Så snart vi er gamle nok til å forstå bilder, så snart vi har lært oss å lytte til historier og sanger, lært oss å lese bøker, aviser, skilt og se filmer, lært oss til tro på det historiebøkene sier, sverget troskap til flagget, så blir vi manipulert. Her er vi, der er dem. De vil skade oss hvis vi ikke opptrer sterkere, mer mistenksomme, sintere, mer bevæpnet. Følg ordre, gjør som du blir fortalt. Forsvar ditt land.
Oppmuntre de små som har en naturlig nysjerrighet for maskiner som kan brukes til krigføring. Når de blir store har de allerede svelget agnet. Det er gjevt å kunne fly jagerfly, føre ubåt og tanks. Det er stort å kunne drepe for sitt fedreland, kansje er en også så heldig at man kan få sendt avgårde et dusin atom stridshoder, mens man er igang.
De lokker deg med patriotisme å ære, medaljer og fine emblemer til å ha på skulder og bryst. Du tror dem når de sier at det gjelder å være tøffest, hardest og råest. Elite soldat det er det du skal bli. Men det er ikke det minste sannhet i det de sier. De viser deg mentale glansbilder, tro ikke annet.
Du vil aldri høre dem si at hvis du ikke blir drept i kamp eller tatt til fange, så vil samvittigheten gjøre deg til et psykisk vrak eller ta livet av deg, for alle de uskyldige du er ansvarlige for at døde eller som du lemlestet. Du er så stolt av uniformen, maskinen du fører. De dødbringende våpnene du har i din makt tilslører sannheten, enda den er rett foran deg. Tror du landet ditt bryr seg om du blir invalid eller drept ? Du er bare et tall blant mange hundre tusen og millioner, et tall i statistikken.
De eneste som bryr seg er de du dreper og lemlester og familene deres og til slutt deg selv. Våpnene kan ikke betjenes uten mennesker. Vi er de egentlig våpnene, og vi er lette å aktivisere. Hva vil være verst, stå for en militær domstol pga ordre nekt, eller leve med uskyldige liv på samvitigheten ? Virkeligheten er annerledes en massemedias fiktive verden.
Hvem er de som tjener på denne masseslaktingen og destruksjonen. De som selger våpen, bankene som tjener penger på at nasjoner må ta opp lån for å kunne finansiere krigen(e). De som virkelig sitter med makten, vet vi egentlig ikke hvem er, men det vi vet er at det er pengesterke personer, og de bryr seg kun om makt og klingende mynt i kassa.
Når jordens ressurser begynner å ta slutt, så må de redusere befolkningen for selv å kunne overleve. Derfor har de i flere hundre år hjernevasket oss vanlige borgere til å tro at vi kjemper for landet vårt eller en sak. Disse krigsprofittørene holder begge parter i en konflikt med utstyr og våpen, og de manipulere også frem konflikter som ødelegger hele land, kontinenter og folkeslag, uten og miste sin nattesøvn. De er beregnende og slu å skyr ingen midler.
De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
Når det snakkes om overbefolkning, så er det noe som er et problem i byer der folk bor som sild i tønne. Hvor er overbefolkningen på landet ? Her jeg bor kan jeg ikke se et hus, nærmeste nabo bor en km unna.
Fattigdom og elendighet kommer ikke av overbefolkning men av urettferdig fordeling og plyndring av resurser. For det er nemlig slik at det finnes nok til alles behov, men ikke nok til alles begjær.
“I dag vet vi”, skriver Thomas Mathiesen, “at straffesystemet slår til mot bunnen heller enn mot toppen av samfunnet” Hvorfor dette skulle være tilfelle, er uførlig forklart av sosiologer som er spesialister på juss og straffepraksis. Man har gjentatte ganger diskutert mange årsaker.
Den første av disse er lovgiverens noe selektive intensjoner som går ut på å opprettholde en viss type orden. De aktivitetene som sannsynligvis kommer til å bli begått av mennesker som denne orden ikke har rom for, nemlig av taperne og de underkuede, har den beste sjansen til å dukke opp i straffeloven. Å plyndre hele nasjoner for ressurser kalles “å fremme frihandelen”; å frarøve hele familier og lokalsamfunn levebrødet kalles “nedskjæringer” eller bare “rasjonalisering”. Ingen av delene er noen gang blitt oppført blant kriminelle og straffbare handlinger.
Dessuten, som enhver politienhet som arbeider med “alvorlige forbrytelser” har funnet ut, er ulovlige handlinger som blir begått “på toppen”, overmåte vanskelige å få skilt ut fra det tette nettverket av daglige, “vanlige” forretningsavtaler. Når det gjelder aktiviteter som åpent er ute etter privat vinning på andres bekostning, er grenseområdet mellom det tilatte og ikke tilatte bevegelser nødvendigvis dårlig definert og alltid omstridt – ikke til å sammenligne med det trøstefullt utvetydige ved et brekk i et bankhvelv eller en sprengning av en lås. Det er ikke rart at fengslene “først og fremst er fyllt av mennesker fra de lavere lag av arbeiderklassen som har begått tyverier og andre “tradisjonelle” forbrytelser”, slik Mathiesen har oppdaget.
I tilegg til at de er dårlig definert, er forbrytelser “på toppen” svært vanskelige å oppdage. De blir begått innenfor en liten krets av mennesker som holder sammen som medskyldige, med lojalitet overfor organisasjonen/konsernet, mennesker som vanligvis kan gripe til effektive midler for å oppdage, bringe til taushet eller fjerne potensielle angivere. De befinner seg på et juridisk og økonomisk sofistikert nivå som det er nærmest umulig for utenforstående å trenge inn i, særlig for legmenn og utrente utenforstående. Og de har ingen “kropp”, ingen fysisk substans; de “eksisterer” i den rene abstraksjons eterisk, imaginære rom; de er bokstavelig talt usynlige – det krever en fantasi på høyde med gjerningsmennenes for å kunne spore en substans i denne flyktige formen. Ledet av intuisjon og sunn fornuft kan nok publikum mistenke at et eller annet tyveri har spilt en rolle i enkelte formuers historie, men å peke på det er erfaringsmessig en skremmende oppgave.
