEY and Creating compliance to water monitoring, required reduced water use and charging higher usage costs all based upon our ignorance of where water really comes from. Sadly, out of FEAR many people will forfeit their ranches, farms and livelihoods believing they are out of water due to the drought. . .
Primary Water is in abundance and we MUST start looking down for water instead of up!
To Learn the WATER FACTS go to www.StopTheCrime.net to the Primary Water link which will also link to the Primary Water Institute – the evidence will provide you with the knowledge to combat the corporate media fear campaign. . . and spread this TRUTH to everyone you know, and demand your cities access the Primary Water to recharge the ground water basins that have been over pumped.
The Earth is the Water Planet and continuously produces water from within, in-fact, water is a RENEWABLE. We have an abundance of water. . . WHY would the corporate government agencies create the false science of water scarcity and the fear we are running out of water? The goal is CONTROL, MONEY and Creating compliance to water monitoring, required reduced water use and charging higher usage costs all based upon our ignorance of where water really comes from. Sadly, out of FEAR many people will forfeit their ranches, farms and livelihoods believing they are out of water due to the drought. . .
Primary Water is in abundance and we MUST start looking down for water instead of up!
To Learn the WATER FACTS go to www.StopTheCrime.net to the Primary Water link which will also link to the Primary Water Institute – the evidence will provide you with the knowledge to combat the corporate media fear campaign. . . and spread this TRUTH to everyone you know, and demand your cities access the Primary Water to recharge the ground water basins that have been over pumped.
I årevis har politikerne mishandlet, plaget og terrorisert egen befolkning, fysisk, psykisk og økonomisk og så får de snowflake syndromet når folk sier i fra at nå er det nok.
“– Belastningen kan rett og slett bli så stor, både for enkeltpersoner og familien, at politikerne mister motivasjonen og trekker seg tilbake. Hver gang det skjer, taper både demokratiet og lokalsamfunnene våre, og undersøkelsen viser dessverre at det skjer altfor ofte, sier Authen.”
Hva slags journalisme er dette, det legges overhodet ikke ved noen dokumentasjon til utsagnet over her. Det er da like sannsynlig at demokratiet tjener på at slike individer trekker seg hvis de ikke har gjort noe nyttig for samfunnet. Det å få ytringer mot seg som man føler seg belastet av er ikke synonymt med at man er et positivt element for demokratiet.
Dette er rett og slett en artikkel der politikere og journalister går hand i hand for å knuse ytringsfriheten, der journalistene kun ser det hele i fra politikernes ståsted og ikke i fra de som er rammet av politikernes ugjerninger.
Når politikerne tar på seg offerrollen og journalistene støtter opp om det uten å se på hvorfor folk ytrer seg som de gjør, så handler det ikke om journalisme, da lar journalistene seg bruke som et verktøy av hårsåre politikere som rett ut sier at de ikke er interessert i å ta konsekvensene av sine handlinger. Det er et uttrykk som sier at: “den som er med på leken, den må tåle steken”, men det kan det se ut som om politikerne vil ha et frikort for.
Sissel Hell formulerer det hele meget godt her: Jeg mener ikke at nettroll ikke skal bli ansvarliggjort. Det burde endel usaklige selv fatte; skal de bli tatt på alvor, så bør de kunne legge fram budskapet noenlunde saklig. Men at folk er frustrerte nå, bør allikevel sittende politikere bare akseptere langt på vei.
Hvis man ikke har evnen til å tenke balansert, så blir man dogmatisk, og da vil man helst kvele de stemmene som utfordrer ens dogmatisme, man er med andre ord ikke interessert i å bruke fornuft, logikk og dokumentasjon for å vise at man har sannheten på sin side, men bruker sensur som et våpen slik at kun de meningene som man selv oppfatter som riktige får lov til å sirkulere.
På den måten vil det aldri bli noe fremskritt, men stagnasjon, og det vil samvittighetsløse individer alltid benytte seg av for å komme i maktposisjoner, der det til slutt kun vil bli deres meninger og “sannheter” som vil være gjeldene.
Og alle som er for sensur er enten individer som forstår dette eller så er de naive hjelpere til oppbyggingen av neste diktatur. Man behøver ikke være professor i historie for å skjønne det, men har man skylappene på, da hjelper det ikke om man har all verdens professor titler heller.
<<De som er naive på venstresiden – og etter min mening er det utrolig mange av dem – jubler kanskje fordi det er en høyreorientert kanal som stenges. Men dette er ikke noe annet enn et omfattende angrep på ytringsfriheten. En tar ikke alle med en gang. Men tiden kommer også for alle andre som stiller spørsmål med de rådende fortellingene.>>
“De som er overrasket over det meldingen under forteller trenger den som en realitetsorientering. Meldingen forteller om en utvikling som jeg tror vil forsterke seg fremover. Alternativet er en global folkelig storm for å stoppe denne utviklingen. Det ser jeg ikke for meg. De som driver formidling av alternativ informasjon, slik som denne bloggen er uttrykk for, må forberede seg på økende restriksjoner og hindringer.
Mediekanalene i vesten er ikke frihetens fyrtårn men megafoner for den rådende makten , først og fremst finanskapitalen i en symbiose med krigsindustrien. Og de kanalene som informasjonen flyter gjennom, Google, Facebook osv. er en del av den samme organismen.
Vi befinner oss i en situasjon der medier og kapital i ulike former ikke lenger kan skilles i praksis fra hverandre. De er to sider av samme sak på samme måte som en mynt har to sider. Det betyr at de har felles interesser og alt som truer dem vil bli bekjempet.”
Når ironi treffer spikeren på hodet:
“See, we said it was hate speech, but this confused people because it wasn’t actually hateful. So I move that we immediately change the definition of hate speech to ‘speech you do not like.'”
After the motion passed, dictionaries quickly updated their definitions to read:
Hate speech – (noun) – speech you do not like or speech that offends you in any way // That guy said he disagrees with me. What awful hate speech!
At publishing time, the coalition had clarified that this definition does not apply to conservatives.”
