Marit Stafseth som er styremedlem i Norsk Covidforening nevner ikke med et ord at sykdommene og plagene i etterkant av covid kan ha sammenheng med de eksperimentelle vaksinene som ble gitt, men legger all skyld på Long covid. Inne på foreningens nettsider så finner man ingenting om vaksineskader som mulig årsak. Det jeg da lurer på, er om bivirkninger er helt irrelvant for foreningen, og om medlemmer som mener de er rammet av det, om de blir tatt alvorlig?
Kronikken er hentet i fra Stavanger Aftenblad og er skrevet av Marit Stafseth som er styremedlem i Norsk Covidforening:
“Selv om de nye virusvariantene gir mildere sykdom, får fremdeles mange alvorlige og langvarige senvirkninger. Noen har vært syke siden våren 2020, og Norsk Covidforening får daglig nye medlemmer.
Myndighetene hadde hyppige pressekonferanser under pandemien, men ikke én eneste gang har noen fra myndighetene offentlig gått ut og sagt noe om utfordringene til denne gruppen på 50.000 til 100.000 personer som ikke har blitt friske.
Og mens ledende helsepolitikere og -aktører fra flere vestlige land, som blant andre Karl Lauterbach fra Tyskland, Acko Ankarberg Johansson i Sverige og Rachel L. Levine i USA, har adressert long covid og virusutløst sykdom på nasjonalt og internasjonalt plan, er norske politikere tause. Vi har ingen nasjonale føringer eller tydelig strategi for hvordan long covid skal håndteres i helsetjenesten. Hvorfor?
Blir behandlet annerledes enn andre
Virusutløste kroniske sykdommer som long covid og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) synes å ha en særstilling i norsk helsevesen. Sykdommene er omgitt av spekulasjoner og blir i stor grad bagatellisert av myndighetene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har ikke formidlet ny evidensbasert kunnskap om long covid til helsetjenestene siden desember 2021. Mange pasienter opplever at de ikke blir tatt på alvor og får riktig helsehjelp.
Nylig ga psykologspesialist Frøydis Lilledalen ut boken «Gjør ingen skade». Hun beskriver sin dyrekjøpte erfaring som ME-pasient i Norge, og belyser en kultur innen helsevesenet som hun mener har ført til at Norge har havnet i en bakevje når det gjelder kunnskap om ME spesielt og virusutløst, kronisk sykdom generelt. Til tross for at de som har blitt langtidssyke etter covid-19, bare har noen få års erfaring som pasienter i Norge, er det meste av det Lilledalen skriver dessverre skremmende gjenkjennelig.
Virusutløst sykdom er kompleks og vanskelig å diagnostisere og behandle, men desto større grunn burde det være til å ta sykdommen på alvor, etablere en evidensbasert, oppdatert veileder til helsetjenestene og sørge for at de som skal behandle pasientene, behandler dem med like stor respekt som alle andre pasienter med en alvorlig, funksjonsnedsettende sykdom.
Biomedisinsk forskning i Norge
Post covid condition, eller long covid, har utløst et skred av biomedisinsk forskning internasjonalt. Nylig ble det avholdt en konferanse der noen av verdens ledende biomedisinske forskere presenterte forskningen så langt, og konklusjonen er entydig: Long covid er en virusutløst og somatisk sykdom som skaper dysfunksjoner og skader i mange av kroppens systemer. Deler av sykdomsmekanismene er kartlagt, men ennå mangler flere biter i puslespillet og mer forskning trengs for å få nok informasjon til å utvikle en entydig biomarkør og effektiv behandling.
Vi mener at det nå har vært nok forskning på kognitive metoder med ulike navn, men som går ut på det samme, nemlig at pasientene skal ignorere symptomer og tenke positivt. Nå må vi satse på biomedisinsk forskning, slik at vi kan komme til bunns i sykdomsmekanismene og finne behandlinger som virker.
Long covid og folkehelsen
Pasientene opplever det som at Helsedepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bagatelliserer long covid og andre virusutløste sykdommer. Det er vanskelig å forstå, for effekten for folkehelsen er åpenbar. Det finnes ingen diagnosekode for long covid hos fastlegene, og derfor har vi ikke gode tall for hvor mange som er rammet. Imidlertid har Helsedirektoratet bedt fastlegene registrere senvirkninger etter covid-19 under koden for slapphet/tretthet, og antallet tapte dagsverk som følge av denne diagnosen har økt dramatisk de siste årene. Vi hadde allerede før pandemien 40.000–60.000 pasienter med sykdommen CFS/ME, som i de fleste tilfellene skyldes Epstein-Barr viruset (kyssesyken). Nå har mellom 50.000 og 100.000 blitt langtidssyke av covid-19.
Også hiv, MS, leversykdom, kreft, diabetes og flere av de auto-immune sykdommene kan knyttes til virusinfeksjoner.
Virusutløst sykdom er ikke bare en stor belastning for den syke, det svekker også folkehelsen og gir store utgifter for samfunnet.
Å ikke ta virusutløst sykdom på alvor er ikke bare et problem for long covid– og ME/CFS-pasientene. Det kan føre til at et allerede stort folkehelseproblem får vokse seg enda større. Selv om FHI langt på vei bagatelliserer effekten av long covid, er det et faktum at mange unge mennesker, tidligere helt friske, nå er blitt langtidssyke eller uføre på grunn av long covid, og belastningen på helsetjenestene er stor.
Det er helt nødvendig at helsemyndighetene adresserer long covid. Fastlegene trenger informasjon om hvordan de best kan hjelpe pasientene, de syke trenger riktig medisinsk behandling og rehabilitering, og Norge bør opparbeide seg evidensbasert kunnskap om virusutløst sykdom. Vi vet ikke når neste pandemi kommer, og vi vet ikke hvor alvorlig den blir. Derfor er det helt nødvendig at helsemyndighetene tar virusutløst sykdom mer på alvor.”
Relatert og anbefalt lesing:
https://folketing.no/nurnbergkodeksen/
https://tidsskriftet.no/2019/02/essay/nar-medisinen-gar-i-ondskapens-tjeneste
https://sykepleien.no/2016/09/medisinens-mote-med-ondskap
https://sykepleien.no/forskning/2015/01/sykepleie-og-ondskap