Bare i sjeldne og ekstreme tilfeller kommer “bedriftsforbrytelser” for retten og til syne for publikum. Folk som begår underslag og skattesvik har uendelig mye bedre muligheter for et oppgjør utenfor rettsalen enn lomme – eller inbruddstyver. Bortsett fra alt annet er representantene for den lokale orden i høyeste grad oppmerksomme på den globale makts overlegenhet, derfor anser de det som en suksess hvis slike saker kommer så langt som til retten.
Videre, hva forbrytelser “på toppen” angår, er publikums årvåkenhet i beste fall flakkende og sporadisk, i verste fall ikke eksiterende. Det krever en virkelig oppsiktsvekkende svindel, en svindel med “et menneskelig ansikt” der ofrene – pensjonister eller småsparere – kan nevnes med navn (og selv da kreves det en liten hær av journalister fra dagspressen med fantasifulle overtalelsesevner i tillegg) for å vekke publikums oppmerksomhet og holde den våken i mer enn en dag eller to. Det som skjer i løpet av en rettsak som angår svindlere på høyt nivå, går over den vanlige avislesers forstand, og dessuten er den sørgelig fri for det drama som gjør rettsaker mot alminnelige tyver og drapsmenn til så fascinerende forestillinger.
Men det viktigste er at forbrytelser “på toppen”(vanligvis på eksterritorial “topp”) til syvende og sist kan være en meget viktig eller medvirkende årsak til den eksistensielle usikkerheten, og derved direkte relevant for den plagsomme angsten som hjemsøker det senmoderne samfunnets innbyggere, og som gjør dem så besatt av tanken på personlig sikkerhet – men de kan ikke i noens villeste fantasi oppfattes som en trussel mot denne sikkerheten i seg selv. Den fare som kan sanses eller antas å være til stedet ved forbrytelser “på toppen”, er av en helt annen kategori. Det er svært vanskelig å forestille seg hvordan det å bringe gjerningsmennene for retten ville kunne lindre de daglige lidelser som tilskrives de mer håndgriperlige farene som ligger på lur i de røffe distriktene og farlige gatene i ens egen by.
Derfor er det ikke særlig mye politisk gevinst som kan presses ut av “å vise at man gjør noe” når det gjelder “forbrytelser på toppen”. Og det er lite politisk press på lovgiverne og lovens voktere om å anstrenge seg og bruke krefter for å gjøre kampen mot den slags forbrytelser mer effektiv; der kan ikke sammenlignes med publikums bestyrtelse over biltyver, overfallsmenn og voldtektsforbrytere, foruten over dem med ansvar for lov og orden som oppfattes som for slappe eller ettergivende med å sende forbryterne i fengsel, der de hører hjemme.
Sist, men ikke minst er det den enorme fordelen som den nye globale eliten nyter godt av når de møter ordensvokterne. Ordenen er lokal, mens eliten og de frie markedslover som den adlyder er translokale. Hvis den lokale ordens voktere blir for påtrengende eller plagsomme, er det alltid den mulighet at man kan ty til globale lover for å forandre lokale ordensbegreper og spilleregler. Og naturligvis er det en mulighet for å flytte vekk hvis det blir for mye av det gode i nærmiljøet; det “globale” ved eliten betyr bevegelighet, og bevegelighet betyr evne til å flykte og slippe unna. Det finnes alltid steder hvor de lokale ordensvoktere er villige til å se i en annen retning hvis det skjer en kollisjon.
Alle disse faktorene til sammen konvergerer mot en felles virkning: å identifisere kriminalitet med (den alltid lokale) “underklassen” – eller, hvilket blir det samme, kriminalisering av fattigdommen. I publikums øyne kommer de vanligste forbrytertypene nesten uten unntagelse fra “bunnen” av samfunnet. Urbane ghettoer og forbudte områder blir betraktet som grobunn for kriminalitet og forbrytere, og omvendt: Kilden til kriminaliteten (den kriminaliteten som virkelig teller – den som ansees som en trussel mot personlig trygghet) synes utvetydig å være lokal og stedbundet.
Globalisering er navnet på den kapitalekspansasjon i samtiden som krysser alle grenser og bryter ned all fremmed suverenitet på sin ferd fra det sivile samfunn, over nasjonalstaten og ut til alliansene av “alliansefrie” og-bundne stater. Lokalisering – det motsatte av globalisering – betyr her: ufrivillig binding til stedet.
Det er denne nye og ubekvemme opplevelsen av at “tingene er ute av kontroll” som er formulert (med dårlig utbytte hva intellektuell klarhet angår) i det for tiden moteriktige begrepet globalisering. Den dypeste mening som formidles ved ideen om globalisering, er den ubestemte, utstyrlige og selvdrevne karakteren ved verdens anliggender; det er fraværet av midtpunkt, et kontrollpanel, et styre, et administrasjonskontor.
Aktørene som trekker i trådene kan kalles “investorer uten grenser” – med lån av ord fra det verdensomspennende redningskorpset leger uten grenser, hvis oppgave ofte er å yte hjelp til ofrene som ligger igjen etter de første.
Verdens befolkning deler seg i to fløyer: de bevegelige og de urørlige. Mens “investorene uten grenser” er mer mobile enn noe menneske noengang har vært i klodens historie, bindes den andre fløyen, som ofte tilhører u-landene, til et livegenskap som aldri har vært mer urokkelig.