“The answer to bad speech is not censorship, the answer to bad speech is more speech. We have to exercise and spread the idea that critical thinking matters, now more than ever, given the fact that lies seem to be getting more popular.”
Og når det gjelder de som promoterer innskrenkingen av ytringsfriheten, så har jeg en ting å si om det, og det er at veien til helvete er brolagt med nyttige idioter som tilrettelegger psykopatenes våte drømmer. Og dette kan visualiseres så det vil være umulig å ikke forstå ved å se denne filmen, som du blant annet kan finne på Netflix https://www.youtube.com/watch?v=Uia6y9SRsj4
Gjennom tusenvis av år har menneskene blitt kuet av samvittighetsløse individer, og etter så mange år så har underdanigheten satt seg i genene, de fleste tenker ikke en gang etter når de er høflige mot politikere, konger, generaler etc. det bare skjer automatisk at vi bukker og neier for dem enda det er de som alltid har vært undertrykkerne og det er de som også piner og plyndrer oss i dag, forskjellen er bare at de gjør det på en sleipere måte enn tidligere.
Avhengighet til narkotika og alkohol ligger latent i genene hos en del av oss, men vi kan gjennom viljestyrke og trening vinne over genenes innvirkning. Mange tidligere alkoholikere og stoffmisbrukere har vunnet den kampen, de har kjempet tappert og nådd målet.
Er det ikke nå på tide å kjempe i mot den nedarvede underdanigheten for såkalte myndighetspersoner som aldri skulle hatt noen myndighet over oss ? Det må da være minst like viktig som kampen mot alkohol og narkotika. Og de som er hardt angrepet av denne underdanigheten er lett å kjenne igjen, de har et “syndrom” som jeg kaller for Prinsesse på erta syndromet, individer som i tillegg også har aversjoner mot at en spade blir kalt for en spade, og det kommer særlig til utrykk når man ikke viser de som disse anser som myndighetspersoner respekt.
En politiker som er ansvarlig for massemord, skal man i følge slike individer ikke kalle massemorder selv om vedkommende er det. Politikere som bruker brent jords taktikk som nazistene og mange før dem har brukt, skal man heller ikke sammenligne deres strategier med, enda det er akkurat brent jords taktikk de bruker, bare på en mer sofistikert måte.
Alt skal pakkes inn med bomull for at vi ikke skal fornærme overgriperne, det er viktigere å være høflig mot dem enn det er å påpeke hva de faktisk holder på med, det er det disse genetiske robotstyrte individene forlanger, de er bare ikke klar over det selv, fordi de er i fornektelsens klamme grep akkurat som en alkoholiker og en narkoman er det før de har fått gifta ut av kroppen.
Når en løgn presenteres på en behagelig måte og er mer akseptert enn sannheten fordi den i de fleste tilfeller er ubehagelig, da er det noe som er riv ruskende galt. Vi har gjennom årtusener blitt oppdratt til å respektere titler, uansett hva slags grusomheter de som innehar disse titlene har utført. Med andre ord så har titlene rettferdiggjort deres gjerninger. Hvis ikke det er sinnsykt, så har ordet sinnsykt mistet sin betydning.
Alt det Norge har av problemer på grunn av EØS avtalen og det “frie” markedet, det har Svergie allerede vært gjennom for ti år siden, og det er også godt dokumentert gjennom fakta litteratur. Noe av den litteraturen finner du under her. Litteratur som vi også kan trekke erfaringer fra.
“Det har hänt att Banverket inte haft resurser att ha egna tågbevakare ute. Då har man tagit in folk från privata entreprenörer och så kommer det en kille på morgonen och gäspar och säger att han inte har sovit på 36 timmar. Det är klart att våra killar blir nervösa då”. Vad ska staten göra i framtiden och hur ska det arbetet organiseras? Vad väntar runt hörnet? Vad tycker olika aktörer om att verksamheter och företag som byggts upp med skattemedel och varit i gemensam ägo hamnar på en profithungrig marknad? Många viktiga frågor aktualiseras i denna debattbok skriven av journalisten Bengt Rolfer på uppdrag av fackförbundet ST.
Byggnads ordförande, Hans Tilly och författaren och tidigare chefredaktören för Byggnadsarbetaren, Håkan Olander, lanserar idag en bok om ett högaktuellt samhällsproblem, jobbtrafficking.
“Ska det växande problemet med jobbtrafficking lösas måste vi få till stånd en slagkraftig samverkan mellan lagstiftare, polis, arbetsmiljöverket och andra statliga organ, beställare och arbetsmarknadens parter. Men vågar vi lita på att arbetsgivarnas organisationer ställer upp när det kommer till kritan?”
Per Olov Larsen, ordförande för Byggnads Sydost, Växjö och Blekinge, ur boken Jobbtrafficking – Så skapas en ny underklass.
– Många utländska byggnadsarbetare arbetar under slavliknande förhållanden. De saknar ofta det allra mest grundläggande arbetsskyddet, får inte ut sina löner, bor i utdömda lokaler och hotas av sina arbetsgivare om de talar med facket eller med svenska myndigheter. Detta är inget annat än utnyttjande av människor. Vi kallar det jobbtrafficking och likställer det med annan människohandel, säger Hans Tilly, ordförande i Byggnads med anledning av att han och Håkan Olander har skrivit en bok om det högaktuella samhällsproblemet.
“Tåg som inte går i tid. Tåg som inte går alls. Nedfallna kontaktledningar. Haverier. Dödsolyckor. Den svenska järnvägen är i kris. Och det beror inte främst på snön.Tågtrafik kräver samordning och planering. Men svenska politiker bestämde i slutet av 1980-talet att det skulle fungera bättre med marknadsmekanismer. Arbetskamrater som förr löste problem tillsammans sitter nu på var sin sida i gräl om paragrafer i affärskontrakt. Det blir fler och fler administratörer, färre och färre järnvägare ute på spåren. Fuskjobb ersätter yrkeskunnandet i underhåll av spår och vagnar, och tåg blir stående i timtal ute i spåren för att fungerande beslutsgångar brutits sönder. För personalen i vagnarna gäller det att le och se ut att trivas i ett tilltagande kaos.
Modellen med fri konkurrens på spåren övergavs redan i järnvägens barndom. Nya försök i Storbritannien fick katastrofala följder. Men svenska politiker framhärdar.Det stora tågrånet är den första stora granskningen av tågkaoset. Med illustrationer av Robert NybergRÖSTER OM DET STORA TÅGRÅNET”En lysande bok om avregleringen av järnvägen i Sverige. Hård dom över okänsliga privatiseringar. Perfekt på resan om tåget kommer.” Dagens Nyheters kritikerlista”
Margaret Thatcher vägrade det svenska politiker vågade privatisera järnvägen. En lysande granskning av det ofattbara tågkaos som drabbat medborgarna.” Ingalill Mosander i Aftonbladet”Vad vi läser i denna engagerande och väldokumenterade bok är en parabel över offentlighetens och allmänintressets förfall. Den visar hur det står till, inte bara på spåren och i tågen, utan i hela samhället där vi tillåter enskilda och statliga vinstintressen att ta över.”
“Boken är välskriven och rafflande […] Augustprisnominering i fackboksklassen och Stora journalistpriset borde vara inom räckhåll. Författarna rör vid vår tids stora politiska ödesfråga: Hur kapitalet tränger allt längre in i den offentliga sektorn.” Expressen
” …jag lägger ifrån mig ‘Sjukt hus’ med en känsla av att ha läst ett ovanligt gediget undersökande reportage, som borde läggas i samtliga postfack i varenda beslutande församling i hela vårt avlånga land.” Dagens Nyheter
JOURNALISTERNA Henrik Ennart och Fredrik Mellgren har länge följt bygget av Nya Karolinska som är både Sveriges och byggföretaget Skanskas största byggprojekt hittills. Jättesjukhuset som ska bli modernast i världen och fostra framtida Nobelpristagare. När författarna undersöker affären närmare upptäcker de inte bara att de styrande i hemlighet struntat i demokratiskt fattade beslut och ständiga försök till mörkläggning. De upptäcker också en okänd miljardrullning av skrämmande proportioner. I Hamburg finns två nya högspecialiserade sjukhus, högt rankade i världen, som vart och ett har kostat en tiondel av Nya Karolinska men har lika många vårdplatser. Nya Karolinska-projektet har nämligen skräddarsytts av multinationella finansföretag som i en ständig jakt på större vinster siktat in sig på de miljarder skattekronor som enligt OECD behöver investeras i hela världens sjukvård de kommande åren. Med en gnagande oro och växande insikt tar författarna oss med på en resa som tar avstamp i Sverige och som efter flera omskakande mellanlandningar leder oss till det svårt hiv-drabbade Lesothos landsbygd. Den affärsmodell som redan kostat svenska skattebetalare miljarder ska nu gå på export till världens fattigaste länder.
Henrik Ennart och Fredrik Mellgrens artikelserie i SvD om Nya Karolinska Sjukhuset belönades med Guldspaden 2016.”
“EU:s kris är inte bara ekonomisk. Den går betydligt djupare än så. Det grundläggande felet med Euro-peiska unionen är att den är i full färd med att montera ned den ureuropeiska uppfinningen som kallas demokrati …Den som levererar den salvan är inte någon obskyr person i en politisk marginal. Det är Hans Magnus Enzensberger, en av Tysklands mest respekterade författare och en varm anhängare av idéerna bakom en europeisk integration. Men nu har dessa idéer förskingrats, menar han. Och därför tar han bladet från munnen och manar européerna att göra uppror mot det byråkratiska monster som EU har utvecklats till. “Europa har redan överlevt helt andra försök att uniformera kontinenten. Alla hade de högmodet gemensamt, och inget av dem förunnades någon varaktig framgång. Inte heller icke-våldsversionen av ett sådant projekt kan sägas ha någon gynnsam prognos. Alla imperier i historien har haft en begränsad halveringstid, tills de misslyckats genom sin omåttliga expansion och sina inre motsägelser.” Hans Magnus Enzensberger”Enzensberger blir sällan påstridig. Han behöver inte det. Han är en man som ställer frågor. Men det är påfallande ofta de rätta frågorna han ställer. Den här gången verkar hans frågor minutiöst underbyggda i statistik och i tillgängliga offentliga handlingar. Han har haft Der Spiegels kraftfulla forskningsavdelning till sitt förfogande.” Lars Gustafsson i Expressen”Tysklands motsvarighet till Stéphane Hessels stridsskrift Indignez-vouz! Enzensbergers syfte är liksom hessels att väcka harm och sporra. Men för att göra det använder han inga stora gester, utan eleganta och lugna argument.” Hubert Spiegel i Frankfurter Allgemeine Zeitung”
“En EU-kommission utan öppenhet och demokratisk förankring. Beslut i EG-domstolen som underminerar arbetsrätten. Miljardrullning till den klimatförstörande djurindustrin. Månatlig parlamentarisk resecirkus mellan Bryssel och Strasbourg. Kompakt mansdominans i EU:s institutioner. Ett och annat progressivt politiskt beslut. I tre år satt vänsterpartisten Jens Holm i EU-parlamentet. Nu har han skrivit en bok för alla som vill veta hur EU i allmänhet och EU-parlamentet i synnerhet fungerar. Boken är skriven på ett lättillgängligt sätt med korta kapitel som varvar personliga berättelser och reflektioner med hard facts om EU-maskineriet, ett EU som alltmer antar formen av en marknadsliberal superstat. EU inifrån lämpar sig väl såväl för den allmänpolitiskt intresserade som för alla de som vill bilda sig en uppfattning inför det stundande EU-parlamentsvalet den 7 juni 2009. Boken är formerad kring fem stora block: Systemet, Klimatet, Ofriheten och Alternativen, som sammantaget både grundläggande kunskaper om EU, fördjupande fakta kring huvudtematiken och en unik inblick i en parlamentarikers arbete och villkor.” “De är mäktiga, rika och hemlighetsfulla. På kort tid har de fyra riskkapitaljättarna EQT, IK, Altor och Nordic Capital förändrat den svenska samhällsbilden dramatiskt: de har skaffat sig mer makt än många politiker. Och bolagens delägare tjänar mer pengar än de flesta börsdirektörer kan drömma om.