Investorene er som turistene stadig på reise, på utkikk etter steder hvor profitten er størst. Men markedet er “lunfeullt”, som det het om materien i førmoderne tid: Brått opphørte profitten, og fuglen flyr for å verpe sitt gullegg andre steder. Og siden de ikke alltid har fast bopel, er det vanskelig å stille dem til ansvar for skader de har påført dem som sitter igjen med gulleggene, som snart viser seg å være klinke kuler eller enda verre, kuler.
Det kalles naturkatastrofer når tragediene ruller over tv skjermen som ledd i store innsamlingsaksjonene: tørkekatastrofer, hungers-, oversvømmelses-, pest-, og krigskatastrofer. Men er det naturen alene som har skylden ? Er det ikke en porsjon slu beregning – investorene (globalistene) – som ha vært på ferde ? Hvorfor får vi ikke et glimt av ansiktene deres på skjermen ? Hvilke firmaer for ryktekorrektur holder sin skjermende hånd over dem? Og når stammekrigene har herjet og likene senkes i massegraver foran tv kameraene, hvorfor får vi ikke se våpenindustriens høye herrer, som har sørget for at slagmarken fikk den rette fargen ? Penger er langt farligere våpen enn kuler og krutt, og som med ubegrenset treffsikkerhet ikke medfører straffeansvar.
I Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 3-4, 1996) har Finn Graff tegnet et bilde av klodens tilstand: I et nattmøbel av gjørme svømmer de siste mennsker omkring; noen kravler opp på pottekanten, men der går “den brølende løve” fra Peters 1. brev. Bare et menneske står oppreist. Mannen ved kassaapparatet som uaffisert fortsetter å slå inn summene. Man kan spørre seg, hvorfor allierer ikke de urørlige seg og kaster av seg åket ? Det finnes gamle oppskrifter og forbilder for det. Men det forutsetter det umulige: at de uvevegelige beveger seg. De har jo ikke protestert mot å la seg binde til en uslitelig kjede som kunne kalles “kundefellesskap” – der ordet “kunde”, som opprinnelig betydde en “bekjent”, “venn” eller “kompis”, nu som handelen har lagt beslag på det, er gitt betydningen “trofast kjøper”.
De gamle bånd som knytter kapitalen til arbeiderne og arbeiderne til kapitalen, er forlengst oppløst. Dagens investorer trenger bare en brøkdel av den ledige arbeidskraften. De de trenger, er tilskuere. Det er som om de trenger tilstedeværelsen av de ubevegelige for å nyte sitt privilegium, mens de andre søker å glemme sin ubevegelighet ved å bivåne de mobiles høye tempo.
Er vi ikke her ved årsaken til at verdens storinvestorer år etter år søker om tillatelse til å utføre sine halsbrekkende båtrace i indre Oslofjord, når de har hele Atlanteren til sin rådighet ? Og til at de bygger sine hytteplasser i de mest attraktive turristerrengene, Hafjell og Oppdal ? Når de bygger vollgraver rundt husene og kjøper opp nabotomter, er det ikke for å skjermes fra andres blikk; det er for å bli synlige.
Denne økonomiske vold mot verdens ressurser, fellesskapets resurser – er den mindre kriminell enn et bankbrekk eller et veskeran på åpen gate ? Det er bare konsekvensene som er forskjellige; for brekket kommer man i fengsel, for det andre i Se og Hør.
De er globaliseringen som utarmer meningslivet. Desentraliseringen har favorisert tettstedene, men disse har fått sine satelitter – grendene – som selv desentraliseringen har gjort mindre og “lettere”. Der flytter all lokal meningskapende virksomhet ut samtidig med at det globale flytter inn. Det skjer vesentlig via tv: Intet underholdningsmiddel kan oppvise maken til uniformering av folks private og offentlige liv. Nyhetene om prinsesse Dianas død nådde fortere og synligere frem enn nyheten om naboens død. For når møtestedene for samtale faller bort, blir alt lokalt nytt gammelt.
Utenfor et samvirkelag som henter sine kunder fra en av disse spøkelsesgrendene som har mistet postkontor, bussforbindelse, skole og butikk, ble følgende registrert: “I går var han sørpe full igjen.” “Han” var ikke samvirkelagsbestyreren; Det var Boris Jeltsin! Når alle bånd mellom menneskene rakner, står skillet mellom det store og det lille igjen: Det store som vil bli større og det lille som skjelver for å bli oppslukt av det store.”
Fra boken Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser av Zygmunt Bauman 1998
De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ?
“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ? Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.
Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland. De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss. Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene. Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre. Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.” https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3
Hvis jeg hadde hatt hundre millioner på kontoen min, og alle visste det, og jeg satt og gaflet i meg en god middag på en luksuriøs restaurant, og rett på utsiden så var det fem hundre underernærte barn som tittet på meg ute fra gata, med desperate øyne og enn bønn om en matbit i medmenneskelighetens navn, og jeg bare fortsatte å stappe i meg uten så mye som engang å ofre disse sultne så mye som et blikk, hva ville du da synes om meg ? Jeg går ut ifra at du sannsynligvis ville mislikt meg sterkt, ja kansje ville du også hatet meg.
Men slik er faktisk virkeligheten, vi har mennesker som Rimi Hagen, Donald Trump og Røkke for å nevne noen, som er gode eksempler på hva motbydelige mennesker er for noe. Når skal nok være nok ? Når man har tjent to hundre millioner, en milliard, ti milliarder ? Og hva gjør disse menneskene med sine verdier ? De får dem til å formere seg, ikke for at det skal komme alle til gode, men for at de selv skal kunne griske til seg mer, det er det eneste som teller.