Det svenska riskkapitalets hemligaste makthavare hittas på Jersey och Guernsey, kända skatteparadis i Europa. Från ett styrelserum på öarna i Engelska kanalen tas beslut som kan få konsekvenser för svenska skolbarn, gamla och de över 100 000 anställda i olika bolag i Sverige.
Trots inträdet i den svenska välfärden har riskkapitalisterna länge varit hemlighetsfulla, likt ett manligt ordenssällskap. I boken De svenska riskkapitalisterna öppnas dörrarna till denna slutna värld. De prisbelönta journalisterna Carolina Neurath och Jan Almgren har intervjuat de nya makthavarna. Men de har också mött människorna som drabbas av riskkapitalets eviga vinstjakt: de anställda som förlorat jobbet, gymnasisterna som fick se sin skola gå i konkurs och hotellstäderskan som måste hinna städa varje rum på fem minuter.”
“Den nya överklassen erbjuder en guidad tur genom ett rikemansland där pengar och position betyder allt. Vi får veta hur dess invånare bor, semestrar och roar sig på andra sätt. Vi får läsa om herrgårdarna, kungajakterna, privatskolorna och de slutna elitsällskapen. Plus om den svans av andra karriärister, som så gärna vill hamna i samma guldsits.
BENGT ERICSON är en av Sveriges mest drivna ekonomijournalister. Hans nya bok är en djupgående och underhållande skildring av en samhällsklass vars livsstil är fjärran från vad övriga svenskar kan tillåta sig. Texten är skriven med glimten i ögat, men här finns också en kritisk underton. Vad har dessa människor gjort för att förtjäna sina svindlande belöningar? Och vad innebär de för sammanhållningen i vårt land?
Det troliga är att den kommer att tillhöra standardverken för dem som vill lära sig mer om de ekonomiska krafterna i vårt samhälle.[] Den nya överklassen är en spännande sammanfattning av nuläget i Sverige, såsom Ericson tolkar det och i flertalet fall belägger det. Anette Kullenberg, Expressen
Bengt Ericson skriver med vass och rapp penna. Han sitter på ett fantastiskt källmaterial efter ett helt yrkesliv som journalist i den högsta maktens korridorer. Ulf Lundén, DalaDemokraten”
“Något har gått snett med vår svenska demokrati.Genom ett offentligt mångmiljardstöd – som de själva beslutar om – har partierna gjort sig ekonomiskt oberoende av sina medlemmar. Det har skapat en samförståndskultur, där de olika lägren nu har mer gemensamt med varandra än med de väljargrupper som de påstår sig företräda. Den härskande klassen är en initierad och underhållande skildring av en politisk aristokrati med tillhörande privilegier. Rekryteringsbasen utgörs av de knappa tre procent av befolkningen som ännu tillhör ett parti och toppaktörerna har ofta en likartad profil. De har den “rätta” bakgrunden, i stor utsträckning byggd på personliga släktband. De betraktar sig själva som yrkesproffs snarare än som valda till några förtroendeuppdrag. Och de har inte det minsta problem med att byta sida när den dagen kommer. Det har lett till rena svängdörren mellan partierna och pr-branschen. Går det verkligen att lita på sådana makthavare?
BENGT ERICSON är en av Sveriges mest erfarna journalister och författare till flera uppmärksammade böcker, senast Spekulanten med avslöjande inblickar i hur Erik Penser plundrades av det ekonomiskpolitiska etablissemanget. Han har också skrivit kritiker- och försäljningssuccén Den nya överklassen.
“[Ericson] skildrar dräpande och underfundigt den politiska aristokratin och dess släktband, och svängdörrskarriärismen där avdankade politiker tar med sin informella makt och sina kontaktnät in i den dunkla PR-branschen.” Journalisten”
Denne dokumentaren handler om USA sin utenrikspolitikk. Den demonstrerer viktigheten av den politiske økonomien, Mafia prinsippet, propaganda, ideologi, vold og makt. Og som overskriften sier, så kan jeg garantere at du vil lære mer viktig og korrekt historie i løpet av de 4 timene og 20 minuttene dokumentaren varer enn du har lært gjennom hele din skolegang.
“Elitens stadige sterkere isolasjon innebærer blant annet at politiske ideologier ikke lenger har noen sammenheng med det vanlige mennesker er opptatt av. Ettersom den politiske debatten som oftest innskrenker seg til “snakkende klasser”, som de treffende er blitt kalt, blir den mer og mer selvopptatt og formelpreget. Ideer sirkulerer og resirkuleres i form av hule moteord og betingede reflekser.
Den gamle striden mellom venstre og høyre har uttømt sin evne til å avklare spørsmål og fremskaffe et pålitelig kart over virkeligheten. På mange hold blir selve tanken om at det finnes noen virkelighet trukket i tvil, kansje fordi de snakkende klasser holder til i en kunstig verden hvor simulering av virkeligheten erstatter realitetene.
Ideologier både på høyre og venstre fløy er i alle fall nå blitt så rigide at nye ideer knapt gjør inntrykk på tilhengerne deres. De troende på begge sider har avskjermet seg fra argumenter og begivenheter som kan rokke ved deres egne overbevisninger, og gjør ikke lenger noe forsøk på å trekke sine motstandere med i en debatt.
Det de leser består for det meste av verker som er skrevet fra nøyaktig samme synsvinkel som deres egen. I stedet for å gi seg i kast med ukjente argumenter nøyer de seg med å klassifisere dem enten som ortodokse eller kjetterske. Avsløringen av ideologiske avvik, på begge fløyer, legger beslag på krefter som heller burde vært anvendt på selvkritikk. Manglende evne til selvkritikk er det sikreste tegn på en døende intellektuell tradisjon.
I stedet for å diskutere de sosiale og politiske utviklingstrendene som undergraver gamle hellige verdier, foretrekker ideologer på høyre og venstre side å utveksle anklager om fascisme og sosialisme. Deres syn på fortiden er like forvrengt som deres syn på det som skal komme.”
Hvis man ikke kan konkretisere hva som er galt med andres påstander, men må bruke ordet konspirasjonsteori, så forstår man ikke hvordan man argumenterer eller så bruker man med viten og vilje hersketeknikker.
Men er man i selskap med andre individer som også misbruker ordet konspirasjonsteori, så vil man jo selvfølgelig bli sett på som om man har hodet på rett plass.
Folk flest som bruker ordet konspirasjonsteori, har ikke satt seg inn i hva den saken som de kaller for konspirasjonsteori er for noe, de har bare hørt at andre kaller den for en konspirasjonsteori, så blir de papegøyer og så TROR de at det er en konspirasjonsteori fordi noen har sagt at det er det, og man kjenner igjen slike papegøyer ved at de IKKE konkretiserer.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Vil man bli tatt alvorlig når man diskuterer c19 så må man bruke dokumentasjon som IKKE kan stemples som konspirasjonsteorier. Informasjonen under her er av en slik art, og den anbefaler jeg deg å bruke når du blir møtt av folk som tror blindt på myndighetene og som ikke klarer å skille mellom propaganda og fakta. Skulle de allikevel stemple det som du har servert dem som konspirasjonsteorier, så blir du utsatt for dette, og de som bruker slike hersketeknikker er ikke interessert i å finne ut av om noe er sant eller ikke, de er kun ute etter å ha rett og forsterke sin allerede fastlåste og dogmatiske tro.
Når noen sier til deg at at det du formidler er en konspirasjoneteori uten at de konkretiserer hva som er feilaktig i det du formidler så er du utsatt for dette – Ad hominem – nedsettende analogier:
Istedet for å fornærme en person direkte trekker man en analogi i den hensikt å gjøre ham eller henne til latter eller stille vedkommende i et dårlig lys. Motstanderen eller den måten vedkommende opptrer på sammenlignes med noe som man vet vil vekke negative reaksjoner blant tilhørerne eller leserne.
Denne tankefeilen/hersketeknikken er en luring fordi den bygger på de assosiasjonene som tilhørerne selv gjør seg ut fra det bildet som fremsettes. Nedsettende analogier er en tankefeil/hersketeknikk fordi de støtter seg til irrelevant materiale som påvirker slutningen.
I stedet for å sette seg inn i realitetene rundt covid 19, så er det svært mange som altså velger å tro blindt på fryktpropagandaen og kaller dem som formidler de faktiske forhold rundt dette for tinnfoliehatter og konspirasjonsteoretikere.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Når noen bruker slike hersketeknikker mot meg, så stiller jeg dem disse spørsmålene:
Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke det i fra hverandre og vise til det du mener er feilaktig. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?
Jeg leser en bok nå som heter Frihetens fiende, essays om ondskap, frihet og menneskeverd av Kjetil Hafstad, utgitt av Universitetsforlaget 1993, og kapittelet jeg nå leser heter Stasi som forfører, og det er umulig og ikke trekke paralleller til dagens Norge, man behøver ikke en gang å ha god fantasi for å få det til. Bare hør her:
“Propagandaen vant ikke gjennom, Reglene til Stasi var ikke lagt opp for idealister, men nok mest for oppurtonister. Motsetningene mellom samfunnets mål og de virkemidlene myndighetene brukte var umulig å overse.”
Forskjellen fra Øst Tyskland og Norge er at ALLE i DDR visste hva slags psykopater og parasitter det var som styrte landet, mens det i dag her hjemme foreløpig kun er et fåtall som har skjønt at slik er det også her. Hos oss er distraksjonene mer profesjonelle og mye mer overbevisende slik at veldig mange tror at vi lever i et faktisk demokrati og at vi har ledere som vil folkets beste. Setter man seg i lunka vann og temperaturen stiger sakte så vil man ikke merke at man blir kokt før det er for seint.
Og videre: “Regimet vil være til stedet overalt, bestemme overalt, trenge inn i alt. Derfor legger det sin skygge over dem som likevel forsøker å gestalte noe henimot en normalitet i sitt liv – endog om normaliteten bare består i å stole på egne øyne, og danne seg en egen vurdering av virkeligheten. Befolkningen ble nærmest målbevisst trenet i treghet.”
“Foretok man raske “feilvalg”, ble man raskt stemplet som tilhørende de “fiendtlig-negative”. Sagt på en annen måte, ble befolkningen opplært i dumhet. Bare gjennom viljeløs dumhet var det mulig å følge de til enhver skiftende signalene og overse de skrikende selvmotsigelsene. Dersom man tenker seg den kjappe spontankommentaren til guttungen i Keiserens nye klær anvendt på DDR, må man forestille seg reaksjonen der som øredøvende taushet. Vi føres slik til hypotesen om at funksjonærene i Stasi ble forent i en korpsånd omkring et hykleri, en dobbeltmoral som alle gjennomskuet.”
“Det onde er der, banalt, uoppfinnsomt, som et glanende øye, og finner feste hos den som har størst tillit og ikke inngir motforestillinger.”
Dette er også tatt fra boken Frihetens fiende, essays om ondskap, frihet og menneskeverd, kapittelet heter Stasi som forfører. Man skal ikke ha store fantasien for å trekke paralleller til Stasi i Øst-Tyskland og artikkelen under her:
“Plantall og faktiske tall stemte ikke overens. I slike konflikter fikk plantallene fortrinnsrett. Ikke tingenes faktiske tilstand, men hvordan de SKULLE være, kunne legges til grunn for den videre planleggingen. En side ved slik organisering er dermed at styret hadde en nesten uendelig barmhjertighet med dem som drev korrupt handel og vandel på sitt ansvarsområde, eller som rett og slett var udugelige. For erfaringstallene telte lite eller intet – og var uønsket – i den grad de sto i mot den offisielle beskrivelsen av virkeligheten.”