Hvis de eier en butikk som selger mat og valget står mellom å kaste maten eller gi den bort, hva tro du disse folka velger ? Og ikke nok med det, staten gir disse hole utsugerne skattelette for at de skal skape nye arbeidsplasser, uten at staten forlanger dokumentasjon på at de faktisk skaper arbeidsplasser de påstår at de skal skape.
Og så kan vi ta bankene og de som eier dem, de som uten tvil er på toppen av parasitt pyramiden. Har du ikke penger så tar de huset ditt, har du ikke penger så får du sulte ihjel, det være seg om det er en person eller en hel nasjon. Bankene forskjellsbehandler ikke individer og nasjoner, det skal de ha.
En annen ting som også er interessant med flertallet av slike folk er at de også mener at man skal respektere dem. Jeg respekterer renholderen, kassa dama på Rema, bonden i fjøset og bakeren som baker brød, men Jeg har overhodet ingen respekt for parasitter som KUN er ute etter å mele sin egen kake.
“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ? Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.
Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland. De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss. Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene. Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre. Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.”
En film som illustrer det jeg sier over her særdeles godt er Den enfaldiga mördaren fra 1982 med med Stellan Skarsgård i hovedrollen. En film som er vel verdt å spore opp. “Historien om den evnemessige tilbakestående Sven. Om erting, fornedrelse og trakasering gjennom et liv, noe som skaper hat og fører til at Sven tar livet av stedets rike mann, den største av alle plageåndene. En psykologisk skildring av en ung manns lidelser.”
Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.
De mest brilliante tyvene finner opp “eiendoms rettigheter” for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.
Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.
Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.
Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.
For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.
Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.
Paramoralism is a technique used by psychopaths and other pathological individuals to direct normal human behavior in a direction of their choice. It can take the form of verbal epithets which carry a special flavor of suggestion implying the target’s “otherness” (e.g. “witch”, “heretic”, “traitor”, “terrorist”, “Communist”, “Capitalist”, “Nazi”, “Fascist”, even “psychopath”). These are used on political opponents and other dissidents whose voice would otherwise bring attention to the pathological nature of the system which must make use of such epithets.
Paramoralism is also a product of false moral logic, which can be engaged in purposefully or as a result of conversive thinking. For example, Right Wing Authoritarians view the law as the final arbiter of behavior, and their leaders as above the law. Such an individual may say, “They broke the law, they deserve the punishment!” even if the law is arbitrary and the punishment is vastly out of proportion to the behavior.
In a pathocratic system, paramoralism creates an arbitrary pseudo-morality where everything that hinders the pathocracy’s aim is labelled immoral and illegal. On the contrary, pathological behavior and benign behavior which does not threaten the pathocrats’ rule is deemed moral and legal. For example, criticizing other forms of government is encouraged while criticism of the pathocracy is treasonous; torture in other countries is a sign of their depravity yet torture in pathocracy is a necessary measure taken against external and internal threats.
The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man?s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries? worth of experience, culture, religion, and socialization.
Thus, any insinuation closed in moral slogans is always suggestive, even if the ?moral? criteria used are just an ?ad hoc? invention. Any act can thus be proved to be immoral or morally proper by means of such para-moralisms through active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.
In searching for an example of an evil act whose negative value would not elicit doubt in any social situation, ethics scholars frequently mention child abuse. However, psychologists often meet with para-moral affirmations of such behavior in their practice, such as in the above-mentioned family with the prefrontal field damage in the eldest sister. Her younger brothers emphatically insisted that their sister?s sadistic treatment of her son was due to her exceptionally high moral qualifications, and they believed this by auto-suggestion.
Para-moralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to an affirmation of behavior whose character is openly pathological. Para-moralistic statements and suggestions so often accompany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable.
Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for individuals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone?s convenience. Such suggestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Para-moralism factories have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically normal people.
The conversive features in the genesis of para-moralisms seem to prove they are derived from mostly subconscious rejection (and repression from the field of consciousness) of something completely different, which we call the voice of conscience. A ponerologist can nevertheless indicate many observations supporting the opinion that the various pathological factors participate in the tendency to use para-moralisms.
This was the case in the above-mentioned family. As occurs with a moralizing interpretation, this tendency intensifies in egotists and hysterics, and its causes are similar. Like all conversive phenomena, the tendency to use para-moralisms is psychologically contagious. That explains why we observe it among people raised by individuals in whom it was developed alongside pathological factors.
This may be a good place to reflect that true moral law is born and exists independently of our judgments in this regard, and even of our ability to recognize it. Thus, the attitude required for such understanding is scientific, not creative: we must humbly subordinate our mind to the apprehended reality. That is when we discover the truth about man, both his weaknesses and values, which shows us what is decent and proper with respect to other people and other societies.”
Utdrag fra essayet “Tale til årets russ” av Jens Bjørneboe 1956:
“Åndsfriheten befinner seg i den ytterste fare. Og det er den indre åndsfrihet som er i fare. Stalin, Franco, Hitler og Mussolini er primitive ytringer av det som vil bli vår tidsalders mest kvelende og mest drepende kjennetegn. Den moderne KZ (konsentrasjonsleir) er oppstått av et moderne behov.
Hitler drepte omkring seks millioner jøder, Sovjet-Russland har verre, eller rettere sagt mer omfangsrike synder på det som skulle ha vært samvittigheten. Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men årsaken til at disse underlige ugjerninger kommer til å bli stående som de betydeligste historiske kjennsgjerninger fra vår tidsalder, denne årsak bør interessere oss.
Hva er årsaken ? De moderne massemord og KZ er oppstått utifra viljen til å hjelpe medmenneskene. Når vi blir satt i leir, da er det alltid til vårt eget beste, og hvis vi allerede er kommet så langt i vår individuelle uhelbredelighet at det ikke nytter å få oss til å innse sannheten, så setter man oss inn for at vi ikke skal besmitte folket med våre asosiale og uriktige meninger.