“I tillegg legges det blant annet vekt på at migrantene skal komme i arbeid.” Det er allerede stor konkurranse om jobber her til lands, dvs at denne konkurransen vil øke med inntaket av migranter. Hva er årsaken til alle disse flyktningene ? Hvem var det som skapte de scenarioene som gjør at folk må flykte fra sine opprinnelige hjemland ? Slikt skjer ikke av seg selv, i de aller fleste tilfeller så er det noen som tjener økonomisk på andre sine lidelser.
Når katastrofen er et faktum, så sparkes det alltid nedover, det er aldri de som er skyld i den som må ta konsekvensene, det er de som er direkte utsatt og de som blir indirekte utsatt for en konstruert katastrofe som må ta regninga. Det er soleklart hvem som direkte må ta konsekvensene, men det er noe mer tåkete hvem det er som må ta de indirekte konsekvensene.
FN sier at de som ikke har forårsaket krig og forurensning skal bære ansvaret pga at noen andre har skapt dette helvete. FN kommer heller ikke med en utregning som forteller hvor mye dette vil koste økonomisk og sosialt, med tanke på at arbeidsledigheten her til lands er ganske stor og at den vil øke enda mer når enda flere mennesker uten arbeide kommer hit.
Migrantene som kommer hit vil jo det beste for seg og sine akkurat som du og jeg vil det beste for oss selv og våre nærmeste, men når det fører til økt økonomisk konkurranse og til en hardere kamp om sosiale goder, så får vi jo en situasjon der de som kommer utenfra blir sett på en trussel da vi som bor her vil beskytte vår levestandard. Og dette er ikke noe unormalt, det samme ville vært tilfelle hvis det var vi som flyttet til et annet land, og vrir man det om til rasisme da er man ikke interessert i å se realiteten i øynene men å konstruere sin egen virkelighet.
Ja visst skal vi hjelpe andre i nød, men vi skal da ikke hjelpe slik at det går til helvete for oss selv i den prosessen ? Veldig forenklet så er det slik at jeg, hvis jeg må velge, hjelper mine nærmeste, de kjenner jeg, de elsker jeg. Hvis man foretrekker å hjelpe ukjente framfor sine egne, sitt eget kjøtt og blod som man har sterke bånd til, hva slags far og mor er man da ? Og det er jo akkurat på samme måte de som er i nød tenker, de vil vekk fra det helvete de lever i for å hjelpe sine nærmeste. Vi blir satt opp i mot hverandre slik at konflikter skapes der det blir sparket nedover i alle instanser, der kunstig fiendeskap konstrueres ved hjelp av naive, men også vitende politikere, slik at de som står bak årsaken til den vanvittige forskjellen mellom fattig og rik får lov til å fortsette med sine forbrytelser.
“Både naturkatastrofer, klimaendringer og miljøødeleggelse nevnes som årsaker til migrasjon. Det er listet opp fem punkter med tiltak mot effekter av blant annet klimaendringer. Her påpekes det blant annet at man må prioritere tiltak lokalt for å dempe migrasjonen.”
I gamle dager så hadde produktene en mye lenger holdbarhet enn i dag, men fordi alt handler om økonomi og vekst, en vekst som ikke kan vare i evig tid, men som allikevel mange tro vil gjøre akkurat det, så må produktene slites raskere ut slik at vi hele tiden skal gjøre nye innkjøp så økonomiens tannhjul blir holdt i gang. Og det er her det interessante kommer inn når politikere snakker om miljø, da de aldri nevner at det er fullt mulig å produsere varer som er mye mer slitesterke enn de produktene vi i dag har.
Hadde man gjort det så ville man jo både spart store mengder med råvarer og søppelberget som truer miljøet verden over, ville begynt å avta. Så hvorfor tar ikke politikerne den debatten ? Fordi da vil de bli ferska i at de egentlig ikke bryr seg om miljøet og at det kun er økonomien til produsentene som gjelder, og at de hverken jobber for folket de er valgt av eller miljøet, men storfinansen og deres agenda.
Og som om ikke det er nok, så er alle korporasjoners hovedmål å generere mest mulig profitt for aksje eierne, og når profitt sitter i førersete, da blir miljø ganske irrelevant, da de to passer like godt sammen som olje og vann. Vi ser altså at politikerne ikke gir produsentene flere skatter og avgifter, men videresender regningene til forbrukerne slik at de skal betale for produsentenes synder. Og det er jo logisk, siden politikerne jobber for storfinansen og ikke folket. Det er med andre ord ikke nasjonene som skal ta regninga og ordne opp for de som står bak miljø ødeleggelsene, den regninga skal sendes til de korporasjonene som er ansvarlige, så hvorfor gjør ikke FN det ?
“Under punktet om bekjempelse av hatkriminalitet står det et de migrantene som blir offer for slik kriminalitet skal gis medisinsk, juridisk og psykologisk hjelp.”
Våre “kjære” folkevalgte har sammen med NATO de siste årene bombet flere land sønder og sammen under påskudd av å stanse terrorisme, noe som jo er helt hinsides og paradoksalt når vi ser resultatet av deres “demokratisering” av disse såkalte “terrorstatene”, alle landene de har angrepet hadde det bedre før NATOs inngripen, mye bedre. Så hvem er de virkelige terroristene, hvem bedriver hatkriminalitet ? Siden folk flest ikke klarer å tenke klart så skal jeg stave det ut her: Politikerne, våpenprodusentene, og bankene er de skyldige. Så hvorfor må ikke de betale for sine synder, hvorfor sparkes det nedover slik at ansvaret havner på helt feil sted ? For å tydeliggjøre det slik at alle kan forstå hva jeg vil fram til så viser jeg til disse tre videoene her:
How to Solve the European Migrant Crisis in 5 Steps
All Wars Are Bankers’ Wars
“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us” War veteran Mike Prysner
Amazing speech by war veteran
“I det åttende punktet i Facebook-plakaten står det at «Forbrytelser mot migranter skal straffes særskilt».” Ja vel, hvorfor straffes da ikke de som har tvunget dem på flukt ?