Det er efter hvert blitt vår verste forbrytelse, å ha meninger som ikke deles av dem som er i flertall, Hitler, Stalin, Mussolini og Franco, det er hele tiden folks MENINGER de er ute efter. Det er ikke av ond vilje man har laget KZene; det er for å HJELPE oss.
Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar.
Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.
Derimot finner vi det helt naturlig at de politiske partier praktisk talt alltid stemmer enstemmig, uten dissentere, bare efter partiparolen. Hvis en eller annen 1. mai-taler i år hadde nektet å godta ferdig manuskript til sin tale da ville han blitt ansett som udemokratisk og ulojal.
Man må få lov til å bemerke at nettopp det som kan holde et demokrati levende er representantenes rett og vilje til å stemme mot sitt eget parti hvis deres individuelle samvittighet krever det. Vi skal få oppleve at jakten på de annerledes tenkende stadig vil anta mer effektive og raffinerte former. Det vil begynne på fødselsklinikken, fortsette i skolen gjennom lærebøkene og avsluttes gjennom presse og kringkasting.
Jeg TAR meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man TAR seg den. Ingen gir oss frihet; vi må ta den selv. Ingen får mer frihet, virkelig frihet, en han eller hun selv erobrer. Dette gjelder den ytre frihet, men det gjelder i enda meget høyere grad den indre. Det gjelder her selve frihetens IDÈ. Det er den som mangler.
De mennesker som i dag formynder oss av alle krefter, som ser sin høyeste plikt og glede, sin største DYD, sin innsats for menneskene for nettopp i å frata oss friheten, som ser sin høyeste oppgave i å redusere vår frihet til det minste vi kan leve på, som anser seg selv for de fødte ledere og selvskrevne formyndere av menneskeheten, – disse menneskene har selv engang levet nettopp for friheten.
Disse mennesker som daglig må oppleve at menneskenes frihet hindrer dem i deres arbeide, har selv en gang vært begeistrede frihetstalere og frihetselskere. De ville ha seksuell frihet, ansvarsfrihet, moralsk frihet; de ville befri menneskene fra alle de bånd og lenker som bandt dem.
Det var en frihet som var godt ment, og som bare hadde èn svakhet. Begrepet var ene og alene en YTRE frihet; disse verdensfrelsere som formynder oss i dag, ante ikke at friheten har et indre aspekt, og at dette indre aspekt er det viktigste.
Fordi disse befriere ikke kjente til friheten idè, men bare dens ytre skygge, – har deres befrielse ført til tvang og ufrihet. For den indre frihet kan overhodet ikke tenkes uten respekt for den andres frihet; min egen indre frihet er bare mulig, hvis jeg er istand til å tåle naboens frihet.”
“Ved å følge ALLE ordre, uansett årsak eller forsett, fra HVILKEN som helst person eller gruppe, så har ordrefølgerne forsøkt å fjerne sitt personlige ansvar og sin plikt til å engasjere seg i moralsk dømmekraft ved å lytte til samvittigheten og la den få det siste ordet.
Siden ordrefølgere vil utføre ordre de har blitt kommandert til å utføre uten å selv avgjøre om det vil være moralsk å utføre dem eller ikke, så kan de per definisjon IKKE være gode mennesker, uavhengig av deres såkalte “gode” intensjoner. Den evige sannheten er at ALLE ordrefølgere ER, har ALLTID vært dårlige mennesker, og vil fortsette å være dårlige mennesker FRAM TIL DE SLUTTER Å VÆRE ORDREFØLGERE.” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html
“Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.
En av hemmelighetene ved systemet er bl.a. at ingen helt står til ansvar for det som skjer. De som beskytter systemet i dag, de har selv investert for meget av sitt liv i dette systemet. Å medgi at det er ubrukbart, ødeleggende og et sykdomsskapende system, ville for de altfor impliserte være psykologisk nesten umulig; det ville bety å medgi at man hadde handlet galt, unyttig og skadelig gjennom årtier.” https://olehartattordet.blogg.no/1443533738_staten_og_byrkratiets.html
“I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.
Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.
Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.
Visste du at det tok ti tusen år å komme til det velferdssamfunnet vi har i dag, et velferdsamfunn vi har hatt i ca 60 år. Den sittende regjeringen gjør alt i sin makt for å ødelegge det som har tatt 10 000 år å bygge opp, dvs at de vil ha oss tilbake til den tiden da det kun var noen få samvittighetsløse individer som hadde makt, der livet til den vanlige mann og kvinne ikke betød noe som helst.
De vil ha oss tilbake til den tiden da Djenghis Khan og Cæsar regjerte, individer med samme mentalitet som Hitler og Stalin, der matrealismen er alfa og omega, mens mennesket ikke betyr noe ting, med unntak av billig arbeidskraft, eller enda mer realistisk, som ubetalte slaver. Komfort gir oss en skremmende korttidshukommelse og amputerer evnen til å se hva som faktisk skjer rett foran øynene våre.
Dette begynte lenge lenge lenge før regjeringa til Gro og den sittende regjeringen. De mørke kreftene som hadde makta i middelalderen og lenge før det forsvant ikke, de gikk bare i dekning og ventet på det rette øyeblikket slik at de kunne få håndtlangerne sine til å gjøre jobben for seg.
Men for å kunne forstå det så må man kunne historie, ikke den historien man lærer på skolen men den faktiske historien, dvs hvordan de som har hatt makta siden tidenes morgen forstår vår psyke ut til fingerspissene, mens de fleste av oss dessverre ikke forstår deres psyke og mentalitet.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.
Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger. Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.
Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker. Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose. Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.
Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.
Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ. Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel. Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.
Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:
Ledere
Advokater
Mediapersoner (TV og radio)
Salgspersoner
Kirurger
Journalister
Politi
Prester
Kokker
Offentlige tjenestepersoner
Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.
At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.
I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.
En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.
fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.
Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.” “Viruset som er farligere enn Svartedauen, Ebola og Covid -19”: https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html
Alle mennesker som jobber i yrker der man må følge rigide systemer og regler, vil etter en tid bli endel av disse systemene og reglene. De færreste klarer å se at dette er tilfelle, og enda færre vil klare å bryte ut av det. Man kan sammenligne det med sakte og bli kokt ihjel. Vannet man sitter i har til og begynne med en behagelig temperatur, men temperaturen stiger sakte og sikkert slik at man ikke legger merke til at man blir kokt før det er for sent.
Et system kan forandre seg fra noe som er akseptabelt til noe helt banalt hvis nye regler og paragrafer gradvis blir lagt til over lengere tid. Det hele og fulle bildet blir på den måten fragmentert, og de færreste tar seg bryet med å se på den nye helheten som har blir dannet for hvert nytt element som blir lagt til i allerede eksisterende regelverk og systemer.
EU sitt over 80 tusen sider lange lovverk http://redicecreations.com/article.php?id=8453 , som også hele tiden vokser, er et særdeles godt eksempel på dette. Hvor mange folkevalgte har tatt seg bryet med å lese dette monstret av et lovverk ? For det burde vel være elementært og vite hva et slikt lovverk inneholder hvis man har intensjoner om å søke seg inn som medlem i EU ?
Hvis vi så går videre til militæret, der man allerede som rekrutt blir lært opp til å adlyde ordre, til ikke å stille spørsmål eller tenke selvstendig, så er vi ved et av de farligste systemene som finnes på denne kloden, nemlig et system der det å utføre de mest absurde, perverse og motbydligste handlinger i totalt blinde blir sett på som normalt fordi lover og regler på magisk vis forkaster det samvittigheten ville forbydd oss å gjøre.
Samvittigheten vet alltid hva som er galt og rett, men fordi den sover hos de fleste av oss, ja hos enkelte har den også avgått ved døden, så må vi ha veledning. Men når samvittigheten til veilederne også er bevisstløs, ligger i koma eller er død, så må det jo gå galt.
Militæret er totalitærisme satt i system, og de fleste av oss, om vi er militære eller sivile, aksepterer det. Vi blir vill-ledet gjennom vedtatte lover og regler til å tro at når vi dreper for myndighetene så er det helt legitimt, og de vi skal kjempe i mot blir vill-ledet på den samme måten.
Vi blir overbevist om at det å drepe og lemleste andre mennesker som vi har mye mer til felles med enn dem som beordrer oss til å drepe, at det er det eneste rette å gjøre, og de fleste av oss vil gjøre dette uten så mye som å mukke når vi får beskjed av de “rette” instansene om å gjøre det. Og dette er mulig å få til for dem som sitter ved makten fordi de færreste av oss vet hva propaganda og manipulering er for noe og hvordan det påvirker oss https://www.youtube.com/watch?v=_y9FpBAVuIc
De færreste spør seg selv hvis de blir gitt en ordre, hvis de blir befalt til å delta i en krig: Hvordan kan jeg vite at det som blir sagt er sant, hvordan vet jeg at det ikke ligger økonomiske interesser bak dette, hvem tjener på det ? Har de som gir ordre helt opp til øverste ledd (General, president, statsminister, konge) full oversikt over hva han/hun holder på med, og hvordan er det med deres psykiske tilstand ?
Er den eller de som har satt i gang dette, mennesker som har empati, sympati og rettferdighetssans med i sitt følelsesregister, eller er dette noe som mangler hos dem ? Og hvis det er fraværende hos dem, hvordan skal de da kunne klare å ta fornuftige og menneskelige avgjørelser ? Og hvis man ut i fra disse spørsmålene kommer frem til en konklusjon som sier at dette er mennesker med påfallende psykopatiske og narsissistiske trekk og tendenser http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html , hvem er da ansvarlig for å stoppe deres handlinger ? Deg, meg eller vil det på mirakuløst vis ordne seg selv ? http://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8
Hva med politiet, som også er underlagt et system som er tilnærmet lik det militære, der man også følger ordre blindt og gjør det man får beskjed om uten å stille spørsmål ved ordrene man blir gitt ? Hvor mange politimenn/kvinner synes f.eks at det å måtte kaste ut folk fra hus og boliger fordi de ikke kan betale lånet til banken, som er en kjeltringorganisasjon som med velsignelse fra staten skaper penger ut av ingenting, http://www.youtube.com/watch?v=5hfEBupAeo4 noe som i praksis betyr at politiet er torpedoer for en kriminelle organisasjon.
Noe politiet i de fleste tilfeller er uvitende om fordi de selv ikke har satt seg inn i bankenes kriminelle adferd. Hvor mange av disse tjenestemenn og kvinner mener at dette har noe med virkelig politiarbeide å gjøre ? Og hvis samvittigheten hos noen av dem gnager og sier ifra når de kaster folk ut på gata, hvor mange av dem har da mot nok til å si nei, dette vil jeg ikke være med på ?
Få eller ingen, fordi de har blitt en del av systemet, og systemet stjeler samvittigheten vår, det stjeler vår evne til å tenke selvstendig og hindrer oss i å spørre hvorfor gjør jeg dette og hvor mye vet jeg om det jeg har blitt beordret til å gjøre. Det forsteiner våre hjerter og det får oss til å forvente at alle andre enn oss selv skal ta ansvar, enda det ikke finnes noen andre.