“Punkt ni i Facebook-plakaten heter «Spesifikke program som skal gjøre det lettere for migranter å starte egne firma». Denne påstanden stemmer, og er beskrevet under mål 19, tiltak «e»: Hvis vi som er statsborgere i de landene som skal ta i mot migrantene ikke får de samme mulighetene som dem så vil det være forskjellsbehandling, noe som jo vil skape splid. Urettferdig behandling er det ingen som liker, forstår man ikke det så har man liten kontakt med virkeligheten
“Utvikle målrettede støtteprogrammer og finansprodukter som legger til rette for investering og entreprenørskap for migranter og diasporaer, herunder ved å gi administrativ og juridisk støtte til bedriftsetablering, ved å matche startkapital, etablere diasporaobligasjoner og utviklingsfond, investeringsfond for diasporaer, samt organisere egne varemesser.” Det blir det samme som punktet over her, forskjellsbehandling skaper ikke en god atmosfære, tvert i mot, det er så enkelt som å se på en familie der ett av barna har status som gullunge og de andre går for lut og kaldt vann, det kalles sadisme, og når man ser på hvor FN legger ansvaret hen så er sadisme kansje ikke ett så dårlig ord valg ?
“Festivitetene rundt «Global Pact for Safe, Orderly and Regular Migration», kjent som Migrasjonsavtalen, omtaler ikke kolonialisme og dens konsekvenser, og spesielt ikke hvilket grunnlag for kriser, kriger og fordrivinger på det afrikanske kontinentet som tilhengerne av pakten har skapt. FNs migrasjonsavtale, ifølge dens tilhengere, vil innlede en bedre æra. Men fordi den ignorerer de historiske røttene og sosioøkonomiske årsakene til den globale urettferdigheten, vil den oppnå det motsatte og legitimere ulikhet skapt av migrasjon.
Allerede den grunnleggende forståelsen av migrasjon i FN-traktaten gjør støtretningen tydelig. i «Retningslinjene/ Guiding Principles» angis under punkt 8:
«Vi anerkjenner at migrasjon er en kilde til velstand, innovasjon og bærekraftig utvikling i vår globaliserte verden.»
«For hvem?», kunne en uforsiktig leser spørre spontant. Selvfølgelig mottar han/hun ikke et svar. I stedet fortsetter den:
«Målet med den globale avtalen er å utnytte migrasjonens potensial for å oppnå alle målsetningene om bærekraftig utvikling, såvel som å forsterke virkningen som migrasjon vil ha på å nå fremtidige mål.»
På til sammen 34 sider forsøkes det å bevises at migrasjon vil føre til «samarbeid der alle vinner» for de tiltredende statene. Under punkt 14, hvor det knapt kan høres og antydningene er enda vanskeligere å oppdage, brukes nøye avveide ord for å si at det kanskje vil være hindringer i veien. Så det skrives ikke «fordeler og ulemper ved migrasjon», men «muligheter og utfordringer». Ord med negativ assosiasjoner forekommer ikke i teksten.
Massemigrasjon er det synlige uttrykket for global ulikhet:
Hvem tjener på og hvem taper på massiv migrasjon, enten forårsaket av krig og flukt eller økonomiske vanskeligheter? Slike spørsmål kan være tabu bare for noen som betrakter migrasjon som «en kilde til velstand, innovasjon og bærekraftig utvikling», altså noen som eliminerer de grunnleggende årsakene til migrasjon og går gjennom verden med tunnelsyn, drevet enten av egen økonomisk fordel eller dårlig samvittighet mot de fattige i det «globale sør». Begge deler fører til en forvrengt oppfatning.
Massemigrasjon er det synlige uttrykket for global ulikhet. De som deler denne innsikten, kan ikke finne noe godt ved FNs migrasjonspakt, fordi denne globale urettferdigheten må overvinnes, ikke forvaltes.
Disse såkalte «økonomiske partnerskapsavtalene» skaper migrasjon. Legg til Vestens krig mot den muslimske verden, som har drept hundretusener i over et kvart århundre og fordrevet millioner. Vestlige militærallianser utløser flyktning- og migrasjons-bølger i Midtøsten, Afghanistan, Nord-Afrika og Mali.
Migrasjon skapes. Den har mange ansikter, og bare noen er dem er av lykke og tilfredshet. Vinnere og tapere kan identifiseres relativt enkelt. Vinnerne inkluderer selskaper som kan benytte en konstant tilførsel av billig og etter behov villig arbeidskraft for å holde produksjonskostnadene lave i den globale konkurransen.
Migrasjon er bra. Punktum. Der hvor det nevnes «negative drivkrefter og strukturelle faktorer», for eksempel under punkt 16.2, «som få folk til å forlate sine opprinnelsesland», gjør de hva de kan for å unngå å si hva de er.
Ordet «krig» forekommer ikke en eneste gang på 34 sider. Krav om en nødvendig sosial utjevning? Ingen. Krav om en ønsket regional utjevning? Ingen. Push og Pull-faktorene for masse-migrasjon er ikke navngitt. Men uten å nevne årsakene som tvinger folk til å reise utenlands, konsoliderer de tingenes nåværende tilstand, og enda verre, legitimerer den.
Dette forklarer også hvorfor FNs migrasjonsavtale er så populær blant kapitalfraksjoner som agiterer for fri flyt av kapital over hele verden og deres liberale politiske og medie-omgivelser, og som deretter sterkt forsvarer den. Den ønskede åpenheten mot verden oversettes i denne liberale fortellingen til en håndheving av de fire kapitalistiske frihetene: uhindret flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft.