Det angår ikke meg, fordi jeg har det bra, det er slik de fleste tenker, men den dagen du trenger hjelp og støtte, den dagen du er i vansker, hvem skal da hjelpe deg, hvem skal si at dette finner vi oss ikke i, nå er det nok, dette må det bli en slutt på ? Den dagen kan så absolutt komme, og da kan du hyle og bære deg så mye du vil, for ingen vil høre deg, for skrikene dine vil forstumme i systemenes umenneskelige retningslinjer som ikke har ører å høre med. https://www.youtube.com/watch?v=U0t5A1GMbTU
Det er trasig når hersketeknikker blir sett på som dokumentasjon, og man skulle tro at både journalister og redaktører visste noe om det og slo hardt ned på det når det ble brukt, men slik er det ikke. Faktisk så er media storforbrukere av hersketeknikker. Man kan trekke to konklusjoner ut i fra denne artikkelen i Telemarks Avisa der Eggen og Færseth får komme til ordet der de hemningsløst bruker manipulasjonsteknikker som argumenter.
Den ene konklusjonen er at den som har tillatt at makkverket har kommet på trykk er dum som et brød og ikke vet noe som helst om hersketeknikker, noe som ikke er ulogisk da det sannsynligvis er minstekravet for å være redaktør i en avis i dag. Den andre konklusjonen er at vedkommende som lot dette komme på trykke visste meget godt hva han eller hun gjorde, noe som gjør vedkommende til en utspekulert ryggløs sleiping, noe som også er et krav for å jobbe i media i dag. Personlig så går jeg for den siste konklusjonen.
Man kan jo undre seg om ikke en som jobbet i bank har mer kompetanse på dette området enn både Eggen og Færseth til sammen, men skulle det allikevel være slik at Færesth og Eggen er de som har gått dypest inn i dette og at de er de beste ekspertene her i Norge så kunne de kansje gått litt dypere inn i materien og svart på disse spørsmålene her http://olehartattordet.blogg.no/1414183860_dette_er_grunnen_til_.html, i stedet for å generalisere ? Mange lurer nok på om man kan få litt mer utfyllende svar istedet for bare å si “Bortsett fra at disse «suvereningene» ikke vil betale regningene sine, handler dette om et stort antall konspirasjonsteorier: Som at folket er blitt løyet for, og at det er andre krefter en den lovlig valgte regjeringen som styrer landet. Disse folkene forholder seg ikke til en hellig bok. De henter biter her og der. Det er en form for klipp- og lim-ideologi, sier Eggen, som ønsker å informere offentligheten om hvilke ideer som vokser i det norske samfunnet.”
men samtidig så er det kansje også endel som er engstelig for å virke dumme når de vil ha noe mer utdypende svar, men det er det ingen grunn til å være, for stiller man ikke de riktige spørsmålene så vil man heller ikke få de riktige svarene.
Jeg vet ikke om disse spørsmålene til banken er relevante, jeg har satt meg litt inn i dette, men ikke så godt som Eggen og Færseth gir inntrykk av å ha gjort eller som Ingunn har gjort. Derfor så regner jeg med at det ikke vil være noe problem for hverken Eggen eller Færseth å komme med konkrete svar på de spørmålene som står i bloggen min over her, slik at vi en gang for alle kan sette en slutt strek over dette potensielle farlige tullet de mener Ingunn holder på med.
Ser man på forklaringen Eggen gir her: “Sjefskurken bak denne banksvindelen er Vatikanet, fastslår Røiseland og Broch. Her trekker de linjene tilbake til et kupp fra Vatikanet for flere hundre år siden, som har ført til at vestlige nasjoners finansvirksomhet styres etter «maritim lov», i prinsippet et handelsreglement.Eggen fortsetter: Fødselsattesten din er bokstavelig talt et fraktbrev, der lasten blir veid, målt og taksert, slik man gjør det i internasjonal skipshandel. Du er en handelsvare, eid av staten, mener «suvereningene».
Hvis man ser på spørsmålene i bloggen min, så bli man vel neppe noe klokere av det Eggen sier over her ? Hvis man står fram som ekspert, så må man vel også kunne forlange at eksperten skal kunne bevise sin påståtte ekspertise, hvis ikke så har man jo ikke med en ekspert å gjøre, men heller med en som later som han/hun er det.
“Er det etisk riktig å inspirere folk til å ta avgjørelser som er skadelige for dem selv?” Er det flere saker Eggen er engasjert i der folk inspirerer andre til å ta avgjørelser som er skadelige for dem selv ? Eller er det bare Ingunn og denne “fanatiske” gruppen med konspirasjonsteoretikere som snart kan vokse til en enorm hær og ta over landet som engasjerer ? Er det av engstelse for at andre skal lide økonomisk ruin og fordi han er så medmenneskelig at han engasjerer seg?
Jeg vil jo heller påstå at fanatiske medlemmer og ansatte i HEF er en mye større trussel enn det Ingunn og de påståtte tre, fire hundre “fanatikerne” som liksom skal holde til rundt om i landet er. Bare ta en titt her, men er du fanatisk medlem eller ansatt i HEF så er det sannsynligvis best å ungå disse artiklene, men skulle du driste deg til å ta en titt på dem så er det jo godt å vite at kognitiv dissonans er noe man kan ty til i nøden når det hele blir for traumatisk.
Torkel Brekke, professor i religionshistorie: “Som forsker har jeg vært i kontakt med HEF i mange år. Jeg har lenge reagert på hvordan personer i ledelsen og deler av medlemsmassen retter et veldig sinne mot religion, og spesielt kristne miljøer i Norge. På Litteraturhuset møtte jeg dette igjen. Jeg oppfatter dem som smålige, og synes de mangler ydmykhet. Jeg har forsket på fundamentalisme, og det er betydelige miljøer av intolerante kristne i Norge, men samtidig synes jeg også at det er langt flere åpne og ydmyke mennesker i kristne miljøer enn det jeg ser i HEF.” “HEF fremstår selv som en religiøs sekt, ifølge religionshistorikeren. De prøver å fremstille seg som et nøytralt alternativ, i motsetning til religion, som fremstilles som det som er fjernt fra det nøytrale og naturlige. Men man må for all del ikke tro at bare man blir kvitt religion, så er man tilbake til start, der bare det som er riktig og nøytralt står igjen. Men den selvrefleksjonen mangler hos HEF. De har et naivt, gammeldags positivistisk verdensbilde, med veldig klare og ureflekterte oppfatninger av hva det er som er nøytralt.” http://www.vl.no/samfunn/humanetikere-er-parasittiske-1.67263
“Suvereningene er ikke helt harmløse sier Eggen, og i neste åndedrag sier han “Jeg har ingen grunn til å tvile på at «suvereningene» står for fred og kjærlighet i Norge. Men, erfaringsmessig har ulike grupperinger som bekjenner seg til denne type tankegods, tydd til vold, svarer Eggen.” Personer som Eggen da, som ivrer for innstrammingen ytringsfrihet og restriksjoner for dem som ikke har samme virkelighetsoppfattelse som han, kan vi finne personer som han tilbake i tid som vi kan sammenligne han med, som også hauset opp faren rundt grupper og individer som i grunn ikke var farlige, men som ble ansett som truende fordi de utfordret makten, til og med på fredelig måte ? Og hvis så er tilfelle, burde man ikke da bli mye mer skremt av hans autoritære tone og heksejakt på annerledestenkende enn man blir redd for Ingunn og hennes likesinnede ? Burde staten eller for den saks skyld, den/de Eggen og Færseth mener er potensiell farlige, arresteres, ikke fordi de har gjort noe ulovlig eller fælt, men fordi de kansje kan komme til å gjøre noe farlig ? Hmmm, er ikke dette totalitære tanker, var det ikke Hitlers nazi Tyskland og Stalins kommunist Sovjet som forholdt seg slik til dissidenter ? Er det dette Eggen og Færseth higer etter ?
Eggen fortsetter: ” Du har reagert på TA og Vardens dekning av Røiseland? “ Dette er ikke en affære som roper på koseintervju. Personlig synes jeg dette er for creepy til å framstille det som fargerikt. Her burde pressen vurdert dekningen opp mot hva Vær varsom-plakaten sier om å beskytte personer mot seg selv, sier Eggen.” Skal jeg være ærlig så synes jeg Eggen sine uttalelser er pokker så mye mer creepy enn “kose intervjuet” med ingunn er.
Og så har vi Færseth da: “ Disse menneskene, de «suverene borgerne», er en del av en ideologisk strømning med opphav i amerikanske høyreekstreme miljøer. I dette miljøet, hvor Røiseland er en sentral skikkelse, er det et møte mellom nyreligiøse verdier og konspirasjonsteorier, der denne interessen for «suveren borger»-ideologi er foreløpig siste utvikling. Og dette har tatt av det siste året, sier han.” Finn hersketeknikkene, jeg tror det skal være mulig å gjøre det med bind for øynene
“Et kjennetegn ved disse menneskene, påpeker han, er at de er svært åpne og til dels ukritiske for det de får servert fra «sine egne», samtidig som de er svært skeptiske til «mainstream»-media og vitenskap. Dermed har de lett for å tro på ting som avvises av «systemet», ifølge Færseth.”
Finnes det noen reelle grunner til å være noe skeptisk til vaksiner mon tro ?
Samtidig som norske myndigheter utbetalte erstatninger til vaksineofre i Norge, anbefalte Folkehelseinstituttet at vaksinen ble brukt på barn på New Zealand. Det er å utsette hundretusenvis av små barn for et gigantisk eksperiment. Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. http://www.skup.no/metoderapporter/2006/2006-25%20Vaksineeksperimentet.pdf
NPE – Pandemrix: 135 millioner i erstatningNorsk pasientskadeerstatning (NPE) har hittil utbetalt 135 millioner kroner i erstatning til personer som har fått skader etter å ha fått vaksinen Pandemrix…
“De er svært aktive på nettet, og diskusjonene som føres internt i miljøene bidrar til å skape en grobunn for farlige tanker, sier Færseth.” Ehh, er dette noe Færseth antar eller er han tilstede i disse interne miljøene ? Hvis han ikke er det, hvordan kan han da vite noe om disse diskusjonene ? Har han paranormale evner kansje som gjør han istand til å lytte til disse diskusjonene som skaper grobunn for farlige tanker ? Jeg vil jo heller si at det er mye mer skummelt at en voksen mann påstår at disse diskusjonene finner sted uten å kunne dokumentere dem, atpåtil hos en mann som sverger til vitenskapen og dens ufeilbarlighet. Hvis jeg sier at jeg vet at den og den eller de og de diskuterer noe internt som skaper grobunn for farlige tanker, er da mine påstander det samme som dokumentasjon ?
Færseth mener det er svært uheldig at Røiseland ved en rekke anledninger har fått en talerstol gjennom TA.
Igjen, hva er mest ubehagelig, Ingunn sine uttalelser eller en som vil kneble ytringsfriheten, ikke fordi noe reelt har oppstått, men fordi noe kan komme til å oppstå, mao du er skyldig fordi du blir mistenkt i å begå en kriminell handling i fremtiden, og ikke fordi du har begått en reell forbrytelse. Dette er det det kan se ut til at våre to “eksperter” promoterer over her. Færseth tror vi nå er på vei inn i et farligere landskap. Hvis jeg skal komme med min ekspert uttalelse, siden alle andre er igang med sine, så vil jeg bare si at når pseudo eksperter tilegner seg autoritet fordi folk flest, ikke en gang journalister klarer å se forskjell på fakta og hersketeknikker, da må jeg bare si meg enig med Færseth, at ja, da er vi på vei inn i et farlig landskap.