Økonomisk konvergens kombinert med sosial divergens er det grunnleggende mønsteret i vårt økonomiske system, både innenfor EU og stadig over hele verden. Menneskene etterlates. De blir en produksjonsfaktor, som kan produseres og utdannes billigere i Bulgaria og brukes mer lønnsomt her.
En gang hadde venstresida som fanesak å stoppe dette systemet. På spørsmålet migrasjon har de imidlertid som i mange andre spørsmål også kommet ut av kurs. De forveksler migrantens ofte beklagelige skjebne med funksjonen som migrasjon spiller, og har derfor begynt å finne migrasjon positivt selv om den uttrykker ulikhet. Innpakket i et FN-dokument, kjemper store deler av dem for bevaring av denne globale ubalansen, noe som viser hvor de står politisk.
Til slutt snakker FNs migrasjonsavtale i klartekst. Der hvor det handler om «implementering», altså om penger, blir den ærlig. Fordi det ikke kan forventes at FN vil finansiere implementeringen, oppstår ideen om at de som profitterer på «trygg, ordentlig og regulær migrasjon» burde gjøre det. Migrasjonsavtalens økonomiske organ bør være åpen for «relevante interessenter, privat sektor og filantropiske stiftelser», i følge punkt 43. Så George Soros og hans likesinnede vil dermed ha rett til å bli involvert i migrasjonsspørsmålet, med henvisning til høyeste myndighet, De forente nasjoner.” https://steigan.no/2018/12/den-nykoloniale-pakten/?fbclid=IwAR1BeiwNv51tC0D3-61mI7Irs2d2J7aD8yeMwWVPcZUI3TzFfeIUo6ArCmg
The Shock Doctrine (2009) Documentary by Naomi Klein
The Corporation
Av Hans Christian Færden: “Jeg ser med sorg på all den gode energien som så mange etniske nordmenn bruker mot muslimer generelt. Selv om jeg personlig støttet store deler av Sylvi Listhaugs immigrasjonspolitikk, handlet det for meg aldri om enkeltmuslimer, men om motstand mot kulturkollisjoner, som kun tjener krigsglobalister som vil nedlegge verdens suverene nasjoner. Alt vi gjør når vi gjør ofrene, immigrantene til fiendene er å la våre virkelige fiender slippe unna og vinne.
Alle mennesker, uansett etnisitet fortjener et trygt land å bo i. Ingen mennesker skal behøve å leve i konstant frykt. Når frykten og håpløsheten blir for stor vil de fleste mennesker derfor gjøre hva de kan for å finne trygghet og håp for seg og sine. De legger ut på vandring. Dette bør vi ikke overraskes over eller kritisere.
Problemet er ikke disse menneskene. Problemet er dem som sender dem på flukt. Dem som bomber og ødelegger deres eget land. Dem som betaler grovt for å få en diktator som de selv kontrollerer til å overta deres land, slik at landet kan plyndres for alle sine verdier. Problemet er kort sagt dem som gjør livet for mennesker til et helvete og tvinger dem på flukt.
Kan jeg få minne om Norges og andre bombing av Libya? Har vi rett til å kritisere at folk flykter fra våre bomber? Er jeg urimelig om jeg påstår at dem som ga bombeordrene til de norske flygerne er problemet, ikke menneskene som mistet alt og ble tvunget til å betale menneskesmuglere for den livsfarlige turen over Middelhavet?
Ja, jeg vet at det også har kommet mange lykkejegere. Mange som har fått høre at himmel på jord det er i Norge. Jeg vet også at en land kan kvitte seg med «uønskede problemer» ved å sende dem opp hit.
Jeg er sterkt tilhenger av at Norge skal forsvare sine grenser, la det være krystallklart. Spesielt i den verden vi har nå der selv Vatikanet har blitt infiltrert av krigsglobalister som for en hver pris vil ødelegge nasjoner slik at de selv kan bli herrer over en «global landsby». De gjør derfor alt for å skape kulturkonflikter og ødelegge hva de kan.
“Antirasisme for dem som styrer definisjonen av den, dreier seg foruten om støtte til religionen islam, også å øke innvandringa til Norge. Å øke innvandringa til Norge deler Rødt med den tradisjonelle høyresida som representerer de ledende bedriftseierne og de mest konsekvente markedsøkonomene. Men den økte innvandringa, og den politikken overfor innvandrerne i Norge som Rødt kjemper for, det som er antirasisme i Rødts øyne, øker klasseskillene både i Norge og i Europa.
Når økt innvandring og hensynet til innvandrere blir Rødts hovedsak og ikke økonomisk kamp og kampen for fred og nedrustning, bryter Rødt med den tradisjonelle arbeiderklassen og tradisjonene i norsk arbeiderbevegelse.
Næringslivets og venstres felles kamp for økt innvandring gir økte klasseforskjeller Den tradisjonelle høyresida som representerer arbeidsgiverne arbeider for økt innvandring for å presse ned lønningene. De ønsker også at så mange som mulig av innvandrerne må forsørges av felles skattemidler sånn at de sosiale ordningene mister politisk oppslutning. Særlig om de også skal gjelde for svært mange andre i hele EU. Sånn øker de økonomiske forskjellene og rammer dem som bare har støtte til «høyrepopulistene» å uttrykke sin misnøye med og forsvare seg med. (Flere «høyrepopulistiske» partier arbeider for mye høyre pensjoner enn regjeringene til de «moderate» høyrepartiene og sosialdemokratene). Rødt vil innvandring av humanitære veldedighetsgrunner og «Fellesskap på tvers av grenser». Men Rødt har ikke klart å stanse de økende klasseforskjellene i Norge med denne innvandringa og heller ikke med sin aktive og engasjerte støtte til alle innvandrernes religiøse og kulturelle særkrav. Snarere tvert imot. De ledende markedsliberalistene vet hva de vil. De har kunnskap, er godt organiserte og handler deretter. Rødts og andres felles politikk med næringslivet om økt innvandring øker klasseforskjellene, det viser utviklinga fra Norge og ellers i Europa.
